Riverts (Rivert, Rivers, Rivertz) og Sponnich (Sponneck, Sponek); Trondheim, Orkdal og Hemnes

[Grete Singstad]

40 minutter siden, Håvard Moe skrev:

 Far hennar, Hybert Eriksson, skal i følgje skipperruller vere født i Stavanger og seinare borger i Trondeim og busatt i Namdalen.

 

Jeg har ikke klart å finne Hybert Eriksson i skipperrullene. Hadde vært fint å kunne se selv hva som står der. Av en sak fra 1707 får vi vite at han har vært borger i Trondheim siden 1694. Dessverre mangler rådstuerettsprotokoll nr. 6 (juni 1692-april 1702), dermed går vi glipp av hans søknad om borgerskap.

 

Sør-Trøndelag fylke, Trondheim rådstuerett, Rådstuerettsprotokoll nr. 8 (1705-1707), Rettsprotokollside, Side 191
 

 

[Håvard Moe]

Det eg har om Hybert Eriksson er nok andrehands informasjon frå denne tråden: 

 

[Grete Singstad]

Ser at Lars Steinar Hansen har en kopi av transkripsjonen av skipperrullen og han skriver:

"Skipperrulle 1705-1709, 1719(-1724). Iflg. [transkripsjonen av] rullen var Hybert født i Stavanger og Rivert i Amrum i Holstein."

 

Rivert Janssen er jo funnet i rullen, men som sagt mangler jeg Hybert Erikssen. Kan det være ruller som ikke er skannet ennå?

[Grete Singstad]

I skiftet, åpnet 28. jan. 1721, etter Catharina Asmus (død 1717) kommer det fram at det fantes 12 sølvskjeer i Dublin. Siden Hybert Erikssen stadig reiste hit med skipperlast behøver det ikke bety stort, men det kan jo være det finnes slektsforbindelser til Dublin.

Ser også at paret hadde ei avdød datter Engell, hennes klær blir ramset opp i boet.

 

Sør-Trøndelag fylke, Trondheim, Skifteprotokoll nr. 7 (1716-1720), Skifteprotokollside, Side 668b-669a

[Snorre Valen]

Spennende, Grete! Det må vel for øvrig være 1722 det står om Boye Rivertsens død, selv om det kan se ut som 1712?

[Grete Singstad]

Nei, dette er en annen Boy Riverts! Ellers ville han ha vært nevnt som bruker av denne stolen i årene før 1722, noe han ikke er. Så denne nye Boy Riverts er nok et mysterium.

Har ikke funnet din Boye Rivetsen med frue i stolebøkene ennå, men skal sjekke domkirkens sogn.

----------

 

Edit:

Jeg fant "Anna Lisbeth Boÿ Riverts" i stol 5, og etter henne er det ført "død". Da kan det hende likevel at hennes mann satt i stol 12, skal sjekke mer.

Endret Mars 6, 2021 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

1 time siden, Snorre Valen skrev:

Spennende, Grete! Det må vel for øvrig være 1722 det står om Boye Rivertsens død, selv om det kan se ut som 1712?

 

Du hadde helt rett, jeg konkluderte for raskt. Det er din Boye Rivertsen. "Død" er nok påført i etterkant.

Jeg finner ikke Rivert Jansen, men Boye Rivertsen satt i stol 12.

Deres fruer satt altså i stol 4 og 5, langt fram i kirka, så det er nok ingen tvil om at de var av godtfolk. Det var 21 stoler (benker) (senere 27) i kirka og i tillegg måtte flere sitte på klappstoler i gangen til søndre og nordre våpenhus.

Fint satt «Hybert Erigsen» i godt selskap på «Lugte stoler neden paa Gulvet paa Mannfolk Siden».

 

Kirkestoler 1712-1714:

• Kirkestol 5: Anna Lisbeth Booÿ Rievertz.
• Kirkestol 12: Skipper Booÿ Rievertz
• Det ble kjøpt plass i stol 5 til Maria Boysdatter 30. okt. 1721. Moren hadde dødd 3 mnd før og Maria tok nå over, som 18-åring, sin mors plass som kvinnelig overhode i familien.

 

Endret Mars 6, 2021 av Grete Singstad

[Snorre Valen]

Takk, Grete, for dette! Dette var ny informasjon, og veldig interessant!

[Grete Singstad]

Noe av gleden med slektsforskning er all historiekunnskap som følger med. I "Spesialsamlinger ved NTNU Universitetsbiblioteket" fant jeg et flott bilde av Vår Frue med følgende beskrivelse:

 

"På 1700-tallet fikk Vår Frue kirke en praktfull barokk-innredning med faste stoler på gulvet og høystoler oppover veggene i flere etasjer. I 1882 ble dette inventaret revet. Bildet viser kirkerommet ovenfra med benker, alter, altertavle, prekestol."

Utrolig flott med de hengende stolene. Det kan se ut fra stolebøkene 1739-1749 at det var 48 av dem og her satt de mest fornemme.

 

Vår Frue kirke - interiør

 

Endret Mars 6, 2021 av Grete Singstad

[Håvard Moe]

4 timer siden, Grete Singstad skrev:

I skiftet, åpnet 28. jan. 1721, etter Catharina Asmus (død 1717) kommer det fram at det fantes 12 sølvskjeer i Dublin. Siden Hybert Erikssen stadig reiste hit med skipperlast behøver det ikke bety stort, men det kan jo være det finnes slektsforbindelser til Dublin.

