Gå til innhold
Arkivverket
Alvin Andreassen

Såkalt blodskam Troms 1692. Straffen?

Recommended Posts

Alvin Andreassen

Halvor Pedersen Greipstad i Troms fikk ca. 1689 en sønn, som levde opp, med Lisbeth Larsdatter som var søster av hans kone Giertrud.  Lisbeth bodde på gården.  I 1692 ble det skiftet både etter Lisbeth og Halvor, som: hade forødet sit halve bo. Det er senere skrevet mye om hvilken straff de fikk.  Alle sier dødsstraff.  Problemet er jo at vi vet ikke noe.  Ingen justisprotokoll eller lignende er bevart for området for 1692, om det da har eksistert slike.   Noen har vel en gang kommet med en formodning eller lignende, men som det dessverre ofte er, blir det en sannhet i neste omgang.   Spørsmålet er om noen vet hvilken straff ovennevnte handling kvalifiserte for etter loven i 1690-årene. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Alvin Andreassen

Takk Grethe for loven.  Man kan nok lese gjennom den.  Men det er ikke like lett å forstå innholdet og konsekvensene av det som står i lovverket, som er skrevet i fordums sirlige språkdrakt.  Etter punkt 13 mener jeg at Halvor og Lisbeth ikke skulle bøte med livet, men etter punkt 14 virker det motsatt.  Hva mener andre?  Olaf.  Det meste av det du henviser til og som er diskutert, gjelder vel forhold et godt stykke ut på 1700-tallet og senere.  Lovverket ble jo stadig forandret.  I 1692 var det vel Chr. V's Norske Lov av 1687 som var aktuell.

Straffen med forvisning til Fiskerlejnerne Norden Fields eller Bergverkerne Sønden Fields.   At man kunne bli forvist til å arbeide i berverkene sørpå, er forståelig for der foregikk arbeidet hele året.  Men i fiskeværene var arbeidet sesongbetont og svært kortvarig.  Man kunne bli forvist til fiskevær i Lofoten, på yttersiden av Troms (Senja) eller til Finnmark.  Nå kjenner jeg flere slike tilfelle fra siste del av 1700-tallet og inn på 1800-tallet hvor folk ble forvist til forskjellige slike steder, men aldri reiste dit.  De forble på sitt hjemsted.  Det virker som om myndighetene manglet et apparat til å iverksette dommen, eller ikke interesserte seg for saken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg
1 time siden, Alvin Andreassen skrev:

Takk Grethe for loven.  Man kan nok lese gjennom den.  Men det er ikke like lett å forstå innholdet og konsekvensene av det som står i lovverket, som er skrevet i fordums sirlige språkdrakt.  Etter punkt 13 mener jeg at Halvor og Lisbeth ikke skulle bøte med livet, men etter punkt 14 virker det motsatt.  Hva mener andre? 

 

Du må lese det som står der...

13 gjeld dei som er "i andet Leed, eller andet og tredie Leed, eller i tredie lige Leed beslægtede, eller i samme Leede besvogrede",

altså barnebarn/barnebarn (2. ledd) etter sams ane, barnebarn/bb-barn (2./3. ledd) etter sams ane, osv. 

Det er desse som skal sendast til slavearbeid.

 

14 gjeld dei som er nærare enn 2. ledd.  Lisbet og Gjertrud (og dermed Lisbet og Halvor i svogerskap) var systre - altså 1. ledd.

Her føreskriv lova dødsstraff. (Men det er ikkje så nær at kroppane skulle brennast etter avrettinga).

 

Dersom det hadde funnest ei tingbok, ville saka vore utbretta der.

Her finst tydelegvis eit skifte(?)

Sannsynlegvis finst det ei innførsle i futerekneskapen, dersom det var noko å kassere inn for statsmakta. (Halvor sin halvpart av buet; kona fekk ha sin halvdel.)

Futerekneskap nesten fram til 1700 skal vel vere lagt ut på Digitalarkivet (til 1720 for somme område, etter kvart alle). 

Der kan det hende står noko om at skarprettaren fekk honorar også.

 

Endret av Ivar S. Ertesvåg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Håvard Hjorteland

I Fogderegnskapet burde det være noe å finne under Sikt og Sakefall.  Jeg ser at for Senja og Troms begynner listene fra 1690, men Sikt og Sakefall finner jeg ikke for 1690/91.

Men en plass må vel trolig informasjon om dette svoger/svigerinne leiermålet stamme fra. Og det er trolig fra denne kilden: De har søkt kongen om benådning.

 RA, Danske Kanselli 1572-1799, F/Fc/Fca/Fcab/L0015: Norske tegnelser (mikrofilm), 1692-1699, s. 67a   https://media.digitalarkivet.no/da20120912620145

(Kjøben) Hafn 15 October 1692: blant annet:  ....  at Halvor Pedersen og Elisabeth Lauritsdatter er pardonneret paa livet for deris leiermaal forfyldelse? derimod i andre maader at straffis.

Det står senere "paa Tromsøen udi Nort Rige Norge" videre at hun er hans hustrus søster. Så det ert utvilsomt rett sak.

Så viss det er skifte etter dem omtrent samtidiig, kan benådningen ha komt for sent ? 

 

Viss du trenger full "oversettelse" er nok andre bedre en meg.

