Kvinner og odelsrett 1910

[Turid Fallet]

Vet ikke om dette er rette forum, men jeg lurer på følgende:

Året er 1910.

En kvinne har odelsretten til en gård, hun er eneste barn. Hun har et uekte barn (en sønn).

Kvinnen gifter seg og de får også en sønn.

Hvilke av de to barna har nå odelsrett?

 

Hilsen Turid

[Grethe Flood]

Her er det litt om lov om odelsrett:

https://no.wikipedia.org/wiki/Odelsrett

[Åsbjørg Susort]

Hvordan tolke dette? .

https://snl.no/Kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913

Lov om formuefellesskap 

Lov av 1888 om formuesfellesskap mellom ektefeller erklærte gifte kvinner myndige og ga dem rett til å råde over sin egen inntekt. Ektemannen hadde imidlertid fremdeles råderett over felles eiendom. Det gjaldt også det hun hadde brakt inn i det felles boet. Særeie kunne opprettes gjennom ektepakt, det vil si at begge parter måtte være enige om en slik ordning. Hustruen fikk mulighet til å gripe inn og forlange skifte av boet hvis mannen var i ferd med å sette det over styr.

[Turid Fallet]

Takk for svar.

Ja, jeg har lest begge disse, men det er ikke helt klart ifm uekte barn.

Men hvis dette ble adoptert, var det altså avgjørende om det ble gjort før eller etter den ekte sønnen ble født :-)

 

Hilsen Turid

[Kristian Hunskaar (privat)]

Dette handler ikke om kvinners odelsrett, men om odelsrett for barn født utenfor ekteskap.

 

Adopsjon fantes ikke i 1910.

 

Wikipedia-artikkelen om odelsrett redegjør for odelsretten i dag, men hvis prinsippet om at "odelsretten følger i første omgang arverekkefølgen i rett nedadstigende linje etter alder" var gjeldende også i 1910, skal kvinnens sønn født utenfor ekteskap ha bedre odelsrett enn et yngre barn født i ekteskap. Pr. 1910 hadde nemlig barn født utenfor ekteskap arverett etter mor (men ennå ikke etter far).

[Turid Fallet]

Hm, dette er skikkelig innfløkt.

For i følge loven overtok mannen eiendomsretten i det de ble gift.

Hva om en uekte sønn var blitt plassert i pleie hos noen og vokst opp et annet sted. Så gifter moren (som er odelsjente) seg og de får en drøss av sønner.

Odelspikens mann er kanskje bonde på gården i 35-40 år og sønnene arbeider ved hans side. Likevel er det altså den uekte sønnen som har arveretten? Som kanskje ikke bonden visste om en gang (noe de ofte ikke gjorde). Det høres ikke helt riktig ut, men sånn er det kanskje bare ...?

 

[Ivar S. Ertesvåg]

Då går vi til fag-litteraturen....

https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2012010308163 (sjå s. 50 og utover)

 

Det kan sjå ut til at den uekte sonen har odelsrett etter mora.

 

Men det er fleire spørsmål her...

Det viktigaste er kanskje om odelsjenta tok over garden før ho gifta seg, eller om ho og ektemannen tok over garden etter at dei gifta seg.

 

Så må du skilje mellom arv/arverett og odel/odelsrett.

Odelsretten er ein rett til å kjøpe (rett nok til ein svært rimeleg takst) garden. Alle barna arvar verdiane i buet etter foreldra (den uekte sonen berre etter mora sin halvpart av buet). Dersom vi tenkjer oss at garden er den einaste verdien i buet, så deler dei i prinsippet verdiane. Men så må den med best odel ta opp lån og løyse ut dei andre (evt. vere leilending for syskena sine partar til han kunne løyse dei ut seinare).

 

 

[Kristian Hunskaar (privat)]

Du bruker begrepene odelsrett, arverett og eiendomsrett. Dette er tre forskjellige ting.

 

Det er kvinnen som har best odelsrett til gården så lenge hun lever, eller inntil hun sier den fra seg. Den neste i odelsrekkefølgen er hennes eldste sønn (i dette tilfellet født utenfor ekteskap), og deretter følger hennes yngre sønner etter alder. Alle sønnene (og døtrene) har lik arverett.

[Turid Fallet]

Tusen takk for svar.

Jeg fant en bok om Norsk Familierett fra 1911:

https://www.nb.no/nbsok/nb/b113bc8e270c06ee3f872c920fd6547b?index=1#0

Her kommer det frem at adopsjon ble gjort også på denne tiden, men at det var et privat anliggende, og ikke juridisk, derfor hadde ikke disse barna rett til å arve sine adoptivforeldre.

Boken Ivar referer til over er fra 1950, så jeg fant en fra 1910,:

Jeg kan virke som datteren ikke kan overta gården før hun gifter seg?

 

 

Tusen takk for hjelpen.

 

 

 

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

1 time siden, Turid Fallet skrev:

 

Jeg kan virke som datteren ikke kan overta gården før hun gifter seg?

 

 

Kvar fann du det?   I 1911 var kvinner (over 21 år) myndige.

 

Men ho (som alle andre odelsbarn) måtte nok vente til foreldra fann grunnar nok til å gje seg med gardsdrift (eller døde).

[Turid Fallet]

Hei.

 

Fant det på side 149 i vedlagte (fra 1910):

Juridisk haandbok for hvermand : en veiledning i de almindelige borgerlige retsforhold 

https://www.nb.no/nbsok/nb/14441798c54db2c0256ae0ef435c51f2?index=22#169 

 

Men jeg ser nå at dette gjelder når den som sitter med odelen dør. Hvis dette er bonden og enken gifter seg igjen,

kan en sønn som har fylt 25 år, overta gården, eventuelt en datter hvis hun gifter seg.