Hans Halvorsen (f. 1768*) - bergarbeider på Kongsberg

[Egil Johannessen]

Bare en tanke; har du sett etter skifte for foreldrene, dersom det finnes burde han være nevnt.....

[Turid Fallet]

Farens dødsfall er litt usikkert, moren dør 17.1.1822, men jeg finner henne ikke i noen bøker

kun i en transkribert dødsfallsprotokoll: https://media.digitalarkivet.no/view/27499/32

 

[Egil Johannessen]

Hva med skifter etter søsken? Spesifikt broren Peder som ikke ble gift og søsteren Siri som ikke fikk barn - kan Hans være nevnt?

[Egil Johannessen]

2 timer siden, Astrid Ryen skrev:

Helt ti høyre står det: Enkemand med Enke

 

2 timer siden, Turid Fallet skrev:

Eh - Hans gifter seg med Karen i 1788 og da er han ENKEMANN ... ??

Så han har vært gift enda en gang tidligere.

Oj, det vil si 5 ganger tilsammen.

 

Ja, ja - da er det "bare" å finne hustru nummer 1

 

Usikker mht. rekkefølgen i Hø kolonne. Hans Halvorsen er 3. innførsel nedenfra og hvis du ser i Hø kolonne så har de 2 siste Dito og da står det i tilfelle Ungkarl med pige for Hans H.?

https://media.digitalarkivet.no/kb20070316650292
 

[Turid Fallet]

Siri dør etter sin bror (1855) og Peders spor slutter i 1807 som ansatt ved Hakadals Værk.

Når det er sagt, må jo de som har skrevet Gullverket-boken ha funnet ham et sted, og det er jo trolig ifm skifte,

siden ingen kirkebøker er å finne før 1861 på Langset der de tilhører.

Og det er fra denne boken jeg har at Hans er bergverksarbeider på Kongsberg ...

[Turid Fallet]

1 minutt siden, Egil Johannessen skrev:

 

 

Usikker mht. rekkefølgen i Hø kolonne. Hans Halvorsen er 3. innførsel nedenfra og hvis du ser i Hø kolonne så har de 2 siste Dito og da står det i tilfelle Ungkarl med pige for Hans H.?

https://media.digitalarkivet.no/kb20070316650292
 

 

Nei, er ganske sikker på at de to siste innføringene er:

enkemann

og enke 

ditto (for enkemann)

og ditto (for enke)

 

 

 

[Egil Johannessen]

Ser at den siste er Dito med dito etter Ungkarl med pige så da blir det rett som Astrid skrev: Enkemand med enke

Endret November 24, 2017 av Egil Johannessen

[Dag Thorsdalen]

Hvis en ser oppover på siden, ser en at det omtrent midt på siden har blitt en forskyving av brudefolkets stand i forhold til innføringen av det enkelte brudepar. Jeg er derfor enig med Egil at det i dette tilfellet trolig er ment at Hans var ungkar og bruden pike, noen som vel er mulig å få bekreftet for hennes vedkommende.

 

Ellers er han "lovlig ung" til å være enkemann alt som 20-åring i 1788. Hvis så skulle være tilfelle, har han ikke giftet seg i Sandsvær eller på Kongsberg. Der finner jeg ingen som kan være ham viet mellom konfirmasjonen i 1785 og vielsen i 1788.

[Turid Fallet]

Ikke helt enkelt å tyde, for det står faktisk, nedenfra og oppover:

dito med dito

ungkarl med pige

enkemand med enke

 

Men jeg er enig med Dag, det ville vært å gifte seg i en uvanlig ung alder, han er jo ikke mer enn såvidt 20 når han gifter seg i november 1788.

Han blir konfirmert i 1785 ... 

Jeg har også søkt i kirkebøkene for Sandsvær og Kongsberg uten å finne noen andre enn en som kaller seg

Hans Jørgen Halvorsen i 21.7.1786, men det står det ikke noen andre steder, så ganske sikkert ikke ham.

