Gå til innhold
Arkivverket

TEMA Hvordan granske våre ætter der kirkebøkene for soknet er tapt


Astrid K. Halleraker
 Del

Recommended Posts

Utgangspunktet her er at vi blir aldri helt ferdig med vårt anetre. Når er det
fullført, kan man spørre seg. Når målet er å fylle ut all tilgjengelig informasjon
på hver enkelt ane-post, må flere kilder enn kirkebøkene tas i bruk. Denne situasjonen
gjelder spesielt for forfedre fra sokn der kirkebøkene mangler. Nå er ikke dette
noen nyhet i slektsgranskerfaget, men jeg vil likevel ta en oppfriskning av denne
kompetansen, nemlig oppslag i andre primærkilder. Klepp i ROG mangler kirkebøker,
her er hva de har gjort for å omgå problemet.

 

Stikkord og sammendrag fra forordet til "Klepp Gards- og Ættesoga Gjenom 400 år 1519-1900" ROG.
Kilde https://www.nb.no/nbsok/nb/073bc0ffe09ccfee197d6ef0c2d53cce?lang=no#0 s. 8

 

Matrikkelen, jordebok fra 1626, kirkestolenes regnskaper 1613-1723, lensregnskapet 1603,
tingbøker (inkl. skifter), lagtingsprotokoller (min tolkning: rettsaker) og gamle brev.
Eksisterende kirkebøker gir dato for fødsel, giftermål og dødsfall tilbake til 1820.
Før det igjen har vi dåpsdag, giftermål og gravleggingsdato tilbake til 1793. Det året
brant kirkebøkene sammen med prestegården. "Før den tid får me av og til i rettsprotokoller
ymse opplysningar om alder, død og giftermål, sume gonger heilt rette, andre tider er det
meir uvisst. Ein fann sume tider same mannen med ulik alder i ymse protokoller så desse
tala må ein ta for det dei er." (mitt avsnitt slutt)

 

Flere medlemmer på Brukernes Eget Forum har vel sine egne forslag til alternative kilder,
kom gjerne med dine gode råd her. Min tilføyelse er manntall, folketellinger, sjele-
registre (hvis de da ikke er tapt i brannen de også) og militære ruller. Prestens mann-
tall var vel gått opp i flammer. Det er uvant for oss hobbygranskere å gjøre oppslag i
andre fortegnelser enn kirkebøkene, kanskje flere enn meg også synes det. Som igjen kan
være en årsak til at emnene på forumet i all hovedsak ikke saumfarer alternative kilder.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I lensregnskapene, ikke bare for 1603 finnes et vell av kildemateriale. Skattelister for de fleste år fram til like over 1700, noen av dem ganske detaljrike, heri også flere jordebøker og manntall. Det finnes sikt og sakefallslister i lensregnskapene for samme periode (bøtelagte personer). I lensregnskapene kan det også finnes løse skifter etter bøtelagte personer og dokumenter som stadfester eiendomskjøp/salg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Astrid, ferdig blir en vel aldri! Min erfaring er at for hvert nytt spørsmål som finner sin løsning, dukker det samtidig opp (minst) to nye som trenger utredning. Dermed blir det i realiteten "a never ending story".

 

Som det fremgår av to av forordene er avstandene små og slektstilknytningene store mellom bygdene på Jæren. Derfor ble arbeidet med bygdebøker for Jær-kommunene opprinnelig tenkt som et fellesprosjekt som omfattet alle herredskommunene i regionen. Disse særtrekkene bør bety at en oftere vil finne folk fra Klepp i kirkebøkene i naboprestegjeldene enn det som er vanlig der avstandene er større. De fleste kleppsbuer hadde jo mye kortere vei selv til flere av nabokirkene enn folk mange andre steder hadde til egen sognekirke.

 

Mitt råd er derfor å sjekke kirkebøkene for naboprestegjeldene - særlig for giftermål, konfirmasjoner og fadderoppføringer. Kvaliteten på de enkelte kirkebøkene vil avgjøre hvor mye som er å hente.

 

 

Jeg arbeider for tiden med et tilsvarende problem; Eidsvoll er enda verre stilt med manglende kirkebøker fordi der skjedde prestegårdsbrannen sent på 1800-tallet. Noe som særpreger Eidsvoll er at bygda hadde flere gamle verker og bruk. Slike steder hadde gjerne utveksling av arbeidere med andre steder med tilsvarende virksomheter, og det største før-moderne verket i Norge var Kongsberg Sølvverk på 1700-tallet. Og i 25 år fra 1758 til 1783 drev Sølvverket en filial - et gullverk - på Eidsvoll. Mellom de to avdelingene gikk det hvert år over tusen hestelass, og det ble sendt arbeidere i begge retninger for kortere eller lengre tidsrom. En del slo seg også ned og fikk etterkommere på det andre stedet.

