Gå til innhold
Arkivverket

TEMA Tid for å pynte anetreet. Aktuelt for slektsgranskere som bruker dataprogram på egen PC.


Astrid K. Halleraker
 Del

Recommended Posts

Når du ikke følger norsk navnestandard, skjermvises anetavlen slik på FTDNA, MyHeritage, Ancestry osv.

image.thumb.png.236f49dce076a99def77701f60d074d4.png

 

De som du har av DNA-slektninger studerer dette bildet, og har ikke blitt særlig klokere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld Astrid, jeg så ikke i mitt første islegg her att dette gjeller DNA forskning. Men jeg ser fortsatt ikke noen fordel med denne kronglete måten å registrere personer. Når jeg skulle gjøre GEDCOM fil til FTDNA så fikk jeg gjøre litt pussing på mine data, men absolutt ikke så omfattende som du foreslår.

Min Anetavle ser ut som dette:

Anetred.thumb.png.34b22db5c2c58995871b374b45ffc741.png

Klikker jeg på Bestefar, Alfred Wilberg Så kommer dette opp:

Alfred.png.08ba23d40279d5dca2c70cbc1a1a20ae.png

Dessverre har jeg ikke fått så mange treff på DNA som jeg hadde håpet på, men jeg tror ikke det kommer av at man ikke finner informasjon om mine personer.

Jeg har etter å ha fulgt diskusjonen her fått følelse av att denne nye "standard" er ett skrivebordprodukt som ikke har forankring blant vanlige brukere og heller ikke kreves av FTDNA og GEDMATCH. (Gedmatch mener jeg det burde være obligatorisk for alle og legge sine data i).

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Niels Hegge skrev:

Klikker jeg på Bestefar, Alfred Wilberg Så kommer dette opp:

Alfred.png.08ba23d40279d5dca2c70cbc1a1a20ae.png

Jeg vil helst IKKE KLIKKE på FLERE poster fordi "krampa tar meg" om jeg skal gjøre det flere ganger, for ikke å snakke om åpne 1000 personposter i en annens tre for å se hvor personen kommer fra, dvs. kirkesogn, kommune, fylke og land. OK?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld at jeg bruker sterke ord, men etter min mening er det er fullstendig dustete å innføre en ny 'standard' som ingen utenfor et snevert miljø kommer til å bruke. Jeg bruker den svært lite sjøl, men litt av vitsen med GEDCOM er vel at den standarden følges så slavisk som mulig, og ikke utbroderes med egne påfunn. Det handler jo om bl.a. utveksling av filer, f.eks. til slekt i USA, og da er det jo vesentlig at de er like i oppbyggingen. Jeg rydder ofte i egen navnehaug, men ikke på den måten.

Jeg vet at noen av dere importerer andres trær og navnelister og har tusenvis av personer i de nettbaserte basene deres, og da kan det sikkert være vanskelig å finne Anne Olsdatter. Sjøl har jeg funnet de aller fleste av mine slektninger gjennom mange års leting, og de jeg ikke har funnet sjøl har jeg lett opp alle opplysninger om i ettertid, så jeg vet stort sett hvem alle Annene er. Det er jo også ytterst sjelden jeg har behov for å finne en enkelt person som ikke er relatert til et oppslag på øvrige personer i et slektsledd.

Endret av Olaf Larsen
trykkleif
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Astrid Kaardal Halleraker said:

Her et eksempel der navnestandarden er fulgt

image.png.1ddb9d319a5b3a76d6e7481ad2a36dc3.png

 

Synes ikke jeg får noen dårligere oversikt ved å registrere som antydet tidligere i tråden:

 

wall2.JPG.63d1a878764aa27e628598eca2a410a1.JPG

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 hours ago, Are S. Gustavsen said:

Det slektsforskerprogrammet jeg liker best (Word,) har et mye enklere oppsett, nemlig fritekst. Dermed kan man søke fritt på alle kombinasjoner av navn, patronym, slektsnavn, gårdsnavn etc, uten å være særlig bundet av en ens kategorisering.