Får forsøke å finne Karen Ellingsdatter ...

 

[Turid Fallet]

I krikeboken står det at Karen heter Ellensdatter. Dette har i bygdeboken blitt tydet som Ellingsdatter.

Men det kan også være en annen skrivemåte for Erlend

[Turid Fallet]

Forlovere er Christoffer ... Lindaas og Christen Christoffersen 

[Dag Thorsdalen]

Forloverne leser jeg som Christopher Hansson Lindaas og Christen Christophersson Landsverk. Christopher Lindaas er en nabo til Stenstua, og Landsverk er en nabogård til Hedenstad. Jeg tror ikke det er noen spor å hente hos noen av dem.

[Turid Fallet]

Jeg finner en Karie Elev(n)sdatter - 16 år - konfirmert 1779 (nesten nederst på V side)

https://media.digitalarkivet.no/view/8577/507

Klare ikke å tyde gårdsnavnet. Lien...rud?

[Dag Thorsdalen]

Jeg leser det som Karie Elevsdatter Lieuterud. Moderne stavemåte for gårdsnavnet er Ljøterud. Det er gnr. 99 og er omtalt i bind 6 av Sandsværs historie. Trolig er det hennes far som omtales der på side 339: https://www.nb.no/nbsok/nb/f6392729daa1c64f55d0f87d68227b76?lang=no#342

som Erlend (skrevet Elen) Mikkelsøn Ljøterudeie. Når jeg heller til at han er konas far er det bl.a. fordi den skredderfamilien som bodde som losjerende sammen med Hans og hans familie var hans sønn. De losjerende var dermed Hans' svoger og svigerinne. Legg merke til at det står om den eldste sønnen at han var født i Ringsaker, Hedmark

 

Det var også en navnebror som bodde i Saggrenda. Han var født ca. 1739 i Valdres, og er blant anene til oldefars først kone. Utfra det jeg vet om ham, tror jeg han kan utelukkes her.

[Dag Thorsdalen]

Til spørsmålet om Hans var ungkar eller enkemann da han og Kari giftet seg i 1788, vil jeg minne om at han står oppført som "2den gang enkemand" ved FT 1801. Det styrker antagelsen om at Kari var han første kone.

[Turid Fallet]

13 minutter siden, Dag Thorsdalen skrev:

Jeg leser det som Karie Elevsdatter Lieuterud. Moderne stavemåte for gårdsnavnet er Ljøterud. Det er gnr. 99 og er omtalt i bind 6 av Sandsværs historie. Trolig er det hennes far som omtales der på side 339: https://www.nb.no/nbsok/nb/f6392729daa1c64f55d0f87d68227b76?lang=no#342

som Erlend (skrevet Elen) Mikkelsøn Ljøterudeie. Når jeg heller til at han er konas far er det bl.a. fordi den skredderfamilien som bodde som losjerende sammen med Hans og hans familie var hans sønn. De losjerende var dermed Hans' svoger og svigerinne. Legg merke til at det står om den eldste sønnen at han var født i Ringsaker, Hedmark

 

Det var også en navnebror som bodde i Saggrenda. Han var født ca. 1739 i Valdres, og er blant anene til oldefars først kone. Utfra det jeg vet om ham, tror jeg han kan utelukkes her.

 

Ja, jeg leste om Erlend Ljøterudeie og så at det første barnet var født på Ringsaker, jeg la også merke til at det var langt framover til neste barn.

Så her kan det være flere barn født i Ringsaker, blant annet Karen (Kari).

Og at hennes slekt bor sammen med dem gjør det jo mer sannsynlig.

 

14 minutter siden, Dag Thorsdalen skrev:

Til spørsmålet om Hans var ungkar eller enkemann da han og Kari giftet seg i 1788, vil jeg minne om at han står oppført som "2den gang enkemand" ved FT 1801. Det styrker antagelsen om at Kari var han første kone.

