Gå til innhold
Arkivverket
Arne-Sten Christiansen

Valg av faddere ved dåp uekte barn 1811

Recommended Posts

Arne-Sten Christiansen

Lurer på om det kan sies noe om hva som kan ha vært vanlig når det gjaldt valg av faddere når et barn er født utenfor ekteskap på tidlig 1800-tallet? 

 

Jeg sliter med å finne foreldrene til min tippoldefar Anders Pedersen. Jeg vet navnene, men det er så mange som heter det samme. Mora, Marthe Andersdatter, må ha reist fra Winger (Vinger) og inn til Aker/Christiania når hun ble gravid, trolig for å slippe unna skammen. Denne fødselen skjedde i 1811, og det var året før loven som ga straff for leiermål, ble avskaffet. Faren Peder Pedersen var i militæret som skiløper. Var det naturlig at noen av fadderne var fra hans side? Var det mest sannsynlig at fadderne var fra morens krets? Eller fra begges side? Jeg har begynt å lete i FT-1801 for om mulig å finne foreldrene der. Har tenkt at dersom en eller flere av fadderne dukker opp i husstanden til mor eller far, så kan det gi meg hjelp til å finne rett Marthe eller Peder.

 

Her er innførselen ved dåpen til Anders: https://media.digitalarkivet.no/kb20061108010022 Fikk hjelp her i forumet for en del tid tilbake for å finne dette. Fadderne har ikke spesielle navn heller.

 

Har laget overskriften så generell fordi det kan være at dette er noe flere har interesse av utenom mitt konkrete behov. 

 

Jeg gjør oppmerksom på at jeg har inne en annen tråd knyttet til samme sak:

 

 

Samt at jeg har søkt hjelp i forumet for tyding av skannede kilder også tilknyttet denne konkrete saken:

 

Den første tråden jeg la ut om dette for noen år siden gikk på å finne årsaken til at nevnte Anders siden kalte seg Anders Berg. Jeg tenkte da at en av foreldrene kunne komme fra en gård som het Berg. Det er selvsagt fremdeles mulig, men det var først ved ekteskapsinngåelse at dette etternavnet dukket opp, og jeg har nå en annen teori om hva som var årsaken til at han tok dette navnet. Her er tråden fra den gang:

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kristian Hunskaar (privat)

Siden begge foreldrene var hjemmehørende i Vinger, og siden dåpen skjedde i Garnisonskirken, er det ytterst tvilsomt om noen av fadderne hadde relasjoner til foreldrene i dette tilfellet. Det kan tenkes at fadderne kommer fra familien som Marte Andersdatter losjerte hos og/eller fra familier i nabolaget.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arne-Sten Christiansen
45 minutter siden, Kristian Hunskaar (privat) skrev:

Siden begge foreldrene var hjemmehørende i Vinger, og siden dåpen skjedde i Garnisonskirken, er det ytterst tvilsomt om noen av fadderne hadde relasjoner til foreldrene i dette tilfellet. Det kan tenkes at fadderne kommer fra familien som Marte Andersdatter losjerte hos og/eller fra familier i nabolaget.

Takk!

Men var det nødvendig med 4 faddere slik som i mitt aktuelle tilfelle her. Jeg tenker at det i så fall ville blitt en minimumsløsning, og har tenkt at det var to.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker
3 timer siden, Arne-Sten Christiansen skrev:

Jeg vet navnene, men det er så mange som heter det samme. Mora, Marthe Andersdatter, må ha reist fra Winger (Vinger)

image.thumb.png.a3ff81eb1fda13becbdf4e5a14545cb0.png

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arne-Sten Christiansen
15 minutter siden, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

image.thumb.png.a3ff81eb1fda13becbdf4e5a14545cb0.png

Takk! Det er vel stor sansynlighet for at min 2 x tippoldemor er en av disse. Alle kan passe med alder. Det vanskelige blir å finne ut hvem av dem det kan være. Jeg trodde kanskje fadderne til tippoldefar kunne hjelpe meg. Nå får jeg jo vite her at det er sannsynlig at det ikke er noen fra husstanden som fikk den jobben når mora reiste fra bygda til byen for å føde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker
16 minutter siden, Arne-Sten Christiansen skrev:

Det vanskelige blir å finne ut hvem av dem det kan være.

Ved oppslag i skannet/transkribert KB finner du bostedet til foreldrene, derfra gjør du oppslag videre i bygdebøkene etc.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arne-Sten Christiansen
5 minutter siden, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

Ved oppslag i skannet/transkribert KB finner du bostedet til foreldrene, derfra gjør du oppslag videre i bygdebøkene etc.

Tror du bygdebøkene har informasjon om en av disse fikk et uekte barn?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker
Skrevet (endret)
1 time siden, Arne-Sten Christiansen skrev:

om en av disse fikk et uekte barn?

Det vil stå hvem hver Marthe ble gift med, når og hvor. Kanskje for noen av dem. Evt. vil det stå f.eks. Marthe f. 1785 fikk en sønn Anders f. 1811 i Christiania. Barnefar soldat etc. Senere ble Marthe gift med den og den i Vang etc.

 

Noen anbefalte kurs i slektsgranskning:

 

Endret av Astrid Kaardal Halleraker

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arne-Sten Christiansen
3 timer siden, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

Det vil stå hvem hver Marthe ble gift med, når og hvor. Kanskje for noen av dem. Evt. vil det stå f.eks. Marthe f. 1785 fikk en sønn Anders f. 1811 i Christiania. Barnefar soldat etc. Senere ble Marthe gift med den og den i Vang etc.

