Gå til innhold
Arkivverket

Digitalpensjonatet vs. Digitalarkivet


Renathe-Johanne Wågenes - Arkivverket
 Del

Recommended Posts

Mange tror at Digitalpensjonatet er et eget sted på Digitalarkivet. Det er det altså ikke!

Alle data som kommer inn til Digitalarkivet legges ut på Digitalarkivet. Ingen data legges ut på noe som heter Digitalpensjonatet. 

 

Digitalpensjonatet er kun en oversikt over bidragsytere og hva den enkelte har bidratt med av data. Her kan man finne link til den enkelte database, men selve databasen ligger på Digitalarkivet. 

Bidragsyter kan være både privatpersoner og lag/forening. 

 

Når du skal leite etter kilder på Digitalarkivet, bruker du "Finn kilde". Her vil alle kilder komme fram, om de er produsert av Arkivverket eller privatpersoner.

Skal du søke etter personer, søker du under "Avansert personsøk". Her vil alle data komme fram, enten det er transkribert av Arkivverket og eller av eksterne bidragsytere. 

  • Liker 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
På 28.3.2018 den 8.53, Renathe-Johanne Wågenes - DA skrev:

enten det er transkribert av Arkivverket

Er det en dealine for når alle kilder er skannet, transkribert og indeksert? FT 1875 er bare 30% på digital form med trykte bokstaver, når blir dette fullført og hva gjør Digitalarkivet for å få ekstra midler over Statsbudsjettet hvis det er pengemangel som er flaskehalsen?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tingbokprosjektet, hva er det? Her er det referert historikernes engasjement

image.png.587a6d61dd2cd78dc607f4545e25673a.png

image.png.2736d747e610af8f9f9e3fffc7de1847.png

 

Jeg vil gi en kort forklaring på dette "maset" mitt, og det er den nye trenden med DNA i slektsgransking. Etter vel 1,5 års analyse av mine norske DNA-segmenter er det fremkommet et mønster i oppdagelsene. Når jeg vil finne ut fra hvem et DNA-segment stammer, så skal det brukes tre historiske personer med det samme overlappende segment. Og da har det vist seg gang på gang, med få unntak, at de norske genene er "hauggamle". Dette varierer etter hvilken befolkning man tilhører. Men altså, norske gener er veeldig gamle, dvs. 15- og 1600-tallet.

Og fordi veksten i antall testtagere i USA og Sverige, øker formidabelt, og gigantiske slektsdatabaser har etablert seg på nettet, mener jeg at etterspørselen for flere og mer tilgjengelige kilder på Digitalarkivet vil øke de nærmeste årene. Da Digitalarkivet ble startet var de først, men nå tilbyr Ancestry og MyHeritage også skannede og transkriberte kilder. For andre land enn Norge, så hvorfor har ikke Digitalarkivet holdt tritt.

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret av Astrid Kaardal Halleraker
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Litt usikker på hvorfor DNA diskuteres i dette (for øyeblikket) fastlimte emne.

 

Jeg foreslår at emnet kan løsnes, da det begynner å hope seg opp i toppen. I tillegg så kan DNA diskuteres andre steder enn i første fastlimte emne.

 

Forøvrig: Gratulerer med dagen. Skal se norsk DNA virkelig er rødt, hvitt og nesten blått (som blodet).

 

Mvh Are

Endret av Are S. Gustavsen
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
På 23.4.2018 den 18.22, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

Er det en dealine for når alle kilder er skannet, transkribert og indeksert? FT 1875 er bare 30% på digital form med trykte bokstaver, når blir dette fullført og hva gjør Digitalarkivet for å få ekstra midler over Statsbudsjettet hvis det er pengemangel som er flaskehalsen?

Hei. Det er helt umulig å si når alt er ferdig transkribert/skannet. Transkribering er basert på dugnad og er avhengig av hvor mange som transkriberer og hva de transkriberer. Når det gjelder skanning, så er det Arkivverket som bestemmer hva som skal skannes. Nå er det 1920-telling og branntaksprotokoller. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 26.4.2018 den 22.07, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

Tingbokprosjektet, hva er det? Her er det referert historikernes engasjement

image.png.587a6d61dd2cd78dc607f4545e25673a.png

image.png.2736d747e610af8f9f9e3fffc7de1847.png

 

Jeg vil gi en kort forklaring på dette "maset" mitt, og det er den nye trenden med DNA i slektsgransking. Etter vel 1,5 års analyse av mine norske DNA-segmenter er det fremkommet et mønster i oppdagelsene. Når jeg vil finne ut fra hvem et DNA-segment stammer, så skal det brukes tre historiske personer med det samme overlappende segment. Og da har det vist seg gang på gang, med få unntak, at de norske genene er "hauggamle". Dette varierer etter hvilken befolkning man tilhører. Men altså, norske gener er veeldig gamle, dvs. 15- og 1600-tallet.

