Knut Larsson og Barbro Ellingsdotter på Rødningen, Ertesprang i Eggedal (Sigdal) - gifte 1753 - kven var denne Knut?

[Marie Stephensen]

9 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

Både Lars og Marie oppfordrer meg til å forsøke meg på en oppsummering.

 

La meg prøve meg med følgende:

 

1) Vi vet nå at Kari Bjørnsdatter fra Foss døde på Skår i Eggedal (trolig) i slutten av januar 1751 i en alder av ca. 64 år, noe som skulle bety at han var født rundt 1687 (dersom vi regner påbegynte år). Alderen hennes passer svært godt med en barneflokk født fra ca. 1710 til innpå 1720-tallet. 

 

2) Hun var gift med Lars Nilsson fra Fram-Bøle som døde på Halsteinrud nedre i oktober 1759 i en alder av ca. 82 år. Med samme regnemåte skulle han da være født rundt 1678, hvilket jeg i #40 også anser som plausibelt.

 

3) Det har fremkommet en rekke indisier som tilsier at disse var foreldrene til Knut Larsson Rødningen/Strand og hans antatte søsken, men spørsmålet er om indisierekken er sterk nok som "fellende bevis", for å holde oss til etterforskersjargongen. 

 

4) Derimot mener jeg indisierekken er sterk nok til å mene at det er etablert sannsynlighetsbevis "hinsides all rimelig tvil" for at Knut Larsson Rødningen og Knut Larsson Strand er samme mann, og dermed bror til Bjørn Larsson Engar, Nils Larsson Halsteinrud og Helge Larsson i Åsandeiet og Juveteiet. Om det også var flere søsken, mener jeg at bør stå åpent inntil et evt. kan fremskaffes flere beviser, men jeg har i det minste ikke funnet gode nok argumenter til å avskrive de fremsatte kandidatene.

 

5) Det gjenstående spørsmålet blir da om det er mulig å finne enda mer informasjon som knytter disse til Lars Nilsson og Kari Bjørnsdatter. Før jeg konkluderer endelig ville jeg i det minste ha sett etter om det fins skifte etter noen av dem eller etter noen andre av deres antatte og mulige barn enn Bjørn Engar.

 

 

Tusen takk for at du tok en oppsummering Dag !!!

Tror min oppsummering fort kunne ha blitt forvirrende enn oppklarende 🙂 

Men kommer sterkere tilbake på dette området.

 

Jeg legger ved noe jeg også kom over, vet ikke om dette er noe mer avklarende mht søskenflokken Helge, Nils, Bjørn og Knut Larson.

 

27 februar 1768 døper Helge Larson Juvseie sin sønn LARS i Eggedal https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630115

Faddere jeg legger merke til er :

Bjørn Ellingsen Juvet og Barbro Gulbrandsdtr Hov

 

25 november 1770 døper Helge Larson sin datter MARI i Eggedal https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630118

Fadder jeg legger merke til er :

Bjørn Ellingsen Juvet.

 

Så finner jeg 

31 mars 1776 døper Nils Larsen Halsteinsrud døper sin datter Ingri i Sigdal https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630148

Her legger jeg merke til en Siri Larsdtr Enger.

 

1765 En Helge Larson Grøn døper sin datter Gunild i Eggedal https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630107 ?

 

Jeg har lett igjennom alle døpte fra 1765 - 1778 for å finne ut om Knut Larson og Barbro Ellingsdtr er faddere, for å se om jeg kunne finne noe bosted på dem.

 

Eneste jeg fant :

Halvor Medalen døper sin datter KARI den 29/11-12 1767 i Eggedal  https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630115
Faddere som jeg la merke til Barbro Ellingsdatter Medalen

 

Dette er eneste sporet jeg har funnet av Knut Larson og Barbro Ellingsdtr i perioden 1765-1778 i Eggedal og Sigdal. Selvfølgelig kan jeg ha oversett noe.

 

Mvh Marie

 

[Marie Stephensen]

10 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

Helt enig, Lars, det er riktig så gøy å arbeide med en sak der Marie kommer med de avgjørende puslespillbitene nærmest på bestilling! Denne saken er jo en anskueliggjøring av hvor fruktbart samarbeid kan vært.

 

Det er ingen tvil om den begravelsen Marie har funnet er Kari Bjørnsdatter fra Foss, gift med Lars Nilsson fra Fram-Bøle, som jeg i mitt innlegg #25 fremholder som de sannsynlige foreldrene til Knut Larsson og hans søsken. 

 

Innførselen lyder: "Lars Nielssön Skaars Qvinde Nafnl(ig) Kari Biörnsdtr. Gl. 64 Aar"

 

Skaar er Skår (kalt Skarsgården i matrikkelen) som er gnr. 132. Den ligger mellom Sole og Ertesprang. Dermed er vi i samme nabolag som flere av deres antatte barn bodde. Skår var på denne tiden eid av Bjørn Olsson Åsand etter at han i 1741 hadde giftet seg med enken på Skår, og hadde brukerfolk der inntil han i 1755 overlot Skår til stesønnen sin, jfr. bygdeboka b. IX s. 2092-93 og 2132.

 

Bygdeboka navngir ikke brukerfolkene, men ut fra denne begravelsen vet vi når altså at det var Lars Nilsson og Kari Bjørnsdatter som var brukerfolk - i hvert fall i 1751.

 

 

Så gøy å høre !

 

Mvh Marie

[Marie Stephensen]

10 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

Marie, Albierch (med flere skrivemåter) er Albjørk som er delt i gnr. 95 Albjørk søndre og gnr. 96 Albjørk nordre. Så langt jeg kan se gir bygdeboka ikke noe svar på hvem de tre Larsbarna du viser til i #44 var. Men utfra det jeg leser er det ikke usannsynlig at det kan har vært brukerfolk på begge gårdene på slutten av 1730-årene. Det vi vet om Lars Nilsson på Hov er vel strengt tatt kun at han var på Komperud på Modum i 1739, men tidligere hadde vært bruker av Hov i 18 år - uten at det dermed kan utledes at de 18 årene var umiddelbart forut for 1739. Jeg skulle for resten gjerne visst hva som er kilden til denne opplysningen for å se om det kan være mulig å tidfeste hans brukertid der nærmere for på den måten evt. å kunne si noe om det er mulig/sannsynlig at han også hadde vært innom andre gårder som bruker før han kom til Komperud. 

 

Men utfra det jeg vet nå kan jeg ikke utelukke at han også kan ha vært en tid på en av Albjørk-gårdene og at disse barna er hans.

 

Det jeg imidlertid stusser litt over er at alderen til Knut Larsson, som ble konfirmert som 19-åring i 1739, ikke passer helt dersom dette er den samme som Knut Larsson Rødningen/Strand, som jeg ville forvente at var noen år eldre. I hvert fall ifølge bygdeboka (se mitt innlegg #2) var den sannsynlige broren Nils født i 1720, men jeg vet ikke hvilket kildegrunnlag den opplysningen bygger på siden kirkebøkene for Sigdal og Eggedal først tar til i 1722. 

 

Så har vi de to Gunhild Larsdøtrene. Nå var det ikke helt uvanlig at to barn i samme barneflokk fikk samme navn. Jeg har noe eksempler på det fra eget tre, men helt vanlig var det heller ikke. Det jeg imidlertid har merket meg er at Gunhild ikke er det første jentenavnet jeg ville ha forventet meg i denne familien sett i lys av at Lars' mor het Åse og Karis mor Siri (som også kan være gjengitt som Sigrid i kildene). 

 

Problemet med å bruke adressenavn for så gamle konfirmanter som dette, er at disse i mange tilfeller ikke hadde annen tilknytning til den oppgitte adressen enn at de var tjenestefolk der. Så selv om disse skulle vise seg å tilhøre denne familien, beviser dette ingen ytterligere tilknytning til Albjørk enn at de hadde tilhold der da de bel konfirmert.

 

Takk for informasjonen !

Det er bare konfirmasjonen som er kilde til Albjørk. Kanskje de var tjenestefolk på Albjørk. Jeg sitter med en liten følelse at dette er Knut Larson Rødningen, men jeg kan ta feil.

Jeg ser at Knut Larson Rødningen/Strand/Ørpe dør 80 år 1795, som da er født ca 1715 og som du nevner, runde tall. Men jeg kan kan være i en blindgate.