 

Selvsagt! Hjertelig takk! Da sier vi det sånn.  :-) Tror nok vi kan stole på folketellingen her.

[Turid Fallet]

Her er Kari Ellevsdatter født på Ringsaker, døpt 18. september 1763 - nest nederst på høyre side:

https://media.digitalarkivet.no/view/9064/95

Far er Ellev Mickelsen og mor er Anne Olsdatter. Navnet er Ellev eller som vi sier i dag: Ellef, og Karis etternavn blir Ellefsen.

I bygdeboken har de brukt Erland, men dette er i hvert fall helt sikkert samme mann, og han var altså g.m. Anne Olsdatter.

 

og her er Mikkel (eldste sønn, som nevnes i bygdeboken) døpt 19. mai 1755:

https://media.digitalarkivet.no/view/9064/46 - innføring nummer 2 V side

Far er Ellev Mickelsen og mor er Anne Olsdatter.

 

Litt usikker om datoen jeg leser her er dåpsdatoen. Det står også noe i margen (datoen jeg refererer til, står over)

[Dag Thorsdalen]

Turid, datoene du viser til i #42 er dåpsdatoene. Datoene etter kirkekalenderen i margene er når mødrene ble introdusert (legg merke til at hver av disse kolonnene har et lite «intr.» øverst).

For øvrig: Merkelig skikk, spør du meg!

 

Jeg er ikke enig med deg i hvordan du leser farens navn ved disse to dåpene i Ringsaker, og mener bestemt at det står Ellen – ikke Ellev. Å kalle Kari for Ellefsen – du mener vel Ellefsdatter – blir derfor i mine øyne forkjært.

 

Jeg er usikker på hva som er den beste «oversettelsen» av mannsnavnet Ellen til moderne norsk. På den tiden skilte de ofte mellom det og det likelydende kvinnenavnet ved at kvinnenavnet som regel ble skrevet med kun en l – altså Elen.

 

[Dag Thorsdalen]

Noen kommentarer til Turids innlegg #18:

 

Statusen for plassene var nok en del høyere i Kongsberg-området enn i Eidsvoll. Særlig gjelder det i byens nærmeste omgivelser. Grunnen var at de aller fleste plassebrukerne hadde et selvstendig næringsgrunnlag som sølvverksarbeidere slik at de stilte vesentlig sterkere overfor bøndene enn på flatbygdene. I tillegg hadde Sølvverket en sterk innflytelse over gårdenes utmark. Dermed ble det i mange tilfeller i praksis et trepartsforhold mellom gårdeierne, plassebrukerne og Sølvverket. En følge av det, var at mange av plassene ble selveierplasser fra de slutten av 1700-tallet og utover.

 

Slik jeg leser skiftet etter Hans, må han ha vært eier av plassen da han døde. Dermed blir det unøyaktig å omtale ham som husmann, selv om plassen hans ikke var særlig stor.

 

 I flere historiske arbeider har det blitt trukket frem at sølvverksarbeidere som bodde utenfore selve Kongsberg, og disponerte en plass, var i en vesentlig bedre stilling enn de som bodde inne i byen, særlig når det gjelder ernæring og helse – bl.a. med økt gjennomsnittlig forventet levealder og lavere barnedødelighet som resultat.

 

 

Hedenstad er selve opphavsgården i dette området, og hadde opprinnelig sameie i skog og utmark med nabogården Loftstuen. Sameiet omfattet i «gamle dager» bl.a. stor deler av det som senere ble Kongsberg, og sølvfunnet i 1623 skjedde på den delen av sameiet som Loftstuen disponerte. Da Kongsbergs bygrenser ble trukket i 1735 kom deler av disse gårdenes felles grunn innenfor bygrensene. Da det begynte å gro opp plasser i dette området, ble disse fordelt mellom de to gårdene (og de bruk de inntil da var oppdelt i), og den delen der Stenstua lå har alltid vært betraktet som ubestidt å tilhøre Hedenstad.