 

I mangel av kirkebøker for Eidsvoll er mange av disse kun fanget opp kun i løse registreringer der, f.eks. i spredte lønningslister. Men via de vanlige kildeseriene for Kongsberg har det nå vært mulig å identifisere en stor del disse nærmere, og gi dem kjøtt og blod - ikke bare tørre navn. Så langt nærmer jeg meg 200 hovedpersoner (både kvinner og menn) med en eller annen forbindelse til Eidsvoll i kildene fra Kongsberg. Og da kommer deres ektefeller, foreldre og barn i tillegg.

 

Jeg vet at dette ikke er spesielt relevant for Klepp, men jeg nevner det likevel som et eksempel på hvordan utabygds kilder kan være til hjelp når de innabygds kildene mangler.

 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Militære kilder gir også mye informasjon. Men det er jo helst menn det gjelder da. 

 

Jeg holder på med slekt fra Aukra i MR som har kirkebøker fra 1785. Og i den forbindelse fikk jeg fra en veldig dyktig slektsforsker i Kristiansund tilsendt mange kilder som ikke er indeksert. https://media.digitalarkivet.no/db/contents/37718 

Her såg jeg da at det var muligheter. I en av rullene fant jeg fødselsmåned både for min forfar Einar og hans svoger Ingebrigt som ikke er i kirkebøkene:

https://media.digitalarkivet.no/view/37718/1447  Så her må det letes videre. 

Og videre fra Tore: 

 

SAT, Militærarkivet, Utskrivningsvesenet (Sjøutskrivingen) er det også en boks med Kirkeboklister for sjøinnrulleringeni Trondhjem stift: 1769-1827 
Det er ikke lister for alle årene og for alle sognene, men for året 1775 finnes det ei liste for Aukra prestegjeld. 
Der står det at Joen  Tauterøen har døpt en sønn Christopher. 
Og i lista for året 1773 døpte Jon en sønn Anders. 

 

Som vi ser så er det her mye å finne. 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18.1.2018 den 15.05, Dag Thorsdalen skrev:

.......... Jeg arbeider for tiden med et tilsvarende problem; Eidsvoll er enda verre stilt med manglende kirkebøker fordi der skjedde prestegårdsbrannen sent på 1800-tallet. Noe som særpreger Eidsvoll er at bygda hadde flere gamle verker og bruk. Slike steder hadde gjerne utveksling av arbeidere med andre steder med tilsvarende virksomheter, og det største før-moderne verket i Norge var Kongsberg Sølvverk på 1700-tallet. Og i 25 år fra 1758 til 1783 drev Sølvverket en filial - et gullverk - på Eidsvoll. Mellom de to avdelingene gikk det hvert år over tusen hestelass, og det ble sendt arbeidere i begge retninger for kortere eller lengre tidsrom. En del slo seg også ned og fikk etterkommere på det andre stedet.

 

I mangel av kirkebøker for Eidsvoll er mange av disse kun fanget opp kun i løse registreringer der, f.eks. i spredte lønningslister. Men via de vanlige kildeseriene for Kongsberg har det nå vært mulig å identifisere en stor del disse nærmere, og gi dem kjøtt og blod - ikke bare tørre navn. Så langt nærmer jeg meg 200 hovedpersoner (både kvinner og menn) med en eller annen forbindelse til Eidsvoll i kildene fra Kongsberg. Og da kommer deres ektefeller, foreldre og barn i tillegg.

......................

 

Viktig tema Astrid, i NSF har vi samlet noen alternative kilder for Fron og Eidsvoll http://www.genealogi.no/omrader-med-lakuner-ny/ som Dag jobber med, lignende kilder for Klepp o.a. er sikkert mulig å finne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skedsmo Prestegård brant i 1830. Mange kirkebøker gikk tapt.

Bøker før døpte og konfirmanter fra 1760 til 1815 er tapt.

 

Kirkebøker for døde/begravede er intakt og skrever med nokså presise aldersdatoer, med år, mnd, uke, dag.

En software som regner ut  og skriver ut fødselsdatoer basert på dødsdato hadde kanskje vært en ide.

Kanskje en oppdatert Augustus.