 

Du nevner en Siri som er mor til Kari. Siri Larsdtr Enger tenker jeg hmmmm en søster til ?

Jeg fant en Siri Larsdtr Enger som fadder 1767 for Rasmus Andersen Ramstad i mine notater, da jeg har notert meg dette navnet. Men her har jeg ikke skrevet ned sidetall i kirkeboka osv, da jeg bare noterte dette ned.

 

Mvh Marie

[Marie Stephensen]

Jeg finner:

1745 Bjørn Larsen Enger døper sin datter KARI  https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630058

[Marie Stephensen]

41 minutter siden, Marie Stephensen skrev:

 

Takk for informasjonen !

Det er bare konfirmasjonen som er kilde til Albjørk. Kanskje de var tjenestefolk på Albjørk. Jeg sitter med en liten følelse at dette er Knut Larson Rødningen, men jeg kan ta feil.

Jeg ser at Knut Larson Rødningen/Strand/Ørpe dør 80 år 1795, som da er født ca 1715 og som du nevner, runde tall. Men jeg kan kan være i en blindgate.

 

Du nevner en Siri som er mor til Kari. Siri Larsdtr Enger tenker jeg hmmmm en søster til ?

Jeg fant en Siri Larsdtr Enger som fadder 1767 for Rasmus Andersen Ramstad i mine notater, da jeg har notert meg dette navnet. Men her har jeg ikke skrevet ned sidetall i kirkeboka osv, da jeg bare noterte dette ned.

 

Mvh Marie

 

Denne Siri Larsdtr som er fadder 1767 er litt for ung til å være en søster, tror man finner denne Siri på Enger søndre 1801 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058273004079

 

Mvh Marie

Endret Mai 3, 2018 av Marie Stephensen

[Marie Stephensen]

11 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

Når det gjelder de to ekteskapene Marie refererer til med Gunhild Larsdøtre, vil jeg ikke utelukke noen av dem. Bygdeboka identifiserer ingen av dem. 

 

Hun gift med Peder Larsson bodde på Byeiet og er omtalt i b. VI s. 368 og 369. De hadde  de kjente barna Lars, Anders, Gunnar og Kari. 

 

Den andre var gift med Halvor Andersson Ramstad (b. VIII s. 1314). De bodde i Brubråtan u. Rud (b. VIII s. 1466) og hadde bare sønnen Anders (f. 1751) - og han igjen bare de to kjente sønnene Lars (f. 1771) og Halvor (f. 1774) før han flyttet til Soknedalen på Ringerike. Det kan dermed ha vært flere barn som bygdeboka ikke har fått med seg.

 

Det som peker mot den siste er i første rekke at Bjørn Larsson Engar var en av forloverne for dem. Som en digresjon må jeg få nevne at Halvor Andersson var tremenning av en av de mest særmerkede anene mine, han ble nemlig drept av en leiemorder hjemme på Bekkjorden i Lyngdal, Flesberg i 1754. Og det er et drap jeg har satt meg fore å oppklare en dag siden hverken drapsmannen eller hvem som hadde hyret ham er kjent. Jeg har riktignok noen mistenkte med mulige motiver til bestillerrollen, men spørsmålet er jo om det er mulig å finne beviser - eller i det minste indisier - så lenge etter. Kanskje jeg skulle søke samarbeid med Marie med sitt åpenbare etterforskertalent?

 

Det er også grunn til å merke seg at det var en forbindelse mellom Halvor Andersson Ramstads slekt og slekten til Knut Larsson Rødningen/Strands kone  Barbro Ellingsdatter som jeg er innom i #36.

 

Et spørsmål som da melder seg er om det er mulig gjennom andre kilder å etablere en sikrere forbindelse mellom ett eller flere av disse ekteparene og det som fremstår som Knut Larsson og hans søsken?

 

 

Dette så jeg nå. Jeg får ikke melding om at det har kommet svar, og da er det fort gjort å overse noe. Det er ikke meningen !

Den drapsaken du nevner hørtes meget spennende ut ! Hvorfor ikke prøve på å se på den, en utfordring, kan jo ikke annet enn å bli nysgjerrig jeg da 🙂

Om man ikke finner noe, så har man prøvd i hvert fall, og så lærer jeg mer 🙂

 

Mvh Marie

[Marie Stephensen]

Tyder ikke dette på at de er brødre ?

Men skal få sjekket flere dåper også da, men det vil ta noen dager 🙂 

 

Trolovelse og vielse :

Bjørn Larsen Enger og Gunild Torjusdtr 1743/44 https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630051 her er det ikke forlovere.

 

Knud Larsen Rødningen og Barbro Ellingsdtr 1753/54 trolovelse https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630078 vielsen https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630080 forlover Bjørn Enger.

 

Helge Larsen Rødningen og Berte Olsdtr 1754 https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630082 forlover Knud Rødningen.

 

Jeg må ha oversett vielsen til Niels i denne letingen 🙂 

 

Mvh Marie

[Dag Thorsdalen]

Bare noen korte kommentarer denne gang:

 

13 timer siden, Marie Stephensen skrev:

1765 En Helge Larson Grøn døper sin datter Gunild i Eggedal https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630107 ?

 

 

Det står Helie Larss. Grønhovd Eies B(arn). Bygdeboka gir ikke svar på hvem han var. Det er tre Grønhovd-gårder, gnr. 127, 128 og 129. Jeg mener det sannsynlig at dette er samme Helge som også er kjent fra Juvseiet og Åsandeiet. 

 

13 timer siden, Marie Stephensen skrev:

Jeg har lett igjennom alle døpte fra 1765 - 1778 for å finne ut om Knut Larson og Barbro Ellingsdtr er faddere, for å se om jeg kunne finne noe bosted på dem.

 

Eneste jeg fant :

Halvor Medalen døper sin datter KARI den 29/11-12 1767 i Eggedal  https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630115
Faddere som jeg la merke til Barbro Ellingsdatter Medalen

 

Dette er eneste sporet jeg har funnet av Knut Larson og Barbro Ellingsdtr i perioden 1765-1778 i Eggedal og Sigdal. Selvfølgelig kan jeg ha oversett noe.

 

Denne Barbro Ellingsdatter er en annen enn hun denne tråden handler om. Hun var barnefaren Halvor (Ellingsson) Medalens søster.

 

13 timer siden, Marie Stephensen skrev:

Du nevner en Siri som er mor til Kari. Siri Larsdtr Enger tenker jeg hmmmm en søster til ?

Jeg fant en Siri Larsdtr Enger som fadder 1767 for Rasmus Andersen Ramstad i mine notater, da jeg har notert meg dette navnet. Men her har jeg ikke skrevet ned sidetall i kirkeboka osv, da jeg bare noterte dette ned.

 

12 timer siden, Marie Stephensen skrev:

Denne Siri Larsdtr som er fadder 1767 er litt for ung til å være en søster, tror man finner denne Siri på Enger søndre 1801 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058273004079

 

Det er (og var) tre Engar-gårder, og de er alle delt opp i flere bruk. Maries konklusjon er helt rett. Denne Siri Larsdatter var nok ikke en søster her. Hun var født på Foss i 1744, og giftet seg i 1766 med Jon Ellevsson på Øygarden nedre , gnr. 123/8, av Engar søndre, jfr. bygdeboka b. VIII s. 1611 og 1873.

 

8 timer siden, Marie Stephensen skrev:

Knud Larsen Rødningen og Barbro Ellingsdtr 1753/54 trolovelse https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630078 vielsen https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630080 forlover Bjørn Enger.

 

Helge Larsen Rødningen og Berte Olsdtr 1754 https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630082 forlover Knud Rødningen.

 

Marie, her bekrefter du noe jeg har hatt mistanke om:

a) at Knut var på Rødningen alt da han giftet seg, og

b) at broren Helge var hos ham og giftet seg fra Rødningen.

 

Jeg vil anse dette som det endelige beviset for at Knut Larsson Rødningen/Strand/Ørpen var fra Hov og bror av Helge, Bjørn og Nils Larssønner. Dermed tror jeg at vi kan begrave den siste resten av tvil som jeg uttrykte i pkt. 4) i min oppsummering i innlegg #48.