 

Trolig har han bodd samme sted fra slutten av 1700-tallet og frem til sin død. Opplysningene i FT 1801 og de kirkebokoppføringene som gjelder ham, tydere på det. Det samme gjør opplysningene fra Sølvskatten av 1816. Beløpet han betalte tyder på at han alt da var selveier.

 

Skiftet etter ham viser at det var i Stenstua ha døde. Det viser omtalen av Mari som «stervboenken». Hun fortsatte å bo der inntil hennes neste enkemann solgte i 1858. Her er hun og ektemannen ved

FT 1865: https://digitalarkivet.no/census/person/pf01038082002336

FT 1875: https://digitalarkivet.no/census/person/pf01052113002123

 

Mari var for øvrig barnebarn av et av mine anepar. Ingen av hennes familie hadde noen tilknytning til dette området på sørvestsiden av Kongsberg. Og datteren til Hans, som døde i 1823, bodde  lenger ute i Sandsvær i de kildene jeg har sett om henne.

 

Stenstua ligger like ved utløpet av Christians stoll, det området der Sølvverket samlet virksomheten utover på 1800-tallet. For ham som sølvverksarbeider var dette altså et svært sentralt og gunstig bosted. Hvis du besøker Sølvverket i Saggrenda, passerer du der Stenstua lå på veien opp. Nå er den utparsellert til boligtomter.

 

Kombinasjonen av avskjedigelsesmanntallet av 1805 og sølvskattmanntallet av 1816 og opplysningene ved hans siste vielse i 1833 og utover viser tydelig at han må ha ervervet stiger-tittelen mellom 1816 og 1833. Dermed kan vi konkludere med at han var blant de som ble gjeninntatt etter at Sølvverket startet opp igjen fra 1816, og at han da må ha steget i gradene.

 

 

Til slutt, mange takk for lenkene til bøkene om Gullverket, Turid! Det synes å være det samme som utdraget i #2 er hentet fra, og jeg ser ingen henvisning til Hans der under omtalen av Jonsbråtan.

 

Jeg har en amerikansk slektning som også har en slektsgren fra bl.a. Eidsvoll, Hurdal og Feiring. Da jeg skulle prøve å hjelpe ham med å se om det var mulig å komme videre bakover fra det han alt visste, oppdaget jeg fort hvilke utfordringer dere har med manglende kirkebøker.

 

[Dag Thorsdalen]

Det er en jeg finner i oppsigelsemanntallet av 1805 som jeg lurer på om kan ha hatt en forbindelse med Hans. Han kalles i kildene for Ingebret/Engelbret (med varianter) Andersen Edsvold (etternavnet er noen ganger forvrengt neste til det ugjenkjennelige). Han oppgis i manntallet som døpt 1/7 1781, gift, 1 barn og bosatt i Numedal.

 

Ved FT 1801 var han ugift og bodde som losjerende bergverksarbeider hos noen av mine aner på plassen Gleden (Gleda) u. Håvardsrud i Svene: https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058280002016

 

Jeg finner ham hverken døpt eller konfirmert på Kongsberg eller i naboprestegjeldene, så han må være nokså nyinnflyttet. Hvordan fikk han da ansettelse ved Sølvverket i en periode da det innskrenket driften frem mot nedleggelsen i 1805, hvis han ikke hadde forbindelser der?

 

Han giftet seg 25/3 1804 i Flesberg med Anniken Andersdatter Beier, som også tilhørte en gren av min slekt: https://digitalarkivet.no/view/327/pv00000001464350

 

Her er Edsvold feilaktig oppført som bosted. Det rette er at han brukte det som permanent etternavn, og slike navn har en tendens til å bli oppført som bosted i transkripsjonene i Digitalarkivet (noe som noen ganger blir direkte latterlig).

