Gå til innhold
Arkivverket
Lene Benedicte Lauritzen

Vil du dele ditt beste eller verste juleminne?

Recommended Posts

Lene Benedicte Lauritzen

Juleminner er kanskje ikke slektsgransking, men siden de gjerne innebærer slekt tillater jeg meg en mimre-/hyggetråd.  

 

Min mormor var en ganske streng dame.  Hun jobbet som kokke og tjenestepike hos flere velsituerte familier, og jeg tror kanskje det var fra disse stedene hun hentet inspirasjon til eget hushold, som var temmelig ordentlig.

Da jeg var 4 -5 år feiret mormor og morfar julen hjemme hos oss.  Vi satt foran TV'n og så Emil i Lønneberget.  Og da ble jeg så paff at jeg stirret mer på mormor enn på Emil, for jeg hadde aldri sett henne smile så mye tidligere,  i hvert fall som jeg kunne huske.  Plutselig begynte hun å skoggerle og gled ned fra stolen og ble sittende på rumpa på gulvet med beina i en v foran seg.  Det var første og eneste gang jeg så mormor sittende på gulvet, men så skal jeg si det var oppstandelse også, for den eldre damen skulle jo opp på beina igjen også ...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein O. Tislevoll

Beste juleminne er kanskje den julen jeg fikk en grønn tavle, med oransje kant rundt, der det var lekeklokke langs kanten (for å lære hva klokka var), og den samme julen var det også en Titten Tei- dukke av gummi som var i en annen presang. Og så er det disse interessante puslespillene som var i julepresangene noen år senere (spesielt ett med geiter og seterhus på, fra Valdres, og 500-biter. Puslet det sammen igjen forrige jul). Dette var det materielle, og så er det selskapene som vi har vært i hos slekt og venner, og folk som har kommet på besøk til oss. Verste juleminner må være at snøen sjelden har kommet når vi har ønsket det, for det blir en helt annen stemning med den på plass. Når det gjelder program på TV, så er det selvfølgelig "Grevinnen og Hovmesteren", "Tante Pose", "A Christmas Carol", "Askepott" (fin musikk der) og "Jul i Skomakergata", og "midnattsmessa" med med Johannes Paul. God mat og marsipan er også viktig!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lene Benedicte Lauritzen
32 minutter siden, Svein O. Tislevoll skrev:

Beste juleminne er kanskje den julen jeg fikk en grønn tavle, med oransje kant rundt, der det var lekeklokke langs kanten (for å lære hva klokka var)

God mat og marsipan er også viktig!

Der minnet du meg på det som muligens var min største skuffelse med julegaver.  Det var jo mange praktiske gaver, og jeg var speider så ryggsekk, sovepose osv. hadde en lei tendens til å være jule- eller bursdagsgaver.  Men jeg visste at det ble sånn, så det var greit.  Min skuffelse var at jeg var et musikalsk barn som ønsket så veldig både gitar, fiolin og piano.  Da jeg var seks år pakket jeg ut en snodig, putteliten, rød gitar og jeg var stum av glede.  I hver fall helt til jeg begynte å spille på den og forsto at dette ikke var et ordentlig instrument.  Det var umulig å stemme, og de sure tonene var grusomme i mine ører.  Den skuffelsen satt i i mange år.  Når jeg tenker på det nå, så må skuffelsen til giveren ha vært sviende, for det finnes et bilde av meg med gitaren og jeg husker faktisk at jeg var så skuffet at jeg ikke ville bli tatt bilde av, og jeg ser ut som som verdens mest deprimerte unge:)

 

Mange gleder seg til julemiddagen.  For meg har det alltid vært en pine (og er det ennå) for jeg er virkelig ikke begeistra for julemat, og mandler er jeg allergisk mot, så marsipan var aldri noen spesielt god idé:D

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein O. Tislevoll

Husker at noen av mine søsken fikk xylofoner, av og til kunne disse spilles litt på, men en av disse var av plast og metall, og den var helt elendig. Har heldigvis vært heldig med det meste av presangene selv, og nesten ikke byttet noe (ikke flere ganger enn en eller to ganger, klær som var feil størrelse på). Ja, giverne blir vel mer misfornøyd, enn disse som tar imot, dersom gavene ikke blir likt. Er like kjekt å gi til noen, som å få, men ofte husker en ikke hva som ble gitt forrige gang (eller før det), og det kan jo bli litt feil, men så får heller mottakerne bytte med andre, eller gi det bort til noen. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lene Benedicte Lauritzen
14 timer siden, Svein O. Tislevoll skrev:

Husker at noen av mine søsken fikk xylofoner, av og til kunne disse spilles litt på, men en av disse var av plast og metall, og den var helt elendig. Har heldigvis vært heldig med det meste av presangene selv, og nesten ikke byttet noe (ikke flere ganger enn en eller to ganger, klær som var feil størrelse på). Ja, giverne blir vel mer misfornøyd, enn disse som tar imot, dersom gavene ikke blir likt. Er like kjekt å gi til noen, som å få, men ofte husker en ikke hva som ble gitt forrige gang (eller før det), og det kan jo bli litt feil, men så får heller mottakerne bytte med andre, eller gi det bort til noen. 

