Gå til innhold
Arkivverket

Etternavnet Svensk (Røros)


Dag T. Hoelseth
 Del

Recommended Posts

Er det noen som har kunnskap om etternavnet Svensk, som ser ut til å ha tilknytning til Røros? Av åpenbare grunner er det ikke så lett å google på navnet, for det blir mye støy.

 

Jeg kom tidligere i dag over følgende navnebevilling i Norsk Lysingsblad 1. juni 1954 s. 4:

 

Sitat

 

"Justisdepartementet har i dag utferdiget bevilling for: [...] 3. Berit Gunvor Otnes, Røros, til å anta Svensk som slektsnavn i henhold til navneloven § 2, 2. ledd. [...] Oslo, den 26. mai 1954."

 

 

 

(Vedkommende døde med etternavnet Feragen i 2016, jf. dødsannonse i Arbeidets Rett 6. juli 2016.)

 

Navneloven (1923) § 2 annet ledd sier: "Barn, hvis foreldre ikke har inngått ekteskap med hverandre, får enten farens eller morens slektsnavn. Farens slektsnavn kan ikke antas før farskapet er erkjent eller lovlig fastslått. Er barnet født før 1. januar 1916, har det ikke rett til farens navn."

 

Ser ellers at det var 13 personer med navnet Svensk i folketellingen 1910, alle fra Røros. De fleste mennene var (naturlig nok?) gruvearbeidere. Vil sette pris på forklaring med litteraturhenvisninger etc. (ser at boken "Rørosboka : Røros bergstad, Røros landsogn, Brekken og Glåmos kommuner. 4 : 4. Bind", s. 428 og utover, samt s. 677, har mange treff på navnet, men ingen åpen forklaring så langt jeg kan se. Hvis det da ikke rett og slett startet med en fra Sverige ...)

 

DTH

Endret av Dag T. Hoelseth
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svensk eller Svenske er et gammelt slektsnavn på Røros, som har holdt seg i hvert fall inn på 1900-tallet. Opprinnelsen ligger i Lars Ellufsen Svenske, 26 år i 1701, gift med Berit Christensdatter, to sønner Abraham Larsen Svenske og Sivert Larsen Svenske. Skifte etter Berit Christensdatter i 1738:

 

Beritte Christensdatter, Lars Ellufsen Svenskes enke 14/12-1737 RB (3A 04, 1722-1742, side 539)

Avdøde Beritte Christensdatter var gift første gang med Sjur (Siver) Halvorsen Almaas (skifte 1701) og andre gang med Lars Ellufsen Svenske. Det var barn i begge ekteskap. Barn med første ektemann Siur Halvorsen: 1: Christen Sivertsen 47, 2: Beritte Sivertsdatter, Ole Monsen Romsdals hustru, 3: Anne Sivertsdatter, Ellens Spells enke. Barn med andre ektemann Lars Ellufsen Svenske: 4: Sivert Larsen 34, 5: Abraham Larsen 32.

Beritte Christensdatter Lars Ellufsens enke ble begravet 29/11-1737 74 år gammel. Lars Ellefsen ble begravet 7/4-1733 68 ½ år. Han var 26 år og Pligtarbeider ved Hytten i 1701.  Berit Christensdatter var datter av Christen Sørensen og Berit Olsdatter Se skiftet etter avdødes mor Berit Olsdatter Mester Hans Kulbergers enke i 1718.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant spørsmål, men kanskje kjedelig svar!

Det var jo mange med navn som Jemt/Jempt, Feragen, Norfior o.s.v.. Se denne listen over etternavnene, så ser du at de aller fleste er knyttet til en gård eller et landskap. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036829002477

 

Om man søker på etternavnet *svensk i digitalarkivets avanserte personsøk, så får man jo opp en hel del personer med etternavnet Svensk, som faktisk er født på Røros. Jeg vil vel gjette at de er andregenerasjons svenske innflyttere, jeg har ikke kommet over noen annen naturlig foklaring på det navnet. Sjøl har jeg familiegrenen 'Svendsan' fra Djupsjølia blant mine aner, de ble jo rett og slett klalt det fordi det var mange etterkommere etter Sven Smelter, som tydeligvis var et mye brukt fornavn i slekta bakover i tid.