 

9 timer siden, Marie Stephensen skrev:

Jeg må ha oversett vielsen til Niels i denne letingen 🙂 

 

Jeg er ikke så sikker på at du har oversett noe som helst, Marie. Bygdeboka har ikke noe år for når de giftet seg, og heller ikke jeg får treff på denne vielsen gjennom søkemotoren FamilySearch. Dermed er det vel tre muligheter:

1) De giftet seg et annet sted uten tilgjengelige kirkebøker,

2) Begges navn er så forvrengt at vi ikke fanger dem opp, eller

3) Vielsen er uteglemt i kirkebøkene.

 

Selv heller jeg mest til det siste alternativet.

 

 

Og så til digresjonen:

 

12 timer siden, Marie Stephensen skrev:

Den drapsaken du nevner hørtes meget spennende ut ! Hvorfor ikke prøve på å se på den, en utfordring, kan jo ikke annet enn å bli nysgjerrig jeg da 🙂

Om man ikke finner noe, så har man prøvd i hvert fall, og så lærer jeg mer 🙂

 

Her kan du lese om drapssaken, Marie:  https://www.nb.no/items/cafa0425e54991e9d4b5dc803ad47d28?page=261 

 

Men du bør begynne lesingen helt tilbake på side 154 for å få med deg hele bakgrunnen. Og for ikke å "forurense" denne tråden mer enn jeg alt har gjort, bør vi nok ta denne saken et annet sted enn her. Send meg gjerne en PM hvis du har synspunkter om motiver, mistenkte m.v.

 

[Marie Stephensen]

10 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

Bare noen korte kommentarer denne gang:

 

 

Det står Helie Larss. Grønhovd Eies B(arn). Bygdeboka gir ikke svar på hvem han var. Det er tre Grønhovd-gårder, gnr. 127, 128 og 129. Jeg mener det sannsynlig at dette er samme Helge som også er kjent fra Juvseiet og Åsandeiet. 

 

 

Denne Barbro Ellingsdatter er en annen enn hun denne tråden handler om. Hun var barnefaren Halvor (Ellingsson) Medalens søster.

 

 

 

Det er (og var) tre Engar-gårder, og de er alle delt opp i flere bruk. Maries konklusjon er helt rett. Denne Siri Larsdatter var nok ikke en søster her. Hun var født på Foss i 1744, og giftet seg i 1766 med Jon Ellevsson på Øygarden nedre , gnr. 123/8, av Engar søndre, jfr. bygdeboka b. VIII s. 1611 og 1873.

 

 

Marie, her bekrefter du noe jeg har hatt mistanke om:

a) at Knut var på Rødningen alt da han giftet seg, og

b) at broren Helge var hos ham og giftet seg fra Rødningen.

 

Jeg vil anse dette som det endelige beviset for at Knut Larsson Rødningen/Strand/Ørpen var fra Hov og bror av Helge, Bjørn og Nils Larssønner. Dermed tror jeg at vi kan begrave den siste resten av tvil som jeg uttrykte i pkt. 4) i min oppsummering i innlegg #48.

 

 

Jeg er ikke så sikker på at du har oversett noe som helst, Marie. Bygdeboka har ikke noe år for når de giftet seg, og heller ikke jeg får treff på denne vielsen gjennom søkemotoren FamilySearch. Dermed er det vel tre muligheter:

1) De giftet seg et annet sted uten tilgjengelige kirkebøker,

2) Begges navn er så forvrengt at vi ikke fanger dem opp, eller

3) Vielsen er uteglemt i kirkebøkene.

 

Selv heller jeg mest til det siste alternativet.

 

 

Og så til digresjonen:

 

 

Her kan du lese om drapssaken, Marie:  https://www.nb.no/items/cafa0425e54991e9d4b5dc803ad47d28?page=261 

 

Men du bør begynne lesingen helt tilbake på side 154 for å få med deg hele bakgrunnen. Og for ikke å "forurense" denne tråden mer enn jeg alt har gjort, bør vi nok ta denne saken et annet sted enn her. Send meg gjerne en PM hvis du har synspunkter om motiver, mistenkte m.v.

 

 

Tusen takk for all informasjonen Dag !!

 

Har lest igjennom alt av informasjon og da er neste steg foreldrene til brødre gjengen og få gått igjennom faddere for å se om Gunild Larsdtr er søster av gutte gjengen 🙂

 

Men aller først skal jeg lese om drapsaken, det blir spennende, gleder meg  🙂

Og jeg tar kontakt på PM for at jeg ikke skal forvirre her i tråden.

 

Mvh Marie

[Dag Thorsdalen]

Ved søk på ulike variabler for å få frem Nils Larsson Halsteinruds barn, selv om de fleste av dem døde som små, finner jeg i hvert fall disse, alle døpt i Holmen kirke:

 

Kari, døpt 26/11 1762: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630130 

Ingrid, døpt 31/3 1776: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630148

Karen, døpt 1/2 1778: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630166

Lars, døpt 17/1 1779: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630170

 

Men jeg finner ikke i farten datteren Kari som bygdeboka oppgir å være født i 1781 hverken ved Holmen eller Eggedal. Ved dåpen i 1762 legger jeg merke til at et par av fadderne var fra Foss, hjemgården til Nils’ antatte mor.

 

Det jeg får ut av dette er at også Nils’ eldste kjente datter ble døpt Kari, og at navnet ble gjentatt etter at hun døde.

 

Dermed vet vi at samtlige Larssønner fra Hov kalte eldstedøtrene sine for Kari, noe som ytterligere styrker mistanken om at det var Lars Nilsson fra Fram-Bøle og Kari Bjørnsdatter fra Foss som var foreldrene deres. Og så ser jeg også nok en forklaring på hvorfor dette ekteparet var i Skår da Kari døde i 1751: Lars’ mor var fra Skår.

 

[Dag Thorsdalen]

Når det gjelder de to Gunhild Larsdøtrene har jeg funnet ut dette:

 

 

Peder Larsson og Gunhild Larsdatter på Byeiets barn:

 

Lars, døpt 21/6 1744: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630055

Anders, døpt 5/3 1747: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630064

Gunnar, døpt 26/12 1749: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630071

Kari, døpt 18/3 1753: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630087

 

Her legger jeg merket til fadderen Ingeborg Larsdatter Støvern. Hun var fra Kroken, gnr. 31. Selv om det i omtalen av Kroken i bygdeboka b. VI s. 577, IKKE fremgår at hun hadde en søster Gunhild, fremstår det likevel som sannsynlig i og med at denne slektskretsen er rikelig representert blant fadderne. Samtidig er samtlige faddere fra den nedre delen av Holmen hovedsogn, d.v.s. i Bys nærmiljø. Jeg tror derfor det er lite sannsynlig at denne Gunhild Larsdatter hadde noen med Knut Larsson og hans slekt å gjøre.

 

Det er likevel grunn til å gjøre oppmerksom på at Barbro Ellingsdatters søster Kari som gift bodde på nabogården Skyliholt fra 1773, at Knut og Barbros sønn Nils ble skrevet fra Skyliholt da han giftet seg, og at kona hans var fra samme nabolag.

 

 

Halvor Andersson Ramstad, senere Brubakken u. Rud, og Gunhild Larsdatters sønn Anders ble døpt Krist himmelfartsdag, d.v.s. 20/5, 1751 med Gunvor Eidal, Gunhild Havika, Gunvor Ramstad, Jon Eidal og Kittil Havika som faddere: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630075

 

Jeg ser her ingen umiddelbare koblinger til Knut Larsson og hans slekt blant fadderne. Samtlige synes å tilhøre Halvors slekt. Dette beviser selvsagt intet hverken fra eller til for om Gunhild kan ha vært søster av Knut og brødrene hans. Så med dette tror jeg ikke vi kommer videre på den problemstillingen uten at Marie igjen evt. klarer å finne den avgjørende informasjonsbiten.

 

Jeg er ikke i stand til å finne flere barn, så dermed må jeg vel slå meg til ro med å akseptere bygdebokas opplysning om at dette var deres eneste barn.

 

 

Sønnen Anders Halvorssons barn døpt i Sigdal:

Lars, døpt 15/12 1771: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630128

Halvor, døpt 20/3 1774: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630136

 

Heller ikke her finner jeg noen koblinger mot Knut Larsson og hans slekt.

