Gå til innhold
Arkivverket
Mariken Øvrebø

Skifte etter Mattis Uberg, Aust-Agder

Recommended Posts

Mariken Øvrebø

Jeg mener å ha lest et Agderbrev vedrørende skifte etter Mattis Uberg. Jon Pedersen Kvaastad er en av partene på vegne av kona si, Else Madsdatter.

Det kan synes som om det er to søsterlodd her, siden den andre parten går til tre Toresdøtre som er tilskrevet å være døtre av Tore Brokeland.

Jeg finner igjen et senere forlik om arven etter Mattis Uberg i Agderbrev under Kvaastad i 1635. Men her er det tydeligvis neste generasjon som har overtatt.

Er det andre som har kommet over dette brevet og vet hvor dokumentasjonen på skiftet kan finnes?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Det må være dette brevet du refererer til vedrørende forliket, Mariken. Jeg har notert følgende:

 

"Den 12/6-1635 var Jon (Pedersen) part i en forliksforhandling vedrørende fordeling av arv på vegne av sin andre hustru Else (Madsdatter) etter at hennes far var død, med hennes barn og svigerbarn fra første ekteskap (med Oluff Knudsen Uberg) som de øvrige parter. Det fremgår av saksdokumentene at dette forliket skulle ende en langvarig og stri krangel mellom partene. Jon fikk tildelt halve Uberg med tilhørende skog, og halve Langtveit skog. Den andre halvparten av Uberg ble tildelt Elses datter Karen (Olsdatter) og hennes mann Halvor (Vimme/Uberg), mens Langtveit gård og halve skogen ble tildelt de øvrige arvinger, Håvar (Tallaksen) g.m. Anne Olsdatter, Tallak (?), og Knud (Tengelsen) Langtveit g.m. xx Olsdatter, Tore Knudsen Brårvoll på sine barns vegne, og Mari Torbjørnsdatter på egne  vegne. I tillegg gikk halve Songedal skog til disse arvingene. Året etter gjenopptok Jon den gamle striden om eiendomsretten til gården Vormevik, som i 1604 var blitt tilkjent Våje, uten at denne saken kan ha ført til noen endring av det gamle vedtaket. Jon var enkemann da han giftet seg med Else, og de fikk ingen barn sammen".
 

Så kommer spørsmålene:

 

Mattis Uberg er en ukjent person for meg. Elses far skal ha vært Mads Ibsen, som kjøpte 0,5 hud i Vormeli i 1584 ?

 

Jeg har ikke registrert at det var 2 søsterlodd omtalt i det brevet jeg refererer til over. Tore Brokeland må jo være Tore Torjussen, men meg bekjent finnes det ingen dokumentasjon på hvem hans kone egentlig var. Om det var en Madsdatter (eller Mattis, Mathiasdatter) så ville det jo være hyggelig å få det fastslått ! Men det må være omtalt i et tidligere brev, eller i selve skiftet etter Mads Ibsen ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mariken Øvrebø

Hei Halvor,

nederst på brevet du refererer til ovebfor står det skrevet Forlik mellem Mattis Ubergs arvinger

http://www.genealogi.no/kilder/Agder/agderdokumenter/flip/aa_1626_1635/index.html

Det synes som om denne opplysningen er påført etterpå.

 

Men dokumentet jeg etterlyser er et eldre dokument vedrørende selve skiftet. Der fikk tre Toresdøtre en part på deling og Else Madsdatter en part. Men siden Jon Kvastad møtte også her, burde det være mulig å fastslå innenfor hvilket tidsrom dette skiftet har funnet sted.

 

Utfra dette dokumentet antok jeg at det her er to søsterlodd, og at de tre Toresdøtrene har fått det ene søsterloddet som morsarv. Men det er kan være flere mulige konstellasjoner her.

Hvorfra vet vi at Elses far hadde patronymet Ibsen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Henvisningen til Mads Vormeli, "antatt Mads Ibsen", finner du bl.a. i denne gamle tråden:

 

Mvh

Helge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mariken Øvrebø

Hei igjen Halvor,

det er noen uklare forhold rundt Uberg. Av Agderbrev fra Nærestad framgår at Ingelev Jørgensdatter hadde en datter Birgitte som arvet en hud i Uberg som er oppgitt å utgjøre halve gården. Hun ble gift med Knut Østerholt, og det er vel denne huden som er gått videre til hans sønn Olaf Knutsen. Fra brevene om striden om Vormevik synes det som om den andre huden i Uberg var eiet av Jørgen Vrålstad / Ljøstad.  I skiftet du viser til fra 1635 er også Tore Knudsen Bråvoll sine barn en av partene. Han var gift med en Toresdatter og var en av partene i det opprinnelige skiftet etter Mattis Uberg.  Skiftet i 1635 er oppgitt å være forlik mellom Mattis Uberg sine arvinger. Er det noen som har opplysninger om hvordan parten til Jørgen Vrålstad havnet hos Mattis Uberg? Kan han ha vært gift med en datter av Jørgen Vrålstad? Det merkelige med Jørgen Vrålstad er at sønnen Torbjørn så si bare arvet eiendommer som stammet fra Vrålstadslekta. Jørgen må ha sittet på noe Ljøstadgods, og det er et åpent spørsmål hvor det er blitt av.