Om du f.eks. ser på navnet Feragen, så er det også en bare en betegnelse brukt av folk som jobbet i gruva der det korte tiden det var drift der, eller kom fra en av gårdene som ble etablert i området i forbindelse med driften, for det var ingen bosetning i området ved Feragen før gruvevirksomheten. Jeg stilte også for lenge siden spørsmål ved etternavnet Waar/Vaar (Claus Mortensen Waar), og spurte om det var kjent noen form for navnemote, der hovedhensikten var å skille på folk med samme fornavn. Det fantes navn som Sommer, Vinter/Vintervold o.s.v., og broren til Claus kalte seg Springfeldt! Jeg har ikke funnet noen forklaring på disse navnene, men både Claus Waar  og Ole Springfeldt ble brukt av presten ved kirkelige handlinger, så de ble tydeligvis akseptert som vanlige etternavn. Jeg framla også engang spørsmål om dette kunne være s.k. soldatnavn, som var veldig vanlig å bruke i Sverige, men både Claus og Ole var såpass unge da de begynte arbeidslivet på Røros, at de neppe kunne ha etablert noe slike navn før det.

Jeg ser mens jeg skriver dette at Astrid også har kommet med et innlegg som beskriver noe av bruken av navnet.

Endret av Olaf Larsen
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til Dag T Hoelseth:

 

Svensk var altså et etternavn som ble brukt gjennom flere generasjoner. Slekten ser ut til å ha bodd på Stormoen, rommet kalles Svenskan, hus nr 309, Rørosboka bind 4 side 428. Her får du med deg familien helt frem til FT 1910 og enda lenger. Da lurer jeg på: Finnes navnet Svensk i dag? Det skulle ikke forbause meg om det fremdeles er i bruk.

 

 

Endret av Astrid Ryen
Korrektur
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#4. Det er registrert 16 personer med etternavnet Svensk, jf. SSB. Synes fortsatt det er et pussig etternavn, men morsomt at det er såpass gammelt, selv om forklaringen åpenbart er så enkel som også Olaf er inne på.

 

DTH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gamle sjåførlæreren på Røros heter Svensk - og han lever og bor der fremdeles. På rørosisk uttales navnet /svensjk/.

 

Fortsettelsen av Kjerkgata opp over Hauan heter Svenskveien, men det navnet skyldes vel like gjerne at dette var utfartsveien fra "gata" nordøstover i retning Sverige og har isåfall ikke noe med slekten Svensk å gjøre.

 

 

Endret av Tore S. Falch
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etternavnet Svensk er ikke registrert i

Norsk etternamnleksikon : norske slektsnamn - utbreiing, tyding og opphav

Noen har gjort en dårlig jobb med den boka!

 

Men de er nevnt her med navnet Svenske:

https://www.nb.no/nbsok/nb/177a767f60c650e5d06a0a84294f21cf?index=187

https://www.nb.no/nbsok/nb/e68097d5624a56b28232d620657b1d7c?index=200#423

Endret av Olaf Larsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

#8. Jeg sjekket den siste utgaven i går. Ikke tilstrekkelig antall navnebærere til å bli registrert. 

 

DTH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vitsen bak et navneleksikon er da åpenbart. Så kunne man jo liste opp og forklare alle dokumenterte etternavn, men det ville blitt en uhorvelig oppgave og mange bind. Derfor har redaktøren satt en begrensning. Nå har jeg ikke adgang til andreutgaven her jeg sitter på toget på vei til verdens navle (Marnardal), så jeg husker ikke alle begrensningene som er gitt. Noen endringer ift. førsteutgaven, tror jeg. Men her kommer jo Slektshistoriewiki inn! Den har ubegrenset med plass til å dokumentere etternavn. Men savner sårt flere skribenter. :-)

 

Morsomt nok, Norsk namneleksikon nevner Slektshistoriewiki som en av sine kilder. Så noe har vi fått til så langt.

 

DTH

Endret av Dag T. Hoelseth
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.