Bygsling, Sletta, 1699/1700, Grytten MR.

[Olav Bonesmo]

Skattelister/matrikler viser at Ole Andersen sitter som driver av 4 pd. 12 mk. på ett av brukene på Sletta fra ca. 1679 til 1699. Matrikkelen fra 1700 og MT. 1701 har Peder Olsen som driver. Begge har bygslet/ bygsler av Peder Strømme på Nordmøres arvinger.

På det andre bruket på Sletta oppgir matriklene at Eriks enke sitter som driver fram til 1699. Tingboka fra sommerting 1695 oppgir at at Horgier Eriksen får bygselsseddel på 4 pd. 12 mk. av Niels Christensen Hiermaal.

På beregningsting 29 april 1705 får driverne på disse brukene hver  skjøte på 4 pd. 12 mk. i Sletta av samme Niels Christensen Hiermaal.

 

Problemstillingen er: Det er ulik praksis på de to brukene ved skifte av driver ved at Horgier får tinglyst sin bygselsseddel når han overtar - dette i motsetning til Peder Olsen. Slik jeg har lest tingbøkene for Romsdal otting i denne perioden så er de ført rimelig grundig, men tar naturligvis høyde for at jeg kan ha oversett en innføring.

 

Spørsmålet er da: Kan ulik praksis forklares ved at Peder Olsen er sønn av forrige driver Ole Andersen?

Synspunkter mottas med takk.

 

 

 

[Ivar S. Ertesvåg]

To ting som kan ha noko å seie:

-"matrikkel" her er vel liste over innbetalt skatt i futerekneskapen?  Truleg vart listene sette opp med kladden frå året før som utgangspunkt. Då kunne ein brukar "overleve" seg sjølv i skattelista. Den innbetalte skatten var nok viktigare enn kven som stod for innbetalinga.

- tinglysing var ikkje obligatorisk, iallfall  ikkje i praksis. Det er ikkje sikkert at alle avtalar vart tinglyste. (Det kosta pengar - som bygslaren hadde knapt med).

 

[Olav Bonesmo]

Matriklene slik de framkommer i fogderegnskapene gir i seg selv ingen direkte skatteopplysninger, men siden de har oppgaver om hvem som er bygselrådig/eier for hver enkelt gård/bruk, er det naturlig å tro at de danner grunnlaget for beregning av odelsskatt.

Det er i hvertfall sikkert at det er et etterslep for matriklenes del når en ser de i sammenheng  med manntall, ting-, og kirkebøker, og da er det vel mest fornuftig å tro på fogd og prest mht. tidspunkt for endringer i eier/driverforhold.

 

Mht. praktisering av tinglysing - hvem hadde styring på om en endring skulle tinglyses - bygselhaver eller bygsler? Var det ulik praksis mellom forskjellige bygselhavere? I dette området var en del gårder/bruk kirkegods og uten å ha gjort noen tallmessig undersøkelse sitter jeg med en oppfatning av at en for kirkegodset hadde færre tinglyste endringer av driverforhold enn når militære/embedsmenn og deres arvinger satt som bygselhavere. Finnes det kunnskap på dette området?

[Ivar S. Ertesvåg]

 

Berre ei presisering: Det var lovpålegg om å tinglyse bygselsetlar (Kristian Vs Norske lov 3-14-25) - men det vart ikkje alltid praktisert.

 

2 timer siden, Olav Bonesmo skrev:

Mht. praktisering av tinglysing - hvem hadde styring på om en endring skulle tinglyses - bygselhaver eller bygsler? Var det ulik praksis mellom forskjellige bygselhavere? I dette området var en del gårder/bruk kirkegods og uten å ha gjort noen tallmessig undersøkelse sitter jeg med en oppfatning av at en for kirkegodset hadde færre tinglyste endringer av driverforhold enn når militære/embedsmenn og deres arvinger satt som bygselhavere. Finnes det kunnskap på dette området?

 

Her kjem eg fort på tynn is....

Men det var bygslaren (leilendingen) som måtte betale for tinglysing.  Det er nærliggande å tru at tinglysinga kunne oppfattast som mindre viktig dersom eigaren ikkje var ein person (kyrkje, prestebord, kruna, institusjonar).

Avlsgardar for embetsmenn (dvs. at skatt og bygselavgifter gjekk til embetsmannen som ein del av løna) kunne vere meir uvisst.

 

Det kan hende nokon har undersøkt dette, men eg kjem ikkje på noko i farta. Det kan også vere vanskeleg å finne sikre kjelder for omfanget.