 

Og så ser jeg at han i hvert fall får disse barna i Norderhov, alle døpt i Lunder kirke:

Kari, døpt 31/12 1775: https://media.digitalarkivet.no/kb20070313660021

Gunhild, døpt 2/11 1777: https://media.digitalarkivet.no/kb20070313660054

Gunhild, døpt 6/12 1778: https://media.digitalarkivet.no/kb20070313660071

Marte, døpt 20/5 1781: https://media.digitalarkivet.no/kb20070313660111

Jon, døpt 15/6 1786: https://media.digitalarkivet.no/kb20070313660191

Mari, døpt 6/2 1791: https://media.digitalarkivet.no/kb20070313660269

 

Ved de første dåpene er adressen Lerberg, ved de siste Vemeeiet.

 

[Dag Thorsdalen]

Videre har jeg prøvd å se etter skifter etter noen av de personene vi har vært borti i denne tråden. De jeg har sette etter er:

Kari Bjørnsdatter, d. på Skar i Eggedal i 1751

Lars Nilsson, d. på Halsteinrud nedre i 1759

Halvor Andersson, d. på Brubakken u. Rud i 1773

Nils Larsson, d. på Halsteinrud nedre i 1785

Helge Larsson Juvseie/Åsandeie, d. i Ertesprang i 1793

Knut Larsson, d. på Ørpen i Krødsherad i 1795

Barbro Ellingsdatter, d. på Vinna i Krødsherad i 1809

 

Gjennomgangen av skiftekortene har dessverre vært resultatløs for samtlige.

 

For Barbro Ellingsdatter har jeg sjekket under Ørpen og Vinna. For hennes vedkommende reiser det manglende skiftet, slik jeg ser det, to mulige alternativer til hvor opplysningen om hvor noen av barna hennes oppholdt seg i 1810 stammer fra:

1) Skiftet ble holdt et annet sted, i tilfelle hvor?

2) Opplysningene er hentet fra en annen type kilde, i tilfelle hva slags kilde?

 

Før jeg evt. går videre med dette problemet, vil jeg gjerne høre om dere som slekter fra henne og/eller har arbeidet med henne tidligere har noen ideer.

 

[Dag Thorsdalen]

Jeg har nå kommet til at det kan være grunn å oppdatere oppsummeringen fra #48: 

1. Kari Bjørnsdatter fra Foss døde på Skår i Eggedal (trolig) i slutten av januar 1751 i en alder av ca. 64, d.v.s. at hun var født rundt 1687, noe som passer bra med en ungeflokk født fra ca. 1710 til innpå 1720-tallet.
2. Hun var gift med Lars Nilsson fra Fram-Bøle som døde på Halsteinrud nedre i oktober 1759 i en alder av ca. 82 år, d.v.s. at han var født rundt 1678, hvilket jeg anser som plausibelt.
3. Det må anses som bevist at Knut Larsson Rødningen u. Ertesprang, senere Strand og Ørpen var bror til Bjørn Larsson Engar, Nils Larsson Halsteinrud og Helge Larsson som nevnes bl.a. i Juvseiet og Åsandeiet.
4. Det kan derimot ikke anses som hverken bevist eller sannsynliggjort at de hadde flere søsken.
5. Selv om det endelige beviset fortsatt ikke er funnet, fremstår det som overveiende sannsynlig at Lars Nilsson og Kari Bjørnsdatter var foreldre til denne søskenflokken. Slik jeg ser det er de sterkeste leddene i indisiekjeden at Lars døde hos Nils Larsson i Halsteinrud nedre og at samtlige søsken døpte sine eldstedøtre Kari.
6. Knut Larsson og kona, Barbro Ellingsdatter fra Stalsbråtan u. Ertesprang, er dokumentert i Rødningen u. Ertesprang mellom 1753 og 1765. Deretter er det noen år hvor de så langt ikke er kildebelagt. Det fremstår som svært sannsynlig at de i denne perioden var i Krødsherad hvor det på denne tiden mangler kirkebøker.
7. I årene de trolig var i Krødsherad fikk de i hvert fall barna Mari (trolig født ca. 1766/67) og Margit (trolig født ca. 1769). Selv om det fortsatt ikke kan utelukkes, er det ikke godtgjort at de i samme periode også fikk andre barn.
8. Senest fra de døpte sønnen Nils i 1772 var de på Nord-Strand i Sigdal hovedsogn, trolig som brukere for datteren Karis stedatter og stesvigersønn. De var samme sted da det var skifte etter Knuts bror Bjørn Larsson Engar i 1774. Det er ikke dokumentert hvor lenge de var på Nord-Strand, men det kan høve at de var der til henimot midten av 1780-tallet, men ikke utover det.
9. Ut fra at alle de tre yngste barna deres ble konfirmert i Krødsherad, må familien ha flyttet dit innen midten av 1780-årene – trolig til datteren Kari i Ørpen. Knut døde i Ørpen i 1795 og Barbro i Vinna av Ørpen i 1809.
10. Kilden til Sigdal/Eggedal-bøkenes korrekte opplysning om at flere av barna deres var på Bragernes, i Konnerud og i Skoger i 1810 er så langt ikke funnet.

 

[Dag Thorsdalen]

Dermed er det, slik jeg ser det, tre spørsmål som fortsatt gjenstår å få avklart:

1. Hva er Sigdal/Eggedal-bøkenes kilde til den korrekte opplysningen om at flere av barna etter Knut Larsson og Barbro Ellingsdatter var i Drammensområdet i 1810?
2. Hva var opphavet til Barbros far Elling Gunnarsson i Stalsbråtan av Ertesprang?
3. Hva var opphavet til Maries ane Dordi Reiersdatter, gift med sønnen Bjørn Knutsson?

 

 

Jeg har prøvd å se om jeg kan finne egnede kandidater som far til Elling Gunnarsson, dessverre uten å lykkes. Likevel tyder navnekombinasjonen hans på at han var fra Eggedal eller nærmeste nabolag der begge navnene fantes i flere slekter. Ifølge bygdeboka var han født ca. 1695, og på den tiden finner jeg ingen ”ledige” Gunnar’er i Eggedal.

 

Hvis vi prøver på en tilnærming gjennom navnene på de barna han og kona, Gunhild Bjørnsdatter fra Åsand, fikk, kommer jeg frem til følgende:

1. Marit, etter Gunhilds mor,
2. Gunnar, etter Ellings far,
3. Barbro, ingen kjent oppkalling,
4. Bjørn, etter Gunhilds far,
5. Kari, ingen kjent oppkalling,
6. Berte, ingen kjent oppkalling,
7. Bjørn, igjen etter Gunhilds far
8. Elling, enten etter barnefaren eller etter Gunhilds farfar.

 

Nå er flere av kvinneleddene bakover ukjente, men fulgte de vanlig oppkallingsskikk er det mest rimelig å anta at Ellings mor het Barbro, et navn som også var vanlig i Eggedal. Men jeg kan ikke se at det er noen i passende alder som ikke er redegjort for – og enda mindre som synes å ha vært gift med en Gunnar.

 

Jeg er derfor redd jeg ikke er i stand til å løse dette spørsmålet med de opplysningene jeg så langt sitter med.

 

 

Jeg har også sett litt på Dordi Reiersdatter, men før jeg evt. går videre vil jeg oppfordre Marie til å legge frem det hun har av opplysninger.

 

[Marie Stephensen]

2 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

Ved søk på ulike variabler for å få frem Nils Larsson Halsteinruds barn, selv om de fleste av dem døde som små, finner jeg i hvert fall disse, alle døpt i Holmen kirke:

 

Kari, døpt 26/11 1762: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630130 

Ingrid, døpt 31/3 1776: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630148

Karen, døpt 1/2 1778: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630166

Lars, døpt 17/1 1779: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630170

 

Men jeg finner ikke i farten datteren Kari som bygdeboka oppgir å være født i 1781 hverken ved Holmen eller Eggedal. Ved dåpen i 1762 legger jeg merke til at et par av fadderne var fra Foss, hjemgården til Nils’ antatte mor.

 

Det jeg får ut av dette er at også Nils’ eldste kjente datter ble døpt Kari, og at navnet ble gjentatt etter at hun døde.

 

Dermed vet vi at samtlige Larssønner fra Hov kalte eldstedøtrene sine for Kari, noe som ytterligere styrker mistanken om at det var Lars Nilsson fra Fram-Bøle og Kari Bjørnsdatter fra Foss som var foreldrene deres. Og så ser jeg også nok en forklaring på hvorfor dette ekteparet var i Skår da Kari døde i 1751: Lars’ mor var fra Skår.

