Gå til innhold
Arkivverket

Gunnar Espeland, var han formell eier av Undeland 100/1 fra 1728?


per aase andresen
 Del

Recommended Posts

 

I bygdebok for Gaular bind 6 A står å lese på side 216:

 

1696 – 1733

Guri Guttormsdotter. Gift med Hans Johansson f.kr 1678’

 

Gunner Espeland fekk i 1728 kongeskøyte på eigedommen for 56 riksdaler

 

1733 til 1769

Jacob Andersson f.kr 1710, d. 1768 på Indeland. Gift med Anna Hansdotter f. kr 1698, d. 1788 på Undeland

(Antar at Anna er datter til Hans Johansson nevnt som bruker i perioden 1696 – 1733)

Paret hadde 9 barn.

http://www.nb.no/nbsok/nb/70b4754867c673d999469287f0bd70b6?index=8#219

 

Spørsmålet mitt er:

Ble Gunnar Espeland eier av  Undeland gnr 100 bnr 1, da han fikk Kongeskøyte.

Hvis ja, da vil det bety at  brukerne i perioden 1733 til 1769 var forpaktere på bruket.

Det samme må da gjelde for Anders Jakobsen (1745 – 1808), som var bruker i perioden 1760 til 1796.

Familien overtok etter dette husmannsplassen Plasset på Njøten.

 

Kunne vært interessant å høre om andre er av samme oppfatning

 

mvh

 

Per Aase Andresen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg er ikkje Statsarkivet i Bergen...

men dette er vel mest eit spørsmål for brukarforumet(?).

 

Dersom Gunnar fekk skøyte frå kongen i 1728, utan å ta over garden sjølv, var nok brukarane både før og etter 1728 leilendingar (bygselmenn), ikkje paktarar.

Før 1728 under kongen; etterpå under Gunnar og seinare eigarar - til brukaren evt. kjøpte garden sjølv (eller eigaren tok over drifta sjølv).

Dei fleste bøndene på vestlandet var bygselmenn.

 

Bygdeboka for Gaular inneheld lite om kven som eigde garden, bortsett frå denne setninga om kongeskøytet i 1728.

Opplysningar om kjøp og bygsling finn ein i panteboka; og hjelp til å finne fram der, kan ein få i panteregisteret. Begge delar er skanna og

ligg på Digitalarkivet.

 

For ordens skuld "gnr.100, bnr.1" viser til ei nummerering av gardar og bruk som vart innført i 1886. Frå 1838 var det ei anna nummerering, og før 1838

hadde berre gardane (ikkje bruka) nummer.

 

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ein kan elles nemne at det meste av Svanegodset vart selt på auksjon akkurat på denne tida, og mange bønder som hadde vore leiglendingar vart då sjølveigarar.

https://www.allkunne.no/framside/fylkesleksikon-sogn-og-fjordane/historie-i-sogn-og-fjordane/historie/tysk-eventyrar-og-bergens-kremmarar-tek-over/1901/76999/

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei begge to.

Beklager noe sen tilbakemelding.

 

Interessante og opplysende svar fra dere begge.

 

Takk skal dere ha.

 

Men da blir neste spørsmål;  Hvilken Gunnar Espeland var det som fikk Kongeskøyte i 1728?

Jeg tror det må ha vært den Gunnar Olsson Espeland som ble født  ca 1692 på Espeland bnr 1, og døde ca 1761 på samme bruk .

Denne Gunnar var sønn av Ole Knutsen Hjelmeland (1663 - 1728), Synneva Johannesdatter Myren (før 1658 - ca 1730),

og han giftet ca 1713 seg med Marta Olsdatter Åse (før 1694 - før 1727), og ble gift for 2. gang i 1727 med Eli Torsteinsdatter Langeland (1706 - 1766).

Konf http://www.nb.no/nbsok/nb/70b4754867c673d999469287f0bd70b6?index=8#333

 

Har noen tanker omkring dette ?

 

 

mvh

 

Per A

Endret av per aase andresen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, per aase andresen skrev:

Har noen tanker omkring dette ?

 

Ikkje anna enn at eg vil minne om at det er ein del feil og manglar i bygdebøkene for Gaular, og at det viser seg at skifta ikkje er gått gjennom grundig nok. Det finst også eit eldre bygdebokverk for Gaular i Nasjonalbiblioteket sin database, og også her er det feil og manglar. Det kan difor vere lurt å sjekke både kva som står i den gamle og den nye bygdeboka, sidan opplysningane kan vere motstridande.

 

Så til spørsmålet. Det kjem jo det an på om det har vore ein eller fleire samtidige Gunnar med tilknyting til Espeland ;-)

Endret av Torbjørn Igelkjøn
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

 

Ikkje anna enn at eg vil minne om at det er ein del feil og manglar i bygdebøkene for Gaular, og at det viser seg at skifta ikkje er gått gjennom grundig nok. Det finst også eit eldre bygdebokverk for Gaular i Nasjonalbiblioteket sin database, og også her er det feil og manglar. Det kan difor vere lurt å sjekke både kva som står i den gamle og den nye bygdeboka, sidan opplysningane kan vere motstridande.

 

Så til spørsmålet. Det kjem jo det an på om det har vore ein eller fleire samtidige Gunnar med tilknyting til Espeland ;-)

Hei Torbjørn

Jeg er klar over at det er en del feil og mangler i Gaularbøkene, som det er i andre Gårds og ættebøker. Men disse bøkene gir oss en grei orientering om hvem som var på de enkelte brukene.

Det burde være en obligatorisk oppgave for de som sysler med Slektsgransking å sjekke originalkildene før en er fornøyd. 

 

Du har nok rett i at det kan ha vært en eller flere Gunnar-er på Espeland i tiden mellom rundt 1728, men pr nå har jeg ikke klart å finne noen. :-)

 

 

mvh

 

Per

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.