 

Det flotte er at denne friteksten på én og samme gang er både klassisk stilren og hypermoderne. Altså mye for pengene.

 

Vennlig hilsen

 

Are

 

Jeg er mye enig i det. Men slektsforskningsprogrammene har også sine fordeler. Derfor driver jeg dobbelt bokholderi, men prøver å begrense "hendelsesjuken" som slektsprogrammene legger opp til, og i stedet legge vekt på fritekst til personene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

Når du ikke følger norsk navnestandard, skjermvises anetavlen slik på FTDNA, MyHeritage, Ancestry osv.

image.thumb.png.236f49dce076a99def77701f60d074d4.png

 

De som du har av DNA-slektninger studerer dette bildet, og har ikke blitt særlig klokere.

 

Eller så kan du velge en annen måte å se det samme treet på, slik at du får all den informasjonen du trenger, uten å begynne å endre en standard som allerede er godt innarbeidet. På FTdna, gå til Family-view og zoom ut. (Dette er fra et tilfeldigvis valgt tre på FTdna). Hvis det er problemer med et program, så må du ta det med utgiveren av programmet, ikke endre alles standard til noe som er tilpasset et program som har klare svakheter.

IMG_0440.PNG

Endret av Ruben Eugèn Mentzoni
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, da må jeg bare si at hvorfor antar du at dette tema ikke er en sak, men skyldes mitt problem. Jeg har forklart innledningsvis at når du eksporterer en .ged-fil til en annen slektsgranskers dataprogram, så blir etternavnfeltet skjermvist, men bare med patronymet/farsnnavnet. Det er en sak for norske slektsgranskere fordi vi har ikke regulære familie- el. etternavn før navneloven 1923. Olsdatter er utilstrekkelig som identifikator for en kvinnelig ane, versus i et engelsk-språklig anetre vil det stå Thompson som forteller mer, nemlig hennes fars etternavn.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg vil aldri sted bli en del av etternavnet. Het anen min Asbjørn Sigurdsen Sellæg, ja da havner Asbjørn Sigurdsen i fornavnsfeltet of Sellæg i etternavnsfeltet. Mitt program har enda kun to felt for hele navnet, får de et tredje så vil patronymet kooe i andre og etternavnet i tredje. HVor han ble født havner i stedsfeltet for hvor han ble født. Å legge det inn i etternavnsfeltet blir i mine øyne helt feil. Jeg kan ikke legge inn i min base for å tilfredstille amerikanere/engelskmenn som bruker andre opplegg. Det vil dessuten virke latterlig i mine øyne, og det er  hovedsaklig for min egen fornøyelses skyld jeg driver med dette.

Ikke sikker på om jeg har lagt ut noen GEDCOM i dette tidligere eller ikke, men mener jeg er medlem. Jegr kommer aldri til å kunne følge dne standarden du her snakker om, ettersom den skurre høylytt i mine ører.

  • Liker 2
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har valgt å skrive gardsnavnet ved fødsel som etternavn for alle "vanlige" folk på landet før 1900. Det syns eg er mest informativt. Nå bruker eg slektsprogrammet Embla som har fire felt, fornavn, mellomnavn, patronym og etternavn. Eg bruker gedcom for å eksportere slektstavla til Geneanet på internett, og da vises det med fornavn og patronym som fornavn, og gardsnavnet som etternavn. Eg syns det er greit.

NAVNET til ein vanlig person i Norge før 1900 var fornavnet. Etternavnet var ikkje slektsnavn som i dag, men ein individuell identifikator. Fullt navn var vanligvis fornavn, patronym og gardsnavn. Her i Agder var det ofte i kirkebøkene bare brukt fornavn og gardsnavn, uten patronym. Se for eksempel kirkeboka fra Mandal 1747 i ein annan tråd i brukerforumet i dag. Det er her ingen grunn til å regne patronymet som meir "riktig" etternavn enn gardsnavnet. Men patronymet var et uforanderlig fakta, gardsnavnet var et foranderlig fakta.