 

Endret av Håvard Hjorteland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Alvin Andreassen

Ivar og Håvard!  Utrolige opplysninger, mange takk.  Jo. det er skifte etter både Halvor og Lisbeth i 1692.  Skiftene er ikke så lett å tyde.  Sorenskriver Bogøe har en egen spesiell skrift.  Halvor og Lisbeths uekte sønn Peder ble oppfostret på gården hos sin mormor og senere farbror og har en stor etterslekt.  Jo visst, Ivar.  Jeg leser det som står.  Men det er ikke alltid man forstår, eller er sikker på at man har forstått, det som står.   Da er det godt å ha slike som deg, og noen andre, som nødanker her på forumet!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Håvard Hjorteland

Alvin,

Jeg fant skiftet du refererer til, og det er ikke så lett å tyde nei.  https://media.digitalarkivet.no/sk20081205650031

MEN , jeg kan ikke se annet at dette er skifte kun etter Halvor Pedersen? Jeg finner ikke Lisbet i skifteregisteret heller. Har du funnet hennes skifte?

Det ville vel vært uvanlig, for ikke å si "uanstendig", om det skulle vært et felles skifte etter dem? Det står noe slik som: "som grovlig udi? leiermaal, og Blodskam, som for vel mod Guds og rigets lov, udi? sit egteskab , med sin ekte quinde Gudrun Larsdtr 

fuld søster nafnlig Lisbeth Larsdatter"

 

Videre kan jeg ikke se at Lisbet er nevnt. Ved benådningen (tydeligvis et halvt år etter Halvors skifte) står at begge blir dømt til åpenbart skrifte, og til å betale etter deres yderste formue. Og hun siden fra hannem udi en annen Province  xxx?. Dette har jeg sett før, de kunne bli benådet men forvist fra lenet, eller sågar riket. Det gjaldt nok også å holde dem langt fra hverandre....

Så jeg ville ikke ha konkludert med at Lisbet er død i 1792. Hun kan ha vært i   Fiskerlejnerne Norden Fields , eller hun kan ha kommet seg vekk hvor som helst. Viss de ikke hadde noen "yderste formue" å snakke om ble de vel ofte sendt på straffarbeid uansett. 

 

 

 

Endret av Håvard Hjorteland

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Alvin Andreassen

Håvard.  De var pardonneret på livet, altså ble livet deres spart.  Men de måtte nok betale boten, for å bruket et slikt uttrykk.  Om det var sendt inn en søknad om benådning, gjalt det nok dødsstraffen.  En slik søknad måtte nok sendes inn via amtmannen, og vel med hans påtegning.  Om man i mellomtiden eksekverte dødsdommen, måtte vel det være en Majestets-fornærmelse.  Skiftene ble avsluttet 20. april i 1692.  Benådningen 15. oktober i 1692.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Håvard Hjorteland

Ja, jeg tenkte også på om noen kan ha vært litt "kjapp på avtrekkeren" her og at dødsdommen, som de helt sikkert har fått på tinget,  ble fullbyrdet. Ellers så var vel heller ikke soningsforholdene og forhørsmetodene etter dagens standard.

Men jeg kan fortsatt ikke finne skifte etter Lisbeth.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Alvin Andreassen

I nevnte skifte er Lisbeth nevnt i begynnelsen.  Jeg trodde først at skiftet gjaldt både Lisbeth (først) og Halvor.  Men det er vel skiftet etter Halvor og fordelingen av boet mellom ham og kona som omtales.  Lisbeth hadde neppe så mye som skulle skiftes.  I innholdsfortegnelsen står det under Grepstad side 26 (begynner vel på side 25 1/2).  Innholdsfortegnelsen står stort sett på gårdene og ikke på personene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jan H. Trelsgård
11 timer siden, Håvard Hjorteland skrev:

Alvin,

Jeg fant skiftet du refererer til, og det er ikke så lett å tyde nei.  https://media.digitalarkivet.no/sk20081205650031

MEN , jeg kan ikke se annet at dette er skifte kun etter Halvor Pedersen? Jeg finner ikke Lisbet i skifteregisteret heller. Har du funnet hennes skifte?

Det ville vel vært uvanlig, for ikke å si "uanstendig", om det skulle vært et felles skifte etter dem? Det står noe slik som: "som grovlig udi? leiermaal, og Blodskam, som for vel mod Guds og rigets lov, udi? sit egteskab , med sin ekte quinde Gudrun Larsdtr 

fuld søster nafnlig Lisbeth Larsdatter"

 

Videre kan jeg ikke se at Lisbet er nevnt. Ved benådningen (tydeligvis et halvt år etter Halvors skifte) står at begge blir dømt til åpenbart skrifte, og til å betale etter deres yderste formue. Og hun siden fra hannem udi en annen Province  xxx?. Dette har jeg sett før, de kunne bli benådet men forvist fra lenet, eller sågar riket. Det gjaldt nok også å holde dem langt fra hverandre....

Så jeg ville ikke ha konkludert med at Lisbet er død i 1792. Hun kan ha vært i   Fiskerlejnerne Norden Fields , eller hun kan ha kommet seg vekk hvor som helst. Viss de ikke hadde noen "yderste formue" å snakke om ble de vel ofte sendt på straffarbeid uansett. 

 

 

 

I skiftene før og etter står det at den det skiftes etter er avdød  (salig). Det nevnes ikke ved skiftet i Halvor Pedersens bo. Det er derfor rimelig å anta at han fortsatt var i live. Skiftet ble i så fall holdt for å kartlegge boets formue og for at Kongen eller statskassen skulle få sin rettmessige del (tilsynelatende halvparten), som Halvor måtte bøte for ugjerningen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.