 

De fikk 3 barn som jeg kjenner til:

Ole, født på Trollerudeiet, døpt 21/5 1804 i Svene: https://digitalarkivet.no/view/255/pd00000008796264

Anders, døpt 15/11 1806 på Kongsberg: https://digitalarkivet.no/view/255/pd00000006297633

Elen Johanne, hjemmedøpt 11/11 1809: https://digitalarkivet.no/view/255/pd00000006300914

 

Han ble gravlagt 11/11 1809 på Kongsberg sammen med datteren Elen Johanne: https://digitalarkivet.no/view/267/pg00000001181000

 

Grunnen til at jeg merket meg ham er kombinasjonen av fornavnet hans, som er det samme som patronymet til Hans’ mor, og etternavnet Edsvold. Jeg har ikke funnet andre berøringspunkter mellom dem.

 

 

En annen med Edsvold som etternavn på Kongsberg er denne Werner Johansen, som det ble skiftet etter i 1791: https://digitalarkivet.no/view/27/pa00000000552150

 

Jeg legger merke til at moren hans het Johanne Maria Ingebretsdatter, og henne var det skiftet etter i 1755, står det: https://digitalarkivet.no/view/27/pa00000000552154

 

Det må være hans foreldre som giftet seg på Kongsberg 12/12 1750, Johan Vernersen og Johanne Marie Ingebretsdatter: https://media.digitalarkivet.no/kb20070316610556

 

Werner oppgis i Sølvverkets 1765-manntall som 13 år og født på Kongsberg. Da må det være han som ble døpt  28/8 1751 som Johan Værnersens sønn: https://media.digitalarkivet.no/kb20070316610403

 

Opplysningen i skiftet etter Werner som at det ble skiftet etter moren hans i 1755 er neppe korrekt, for 31/1 1756 gifter hun seg igjen, Johanne Marie Ingebretsdatter, salig Johan Værnersen, med en Hans Andersen Opsahl: https://media.digitalarkivet.no/kb20070316620155

 

Det rette er nok at det det var faren hans det ble skiftet etter i 1755, selv om Werner i 1765-manntallet er oppført som bosatt hos faderen, som er bergmann. Det skal nok være stefaren, selv om jeg ikke finner ham i manntallet. Dette skiftet fra 1755 er for øvrig ikke å finne i skifteregisteret for Kongsberg.

 

Det ser ut som om faren til Werner kan være fra Eidsvoll. Jeg finner i manntallene av 1765 og 1771 en Hendrich Værnersen/Vernersen som i 1765 oppgis å være 44 år og født ved Eidsvoll Verk – i 1771 som 50 år og født på Eidsvoll. Og i 1732-manntallet finner jeg en Michel Værnersen, 19 år og født ved Eidsvoll jernverk. Han oppgis som sønn av en sagmester.

 

Spørsmålet blir da om også Werners mor var fra samme sted, og om det kan ha vært en forbindelse mellom henne og Hans Halvorsens mor?

 

Manntallene inneholder for øvrig en rekke personer med Eidsvoll, Eidsvoll sogn, Eidsvoll prestegjeld, Eidsvoll sag og Eidsvoll Verk og Eidsvoll jernverk som oppgitt fødested.

 

 

Hensikten min med å dra frem disse to navnene er å se om det kan finnes noen personer på Kongsberg og omegn med påviselig tilknytning til Eidsvoll som kan ha fungert som «mottakskomité» for Hans og hjulpet ham til rette den første tiden – og om han selv kan ha inntatt en lignende rolle for andre.

 

[Turid Fallet]

34 minutter siden, Dag Thorsdalen skrev:

Jeg er ikke enig med deg i hvordan du leser farens navn ved disse to dåpene i Ringsaker, og mener bestemt at det står Ellen – ikke Ellev. Å kalle Kari for Ellefsen – du mener vel Ellefsdatter – blir derfor i mine øyne forkjært.

 

Jeg er usikker på hva som er den beste «oversettelsen» av mannsnavnet Ellen til moderne norsk. På den tiden skilte de ofte mellom det og det likelydende kvinnenavnet ved at kvinnenavnet som regel ble skrevet med kun en l – altså Elen.