Endret av Harald Søren Storaker
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har ikkje lese ord for ord i alle innlegg, men vil berre fortelje korleis EG gjer det...

 

Eg fører patronym som førenamn, og har adressenamna m.m. som etternamn. Dei namna som er brukte i skriftlege kjelder, har eg med som variantar. Ola (Jonson) Hatlen = Ola (Jonson) Eide = Ola (Jonson) Mork = Ola (Jonson) Stubben = Ola (Jonson) Skreddar = Ola (Jonson) Jonson. Ingen grunn til å låse fast EITT namn til ein person som blei skriven på så mange ulike måtar.

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er gledelig med så god respons på dette temaet, og jeg ser på delvis enighet om at norske aner bør ha gårdsnavn inkludert i etternavnet, som en felles forståelse av hva dette dreier seg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg er alle navnekombinasjoner relevante og dermed ført opp og er dermed fult søkbare, f.eks. vet vi at kvinner i mange tilfeller etter ekteskap tar mannen etternavn, dermed søkbart med alle navnevarianter. De kan skille seg og så ta nytt navn og er søkbart. familier kan ta navne skifter av ulik grunn men alle navnevarianter er søkbare.
De kan tas med i gedcom og  i utskrifter om ønskelig. Selv skrivefeil på navn er søkbare. Du kan legge kildereferanser til alle navn samt også merknader. Ikke noe vanskelig.
Praktiserer ikke å legge gardsnavn bak et nyfødt barn. Det får patronymikon, men hvis aktuelt føres også barna inn i Alternative navn med gardsnavn. Dog er det et mindretall av barna som i min database er kjent i kildene med gardsnavn. Det er stort sett i bygdebøkene de fremkommer så, ikke i kirkebøker eller skifter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Otto Jørgensen skrev:

Praktiserer ikke å legge gardsnavn bak et nyfødt barn. Det får patronymikon, men hvis aktuelt føres også barna inn i Alternative navn med gardsnavn. Dog er det et mindretall av barna som i min database er kjent i kildene med gardsnavn. Det er stort sett i bygdebøkene de fremkommer så, ikke i kirkebøker eller skifter.

Her er eg litt usikker på kva du meiner.

 

Dåpsbarnet blir sjeldan nemnt med gardsnamn, det er eg enig i, men far har det som regel. Om barnet blir gravlagt, vil det enten vere nemnt med gardsnamn, eller som barn av ein far med gardsnamn. Og lever det opp, står det som konfirmant med gardsnamn. Så for meg er det naturleg å henge gardsnamnet på heilt frå dåpen. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største problemet er at folk har en tendens til å generalisere veldig mye. Man kan godt si at noe er mere vanlig enn annet, men det gjelder ikke bestandig. Noen barn blir døpt med fornavn, mens noen faktisk også blir døpt med patronym, eller patronymet står i hvert fall i døpenavn feltet. Noen fedre er oppgitt med bare patronym, noen med patronym og gårdsnavn og noen bare med gårdsnavn. Dette avhenger mye av tid for dåpen og hvor i landet det er. 

Hvordan vi registrerer det i våre baser er faktisk opp til hver enkelt. Så lenge vi snakker om før 1870 årene skriver jeg alltid inn gårsdnavnet i etternavnfeltet på de stedene hvor det var vanlig at man tok gårsnavn som etternavn, der hvor gårdsnavn sjeldent ble brukt som etternavn bruker jeg bare patronym. Etter 1870-årene prøver jeg å finne ut av hvilklet navn vedkommende brukte. Jeg har familier rundt 1900 hvor de hadde mange barn, men barna endte opp med 5 ulike etternavn.

