Planar for skanning av nytt materiale?

[Torbjørn Igelkjøn]

Kristian hadde eit interessant foredrag i høve 20-årsmarkeringa for Digitalarkivet der han forklarte bakgrunnen for at ein byrja å leggje ut skanna kjelder, og om utviklinga fram til no.

 

Det som vart sagt minst om var vel kva slags materiale ein har konkrete planar om å skanne i nærmaste framtid, bortsett frå folketeljinga frå 1920.

 

Det var interessant å få vite at skanning og andre oppgåver fekk tildelt knapt med ressursar, og at arbeidsoppgåvene ofte måtte gå føre seg i ledige stunder innimellom anna arbeid. Slik eg har forstått det har det no vore full stans i skanning ved Statsarkivet i Bergen i årevis, slik at ein del nyare kyrkjebøker samt mange dødsfallsprotokollar osv. ikkje blir skanna. Eg lurer på om det vil bli tilført ressursar til dei ulike statsarkiva til dette og/eller om materialet kan sendast til Oslo slik at skanning kan utførast der. Vil det evt. vere eit alternativ at Slekt og Data eller andre frivillige skannar dei manglande protokollane. Det er uansett også viktig at det finst ressursar til å indeksere det materialet som alt er skanna.

 

Elles nemnte foredragshaldaren frå Statens Vegvesen den tungvinte prosessen med å bestille papirkopiar av pantebokblad nyare enn 1950. Er det planar om å skanne desse fram mot våre dagar, og vil desse i så fall bli lagt ut fritt eller klausulerte på nokon måte?

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

Det er mye man gjerne skulle sagt mer om, men som man ikke rekker i løpet av 20 minutter!

 

Skanningsplanen for 2018 for enheten i Riksarkivet består p.t. av følgende:

• SSB, Folketellingen 1920
• SSB, Folkemengdens bevegelse, dissentere
• Danske Kanselli 1572-1799, Norske Innlegg
• Oslo Adressebok
• Oslo folkeregister, registerkort
• Nord-Hedmark sorenskiveri, hjelpedokumenter til tinglysing
• Tinglysningsdokumenter, tilvekst fra Statens Kartverk
• Sentralpasskontoret, Statens utlendingkontor (UDI)
• Danske Kanselli, Skapsaker, Rapport fra Finnmark
• Branntakstprotokoller (hele landet)
• Trygve Lie (privatarkiv)
• Oslo skifterett, Edvard Munchs dødsbo
• Justisdept/Rikstrygdeverket, sjøforklaringer
• Justisdept - "Skilsmisseregisteret" (kartotekkort)
• Justisdept - "Navnesaksregisteret" (kartotekkort)

 

I den grad det blir tilgjengelige ressurser i statsarkivene, skal følgende skannes (i prioritert rekkefølge):

• Manglende sider i kirkebøker og annet tidligere publisert arkivmateriale (forutsetter renvasket liste over mangler)
• Ministerialbøker
• Klokkerbøker, under forutsetninger
• Dødsfallsprotokoller i lensmannsarkiver t.o.m. 1935
• Dødsfallsprotokoller i sorenskriver- og byfogdarkiver for områder som ikke dekkes av dødsfallsprotokollene i lensmannsarkivene t.o.m. 1935
• Borgerlige vigselsprotokoller t.o.m. 1957
• Dødsfallsprotokoller i lensmannsarkiver f.o.m. 1936
• Dødsfallsprotokoller i sorenskriver- og byfogdarkiver for områder som ikke dekkes av dødsfallsprotokollene i lensmannsarkivene f.o.m. 1936
• Borgerlige vigselsprotokoller f.o.m. 1958

 

Noen merknader: Skanningsarbeidet i Riksarkivet har hele tida foregått planmessig, dels med faste stillinger og dels med midlertidige stillinger. De som har arbeidet med skanning i Riksarkivet, har (stort sett) ikke hatt andre oppgaver av betydelig omfang. I statsarkivene har skanning derimot (i de fleste tilfeller) vært en tilleggsoppgave for én eller flere ansatte. I den nåværende organisasjonen er ikke lenger de ansatte i statsarkivene knyttet organisatorisk til statsarkivet, men til en landsdekkende fagseksjon. Skanning i statsarkivene vil da avhenge av at fagseksjonene kan avse ressurser. Gledelig nok ser det ut til å kunne bli en del skanning i Statsarkivet i Bergen nå framover.

 

Bruk av frivillige til skanning kan være et alternativ, men det er nok en del praktiske forhold som må løses. Jeg er ikke involvert i dette i min nåværende stilling, så jeg kjenner det kun overfladisk.

 

Pantebøker etter 1950 oppbevares hos Kartverket (Tinglysingen). Kartverket er i gang med digitalisering, men hvordan tilbudet til publikum vil bli, vet jeg ikke. Arkivverket har unntaksvis pantebøker etter 1950, og disse finnes allerede i Digitalarkivet.

[Torbjørn Igelkjøn]

Kva planar finst for skanning i Riksarkivet og statsarkiva i 2019?

Korleis gjekk det med skanninga i Bergen i 2018, og vil det finnast ressursar til ytterlegare skanning av kyrkjebøker, dødsfallprotokollar, vigselprotokollar osv. frå Hordaland og Sogn og Fjordane i 2019?