 

 

Hei Dag 🙂

Tusen takk for innleggene som er veldig oversiktlige og jeg skal prøve så godt jeg kan å svare på alle, der det skal svares  🙂

 

Jeg skal også prøve litt senere å gå igjennom alle fadderne brødrene bruker, det er vel faddere som Bjørn og Helge bruker, som står igjen å få oversikt over ?

 

Mvh Marie

 

[Marie Stephensen]

2 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

Når det gjelder de to Gunhild Larsdøtrene har jeg funnet ut dette:

 

 

Peder Larsson og Gunhild Larsdatter på Byeiets barn:

 

Lars, døpt 21/6 1744: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630055

Anders, døpt 5/3 1747: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630064

Gunnar, døpt 26/12 1749: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630071

Kari, døpt 18/3 1753: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630087

 

Her legger jeg merket til fadderen Ingeborg Larsdatter Støvern. Hun var fra Kroken, gnr. 31. Selv om det i omtalen av Kroken i bygdeboka b. VI s. 577, IKKE fremgår at hun hadde en søster Gunhild, fremstår det likevel som sannsynlig i og med at denne slektskretsen er rikelig representert blant fadderne. Samtidig er samtlige faddere fra den nedre delen av Holmen hovedsogn, d.v.s. i Bys nærmiljø. Jeg tror derfor det er lite sannsynlig at denne Gunhild Larsdatter hadde noen med Knut Larsson og hans slekt å gjøre.

 

Det er likevel grunn til å gjøre oppmerksom på at Barbro Ellingsdatters søster Kari som gift bodde på nabogården Skyliholt fra 1773, at Knut og Barbros sønn Nils ble skrevet fra Skyliholt da han giftet seg, og at kona hans var fra samme nabolag.

 

 

Halvor Andersson Ramstad, senere Brubakken u. Rud, og Gunhild Larsdatters sønn Anders ble døpt Krist himmelfartsdag, d.v.s. 20/5, 1751 med Gunvor Eidal, Gunhild Havika, Gunvor Ramstad, Jon Eidal og Kittil Havika som faddere: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630075

 

Jeg ser her ingen umiddelbare koblinger til Knut Larsson og hans slekt blant fadderne. Samtlige synes å tilhøre Halvors slekt. Dette beviser selvsagt intet hverken fra eller til for om Gunhild kan ha vært søster av Knut og brødrene hans. Så med dette tror jeg ikke vi kommer videre på den problemstillingen uten at Marie igjen evt. klarer å finne den avgjørende informasjonsbiten.

 

Jeg er ikke i stand til å finne flere barn, så dermed må jeg vel slå meg til ro med å akseptere bygdebokas opplysning om at dette var deres eneste barn.

 

 

Sønnen Anders Halvorssons barn døpt i Sigdal:

Lars, døpt 15/12 1771: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630128

Halvor, døpt 20/3 1774: https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630136

 

Heller ikke her finner jeg noen koblinger mot Knut Larsson og hans slekt.

 

Og så ser jeg at han i hvert fall får disse barna i Norderhov, alle døpt i Lunder kirke:

Kari, døpt 31/12 1775: https://media.digitalarkivet.no/kb20070313660021

Gunhild, døpt 2/11 1777: https://media.digitalarkivet.no/kb20070313660054

Gunhild, døpt 6/12 1778: https://media.digitalarkivet.no/kb20070313660071

Marte, døpt 20/5 1781: https://media.digitalarkivet.no/kb20070313660111

Jon, døpt 15/6 1786: https://media.digitalarkivet.no/kb20070313660191

Mari, døpt 6/2 1791: https://media.digitalarkivet.no/kb20070313660269

 

Ved de første dåpene er adressen Lerberg, ved de siste Vemeeiet.

 

 

Her har du funnet mye Dag !! Tusen takk !!

Det blir en del å gå igjennom, men det er gøy !!

 

Mvh Marie

[Marie Stephensen]

2 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

Jeg har nå kommet til at det kan være grunn å oppdatere oppsummeringen fra #48: 

1. Kari Bjørnsdatter fra Foss døde på Skår i Eggedal (trolig) i slutten av januar 1751 i en alder av ca. 64, d.v.s. at hun var født rundt 1687, noe som passer bra med en ungeflokk født fra ca. 1710 til innpå 1720-tallet.
2. Hun var gift med Lars Nilsson fra Fram-Bøle som døde på Halsteinrud nedre i oktober 1759 i en alder av ca. 82 år, d.v.s. at han var født rundt 1678, hvilket jeg anser som plausibelt.
3. Det må anses som bevist at Knut Larsson Rødningen u. Ertesprang, senere Strand og Ørpen var bror til Bjørn Larsson Engar, Nils Larsson Halsteinrud og Helge Larsson som nevnes bl.a. i Juvseiet og Åsandeiet.
4. Det kan derimot ikke anses som hverken bevist eller sannsynliggjort at de hadde flere søsken.
5. Selv om det endelige beviset fortsatt ikke er funnet, fremstår det som overveiende sannsynlig at Lars Nilsson og Kari Bjørnsdatter var foreldre til denne søskenflokken. Slik jeg ser det er de sterkeste leddene i indisiekjeden at Lars døde hos Nils Larsson i Halsteinrud nedre og at samtlige søsken døpte sine eldstedøtre Kari.
6. Knut Larsson og kona, Barbro Ellingsdatter fra Stalsbråtan u. Ertesprang, er dokumentert i Rødningen u. Ertesprang mellom 1753 og 1765. Deretter er det noen år hvor de så langt ikke er kildebelagt. Det fremstår som svært sannsynlig at de i denne perioden var i Krødsherad hvor det på denne tiden mangler kirkebøker.
7. I årene de trolig var i Krødsherad fikk de i hvert fall barna Mari (trolig født ca. 1766/67) og Margit (trolig født ca. 1769). Selv om det fortsatt ikke kan utelukkes, er det ikke godtgjort at de i samme periode også fikk andre barn.
8. Senest fra de døpte sønnen Nils i 1772 var de på Nord-Strand i Sigdal hovedsogn, trolig som brukere for datteren Karis stedatter og stesvigersønn. De var samme sted da det var skifte etter Knuts bror Bjørn Larsson Engar i 1774. Det er ikke dokumentert hvor lenge de var på Nord-Strand, men det kan høve at de var der til henimot midten av 1780-tallet, men ikke utover det.
9. Ut fra at alle de tre yngste barna deres ble konfirmert i Krødsherad, må familien ha flyttet dit innen midten av 1780-årene – trolig til datteren Kari i Ørpen. Knut døde i Ørpen i 1795 og Barbro i Vinna av Ørpen i 1809.
10. Kilden til Sigdal/Eggedal-bøkenes korrekte opplysning om at flere av barna deres var på Bragernes, i Konnerud og i Skoger i 1810 er så langt ikke funnet.

 

 

 

Tusen takk for en oversiktlig oppsummering Dag !!! 

Dette er kjempe flott !!!

 

Mvh Marie

[Marie Stephensen]

2 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

Dermed er det, slik jeg ser det, tre spørsmål som fortsatt gjenstår å få avklart:

1. Hva er Sigdal/Eggedal-bøkenes kilde til den korrekte opplysningen om at flere av barna etter Knut Larsson og Barbro Ellingsdatter var i Drammensområdet i 1810?
2. Hva var opphavet til Barbros far Elling Gunnarsson i Stalsbråtan av Ertesprang?
3. Hva var opphavet til Maries ane Dordi Reiersdatter, gift med sønnen Bjørn Knutsson?

 

 

Jeg har prøvd å se om jeg kan finne egnede kandidater som far til Elling Gunnarsson, dessverre uten å lykkes. Likevel tyder navnekombinasjonen hans på at han var fra Eggedal eller nærmeste nabolag der begge navnene fantes i flere slekter. Ifølge bygdeboka var han født ca. 1695, og på den tiden finner jeg ingen ”ledige” Gunnar’er i Eggedal.

 

Hvis vi prøver på en tilnærming gjennom navnene på de barna han og kona, Gunhild Bjørnsdatter fra Åsand, fikk, kommer jeg frem til følgende:

1. Marit, etter Gunhilds mor,
2. Gunnar, etter Ellings far,
3. Barbro, ingen kjent oppkalling,
4. Bjørn, etter Gunhilds far,
5. Kari, ingen kjent oppkalling,
6. Berte, ingen kjent oppkalling,
7. Bjørn, igjen etter Gunhilds far
8. Elling, enten etter barnefaren eller etter Gunhilds farfar.