 

Ser også at paret hadde ei avdød datter Engell, hennes klær blir ramset opp i boet.

 

 

 

Sør-Trøndelag fylke, Trondheim, Skifteprotokoll nr. 7 (1716-1720), Skifteprotokollside, Side 668b-669a

Interessant. Ved skiftet etter mora i 1721 fekk Anne Cathrine altså tildelt arv på 1281 rdl. 1 Ort  17,25 sk. Nesten halvparten av dette var ein fjerdepart i skipet Kong Dan (500 rdl.) som Rivert Jansen førte. I tillegg har eg notert at Hybert Eriksson skal vere død 1728, så der burde det vel òg vere ein del midler til døtrene (har ikkje funne skifte her). Berre nokre få år seinare, ved skiftet etter Rivert i 1730, er buet fallitt med midler på 573 rdl. 1 ort 10 sk. og samla gjeld på over 1548 rdl. Det kan verke som det ikkje berre var Boye Rivertsen som dreiv relativt dristige forretninger...

 

 

Endret Mars 6, 2021 av Håvard Moe

[Grete Singstad]

Akkurat det samme har jeg tenkt. Det er ingen annen forklaring på den bratte nedturen, og skiftet viser da også mye gjeld.

Apropos skiftet, hvis jeg skulle gjette på hvor mange barn Rivert Jansen og Anna Cathrine Hybertsdatter hadde ville jeg landet på 4. Hvis ingen av dem delte sengetøy. Boregistreingen ble gjort 17. januar 1730, 1 ½ år etter Rivert Jansens død.

 

Fra skiftet i 1730:

Sør-Trøndelag fylke, Trondheim, Skifteprotokoll nr. 10 (1725-1733), Skifteprotokollside, Side 237b-238a

 

Endret Mars 6, 2021 av Grete Singstad

[Grete Singstad]

På side 241a og 241b i skiftet etter Rivert Jansen får vi opplyst at Hybert Eriksens gård var «Bindahlen» i «Budahlen» i «Nummedahls» fogderi. Datteren Anna Catharina arvet løsøre herfra verdt 20 rdl, 3 ort og 4 sk.

Vi er altså i Namdalen, men en gård Bindal i Budal passer ikke helt inn her. Så hvor lå denne gården?

 

-----

 

Han nevnes i alle fall i Bindalsboka, s. 138 hvor han kjøpte Horsfjord sag. Svigersønnen Johan Wibe Juel m/ fam. nevnes på side 172-173.

Disse to nevnes også i Årbok for Namdalen. 1973, s. 26.

 

-----

Artikkelen «Nogen trønderske skippertyper fra rundt aar 1700 – IV Hybert Erichsen», trykket i Adresseavisa 9. april 1927,  var artig lesning og ga svar på noen saker.

Endret Mars 7, 2021 av Grete Singstad

[Håvard Moe]

Om eg skal tippe har nok ikkje dei som har vore til stades ved skiftet hatt heilt kontroll på geografien. At det er snakk om Bindal og Namdals fogderi er nok klart. Dette ser ein vel òg på den andre svigersonen si tilknytning til området seinare. Eg trur ikkje vi klarer å identifisere akkurat kva gard det er snakk om ut frå dette. Nokon gard med namn Bindal har eg ikkje funne i området. Det er ein Budal der (kart), men det ser ikkje ut til å ha vore nokon gard her. Med denne usikkerheita i geografien kan ein heller ikkje sjå bort frå at det like gjerne er snakk om ein gard lenger sør i Ytter-Namdalen, t.d. i Nærøy...

[Torbjørn Wolden]

27 August [1787] For Retten lod Rivert Helm møde, der er fød i Nordland og gift med Erich Dybfæsts Enke, og begiærede at Vinde Borgerksab som Udligger Borger paa Lejet Bardal, med underliggende, i Ranens Prestegiæld, Helgelands Fogderie og Nordlands Amt. Hvorhos han lod indlevere: 1 Hans egenhendig underskrevne skriftlige Eed, dat. Bardahl d. 14 Julii 1787. 2 Sogne Præsten Hr Rønnings Attest af 15 Julii 1787, at Rivert Helm er copuleret til Enken Madame Inger Falck, salig Erich Dybfæst. Og 3. Slagter Peter Steens Caution af Dags Dato for de aarlige Bye Skatter i rette Tiid at blive betalet. Hvilken Begiæring blev af Magistraten samtykket.

Rivert Helms begjæring om borgerskap i rådstueprotokollen for Trondheim. Begjæringer om borgerskap er også avskrevet av Brodahl som oppgir datoen 20. august.

 

31. juli 1780 Erich Hansen Dybfæst som er barnefød her i Trondhiem, lod møde for Retten og begiærede at blive antagen som udligger Borger til Borge Lejet Bardahl i Vefsens Prestegiæld, Helgelands Fogderie og Nordlands Amt. Hvilken Begiæring Magistraten samtykkede og derefter lod ham producere og alene Adkomst til bemelte Borgerleje, men og saa skriftlige Eed tillige med Kiøbmand Sr Hans Jepsens skriftlige Caution for Skattenes aarlige Betaling som han paalagt varde.
Begjæringen i Rådstueprotokollen og i Brodahls avskrevne borgerbok for byen.

Endret Mai 27, 2023 av Torbjørn Wolden
Mindre rettelse og lagt til Erich Hansen Dybfæsts begjæring