Legge stedsnavn i etternavnsfeltet ville jeg ikke drømme om, og kommer aldri ril å gjøre uansett av hva amrikanere, engelskamenn og andre DNA bruker vilee ønske.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har søkt etter personer som har flyttet mye rundt, og hvert sted vært referert til med det aktuelle stedsnavnet hvor de har arbeidet og bodd eller har eiet. På store gårder med mange husmannsplasser, var de fleste av ungene døpt med patronym, men som bosted var ofte hovedbrukets navn oppgitt, ikke husmannsplassens navn. Derfor var det jo ofte utallige Ole og Anne med samme patronym pluss et misvisende identisk stedsnavn, uten at noen av dem var i slekt. I noen bygder kan det nok hende at plassen der man var født ble brukt senere i livet, men jeg har mange eksempler på at en person resten av livet kun var kjent under det navnet vedkommende hadde som bosted etter at han/hun var gift, selv om referansen til fødested noen ganger var brukt om en voksen person helt fram til vielsen.

Endret av Olaf Larsen
trykleiv
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trekker konklusjon at om faren har etter seg et gardsnavn eller noe slik så har barnet det også.
Barnet er født med et (skal vi sip) et patronymikon. da står det ofte er eler annet stedsnavn (nødvendigvis ikke gardsnavn).
Er barnet født i Svolvær av mor som er fra Rana og far som er fra Hemnes, er det nødvendigvis ikke noe gardsnavn til å sette på barnet. Når det så som spebarn dør i Svolvær har det et patronymikon tilføyd og ikke noe gardsnavn.
Det er mange som ikke er født på steder hvor gardsnavn er relevant. Store deler av Norges befolkning flytter på seg og om dette barnet hadde levd hadde det neppe hatt med seg Svolvær som "gardsnavn" selv om det senere flyttet  til Gjerdet i Skjåk.

Tror man er for mye opphengt i teorien om gardsnavn som den evige sannhet om familie/slektsnavn.
En husmann kan være født på en husmannsplass, og vil i løpet av sitt  liv endre tillegget (gardsnavn/plassnavn) etter som han flytter på seg. Og flytter han til byen vil han muligens ta ett av disse "gardsnavnene" i bruk eller fortsatt bare gå under sitt patronymikon.

Man henger seg for mye i struktur om at alle er bønder eller kommer fra og tar med seg navn fra bondesamfunnet. Mang er  og blir knyttet til andre samfunnslag og da tenker jeg på "vanlige" folk flest.

Endret av Otto Jørgensen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha, vi skrev visst oppå hverandre, Otto! Godt vi mener det samme, da! :-)

Endret av Olaf Larsen
skyldes treige fingertupper og langsomt arbeidende hjerneceller
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Otto du sier Du trekker konklusjon at om faren har etter seg et gardsnavn eller noe slik så har barnet det også

Aner ikke hvem du svarer på her, skulle det være meg, så er det ikke min konklusjon. Jeg har mitt system andre har sitt.

Når jeg begynte for mere enn 40 år siden så var utgangspunktet noen bygdebøker og slektsbøker, og for meg var det viktig å vite hvor jeg kunne finne tilbake til familien.

Jeg kan alltid finne tilbake til hvor jeg har funnet informasjone opprinnelig. Nå selvfølgelig har jeg kirkebokregistrert ganske mange dog enda ikke alle.

Ettersom mange på de stedene mitt opphav kom fra brukte etter hvert gårdsnavn som etternavn brukte jeg det selv ettersom det gjorde det enklere for meg å finne tilbake.

Andre steder endte veldig få opp med gårdsnavn, da brukte jeg ikke det

 

Mitt hovedpunkt her er at man sier at slik og slik er det, gårdsnavn er bare en stedsnagivelse o.l men det var ikke alltid slik. Jeg har også sertt at et barn har vært født på gård eller plass A, mens faren har et gårds eller plassnavn B. Det man helt konkret vet er hvilket navn barnet er døpt med og farens fornavn. Det tror jeg vi kan enes om alle, men hvordan man registrerer et barns navn blir opp til hver og en så lenge man er konsekvent med det man gjør. Jeg ser for eksempel at mange kanskje flest amerikanere oppgir konen med mannens etternavn, ikke som et alternativ men som hennes etternavn hvilket i mine ører er feil, men det altså noen som velger å gjøre det slik.