 

Nå er flere av kvinneleddene bakover ukjente, men fulgte de vanlig oppkallingsskikk er det mest rimelig å anta at Ellings mor het Barbro, et navn som også var vanlig i Eggedal. Men jeg kan ikke se at det er noen i passende alder som ikke er redegjort for – og enda mindre som synes å ha vært gift med en Gunnar.

 

Jeg er derfor redd jeg ikke er i stand til å løse dette spørsmålet med de opplysningene jeg så langt sitter med.

 

 

Jeg har også sett litt på Dordi Reiersdatter, men før jeg evt. går videre vil jeg oppfordre Marie til å legge frem det hun har av opplysninger.

 

 

Her har ikke jeg sett ennå på Elling Gunnarson, så her kan ikke jeg bidra noe.

 

Dordi Reiersdatter er en vanskelig nøtt, pga kirkeboken som ikke finnes i det tidsrommet Dordi skal være født.

Jeg har gått igjennom skiftekort og prøvd så godt jeg kan å finne henne i skifter, uten hell.

 

Men jeg har en mistanke til at Reier Bjørnsen Schinnermoen kan være henne far og en mor Anne.

Bjørn Reiersen Schinnermoen får 2 sønner med navn Reier med ca 20 års mellomrom om jeg ikke husker feil.

Ellers er jeg helt blank på hvem faren og moren til Drodi kan være 🙂 

 

Dordi er funnet konfirmert i Krødsherrad 1790 i Krødsherrad https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630348

 

Fadder i 1793 da skrevet som Nohre https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010616429

Der var Bjørn Knudsen f 1764 på Green i samme dåp.

 

Ft 1801 på Ringnes https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058273002280

 

Dordi Reiersdatter og Bjørn Knudsen f 1764 får 5 barn, de 3 første i Krødsherrad og de 2 neste i Skoger.

 

Vielsen 1795 https://www.digitalarkivet.no/view/325/hv00000000417322

 

Født i Krødsherred :

1795 Knud https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630372

1798 Anne https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630390

1802 Reier https://media.digitalarkivet.no/kb20070312630403

 

Første barn som er født i Skoger er Barbro blir født 1807 og døpt 16 august 1807 https://media.digitalarkivet.no/kb20070402610136

Andre barn i Skoger er Elling 1811 https://media.digitalarkivet.no/kb20070402610142

 

Dordi Reiersdatter dør i Skoger 6 november 1847 74 år gammel https://media.digitalarkivet.no/kb20051110010983

 

Mvh Marie

[Dag Thorsdalen]

Marie, jeg ser at du i hovedsak har det samme om Dordi Reiersdatter som jeg fant ut gjennom noen enkle søk. La meg komme med noen kommentarer:

 

1. Når anslår du at hun var født. Hun ble konfirmert i 1790, og på den tiden var regelen at det skulle skje før fylte 20 år. Følgelig var hun trolig født etter 1770. Ved FT 1801 oppgis hun til 30 år, hvilket skulle innebære at hun var født ca. 1771. Jeg legger merke til at ektemannens alder er korrekt ved folketellingen, og da tenker jeg at konas alder vel heller ikke er helt av veien. Men alderen oppgitt da hun døde tyder på at hun kanskje var noen år yngre.

 

2. At hun og Bjørn kaller opp hennes far får meg til å tenke at hun anerkjente ham - og vice versa. Dermed er det mindre grunn til å anta at hun var en "lausunge" med mer eller mindre tilfeldig far uten kontakt med datteren.

 

3. Jeg er enig i at oppkallingen tyder på at moren hennes het Anne. Det navnet kjennes så langt ikke i ektemannens slekt. 

 

4. Jeg har funnet henne som fadder ved disse anledningene:

1793, for Ola Andersson Redalens sønn Vegger (samme som du lenker til): https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010616429 

1800, for Ola Olsson Redalens sønn Knut: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010622565 

1803, for Erik Evensson Ringneseies sønn Even: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010607357 

1803, for Ola Ivarsson Haugeruds sønn Gudbrand: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010607568 

Og så er kanskje også dette henne, selv om farsnavnet har blitt til Bjørnsdatter: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010622180 

 

5. Det første spørsmålet mitt blir da; hvilken forbindelse hun hadde til Nore, der hun skrives fra i 1793? Var hun der bare som tjenestejente eller hadde hun også en slekts- eller familieforbindelse dit?

 

6. Jeg legger merke til at de to første fadderskapene hennes var for Redalen-folk. Også Erik Evensson var vel i Redalen i 1801. Et nærliggende spørsmål blir da hvilken forbindelse hun hadde til dem? 

 

7. Så legger jeg merke til at hun og Bjørn i 1801 hadde boende hos seg den 90 år gamle fattige og usle almisselemmen og enken Ragnhild Østensdatter. Hvis alderen hennes ikke er aldeles av veien, var hun for gammel til å være Dordis mor. Hvem var hun? Kanskje hun kan bidra til å kaste lys over Dordis opphav? Kan hun ha vært bestemoren hennes? Eller var hun bare plassert her som legdslem?

 

8. Med hennes tilstand og oppgitte alder hadde Ragnhild Østensdatter neppe så mange årene igjen å leve. Jeg finner ingen Ragnhild Østensdøtre gravlagt i Krødsherad det neste tiåret, men i 1802 begraves ei Ragnhild fra Haugerudeiet med oppgitt alder 85 år, som KANSKJE kan være henne: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001878877 

 

9. Denne Ragnhild fins ikke under Haugerud ved FT 1801. Samtidig var Dordi fadder for Haugerudsfolk i 1803. Kan det være en forbindelse?

 

10. Under Haugerud finner jeg derimot i 1801 et navn som fanget min interesse, den 96 år gamle Live Reiersdatter: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058273003564 

 

11. De to Reier Bjørnssønner du nevner som hovedkandidater som Dordis far var fra Skinnemo-eiet i Sigdal, der opphavet deres er omtalt i Sigdal & Eggedal VIII s. 1449-50:

 

Sitat

 

Som husmann under Skinnemo­en var

Jens gm Berit Pedersd. f omkr. 1672, barn:

1.   Kari f omkr. 1707, døde 174l

2.   Anne g 1748 m Gunbjørn Reidarsen Haugseie.

3.   Dordi, f omkr. 1713, g 1. g. m Ola Kit­tilsen Skinnemoen, var i Skinnemoen, men da Ola døde, ble Dordi gm Bjørn Reidarsen, de overtok plassen her.

En Peder Jensen Skinnemoeie døde 1737, 25 år gml.

Rettssak 1720: Jens Skinnemoen nevnt. (Altså ikke Skinnemoeie)

Rettssak 1721: Jens Andersen Skinnemoen stevna Mari Torgersd. Havika for æreskrenking.

Jens døde, og enka Berit ble g 2. g. m Peder Jonsen f omkring 1674. De var i plassen sammen med Bjørn og Dordi. Peder døde 1741, Berit i 1744. Jon Knutsen Eidal, som åtte halve Skinnemoen, lånte penger av Bjørn og lot han få plassen og et jordstykke, Myrrydningen, i pant.

Bjørn Reidarsen f omkr. 1708 i Moen og Dordi Jensd. hadde barna:

1.   Reidar d.e. 1743, g i 1778 m Johanne Steinarsd., i Veggesrudeie.

2.   Berte 1745, g 1770 m Ola Olsen, var her.

3.   Ingebjørg 1747.

4.   Jens 1750, g 1788 m  Ingebjørg Andersd., i Hovseie.

5.   Ola 1752, g 1794 m Åse Olsd., i Blekabergeie.

6.   Peder 1755, døde 1756.

7.   Reidar d.y. 1757, g 1. g. 1781 m Kjersti Steinarsd. Skatvedteie, 2. g. m Berit Hal­vorsd., i Tveiteneie.

8.   Helge 1761, døde s. å.

Bjørn døde 1764, Dordi i 1783. Ved skiftet etter Bjørn i 1765 var det et stuehus med peis og en liten kove her, fjøs, løe med låve, sauestall, stabbur og badstue, de fles­te husa i falleferdig stand.