 

Men det finnes sikkert også mange andre kilder som kan hjelp.

Endret av Leif B. Mathiesen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo fortelle hva jeg gjorde for å komme videre på min tippoldemor født i Vågan i Lofoten i ca 1840. Der er jo kirkebøkene før 1841 gått tapt ved brann. Hun ble 

heldigvis konfirmert i Lurøy på Helgeland i 1855, hvor jeg fikk hennes foreldre Knut Nilsen, og Berit Johanne Nicolaysdatter. Etter det var det stopp en stund, men 

kom på at hun hadde en søster Anna Nicoline som holdt til på Holmholmen i Hemnes i Nordland(mormors far hadde vært bortsatt hos henne). I bygdeboka sto det

at Anna Nicoline var fra Vikna i Trøndelag. Her var det noe som ikke stemte siden min tippoldemor var fra Vågan. Den gangen måtte jeg fjernlåne mikrofilmer 

gjennom bibliotek, og fant på at jeg skulle fjernlåne for Vikna. Der fant jeg min tippoldemors søster Anna Nicoline som konfirmant i 1858 med de samme foreldre 

som min tippoldemor, men hun også var født i Vågan. Hun var også vaksinert i Vikna i 1847. Fant ut at her må det ha skjedd noe, og kom på at jeg skulle se om 

foreldrene i Vågan var døde mens barna var små. I kirkeboka fant jeg moren Berit Johanne Nicolaysdatter som død i 1844, og senere fant jeg skifte på henne. Dette

tok tid, og var også på fjernlånt mikrofilm. Så i pantebøker, overformyndderruller osv for Vågan på mikrofilm uten å finne noe, og også på militære ruller som gikk til

1835 på mikrofilm. Så fant jeg Knut og Berit som gift i 1840 i Vågan på noen lister som presten eller lensmannen hadde ført, og som var mikrofilmetn. Det sto ikke

hennes og hans far der 

 

Så fant jeg på at jeg skulle se om foreldrene var fra Vikna(altså Knut Nilsen og Berit Johanne Nicolaysdatter som begge skulle være født ca 1816). Ingen var dem

var født i Vikna, men som konfirmant i 1832 fant jeg Knut Nilsen Rørvik født 1816 med foreldre Nils Andersen Vangen og Lukrids Knutsdatter som var innflyttere

fra Ål i Hallingdal. Så gikk jeg til utflyttingslister i kirkebok for Vikna, og fant Knut Nilsen utflyttet til Lofoten i 1837. Det begynte jo å ane meg at jeg var på riktig

spor nå, og gikk til bygdebok for Vikna på Statsarkivet i Trondheim. Der sto det om Knut Nilsen og foreldre og søsken, og at Knut Nilsen var gift med Berit(som hadde

fått feil etternavn der), men datter Anna Nicoline Knutsdatter var nevnt.  Senere fant jeg også min tippoldemor Lovise Kristine utflyttet fra Vikna. Nå var det jo bare 

å bestille bygdebøker og mikrofilmer fra Ål i Hallingdal på fjernlån, etterhvert også slektsbøker. Fikk mye hjelp av Tor Waraberg som da holdt på med Ål nye 

bygdebok. Kom veldig langt på ganske kort tid på anen i Hallingdal. Var ikke like heldig med min tippoldemor Berit Johanne Nicolyasdatters aner, og der har jeg

enda ikke kommet videre. Har letet ikirkebøker for naboprestegjeld til Vågan, skoleprotokoll for Vågan fra 1827 og utover , Hemnesberget, Lurøy på Helgeland 

og kirkebøkene der og i Ål i Hallingdal uten å finne noe. Mistenker at hun ble født i Buksnes i Lofoten hvor det også mangler mye i kirkebøker mellom 1793 og

1840 på grunn av branner. Har letet etter henne og hennes aner siden slutten av 1990-tallet, og det var vel i 1999 jeg fant løsningen når det gjaldt ektemannen Knut Nilsen. Tror ikke Berit Johanne kom fra Vågan, siden jeg ikke fant henne i skoleprotokollen fra 1827 og utover for Vågan, eller i den for Gimsøy i Vågan fra samme år og utover. Disse protokollene er scannet, og finnes ett eller annet sted på internett. 

 

Altså var det en feilinformasjon i bygdebok for Hemnes om min tippoldemors søster Anne Nicoline som førte meg videre. Så det er altså viktig å se på livene til

søsken og andre slektninger for å komme videre. 

Endret av Anne Lise Hovdal
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.