 

I utgangspunktet kan man si at slik og slik er mest vanglig, men at det finnes mange uttak til det mest vanlige. Mna kan ikke være for bastant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg er fullstendig klar over at ikkje alle har eit gardsnamn å hengje etter seg, men dei som HAR det i kjeldene, har det også i min base, som ein namnevariant. Å oppfatte namnet som permanent og uforanderleg (som det kan sjå ut som mange amerikanarar gjer) er ei djup grøft å gå i, og ein person MÅ registrerast med dei variantane som finst i kjeldene. Og utan å ta med adressenamnet som variant vil du få ufatteleg mange Ole Olsen å holde orden på.

 

Eg prøver dessutan å forholde meg til kva personen vart kalla i det daglege. Dersom det kom ein gutunge gåande forbi, ville dei som arbeidde på marka glytte opp og seie til kvarandre at "detta er han Hans i Baklia" - eller at "detta er sonen hans Knut i Baklia" - dei ville ikkje seie at "detta er han Hans Knutson". Dermed rir eg ein av kjepphestane mine og brukar det muntlege som ein del av fasiten.

 

Å bruke eit komplett stadnamn i etternamnfeltet, som "Baklia Gloppen Sogn og Fjordane" for eksempel? Nei, aldri i verda, det vil eg ikkje gå med på.

 

 

Endret av Aase R Sæther - Gloppen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt utgangspunkt for 40 år siden var mikrofish og film, ikke bygdebøker da de eksisterte ikke for mine områder. Det var ikke naturlig å legge inn gardsnavn som etternavn. Da jeg hjalp en del som utvandret til USA (Norway-L på Rootsweb) var det med utgangspun kt i Mo Prestegjelds gardshistorie. Den hadde ikke særlig mange gardsnavn som slektsnavn på personene. Og selv om man sammenholdt data der med kirkebøker etc. så gav det gardsnavn som stedsnavn og ikke som slektsnavn etc.
Og når man ser at mange av disse flyttet rundt og hverken i kirkebøker, skifter o.l. var særlig opphengt i "fordoms" gardsnavn men det stedsnavnet de var knyttet til der og da, var det naturlig å velge det jeg har valgt. Kan være at mine røtter har beveget seg rimelig bra rundt i Norge er en av årsakene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som eg sa i sta: Eg er klar over at gardsnamnet er eit adressenamn og ikkje eit etternamn. Men kva ein kallar det, er uvesentleg - det vesentlege er at det har vore brukt til å identifisere personen, omlag som eit etternamn, og av praktiske grunnar kjem det då i etternamnsfeltet.

 

Som i det konstruerte dømet mitt, der Ola (Jonson) Hatlen = Ola (Jonson) Eide = Ola (Jonson) Mork = Ola (Jonson) Stubben = Ola (Jonson) Skreddar = Ola (Jonson) Jonson - korleis skal eg kjenne att denne personen td som fadder på eit barn dersom eg registrerer han berre som Ola Jonson? Eg kan registrere bustad og yrke, men desse kjem ikkje opp i personsøket i programmet. Det gjer derimot alle namnevariantane, og dermed vil eg lettare kunne finne att folk når dei kjem til syne i kjelder.

 

Det er til uvurderleg hjelp når ein skal identifisere "lause" personar. Den dagen eg finn konfirmanten Johanne Olsdtr Stubben vil eg forstå kven ho er dersom eg veit at Ola Jonson var ført som Ola Jonson Stubben på den tida.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei 

 

Jeg har et selvutviklet system som ble loppet fra meg ca 1992 av 2 personer fra Universitetet i Tromsø.

