Gå til innhold
Arkivverket
Leif Salicath

Trolovelse Vestre Moland, AA, 1706 - ble de ikke gift?

Recommended Posts

Leif Salicath

https://media.digitalarkivet.no/kb20070613640080 Se trolovelse 4. feb. 1706.

 

Det er uklart for meg om Aase Jacobsdatter ble gift med Hans Hansen. Står det "intet af den dag"? Da det skiftes etter henne i 1735 på Sandøen så står det at hun var gift 2) med en Peder ... . Hun var 1) gift 1695 med Peder Rasmussøn 1665-1704.

 

Hans Hansen (Heldahl) sees på eiendommen Klingsund som Peder (og Aase) eide - (hennes farsarv) fra 1716 til 1723, men kan ha vært der tidligere.

 

Kanskje hun var gift 3 ganger?

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Nils Aksel Horvei

Ja, "Blef intet af den dag fordi hand ..."

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Salicath

fordi - hva ?

Ble de gift allikevel?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

om lag sånn:
"NB. bleff intet af den dag, fordi hand aff it fremmet rige hafde intet pass

og beskien med sig, men

Dette skeede d 25 Augusti. forløftM: Anders Dyvig og Anders

Ausørn.     Copul, de 17 Novembr."

 

Ja, dei vart gifte.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Salicath

Tusen takk, Ivar.

 

Dette bringer saken langt videre. Det er ikke mange Hans Hansen i distriktet på den tid og den eneste jeg finner død i kb i rett tid er en Hans Hansen Füring som dør i 1732 https://media.digitalarkivet.no/kb20070613640122 som bare er noen få år etter at Hans Hansen nevnes i panteregisteret som selger av part i gården Klingsund (1728). Det er ganske logisk at dette er samme person. Füring er et veldig sjeldent navn og definitivt utenlandsk.

 

Det som imidlertid er merkelig, er at han ikke blir nevnt i enken Aase Jacobsdatter 1669-1736 sitt skifte i 1736, men derimot en ukjent Peder..... https://media.digitalarkivet.no/sk11214090925969 Kanskje de ble "skilt". En sønn Rasmus er fra hennes første ekteskap og det synes ikke som om hun fikk flere barn.

 

Da far til Aase, Jacob Mortensen i 1701 hadde odel og de to døtrene Aase og Guri arvet er det vel slik at de også overtok odelsretten. Ved ekteskap fører det kanskje til at Hans Hansen overtok odelsretten. Det er imidlertid dokumentert at to andre var eiere fra 1706 til 1716, men at Hans Hansen stod som eier fra 1716 til 1728. Hans Hansen (og Aase) kan allikevel ha bodd der hele tiden frem til 1728.

 

Det at Hans Hansen drukner i Blindleia kan tyde på at han bodde sammen med Aase i 1732 på Lille Sandøen i Vestre Moland. Stedet ligger i Blindleia noe ikke Klingsund gjør.

 

 

Endret av Leif Salicath

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg
4 timer siden, Leif Salicath skrev:

Da far til Aase, Jacob Mortensen i 1701 hadde odel og de to døtrene Aase og Guri arvet er det vel slik at de også overtok odelsretten. Ved ekteskap fører det kanskje til at Hans Hansen

overtok odelsretten. Det er imidlertid dokumentert at to andre var eiere fra 1706 til 1716, men at Hans Hansen stod som eier fra 1716 til 1728. Hans Hansen (og Aase) kan allikevel ha bodd der hele tiden frem til 1728.

 

 

Ekteskap gjev i seg sjølv ingen odelsrett. Det er eventuelt kona som har denne retten, og hennar etterkomarar som kan arve retten.

Dersom syster Guri var yngre ann Åse, ville ho (og etterkomarane) ha odelsrett, men  rangert etter Åse.

Ja - han står som eigar, fordi han forvaltar kona sin eigedom.

Først etter hevdstida (20 år for det aktuelle tidsrommet) kunne Hans og hans etterkomarar få odel. (Men evt. felles barn med Åse ville få odelsrett etter henne og far hennar).

 

https://lokalhistoriewiki.no/Leksikon:Odelsrett

 

To poeng å ha med seg:

-  jamvel om nokon har odelsrett, så må dei også ha råd til å kjøpe garden - dvs. løyse ut medarvingane og evt. kreditorane.

- eigar og brukar er to ulike roller.  Gardkjøp var ein måte å plassere pengar på. Mange gardar høyrde til "småspararar" av bondestand

som ikkje brukte garden sjølv; og mange bønder var bygselmenn.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Salicath

Takk igjen, Ivar.

Jeg var ikke klar over at odelen fulgte døtrene da man i odelsskatten ser ektemennene isteden, men det var vel slik det var den gangen. Kvinnene var under formyndelse av sine menn. En av de tingene som har forvirret meg i den saken jeg holder på med er at det stadig kommer inn eiere i odelsskatten som ikke kan ha nådd 20-års fristen for å oppnå odel.

 

Det hadde vært greit å se et eller annet sted om noen kjøper tilbake på odel, men jeg ser ikke noe slikt i panteregistrene. Dette gjelder tidlig 1700-tall, men senere er panteregistrene tydeligvis bedre for da ser jeg ovf. fra foreldre til barn osv.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

"Odelsskatt" er berre eit namn; det er skatt på eigedom og uavhengig av odelsretten.

Vi kan strekke det så langt som til at "odelsskatt" er skatt på eigedom som nokon kan får odel på (altså bondegods, i motsetnad til adelsgods, m.m.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif Salicath
49 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

"Odelsskatt" er berre eit namn; det er skatt på eigedom og uavhengig av odelsretten.

Vi kan strekke det så langt som til at "odelsskatt" er skatt på eigedom som nokon kan får odel på (altså bondegods, i motsetnad til adelsgods, m.m.)

Takker. Da skjønner jeg det bedre.  Jeg har også lagt merke til at det tilsynelatende mangler navn i odelsskatten, da eiere med odel av og til ikke nevnes, men andre som eier og ikke har odel blir nevnt. Det var kanskje litt vilkårlig (1680-1730).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.