 

 

Takk for innleggene dine, Dag!

Jeg visste ikke at Ellen var et mannsnavn. Jeg har ikke holdt på med dette så lenge, og jeg ser fra innlegget over, at det har derimot du :-)

Siden Ellen var en mannsnavn, stemmer det jo at plassen som som ryddet, ble kalt Ellenplass (bygdebok fra innlegg #41).

Så har vel navnet blitt til Elling etter hvert, eventuelt Erland. Prøvde å finne noe om det på nettet, men fant ingeting i farta.

 

Alle manntallene du referer til over (#45), er de å finne digitalt?

 

 

 

[Turid Fallet]

51 minutter siden, Dag Thorsdalen skrev:

Noen kommentarer til Turids innlegg #18:

 

Statusen for plassene var nok en del høyere i Kongsberg-området enn i Eidsvoll. 

 

Slik jeg leser skiftet etter Hans, må han ha vært eier av plassen da han døde. Dermed blir det unøyaktig å omtale ham som husmann, selv om plassen hans ikke var særlig stor.

 

 I flere historiske arbeider har det blitt trukket frem at sølvverksarbeidere som bodde utenfore selve Kongsberg, og disponerte en plass, var i en vesentlig bedre stilling enn de som bodde inne i byen, særlig når det gjelder ernæring og helse – bl.a. med økt gjennomsnittlig forventet levealder og lavere barnedødelighet som resultat.

 

 

Hedenstad er selve opphavsgården i dette området, og hadde opprinnelig sameie i skog og utmark med nabogården Loftstuen. Sameiet omfattet i «gamle dager» bl.a. stor deler av det som senere ble Kongsberg, og sølvfunnet i 1623 skjedde på den delen av sameiet som Loftstuen disponerte. Da Kongsbergs bygrenser ble trukket i 1735 kom deler av disse gårdenes felles grunn innenfor bygrensene. Da det begynte å gro opp plasser i dette området, ble disse fordelt mellom de to gårdene (og de bruk de inntil da var oppdelt i), og den delen der Stenstua lå har alltid vært betraktet som ubestidt å tilhøre Hedenstad.

 

Trolig har han bodd samme sted fra slutten av 1700-tallet og frem til sin død. Opplysningene i FT 1801 og de kirkebokoppføringene som gjelder ham, tydere på det. Det samme gjør opplysningene fra Sølvskatten av 1816. Beløpet han betalte tyder på at han alt da var selveier.

 

Skiftet etter ham viser at det var i Stenstua ha døde. Det viser omtalen av Mari som «stervboenken». Hun fortsatte å bo der inntil hennes neste enkemann solgte i 1858. Her er hun og ektemannen ved

FT 1865: https://digitalarkivet.no/census/person/pf01038082002336

FT 1875: https://digitalarkivet.no/census/person/pf01052113002123

 

Mari var for øvrig barnebarn av et av mine anepar. Ingen av hennes familie hadde noen tilknytning til dette området på sørvestsiden av Kongsberg. Og datteren til Hans, som døde i 1823, bodde  lenger ute i Sandsvær i de kildene jeg har sett om henne.

 

Stenstua ligger like ved utløpet av Christians stoll, det området der Sølvverket samlet virksomheten utover på 1800-tallet. For ham som sølvverksarbeider var dette altså et svært sentralt og gunstig bosted. Hvis du besøker Sølvverket i Saggrenda, passerer du der Stenstua lå på veien opp. Nå er den utparsellert til boligtomter.

 

Kombinasjonen av avskjedigelsesmanntallet av 1805 og sølvskattmanntallet av 1816 og opplysningene ved hans siste vielse i 1833 og utover viser tydelig at han må ha ervervet stiger-tittelen mellom 1816 og 1833. Dermed kan vi konkludere med at han var blant de som ble gjeninntatt etter at Sølvverket startet opp igjen fra 1816, og at han da må ha steget i gradene.