 

Jeg fikk også xylofoner.  Den først var virkelig elendig, men den andre var heldigvis hakket bedre:)

Pappa sier akkurat det samme som deg, han har aldri byttet en gave annet enn om plagget var feil størrelse eller han hadde boka fra før.  

Det er klart når man har lagt omtanke i en gave, så er det jo leit når mottaker ikke liker den -

 

Så langt ser det ut som det bare er du og jeg, Svein, som har gode/ikke fullt så gode minner fra julefeiringen. Det anser jeg som et sunnhetstegn at vi har vært tilstede i nuet og ikke stresset det bort i overdreven baking, vasking, juleavslutninger osv, osv :)  God jul til deg!

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid K. Natvig

Stort sett har jeg bare positive minner både mht. gaver og selve julefeiringen, MEN det er et minne som står som spikret:

jeg var vel rundt 7 år og ønsket meg så veldig en teddybjørn til jul (skal tilbake til midten av 50-tallet nå).  Jeg var aldri særlig

opptatt av dukker, men ble helt besatt av tanken på teddybjørn.  Julekvelden kom, og jeg fikk en hard pakke, omtrent

i størrelse med en sko-eske, og jeg var HELT sikker på at inni den lå teddybjørnen - jeg ønsket den så inderlig.

Jeg rev av papiret, åpnet lokket og der lå det et syskrin!!!!   Skuffelsen må har stått skrevet over hele ansiktet mitt,

men jeg klarte å stamme fram tusen takk for skrinet før jeg stormet ut av stua.  Mor fortalte siden at hun var veldig lei seg,

men far syntes jeg hadde blitt for stor for teddybjørn (stakkars far - vet han angret veldig)!   Nåja, jeg fikk teddybjørn seinere og har

både skrinet og teddybjørnen (som er veldig sliten nå) den dag i dag.  Etter den episoden har jeg aldri hatt de helt store ønskene,

bortsett fra i 1964, da jeg ønsket meg Beatles for sale, og den LPen fikk jeg....

 

God jul alle sammen,

hilsen Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lene Benedicte Lauritzen
58 minutter siden, Astrid K. Natvig skrev:

Jeg rev av papiret, åpnet lokket og der lå det et syskrin!!!!   Skuffelsen må har stått skrevet over hele ansiktet mitt,

 

Åh, den satt i magen ja, tenker jeg...  Det minner meg om ei jente i familien min som fikk et lekestrykebrett og strykejern til jul. Hun så heller ikke videre begeistret ut ...

Godt bamsen kom til slutt og herlig at du fremdeles har den:)

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Inger Eik

Har minner fra da min bror var baby (jeg må ha vært ca 4 år). Somregel hadde vi besøk av slekt, men den julen var vi alene, og hos oss var det tradisjon å gå rundt juletreet og synge julesanger.  Men vi nådde ikke helt rundt, så ringen ble utvidet med en langkost og en kleshenger. Babyen kunne jo ikke gå, så han ble båret på mors eller fars arm.

 

Men ellers hadde vi gjerne to tanter på besøk. Den ene ga alltid bøker, og det var veldig populært etter at jeg hadde lært meg å lese som 6-åring. Den andre tanten pleide å komme med 'nyttige' gaver, sånn som sysaker eller strikketøy, og det var også populært. Jeg lærte å strikke før jeg kunne lese, så det ble produsert endel enkelt babytøy fra min hånd. Noen masker hadde raknet, og noen steder var det blitt flere enn det skulle ha vært, men min mor kledde dette på gutten uansett. Og jeg var vel stolt.

 

Fra julefeiringen i voksen alder husker jeg nok best det året vi ga sønnen en valp. Stor glede! Ja, og en annen jul, da vi kjøpte bøker til oss alle og forøvrig lot jul være jul og satt fordypet i en bok hver.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid K. Natvig

Til Inger:  vi brukte hyssing sånn at vi fikk gått rundt juletreet...

Men den jula både bestemor og fars tante var hos oss, rakk vi rundt!

 

Astrid

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Svein O. Tislevoll
7 timer siden, Lene Benedicte Lauritzen skrev:

Jeg fikk også xylofoner.  Den først var virkelig elendig, men den andre var heldigvis hakket bedre:)

Pappa sier akkurat det samme som deg, han har aldri byttet en gave annet enn om plagget var feil størrelse eller han hadde boka fra før.  