Og forresten, hvem er Mari Torbjørnsdatter som også er nevnt i skiftet fra 1635.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Hei Mariken, min far het Halvor, men jeg heter Helge. Jeg forstår du har arbeidet mye med Agderbrev for å få svar på uklarheter omkring dine spørsmål, og det er bra. Dessverre er det jo fremdeles mange volumer av disse brevene som ikke er digitalisert, så de er vanskeligere tilgjengelig, og da blir Hallvard Tveitens Vegårsheibok til hjelp eller forvirring inntil annen dokumentasjon kan bekrefte hans soger. Når det gjelder Ingeleiv Jørgensdatters datter Bergitte så finnes det vel dokumentasjon for din fremstilling gjennom Agderbrev. Jeg tar med noen notater omkring dette:

 

Bergitte fikk 1 hud i Våje på Vegårshei av sin mor, som hun brakte med seg som "medgift", tilsvarende 1/3-del av denne gården. Hun arvet også sin morsarv på 1 hud i Uberg, tilsvarende halve gården, samt halve Vormevik under Uberg, som da var betegnet "ødegård".

 

Knud Gundersen Østerholt byttet til seg 1 hud i Uberg i 1606 fra Jørgen Torvildsen Vrålstad, mot 1 hud i Våje i Drangedal, som var Knuds arvegods. Makeskiftet ble bekreftet i 1606, mot at  ytterligere 20 gode dalere i mellomlegg ble betalt av Knuds barn, Gunder, Oluff, Olav og Stig, med søstre. Ved arveoppgjøret etter Knuds svoger Ole Jonsen, og hans svigerfar Jon Kittelsen, makeskiftet Knud til seg de 2 hudene i Støle i Skåtøy som hans svoger hadde arvet, mot 0,5 hud i Nærstad, og 0,5 hud i Skorstøl, Gjerstad. Ved samme oppgjør betalte han 3 kyr, samt 12 riksdaler, i et forlik med sønnene til Ole Jonsen, vedrørende deres farsarv. Ubergs skyld var 3 huder omkring år 1600, senere oppskrevet til 3,5 huder, inklusive Bogstøl.

 

Knuds sønn Oluff Knudsen Uberg eide 1 hud i Uberg, og 0,5 hud i Østerholt, etter sin far. Med tiden økte hans eierinteresser i Gjerstad til 4 huder pantegods, og han kjøpte ytterligere 1 hud i Uberg, 3/4 hud i Songedalen, og 1/4 hud i Lyngstøl. Ved straffeskatten i 1615 oppga Oluff en formue utenom odelsgods på 174 riksdaler, som han måtte bøte halvparten av. I 1623 gikk Oluff til sak mot Hans Østerholt, som da var leilending på hans jord, og ikke hadde betalt avtalt landskatt for eiendommen. Oluff var blant bøndene som i 1628 løste inn Bjorvatn fra Kronen, sammen med Anders Torvildsen. Han var lensmann for Vegårshei-distriktet etter Anders Torvildsen, og dermed blant bygdas fremste menn. Han møtte som bøndenes representant i Christiania ved kong Christian IV's hyldning i 1591. Oluff ble knivstukket i 1612 av Vilken Røyseland, som måtte bøte 4 riksdaler for ugjerningen. Han ble innstevnet i 1596 av fogd Bendix Oluffsson, i en sak om eiendomsretten til gården Vormevik. Klager var sognepresten i Holt, Peder Jensen. Saken kom opp igjen i 1604, nå også med lensmann Anders Torvildsen som part, og striden sto om Vormevik tilhørte gården Våje eller Uberg. Saken endte med at det ble Våje som fikk tilkjent retten til Vormevik, og ikke Uberg. I 1632 var Oluff involvert i en sak om grensene mot Espeland, Ormshammer og Selås.