 

 

Til slutt, mange takk for lenkene til bøkene om Gullverket, Turid! Det synes å være det samme som utdraget i #2 er hentet fra, og jeg ser ingen henvisning til Hans der under omtalen av Jonsbråtan.

 

Jeg har en amerikansk slektning som også har en slektsgren fra bl.a. Eidsvoll, Hurdal og Feiring. Da jeg skulle prøve å hjelpe ham med å se om det var mulig å komme videre bakover fra det han alt visste, oppdaget jeg fort hvilke utfordringer dere har med manglende kirkebøker.

 

 

1.  Det var stor forskjell fra plassene i Gullverket og plassene rundt jernverket. Ved Eidsvold Værk (jernverket) var plassene opprinnelig eid av Verket, og senere solgt til plassboerne. Der var gårdene betydelig større og jorda bedre (dette ut fra det jeg kan lese meg til i bygdebøker og folketellinger).

 

2. Det som forvirrer meg, er at det virker som om Hans bor på to forskjellige steder, navnene Saga/Sagen/Saggrenda og Hedenstadeie brukes om hverandre.

 

 

 

 

 

 

 

 

[Turid Fallet]

1 time siden, Dag Thorsdalen skrev:

Noen kommentarer til Turids innlegg #18:

 

1. Statusen for plassene var nok en del høyere i Kongsberg-området enn i Eidsvoll. 

 

2. Slik jeg leser skiftet etter Hans, må han ha vært eier av plassen da han døde. Dermed blir det unøyaktig å omtale ham som husmann, selv om plassen hans ikke var særlig stor.

 

 3. I flere historiske arbeider har det blitt trukket frem at sølvverksarbeidere som bodde utenfore selve Kongsberg, og disponerte en plass, var i en vesentlig bedre stilling enn de som bodde inne i byen, særlig når det gjelder ernæring og helse – bl.a. med økt gjennomsnittlig forventet levealder og lavere barnedødelighet som resultat.

 

4. Hedenstad er selve opphavsgården i dette området, og hadde opprinnelig sameie i skog og utmark med nabogården Loftstuen. Sameiet omfattet i «gamle dager» bl.a. stor deler av det som senere ble Kongsberg, og sølvfunnet i 1623 skjedde på den delen av sameiet som Loftstuen disponerte. Da Kongsbergs bygrenser ble trukket i 1735 kom deler av disse gårdenes felles grunn innenfor bygrensene. Da det begynte å gro opp plasser i dette området, ble disse fordelt mellom de to gårdene (og de bruk de inntil da var oppdelt i), og den delen der Stenstua lå har alltid vært betraktet som ubestidt å tilhøre Hedenstad.

 

Skiftet etter ham viser at det var i Stenstua ha døde. Det viser omtalen av Mari som «stervboenken». Hun fortsatte å bo der inntil hennes neste enkemann solgte i 1858.

 

5. Mari var for øvrig barnebarn av et av mine anepar. Ingen av hennes familie hadde noen tilknytning til dette området på sørvestsiden av Kongsberg. Og datteren til Hans, som døde i 1823, bodde  lenger ute i Sandsvær i de kildene jeg har sett om henne.

 

 

 6. Til slutt, mange takk for lenkene til bøkene om Gullverket, Turid! Det synes å være det samme som utdraget i #2 er hentet fra, og jeg ser ingen henvisning til Hans der under omtalen av Jonsbråtan.

 

7. Jeg har en amerikansk slektning som også har en slektsgren fra bl.a. Eidsvoll, Hurdal og Feiring. Da jeg skulle prøve å hjelpe ham med å se om det var mulig å komme videre bakover fra det han alt visste, oppdaget jeg fort hvilke utfordringer dere har med manglende kirkebøker.

