Gå til innhold
Arkivverket

Juridisk spørsmål angående slektsbok


Kenneth Lie
 Del

Recommended Posts

Jeg skriver en slektsbok som tar utgangspunktet i mine fire besteforeldre og deres aner til og med olderforeldre.

 

Min ene oldefar omkom i en trafikkulykke i 1946 og en nokså kjent/betydningsfull person hadde skyld i ulykken, vitner har observert bilenen til siktende vinglende, borti en annen bil på veien blant annet av to politi vitner som også kjørte på veien. etter ulykken inrømmer den siktede å ha drukket alkohol tidligere på dagen, men mente selv han aldri var beruset. det ble aldri tatt noen blodprøve av siktedem hans ord var liksom nok.

Saken ente med en bot på 500 kr som siktede aksepterte.

 

Jeg har fått saksdokumenter med bilder, avhør, rekonstruksjons bilder m.m

 

Jeg skriver et kapittel i boken om denne ulykken og tenker å nevne denne siktede med navn.

 

Boken skal ikke i kommersielt salg, den er ment internt i familien på alle 4 sider som vil kjøpe den direkte av meg. mulig to nærliggende bibliotek får hver sin utgave.

 

Er dette innafor juridisk å nevne siktede med navn i boken?

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør en jurist.  Bedre å snakke med fagfolk enn at vi amatører skal mene og synse noe her.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Magefølelsen min sier nei når det gjelder å nevne vedkommende med navn.

 

Jeg er enig med Lene.

Her bør nok eksperter komme på banen.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor må du ha med den siktedes navn. Du kan jo f.eks bare skrive en mann i 40-åra blei siktet eller noe. Navnet er jo fullstendig uviktig for din familiehistorie. Og selv om det kun er en familiebok, kommer garantert mange utenfor slekta til og lese den. Jeg har funnet mange "private" slektsbøker på loppemarked. Så la det navnet gå over i historien.

 

 

TSK

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

No er jo dette over 70 år sidan, og han som var skuld i ulukka er vel sikkert død for lenge sidan.

Kan det gjere noko stor skade om namnet blir nemnt i boka?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den grad min mening gjør noe fra eller til, eller at jeg kan bidra med noe fornuftig i tråden . . . (neppe;-) :

 

Enig med #2 og #3

 

Edit: Og #4 :-)

Endret av Even Stormoen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 23/11/2017 den 19.53, Kenneth Lie skrev:

Min ene oldefar omkom i en trafikkulykke i 1946 og en nokså kjent/betydningsfull person hadde skyld i ulykken

 

Var denne ulykken omtalt i avisene? Hvis ja, var denne kjente/betydningsfulle personen nevnt?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siktet eller dømt ?

 

Hvis mannen er dømt er det helt ok.

 

Hvis han bare er siktet bør man holde munn. Unnskyld talemåte.

 

Ingen er skyldig før det er bevist i en rettsak.

 

Det er ett av grunnprinsippene som Norsk Lov bygger på.

 

hilsen Odd Tømmerås

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedkomande er sikkert død... - i så fall treng du ingen jurist. Døde menneske har lite/inkje rettsvern.

 

Du må greie deg med vanleg folkeskikk... - og det må du stå til ansvars for sjølv.  (Torbjørn i #4 har nokre gode poeng.)

 

Dersom du har sakspapira, så veit du sikkert også kva han vedgjekk då han aksepterte bota (500 kr var ganske mykje pengar i 1946, så det var ingen "bagatell").

 

Tillegg: Ifl Historisk statistikk, SSB,  https://www.ssb.no/a/histstat/aarbok/ht-0901-lonn.html

var ei "normal" årsløn i 1946 kr 5240,-  Bota var altså meir enn ei vanleg månadsløn før skatt

(sjølv om ein "nokså kjent/betydningsfull person" sikkert hadde meir å rutte med enn gjennomsnittet).

Det inneber nok at han vedgjekk aktlaus køyring som (sikkert "uheldigvis") førte til personskade og død  - men neppe fyllekøyring.

 

Endret av Ivar S. Ertesvåg
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er så lurt å nevne navn, dersom to nærliggende bibliotek skal få eksemplar, saken bør i tilfelle være nevnt med navn på mannen i lokale media fra før (gamle aviser). Hvis han har nålevende etterkommere er det jo kanskje ikke så bra. Han levde sikkert resten av sitt liv med skyldfølelse, og hvis det var ett tragisk uhell, så bør det i alle tilfelle stå tydelig i det som blir offentliggjort. Hvis det hadde vært med vilje, så hadde det vært mer rett å offentliggjøre navnet. Hvis det er kongelige (eller andre A- kjendiser), så er disse så store kjendiser at navn sikkert kan nevnes, men kanskje ikke for mindre kjente kjendiser (kjendiser lokalt). Dette er min mening, men du selv avgjør hva du tenker er det rette i den saken med din oldefar.  

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ein treng ikkje å vere juristar for å bruke sunn fornuft ;-) Etter å ha lese kommentarane her og tenkt meg om litt er eg einig i at det både er unødvendig og uklokt å nemne namn her, sidan dette ligg så nær opp til vår tid. (Hadde det vore noko som hadde skjedd for 200 år sidan blir saka ei anna). Om ein likevel skulle nemne namn er det svært viktig at saka vert framstilt på ein så nøytral og rettferdig måte som mogeleg, og at det blir understreka at han faktisk aldri blei dømd for promillekøyring.

  • Liker 2
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Takk for svar alle sammen.

 Veldig mange gode poeng her, og bruker ikke navnet heller.

 

 

takk for gode råd :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har fått tilgang til sakspapirene (uten pålegg om taushetsplikt), så er saken offentlig. Da kan du gjengi det som står i sakspapirene, også i forkortet eller bearbeidet form. Du bør imidlertid gjengi korrekt og lojalt det som står der. «Peder Ås ble siktet for fyllekjøring, men det ble ikke bevist og saken henlagt på dette punktet. Peder Ås vedtok en bot på kr 500 for [gjengi det han fikk boten for]». Du kan for eksempel i en fotnote eller petitavsnitt redegjøre for hva dette betydde i penger i 1946, og hvis du finner ut av det, hva som var straffenivået for trafikkforseelser i 1946.

 

Med hensyn til navngiving, har vi jo hatt litt av samme diskusjon med hensyn til offentliggjøring av navn på personer som ble dømt for landssvik. Navngiving kan kanskje få etterkommere til å føle seg krenket, men så lenge du gjengir faktum korrekt, vil du være på den sikre siden. Og jeg synes ikke det er etisk uforsvarlig å opplyse om navn hvis dette framkommer av offentlige dokumenter.

 

Jeg kan nevnte at min oldefar ble straffet for tyveri da han var tenåring. Han jobbet som visergutt og dagarbeider på brygga (sjauer) og hadde ikke penger til mat og ikke et fast sted å bo. Fengselsprotokollen hans kommer opp hvis du søker på navnet hans i digitalarkivet, med full navn, foreldres navn, beskrivelse av hva han gjorde, andre familieforhold og straffen han fikk. Forbrytelsen skjedde noen tiår før din sak, men prinsippet er det samme. Og min mors onkler ble nevnt med fullt navn og bilde i Aftenposten ca 1920 da de ble straffet for å ha vært med på å organisere ulovlige streiker på Kværner i 1920-årene. Avisene er tilgjengelig via internett på Nasjonalbiblioteket. 

 

Sveinung Heggen

Endret av Sveinung Heggen
Forbedret spåket
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.