 

12. Av alder er det vel den eldste som Reier/Reidar som er mest interessant. Han omtales under Vassvika u. Veggesrud i Sigdal i S&E VIII s. 1638-39:

 

Sitat

 

Reidar Bjørnsen d.e. f i Skinnemoeie 1743, han ble som enkemann g i 1778 m Johanne Steinarsd., kanskje f i Skatvedteie i 1756, barn vi veit om:

1.   Bjørn 1779, g 1803 m Berit Amundsd., i Albjørkeie.

2.   Anne 1783 (?).

3.   Steinar 1786, g 1815 m Berte Reidarsd. Blekaberg, i Hovseie.

4.   Kjersti 1790, døde 1804.

5.   Lars 1793, døde 1796

6.   Gunhild 1797, døde 1808.

Det er u­visst om alt dette er riktig, for Reidar had­de en bror, Reidar Bjørnsen, begge var gifte to ganger og årstall fra den tida stem­mer ikke alltid så godt. Derfor kan vi ikke få pålitelig kontroll på alt dette.

Reidar døde her i 1808, Johanne i 1826.

 

 

13. Her legger jeg merke til tre ting. For det første at han oppgis som enkemann da han giftet seg i 1778, og for det andre at den eldste datteren hans fikk navnet Anne. Dermed er det grunn til å anta at den første kona hans het Anne, særlig siden ingen av ektefellenes mødre het det. Det tredje jeg legger merke til at at blant de barna som nevnes her oppkalles ikke moren hans, bare konas mor, noe som selvsagt kan skyldes at han alt fra før hadde en datter oppkalt etter henne. Men kan det på noen måte bevises eller sannsynliggjøres? Kan det påvises noen form for kontakt mellom Dordi og denne familien? Og hvis dette var faren hennes, hvorfor ble hun da konfirmert og gift i Krødsherad? En mulig forklaring på det kan være at hun ble igjen hos besteforeldre eller andre slektninger i Krødsherad etter at moren var død og faren flyttet tilbake til Sigdal.

 

14. Den yngre broren med samme navn er omtalt under Gunnerudplassen u. Gunnerud  i S&E VIII s. 1794:

 

Sitat

 

Fra Tveiteneie kom før 1820 husmannsfolka

Reidar Bjørnsen fra Skinnemoeie (bror til Hans som var her før), 1757-1830, g 1781 m 1. Kjersti Steinarsd. Skatvedteie, 1751-1782. De hadde en sønn,

1.   Steinar f i Skinnemoeie 1781.

Reidar ble g 2. g. i 1784 m Berit Halvorsd. f omkr. 1756 i Hovseie. De budde lenge i Tveiteie, barn:

2.   Kjersti 1784, g 1822 m Torjus Sebjørnsen Finnebråtan, i Gunne­rudeie.

3.   Kari 1786.

4.   Dordi 1788, g 1822 med Jens Aslesen Sundseie.

5.   Ingebjørg 1791, døde 1792.

6.   Bjørn 1793, døde s.å.

7.   Bjørn 1794, døde 1796.

8.   Berit 1797, g 1822 m Knud Andersen, var her.

9.   Gun­hild 1800, døde 1801.

Berit Halvorsd. døde i 1839.

 

 

15. I mangel av kirkebøker for Krødsherad for tiden rundt da hun ble født, ville jeg sett på manntallene for ekstraskatten av 1762. Disse føres for flere år utover i tiåret og regner opp alle personer av begge kjønn over 12 år. Her ville jeg ha sett etter aktuelle Reier'e og Anne'r i passende alder i Krødsherad og så sjekket disse mot bygdeboka. Dessuten ville jeg ha sjekket ut alle Reiersbarn i Krødsherad av samme generasjon som henne. Jeg ville også sett etter Ragnhild Østensdatter og Live Reiersdatter både i manntallene og bygdeboka. Videre ville jeg ha sjekket alle som var faddere for Bjørn og Dordis barn - samt deres ektefeller - og alle Dordi var faddere for på samme måte.

 

[Marie Stephensen]

22 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

Marie, jeg ser at du i hovedsak har det samme om Dordi Reiersdatter som jeg fant ut gjennom noen enkle søk. La meg komme med noen kommentarer:

 

1. Når anslår du at hun var født. Hun ble konfirmert i 1790, og på den tiden var regelen at det skulle skje før fylte 20 år. Følgelig var hun trolig født etter 1770. Ved FT 1801 oppgis hun til 30 år, hvilket skulle innebære at hun var født ca. 1771. Jeg legger merke til at ektemannens alder er korrekt ved folketellingen, og da tenker jeg at konas alder vel heller ikke er helt av veien. Men alderen oppgitt da hun døde tyder på at hun kanskje var noen år yngre.

 

2. At hun og Bjørn kaller opp hennes far får meg til å tenke at hun anerkjente ham - og vice versa. Dermed er det mindre grunn til å anta at hun var en "lausunge" med mer eller mindre tilfeldig far uten kontakt med datteren.

 

3. Jeg er enig i at oppkallingen tyder på at moren hennes het Anne. Det navnet kjennes så langt ikke i ektemannens slekt. 

 

4. Jeg har funnet henne som fadder ved disse anledningene:

1793, for Ola Andersson Redalens sønn Vegger (samme som du lenker til): https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010616429 

1800, for Ola Olsson Redalens sønn Knut: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010622565 

1803, for Erik Evensson Ringneseies sønn Even: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010607357 

1803, for Ola Ivarsson Haugeruds sønn Gudbrand: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010607568 

Og så er kanskje også dette henne, selv om farsnavnet har blitt til Bjørnsdatter: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010622180 

 

5. Det første spørsmålet mitt blir da; hvilken forbindelse hun hadde til Nore, der hun skrives fra i 1793? Var hun der bare som tjenestejente eller hadde hun også en slekts- eller familieforbindelse dit?

 

6. Jeg legger merke til at de to første fadderskapene hennes var for Redalen-folk. Også Erik Evensson var vel i Redalen i 1801. Et nærliggende spørsmål blir da hvilken forbindelse hun hadde til dem? 

 

7. Så legger jeg merke til at hun og Bjørn i 1801 hadde boende hos seg den 90 år gamle fattige og usle almisselemmen og enken Ragnhild Østensdatter. Hvis alderen hennes ikke er aldeles av veien, var hun for gammel til å være Dordis mor. Hvem var hun? Kanskje hun kan bidra til å kaste lys over Dordis opphav? Kan hun ha vært bestemoren hennes? Eller var hun bare plassert her som legdslem?

 

8. Med hennes tilstand og oppgitte alder hadde Ragnhild Østensdatter neppe så mange årene igjen å leve. Jeg finner ingen Ragnhild Østensdøtre gravlagt i Krødsherad det neste tiåret, men i 1802 begraves ei Ragnhild fra Haugerudeiet med oppgitt alder 85 år, som KANSKJE kan være henne: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000001878877 

 

9. Denne Ragnhild fins ikke under Haugerud ved FT 1801. Samtidig var Dordi fadder for Haugerudsfolk i 1803. Kan det være en forbindelse?

 

10. Under Haugerud finner jeg derimot i 1801 et navn som fanget min interesse, den 96 år gamle Live Reiersdatter: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058273003564 

 

11. De to Reier Bjørnssønner du nevner som hovedkandidater som Dordis far var fra Skinnemo-eiet i Sigdal, der opphavet deres er omtalt i Sigdal & Eggedal VIII s. 1449-50:

 

12. Av alder er det vel den eldste som Reier/Reidar som er mest interessant. Han omtales under Vassvika u. Veggesrud i Sigdal i S&E VIII s. 1638-39:

 

 

13. Her legger jeg merke til tre ting. For det første at han oppgis som enkemann da han giftet seg i 1778, og for det andre at den eldste datteren hans fikk navnet Anne. Dermed er det grunn til å anta at den første kona hans het Anne, særlig siden ingen av ektefellenes mødre het det. Det tredje jeg legger merke til at at blant de barna som nevnes her oppkalles ikke moren hans, bare konas mor, noe som selvsagt kan skyldes at han alt fra før hadde en datter oppkalt etter henne. Men kan det på noen måte bevises eller sannsynliggjøres? Kan det påvises noen form for kontakt mellom Dordi og denne familien? Og hvis dette var faren hennes, hvorfor ble hun da konfirmert og gift i Krødsherad? En mulig forklaring på det kan være at hun ble igjen hos besteforeldre eller andre slektninger i Krødsherad etter at moren var død og faren flyttet tilbake til Sigdal.