 

 

Beklager. Kom borti noen knapper, så starter på nytt her:

1.  Det var stor forskjell fra plassene i Gullverket og plassene rundt jernverket. Ved Eidsvold Værk (jernverket) var plassene opprinnelig eid av Verket, og senere solgt til plassboerne. Der var gårdene betydelig større og jorda bedre (dette ut fra det jeg kan lese meg til i bygdebøker og folketellinger).

 

2 + 4. Det som forvirret meg, var at det virket som Hans bodde på to forskjellige steder, navnene Stenstua/Saga/Sagen/Saggrenda og Hedenstadeie brukes om hverandre. 

Men din forklaring viser at dette er samme stedet. Han har altså bodd i Stenstua hele tiden (foruten der det står Christians Stoll hus nr. 46 i folketellingen? Dette var store "arbeidsbrakker"?)  Eller er hus nr. 46 nettopp Stenstua? Er det det du mener?

 

5. Hva mener du her?

 

6. Vær oppmerksom på at boken om Sørvestgreina Gullverket kom først i 1995, men har siden blitt utgitt i revidert og fornyet utgave! Hans er med i 2012-boka.

1995 : https://www.nb.no/nbsok/nb/9bec442baf2852a08c620a7bc8b8c497?index=1#0

2012: https://www.nb.no/nbsok/nb/8e66c438d87e399538d23fcc42b4df14?index=2

 

7. Ja, det er en stor tragedie med kirkebøkene som ikke lenger eksisterer - og at det ikke er skrevet klokkerbøker før i 1861. Jeg har også et stort problem med at jeg ikke klarer å lese skifteprotokollene. Jeg må nok bruke noen måneder på å sette meg inn i skrivemåten. Problemet er ofte ikke bare ordene, men at det skrives slurvete og veldig smått.

Når det gjelder Amerika og utvandring, sliter jeg med å finne igjen min tippoldefar som utvandret i 1868. Jeg vet at han ankom Quebec, men lenger kommer jeg ikke - dessverre. Når jeg forespør på steder, svarer de bare med å henvise til timeprisen ...

 

Tusen takk, Dag, for masse flott informasjon, og forklare eiendomsforholdene ved Sølvverket. Og ja, jeg skal så definitivt en tur for å se hvor Hans og de fire hustruene hans levde.

 

Mvh Turid

 

 

 

[Turid Fallet]

Gift 3. gang 21.8.1802  https://media.digitalarkivet.no/view/8577/74

med enken Amborg (Ambjør) Larsdatter, 1769*–21.4.1831 (62)

 

Jeg sliter med å finne kone nr. 3 døpt - har lett i Sandsvær 1768/69/70 og Kongsberg 1769 uten å finne henne.

Amborg ser ut til å være et svært uvanlig navn i dette området,

for ikke i noen av disse årene jeg har lett gjennom, har jeg kommet over et barn med dette navnet.

 

Hun kalles Amborg/Ambor/Ambjør Larsdatter (også brukt er Nilsdatter og Halvorsdatter)

Ved hennes død etterlyses noen arvinger. Det er hennes avdøde sønn Henrik Amundsens to døtre:

https://beta.nb.no/items/1f26d70ffe6a80578eed54b451c88ea7?page=5&searchText="amborg larsdatter"

Dette må være denne Ambjør, selv om hun her kalles Nilsdatter. Mannen har tydeligvis også vært «bergmann»

og hun bor i Christians Stoll hus nr. 34. Hun har to sønner og de heter Amundsen.

https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058268007334

 

Ved  sin død, blir det brukt Halvorsdatter (innføring 24 - kvindekjøn):

https://media.digitalarkivet.no/view/1125/130

https://media.digitalarkivet.no/view/8578/117

 

 

[Turid Fallet]

Ambjør giftet seg med Amund Henriksen Lindaas 3. juli 1791 (3. siste par H side)

i Hedestad kirke:

https://media.digitalarkivet.no/view/8577/56

Forlovere Halvor ... Sagen og Mickel .... ....