 

Jeg ønsket ett opplegg der man kunne klikke på navn der du fikk se forfedre eller etterkommere.

 

Eventuelt på papir siden jeg ikke hadde rørt en pc da.

 

Eksempel

 

 

 

1  Hans Andersen            1700-1782       fra Aun.Bosatt Aun

 

   gift med Anne Nilsdatter    1699-1790    fra ? bosatt Aun

 

 

barn 1  Rasmus Hansen            1724-1787               fra Aun  bosatt Skånland gift 3 ganger

 

         2 Nils Hansen                      1730-1793              fra Aun   bosatt Aun

 

 

 

osv

 

dette er folk fra samme område

 

Er de fra et annet område får de ett annet nummer.

 

 

 

ex

 

A nne Nilsdatter   1699-1790    fra      ett annet nr. ex fra Sånland

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gårdsnavnet i kirkebøkene blir svært ofte tolket som fødested, også i bygdebøkene. Det er det IKKE. Det er adressen til foreldrene på dåpstidspunktet. I de aller fleste tilfellene var det nok også fødested, men det vil alltid kun være en antakelse. Ellers vil jeg legge til at det heller ikke er slik at et dåpsbarns navn nødvendigvis KUN er det som står i kirkeboken. For eksempel i Bergen hadde mange slektsnavn allerede på 1600-tallet. Presten skriver ALDRI slektsnavnet til dåpsbarnet. Hvorfor skal han det? Han har jo skrevet slektsnavnet til faren, og da er jo slektsnavnet til dåpsbarnet underforstått. (I Bergen blir slektsnavnet også ofte utelatt i mange andre sammenhenger. Det kan være slurv eller manglende kunnskaper hos skriveren.)

 

For øvrig dreier denne diskusjonen seg om strukturerte data kontra ustrukturerte data (som f. eks. Word). Mer struktur gir større rapporteringsmuligheter samt andre muligheter som automatisk sammenligning av data. Mindre struktur gir større frihet. For mye struktur øker risikoen for at brukeren registrerer på feil måte fordi han/hun ikke forstår strukturen, eller at to brukere tolker strukturen på forskjellig måte slik at dataene deres ikke kan sammenlignes (f. eks. etternavnsfeltet). For mye struktur tvinger også brukerne til å gjøre antakelser som forblir udokumenterte fordi brukeren ikke forstår at han/hun har gjort en antakelse. I verste fall genererer dette feilaktig informasjon. Unøyaktig eller uklar informasjon må enten registreres like unøyaktig eller uklart som i kildene, eller det må kommenteres at det er uklart og hvorfor man tolker det slik man gjør. Det gjør man enklest i fritekst.

 

For eksempel: På slutten av 1800-tallet er det ofte vanskelig å vite om gårdsnavnet også var etternavn. Dersom familien flyttet og beholdt gårdsnavnet fra forrige bosted, så er det jo ikke lenger tvil om at de har tatt seg dette navnet som etternavn. Men så lenge de bor på den samme gården er det vanskelig for oss å vite. Mest sannsynlig hadde de ikke tatt stilling til spørsmålet selv heller. Så hvordan registrerer vi dette i et fornavn-felt og et etternavn-felt? Diskusjonen over viser at dette løses på forskjellige måter. Men det egentlige problemet er at strukturen (fornavn+etternavn) ikke passer til virkeligheten. Og i noen tilfeller vet vi ikke engang om den passer eller ikke.

 

Når det gjelder den foreslåtte navnestrukturen så er den unaturlig å bruke i andre sammenhenger uansett hvordan man ser på det. Ingen ønsker vel at det står slik på slektstavlen sin. Det kan likevel ha en hensikt i dette tilfellet, skjønt jeg er bekymret for at amerikanske slektninger, som det fort blir mange av, skal tro at dette faktisk er navnet til personen. Og det vil kreve manuell redigering om man vil laste opp Gedcom til FamilyTreeDNA. Dessverre.

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.