 

Når det gjelder Mari Torbjørnsdatter er det nok behov for ytterligere klargjørelse, ikke minst p.g.a. kronologi. Hun er oppført som datter av Torbjørn Olsen Moland og Ingeborg Olsdatter, og det er Ingeborg som har tilknytning til Mo-gårdene gjennom sin far, Ole Borgarsen. Ole eide begge Mo-gårdene på Vegårshei, som siden ble fordelt på sønnene Ole og Halvor. Han skal ifølge Vegårsheiboka ha vært sønn av en rikmann ved navn Borgar og hans hustru Gro, som bl.a. eide Mo. Foreldrene til svigersønnen Torbjørn Olsen er ukjent for meg. Han ble ilagt en bot på hele 70 riksdaler av Erik Munk i 1585, og skal med den ha vært nær på å miste sin hustrus families eierpart i Nordre Mo, som var pantsatt til Erik Munk som sikkerhet. Det skulle imidlertid bli Torbjørn og Ingeborgs etterkommere som senere overtok på Søndre Mo. Torbjørn var leilending på Ettestøl i 1628 og 1637. Han og Ingeborg er registrert med en stor barneflokk, men det er dårlig med kronologiske fakta. Sønnen Knud overtok på Søndre Mo. Han er registrert som bruker på Søndre Mo fra 1645. I 1655 er det registrert at Knud fra Søndre Mo hjalp Kittel Halvorsens enke på Nordre Mo, til tross for at hun selv også hadde en hjemmeværende sønn på den tiden. Da også Kittels svigerdatter ble enke i 1670, ble det henne Knud hjalp med driften. I 1664 står Knud som bruker av Søndre Mo, sammen med Aasul Torbjørnsen, sønn av hans bror Torbjørn. Det var også Torbjørns enke og barn som sto som eiere av Søndre Mo, med en halvpart hver.

 

Sønnen Gjerulv bosatte seg på Nedre Nes (g.nr. 44 i Holt). Han og Torun ga opp boet sitt den 10/10-1698. De eide da 1,5 hud i Nedre Nes, tilsvarende hele gården, 2 huder i Mo på Vegårshei, og 7,5 kalveskinn i Våje på Vegårshei. Gjerulv arvet 2 kalveskinn i Nedre Nes, han kjøpte 3/4 hud av Jørgen Nes den 15/1-1656 for 160 riksdaler, og i 1679 løste han ut 3 og 2/3-del kalveskinn fra sine medarvinger, den 2/10-1680 fikk han utlagt 2 og 1/3-del kalveskinn pantegods av Peder Caspersen for et lån på 65 riksdaler, og i 1693 kjøpte han 1 kalveskinn av sin svoger Torvild Pedersen Selås. Gjerulv hadde tidligere kjøpt odelsretten til denne eiendommen av Torvild den 24/7-1689, for 19 riksdaler. Den 3/4-1657 kjøpte han også ødegården "Støresbo" under Nes av Isaach Lauritsson for 65 riksdaler, pluss 8 riksdaler for odelsretten. Peder Støresbo hadde pantsatt denne eiendommen til Isaach, og den ble solgt med godkjennelse av Peders datter Dorte. Denne Peder er trolig identisk med "Peder Støresbo", men han er ellers ukjent.. Gjerulv kjøpte også odelsretten til Nedre Nes fra sine medarvinger Torkel Gjerulvsen med flere den 10/3-1679 for 12 riksdaler. Her henvises det til "svoger Torvild Pedersen, som skal ha vært gift med Mari Torbjørnsdatter.

 

Gjerulv og Knud skal ha blitt født omkring 1615. Det skal være registrert et ekteskap mellom Mari og Torvild den 2/9-1681, og de fikk datteren Helje den 10/12-1685, som bare fikk leve en uke. Dette tyder jo på at Mari senest kan være født omkring 1640, d.v.s. mye senere enn de nevnte brødrene. Begge foreldrene levde imidlertid omkring 1640, men det hadde vært hyggelig med bedre dokumentasjon. 

 

Lykke til videre med dette.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mariken Øvrebø

Hei igjen Helge,

takk for omfattende svar som redegjør for mange sammenhenger her, og beklager at jeg har kommet i skade for å gi deg nytt navn.

Men det er fortsatt noen brikker som ikke stemmer helt her. 

Mari Torbjørnsen er i forliket mellom Mattis Uberg sine arvinger oppført med på egne vegne. Forliket var i 1635 og det tyder på at hun var voksen på det tidspunktet, enten ugift eller enke, siden hun ikke er representert ved en mann eller bror.  Det tyder på at det er en annen Mari enn den som er registrert gift med Torvild Pedersen.

Det er jo et puslespill dette her, og nye biter dukker stadig opp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Mye på Vegårsheia som ligner puslespill, Mariken. Og Mari er del av det.

 

Endret av Helge Berntsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Helge Berntsen

Jeg har notert en teori om at Mari var en halvsøster av Helje Toresdatter Valle, uten at jeg har klarlagt noen sammenheng..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.