Det er klart når man har lagt omtanke i en gave, så er det jo leit når mottaker ikke liker den -

 

Så langt ser det ut som det bare er du og jeg, Svein, som har gode/ikke fullt så gode minner fra julefeiringen. Det anser jeg som et sunnhetstegn at vi har vært tilstede i nuet og ikke stresset det bort i overdreven baking, vasking, juleavslutninger osv, osv :)  God jul til deg!

 

Ja. du har litt rett; baking har det ikke blitt, ikke juleavslutninger heller, men litt vask og rydding må jeg til med nå snart. Litt stress er det alltid med innkjøp av varer og ting før jul, men å være tilstede i nuet er også svært viktig, ja!  Takk, og god jul til deg også! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lene Benedicte Lauritzen
2 timer siden, Inger Eik skrev:

Men vi nådde ikke helt rundt, så ringen ble utvidet med en langkost og en kleshenger. 

 

Jeg lærte å strikke før jeg kunne lese, så det ble produsert endel enkelt babytøy fra min hånd. Noen masker hadde raknet, og noen steder var det blitt flere enn det skulle ha vært, men min mor kledde dette på gutten uansett. Og jeg var vel stolt.

 

Fra julefeiringen i voksen alder husker jeg nok best det året vi ga sønnen en valp. Stor glede! Ja, og en annen jul, da vi kjøpte bøker til oss alle og forøvrig lot jul være jul og satt fordypet i en bok hver.

Herlig historie, dere må ha vært et syn rundt treet med langkost og kleshenger!

 

Disse tingene er etter min mening akkurat hvorfor slektsgransking bør være mye mer enn navn, datoer, steder og yrker.

Takk for at du delte!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen

Det verste juleminnet er det ferskaste - julekvelden 2016, då eg sat åleine i ei halvpynta stove med eit knekkebrød med kvitost og mandarin. Historiens hardaste magesjau hadde herja i huset i over ei veke, og den 24. om morgonen måtte eg få den dehydrerte husbonden innlagt på sjukehus. Med sjukdommen følgde ein spesiell aversjon mot lyd, så eg orka verken fjernsyn eller radio. Så der sat eg, mutters åleine sidan resten av familien ikkje ville bli smitta - ikkje ein gong katten hadde eg til trøyst, han strauk nemleg med 3 veker føre jul...

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Else B. Rustad

Til Aase (# 12)

 

Da håper jeg VIRKELIG du får en bedre jul i 2017!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lene Benedicte Lauritzen

#12 Aase, jeg håper denne julen blir fortryllende, for en slik møkkajul er ingen forunt.

Takk for at du delte☺

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Harald L. Bakke

Eg vil skrive om det mest morosame juleminnet eg har. Då er vi tilbake på slutten av 60-talet, eg kunne vel være 7-8 år gamal. Garden vi budde/bur på hadde ikkje bilveg i dei dagar, men ein kunne køyre til gards med tohjulstraktor og hest. Ellers var det å ta beina fatt i bratt og svingete veg som slynga seg opp bakkane. Kvar veslejulafta føre middag var det tradisjon at gufaren min kom på besøk med julepakke til meg. Han budde langt vekke så det var stor stas kvar gong han kom på besøk og sjølvsagt spesielt når han kom heim til jul var det store forventningar frå mi side.

Mamma var sjølvsagt travelt oppteken den dagen med juleforberedelsar og i tillegg skulle ho ta imot besøk og syte føre bevertning, så ho var som ventande var litt forkava då ho såg ut glaset og såg at der kom allereide Magne i nest siste svingen ned i vegen med veska si i handa. 

Ho ropte opp på loftet til meg at no måtte eg komme å ta imot gufaren min for no kjem han Magne ned i vegen allereide. Eg sat på rommet mitt og var veldig oppteken med eit eller anna så det var mamma som opna døra då han banka på og der stod........

inseminøren som pappa hadde bestilt til ei yksnekyr den dagen. 

Mamma visste sjølvsagt om at inseminøren skulle komme, men det var veslejulafta må vite og at inseminøren skulle komme var borte frå hukommelsen hennar.

Den gongen kunne eg ha såkke gjennom golvet når eg opna døra, sa ho, for ho var overbevist om at han hadde høyrt kva ho ropte til meg.  (Det hadde han sjølvsagt ikkje)

I etterkant har vi ledd mang ein gong av denne episoden. 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lene Benedicte Lauritzen
11 timer siden, Harald L. Bakke skrev:

Den gongen kunne eg ha såkke gjennom golvet når eg opna døra, sa ho, for ho var overbevist om at han hadde høyrt kva ho ropte til meg. 

 

Noe sier meg at det skal en del til å sette en person med et sånt yrke ut av fatning, men kanskje ikke like artig for gårdskona, nei:)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.