 

14. Den yngre broren med samme navn er omtalt under Gunnerudplassen u. Gunnerud  i S&E VIII s. 1794:

 

 

15. I mangel av kirkebøker for Krødsherad for tiden rundt da hun ble født, ville jeg sett på manntallene for ekstraskatten av 1762. Disse føres for flere år utover i tiåret og regner opp alle personer av begge kjønn over 12 år. Her ville jeg ha sett etter aktuelle Reier'e og Anne'r i passende alder i Krødsherad og så sjekket disse mot bygdeboka. Dessuten ville jeg ha sjekket ut alle Reiersbarn i Krødsherad av samme generasjon som henne. Jeg ville også sett etter Ragnhild Østensdatter og Live Reiersdatter både i manntallene og bygdeboka. Videre ville jeg ha sjekket alle som var faddere for Bjørn og Dordis barn - samt deres ektefeller - og alle Dordi var faddere for på samme måte.

 

Hei Dag og takk for en flott oversikt over og innspill på Dordi Reiersdatter.

 

Du har rett i at det er enkelt å finne denne informasjonen om Dordi, og jeg har lett mye etter Dordi og tror ikke det finnes så veldig mye mer heller, men jeg kan ta feil.

 

1. Hun er anslått født ca 1771, og jeg har lett utenfor Krødsherrad også.

 

2. Regner med hun er født innenfor ekteskap.

 

3. Anne antar jeg moren til Dordi het, da alle de andre barna er på oppkalling.

 

4. Kanskje du har rett i at det er Dordi som har feil farsnavn ( Bjørnsdatter i dåpen). Jeg har ikke funnet noen forbindelse til de andre Dordi er fadder for.

 

5. Jeg antar hun var tjenestepike på Nore i 1793, da jeg ser Bjørn Knudsen er fadder i samme dåp og skrives til Green.

 

6. Jeg har ikke funnet noen forbindelse til Redalen, kanskje fordi jeg ikke har funnet ut mer om Dordi.

 

7. Ragnild Østensdatter kan jo være mor til Anne som du nevner, godt tips !!!

 

8. Ragnild Østensdatter dødsfall, tror jeg kanskje du har rett i. Noe som slår meg, når jeg ser navnet Ragnild Østensdatter er Rollag, ikke vet jeg hvorfor jeg tenker på Rollag 🙂

 

9. Det må sjekkes ut mht Haugerud-folket.

 

10. Live Reiersdatter må også sjekkes ut.

 

11-12-13-14 Tankerekken min er til eldste Reier Bjørnsen Schinnemoen er : Farsnavnet til Dordi Reiersdatter, oppkalling som jeg antar Dordi har av sin døde mor.

Hennes farmor antar jeg het Dordi Jensdatter og Dordi var oppkalt etter sin farmor. Det kan jo hende Reier Bjørnsen giftet seg i Krødsherrad med Anne, og vielsen og dåpene er blitt borte med kirkeboka. Antar at jeg er inne på noe her, som eventuelt må dokumenteres.

 

15. Takk for tipsene Dag !!! Her er det en omfattende jobb å gjøre, så det får komme etter drapssaken 🙂

 

Tusen takk igjen Dag for hjelpen, og ikke minst alle tipsene. Det setter jeg stor pris på !!!

 

Mvh Marie

 

 

[Dag Thorsdalen]

Marie, jeg er enig i de fleste av vurderingene dine over. Det eneste som fikk meg til å stusse er hvorfor du tenker Rollag når det gjelder Ragnhild Østensdatter. Jeg har selv mye slekt fra Rollag. Men der var Østen slett ikke blant de vanligste navnene, faktisk så uvanlig at hvis jeg støter på noen Østen'er og Østensbarn, er min første reaksjon at disse var innflyttere, og da helst fra Tinn og noen av nabobygdene i Telemark. Men navnet Østen fins også som spredte forekomster rundt om i hele Buskerud, slik at i de fleste bygder finner en det i det minste i noen slekter. 

 

Jeg finner et lite antall Ragnhild Østensdøtre som gifter seg i aktuell periode i de deler av Buskerud som har søkbare kirkebøker. Tilfeldigvis er to av dem i Flå, nabobygda til Krødsherad, den tredje i Ådalen på Ringerike:

1) Ragnhild Østensdatter og Torstein Mikkelsson Engereiet 14/10 1747 i Viker: https://media.digitalarkivet.no/kb20070313650277

2) Ragnhild Østensdatter og Asle Gislerud 1/9 1748 i Flå: https://media.digitalarkivet.no/kb20070314640598

3) Ragnhild Østensdatter og Knut Jakobsson 1/4 1755 i Flå: https://media.digitalarkivet.no/kb20070314640626

 

Jeg ville særlig sett på de to i Flå. For nr. 3 står det ikke adresse på noen av brudefolket, men forloverne var fra Hilde og Ve. Uten at jeg har sjekket det, er det nok store sjanser for at nr. 1 tilhører den slektkretsen som Lars og jeg var innom i Ådalen og Begnadalen for ikke så lenge siden.

 

En av de to i Flå kan være døpt der 18/2 1725 som datter av en Østen Olsson, som dessverre ikke er oppført med adressenavn: https://media.digitalarkivet.no/kb20070314640498 

 

Det er litt i seneste laget for hun som var på Ringneseiet som oppgitt 90-åring i 1801. Det får meg til å mistenke at hun var fra Krødsherad. 

 

Vær dessuten også obs. på at det er flere eldre forbindelser mellom Sigdal og Redalen i  Krødsherad.

 

[Marie Stephensen]

22 minutter siden, Dag Thorsdalen skrev:

Marie, jeg er enig i de fleste av vurderingene dine over. Det eneste som fikk meg til å stusse er hvorfor du tenker Rollag når det gjelder Ragnhild Østensdatter. Jeg har selv mye slekt fra Rollag. Men der var Østen slett ikke blant de vanligste navnene, faktisk så uvanlig at hvis jeg støter på noen Østen'er og Østensbarn, er min første reaksjon at disse var innflyttere, og da helst fra Tinn og noen av nabobygdene i Telemark. Men navnet Østen fins også som spredte forekomster rundt om i hele Buskerud, slik at i de fleste bygder finner en det i det minste i noen slekter. 

 

Jeg finner et lite antall Ragnhild Østensdøtre som gifter seg i aktuell periode i de deler av Buskerud som har søkbare kirkebøker. Tilfeldigvis er to av dem i Flå, nabobygda til Krødsherad, den tredje i Ådalen på Ringerike:

1) Ragnhild Østensdatter og Torstein Mikkelsson Engereiet 14/10 1747 i Viker: https://media.digitalarkivet.no/kb20070313650277

2) Ragnhild Østensdatter og Asle Gislerud 1/9 1748 i Flå: https://media.digitalarkivet.no/kb20070314640598

3) Ragnhild Østensdatter og Knut Jakobsson 1/4 1755 i Flå: https://media.digitalarkivet.no/kb20070314640626

 

Jeg ville særlig sett på de to i Flå. For nr. 3 står det ikke adresse på noen av brudefolket, men forloverne var fra Hilde og Ve. Uten at jeg har sjekket det, er det nok store sjanser for at nr. 1 tilhører den slektkretsen som Lars og jeg var innom i Ådalen og Begnadalen for ikke så lenge siden.

 

En av de to i Flå kan være døpt der 18/2 1725 som datter av en Østen Olsson, som dessverre ikke er oppført med adressenavn: https://media.digitalarkivet.no/kb20070314640498 

 

Det er litt i seneste laget for hun som var på Ringneseiet som oppgitt 90-åring i 1801. Det får meg til å mistenke at hun var fra Krødsherad. 

 

Vær dessuten også obs. på at det er flere eldre forbindelser mellom Sigdal og Redalen i  Krødsherad.

 

 

Hei igjen Dag og Tusen takk for alle tipsene !!!

 

At man stusser over at jeg nevner Rollag, forstår jeg. Da jeg ikke vet hvorfor jeg tenkte på Rollag i forbindelse med Ragnild Østensdatter.

 

Jeg bør vel se om Ragnhild Østensdatter som de 3 alternativene du nevner, får en datter Anne som kanskje kan være mulig mor til Dordi.

 

Jeg skal være obs på forbindelsene i Sigdal og Krødsherrad.

 

Mvh Marie