 

Eg har elles eit ynskje om at Ministerialbok A1 for Gaular 1755-85 vert skanna på nytt, på grunn av at skanninga frå mikrofilm er delvis uleseleg og at det heller ikkje er planlagt å overføre kyrkjebokdatabasane frå Sogn og Fjordane til "Nye" Digitalarkivet.

https://forum.arkivverket.no/topic/203961-ministerialbok-a1-for-gaular-1755-1785/

Er denne kyrkjeboka kommen med på lista over kjelder som skal/bør skannast på nytt?

Endret Januar 8, 2019 av Torbjørn Igelkjøn

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

På 8.1.2019 den 14.57, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Kva planar finst for skanning i Riksarkivet og statsarkiva i 2019?

 

Prioriteringer for skanning i Riksarkivet / kjøp av tjenester (primært Nasjonalbiblioteket)

• Sluttføring av Danske kanselli 1572-1799, Norske innlegg. Stykke 2-20 (ikke tidligere mikrofilmet/skanna) og stykke 117, 118, 194, 248 og 249 (tidligere mangelfullt mikrofilmet/skanna).
• Sluttføring av branntakstprotokoller i Kommersekollegiet, Brannforsikringskontoret 1767-1814.
• Videreføring (sluttføring) av branntakstprotokoller i Norges Brannkasse-arkivene i Statsarkivet i Oslo.
• Tinglyste dokumenter til og med 1950; enkeltdokumenter funnet i og overført fra Statens kartverk.
• Videreføring (sluttføring) av ulike kortregistre i Oslo politikammer, Oslo bidragsfogd og Sentralpasskontoret.
• Landssviksaker som finnes på mikrofilm (anslagsvis 30 000 bilder).
• Hovedregisterkort fra folkeregisterarkiv i Statsarkivet i Stavanger og Statsarkivet i Oslo.
• Navnekort til hovedregisterkort fra folkeregisterarkiv i Statsarkivet i Bergen.
• Diverse "middelalderklenodier": Biskop Eysteins røde bok, Erkebiskop Olav Engelbrektssons jordebok, Aslak Bolts jordebok, Bergens kalvskinn m.fl. Deler av dette materialet er i så dårlig fysisk forfatning, at digitalisering er viktig for å kunne bevare for ettertida.
• Utvalgte diplomer ("norske statsdokumenter") fra Diplomsamlingen.
• Diverse regnskapsbøker ca. 1750-1814.
• Fangeregistre (2. verdenskrig) som finnes på mikrofilm.
• Forsvaret, Forsvarets krigshistoriske avdeling (2. verdenskrig)
• Nortraship London, Central Filing, Ships
• Nortraship New York, General Files, Ships
• Abteilung Lebensborn
• Olaf A. Ellingsen senior (fotoarkiv i Statsarkivet i Stavanger)
• Hoved- og kretslister til folketellinga 1950
• Folkemengdens bevegelse 1903-1927

Prioriterte serier for skanning i statsarkivene, forutsatt ressurser:

• Kirkebøker
• Branntakstprotokoller
• Dødsfallsprotokoller
• Skifteprotokoller
• Rettsprotokoller

 

På 8.1.2019 den 14.57, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Korleis gjekk det med skanninga i Bergen i 2018, og vil det finnast ressursar til ytterlegare skanning av kyrkjebøker, dødsfallprotokollar, vigselprotokollar osv. frå Hordaland og Sogn og Fjordane i 2019?

 

Det har vært relativt høy skanningsaktivitet i Statsarkivet i Bergen i 2018. Det har særlig blitt skanna kirkebøker fra sjømannsmisjonen, dødsfallsprotokoller og branntakstprotokoller. En del av dette er ennå ikke publisert, men i løpet av vinteren vil formodentlig det aller meste av 2018-produksjonen være indeksert og publisert.

 

På 8.1.2019 den 14.57, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Eg har elles eit ynskje om at Ministerialbok A1 for Gaular 1755-85 vert skanna på nytt, på grunn av at skanninga frå mikrofilm er delvis uleseleg og at det heller ikkje er planlagt å overføre kyrkjebokdatabasane frå Sogn og Fjordane til "Nye" Digitalarkivet.

https://forum.arkivverket.no/topic/203961-ministerialbok-a1-for-gaular-1755-1785/

Er denne kyrkjeboka kommen med på lista over kjelder som skal/bør skannast på nytt?

 

Det finnes ingen overordnet liste for omskanning av kirkebøker. Initiativene har som regel kommet via statsarkivene. Jeg ser at den eldste Gaular-boka er vanskelig å lese og antar at resultatet vil bli bedre med skanning fra original enn med den foreliggende skanninga fra mikrofilm. Jeg fører den derfor opp på den lista som foreligger for Statsarkivet i Bergen, men uten at jeg kan forskuttere prioriteringene.

 

[Alf Kristian Andreassen]

På 16.1.2019 den 12.45, Kristian Hunskaar (Arkivverket) skrev:

• Nortraship London, Central Filing, Ships
• Nortraship New York, General Files, Ships

Hvor mye av dette blir lagt ut?

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

1 time siden, Alf Kristian Andreassen skrev:

Hvor mye av dette blir lagt ut?

 

Planen om å skanne fra disse arkivene i 2019 ble aldri realisert, og planen er dessverre ikke videreført for 2020.

 

Jeg kjenner ikke typen opplysninger i disse arkivene, men ut fra katalogen ser det ut til at Nortraship London, Central Filing, Ships er fritt tilgjengelig på lesesal, mens Nortraship New York, General Filing, Ships har en generell klausul på 80 år pga taushetsbelagte opplysninger. Det er mulig at klausulene på sistnevnte helt eller delvis kunne vært fjernet etter nøye gjennomgang av materialet.