Og fordi veksten i antall testtagere i USA og Sverige, øker formidabelt, og gigantiske slektsdatabaser har etablert seg på nettet, mener jeg at etterspørselen for flere og mer tilgjengelige kilder på Digitalarkivet vil øke de nærmeste årene. Da Digitalarkivet ble startet var de først, men nå tilbyr Ancestry og MyHeritage også skannede og transkriberte kilder. For andre land enn Norge, så hvorfor har ikke Digitalarkivet holdt tritt.

 

 

 

 

 

 

 

 

Hei. Vi er nok avhengig av penger for å kunne "holde tritt". Pengene er ikke der. Du må huske på at Ancestry og MyHeritage betaler du for å bruke. Dermed tjener de penger. Digitalarkivet er gratis. Dersom Digitalarkivet kunne hentet inn store summer på søking i databasene, da hadde man hatt penger til skanning og transkribering. Men jeg regner med at man ikke er villig til å betalt for å bruke Digitalarkivet. Dermed er man avhengig av budsjett som Arkivvert får over statsbudsjettet. Når det gjelder transkribering så har Arkivverket kun 2-3 person som jobber med dette. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...
On 3/28/2018 at 8:53 AM, Renathe-Johanne Wågenes - DA said:

Mange tror at Digitalpensjonatet er et eget sted på Digitalarkivet. Det er det altså ikke!

Alle data som kommer inn til Digitalarkivet legges ut på Digitalarkivet. Ingen data legges ut på noe som heter Digitalpensjonatet. 

 

Digitalpensjonatet er kun en oversikt over bidragsytere og hva den enkelte har bidratt med av data. Her kan man finne link til den enkelte database, men selve databasen ligger på Digitalarkivet. 

Bidragsyter kan være både privatpersoner og lag/forening. 

 

Når du skal leite etter kilder på Digitalarkivet, bruker du "Finn kilde". Her vil alle kilder komme fram, om de er produsert av Arkivverket eller privatpersoner.

Skal du søke etter personer, søker du under "Avansert personsøk". Her vil alle data komme fram, enten det er transkribert av Arkivverket og eller av eksterne bidragsytere. 

 

Hei, såvidt jeg forstår ble lenkene til Digitalpensjonatet i gamle DA endret ifjor: http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebMeta.exe?slag=vispensjonat . Det ligger fortsatt veldig mye nyttig informasjon der som man ikke finne ved å søke på Finn Kilde i nye DA. Hvordan kan det løses?

Endret av Christian Arentz
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenken du viser til tilsvarer denne siden med alle aktørene:

 

https://www.digitalarkivet.no/actors/?format=transcribed

 

Det er ting som ikke er flyttet over fra gamle DA til dagens. Noe skal ikke flyttes fordi vi har oppdaget at det ikke er god nok, et eksempel på det er "Døypte i delar av Sogn og Fjordane innanfor perioden 1669-1895"Men det er også enkelte ting som ikke er flyttet som skulle vært flyttet. Et eksempel på det siste er borgerlig vigde i Bergen 1860 til 1911 som vi holder på å flytte nå.

 

Gi beskjed hvis du savner, gjerne på forumet "https://forum.arkivverket.no/forum/14-spørsmål-om-transkribert-materiale/"

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg har sagt det før, og seier det igjen: Alternativet til ein database som ikkje er "god nok" er gjerne "ingen ting". Desse databasane er ein nøkkel når ein skal leite i kyrkjebøkene, alternativet vil vere å bla seg gjennom kronologiske lister på hundrevis av sider på måfå på leit etter opplysningar, samt at ein i utgangspunktet må "vite" kva ein er på jakt etter. Difor bør databasane frå Sogn og Fjordane og andre databasar få leve vidare fram til det finst erstatning som dekkar dei gamle databasane. Dette går greit så lenge "gamle" Digitalarkivet får leve, men spørsmålet er kor lenge det går før "gamle" Digitalarkivet må sløkkjast for godt.

  • Liker 2
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 måneder senere...

Jeg gjentar forslaget om at dette emnet kan løsnes, da det begynner å hope seg opp i toppen. I tillegg så kan DNA diskuteres andre steder enn i de første fastlimte emnene.

 

Mvh Are

Endret av Are S. Gustavsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Renathe-Johanne Wågenes - Arkivverket unpinned this emne

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.