 

Noen anbefalte kurs i slektsgranskning:

 

Ja, kanskje jeg er heldig og finner slik informasjon i den aktuelle bygdeboka. Det er, etter min erfaring, svært forskjellig fra bok til bok hva slags informasjon de gir. 

 

Ellers så er jeg ikke nybegynner. Jeg har laget mange tråder med overskrifter som er presise på en konkret sak jeg jobber med. Her hadde jeg tenkt at den konkrete saken var et eksempel slik at andre som har samme spørsmål kan finne den og få hjelp. Spørsmålet mitt her var: "Lurer på om det kan sies noe om hva som kan ha vært vanlig når det gjaldt valg av faddere når et barn er født utenfor ekteskap på tidlig 1800-tallet?" Jeg skrev også at jeg "Har laget overskriften så generell fordi det kan være at dette er noe flere har interesse av utenom mitt konkrete behov."

 

Jeg har regnet med å søke selv etter  rette vedkommende etter å ha fått svar på spørsmålet mitt. Men jeg takker selvfølgelig ikke nei til mer konkrete tips når det dukker opp. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker
Skrevet (endret)

Vi kan gå gjennom de fire Marthe-kandidatene i samarbeid. Bygdebøkene for Hedmark dekker ikke så godt husmenn. Men vi finner supplerende opplysninger i primærkildene. Som du sier selv, så er det nokså vanlige for- og farsnavn. Det unike her er gårdsnavnet Berg, men dessverre så er dette nokså vanlig også. Derfor kan vi først finne Marthe, og da sjekke hver av de fire. På den måten utelukke de som vi vet ikke reiste til Christiania. Når du starter et emne på forumet, så kan løsningen dukke opp gjennom samarbeid med andre medlemmer og uventede innspill. Hvis vi finner riktig Marthe i bygdeboka, så kanskje står det mer om Peder Pedersen der.

 

Nr 1 på listen i #5

image.thumb.png.5d8eae791a6522916efb89bd64a7866d.png

SAH, Vinger prestekontor, Ministerialbok nr. 5, 1772-1813, s. 40
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070603170042

 

Avskrift 16. okt 1785 Vinger barnedåp

Anders Andersen og hustru Sigri Eriksdtr Ellingsrud deres Børn MARTHE

(Faddere) Lars Olsen Angelsrud, Anne Andersdtr Polsmoen, Ole Henningsen Beslungen, Kari Beslungsetren, Ane Andersdtr Ellingsrud

Endret av Astrid Kaardal Halleraker

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker

Vinger Bygdebok Gards og Slektshistorie I Ellingsrud s. 411 Flash 414

 

"Anders Andersen g. 1785 Siri Eriksdatter Torp"

Dette er foreldrene til Marthe nr 1. Denne Anders er yngste sønn, har en eldre bror Arne
som bodde på Paulsmoen. Så kanskje Anders og Siri bodde på Ellingsrud.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker
Skrevet (endret)

Marthe Andersdtr f. 1785 er ikke hjemme hos foreldrene på Ellingsrud i FT 1801.
Hun skulle vært konfirmert ca 1800, men kilden finnes ikke.
Spørsmålet er da om Marthe døde som barn. Kanskje hun står oppført som arving
i morens skifte.

 

Kilde Skiftekort for perioden da mor til Marthe, Si(g)ri Eriksdatter døde 1787

SAH, Solør og Odalen sorenskriveri, J, 1758-1868, s. 1995
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/sk11216091307819

Ellingsrud starter på oppslag 1995, og slutter på oppslag 2011
men intet skifte funnet.

 

Dessverre

image.thumb.png.f1c0ba12f021a55160a1a1586ea784b7.png

denne Marthe døde 9. mai 1786, 1/2 år gml, da er nr 1 på listen sjekket ut.

SAH, Vinger prestekontor, Ministerialbok nr. 5, 1772-1813, s. 245
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070603170237

 

 

Endret av Astrid Kaardal Halleraker

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Astrid Kaardal Halleraker

Nr 2 på listen i #5

Marthe.thumb.JPG.d40f97ad0e6bc7d5be2da5474305da4f.JPG

SAH, Vinger prestekontor, Ministerialbok nr. 5, 1772-1813, s. 46
Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070603170048

 

Nå har du gangen i det.

 

Faddere er reserveforeldre og står klar til å vise omsorg og kjærlighet for det lille dåpsbarnet, gjennom oppveksten og skaper stabile relasjoner.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Aase R Sæther - Gloppen
Skrevet (endret)

Utan å ha sett meg inn i innhaldet i tråden, vil eg prøve meg på eit generelt svar på sjølve spørsmålet ditt, slik eg ser det praktisert her på våre kantar.

 

1. "Uekte" barn der paret gifter seg seinare, eller far bidreg på annan måte og tek eit ansvar for barnet - då ser eg ofte fadrar frå både mors og fars side (medrekna naboar). Barnet kan då gjerne vere oppkalla etter dei vanlege skikkane.

 

2. "Uekte" barn der far spring frå ansvaret - der er det oftast berre fadrar frå mors side (medrekna naboar). I slike tilfelle vil barnet her hos oss nesten utan unntak vere kalla opp etter faren, kanskje for å "hengje han ut" på ein måte? Heiter faren t.d Anders, vil ein son få same namnet og ei dotter vil heite Andrine eller Andrea.

 

Dersom fødselen skjer ein annan stad enn i mora sin heim/nabolag, vil fadderane vere frå fødsels-staden, som om ho var dotter i den husstanden ho føder i. Dette gjeld uansett om ho bur der fast for ein periode, eller er omreisande og berre har stogga på vegen for å føde. Eventuelt kan prestefrua eller andre "honette" personar stille til disposisjon som fadrar. Å reise vidare med eit udøypt barn blei helst ikkje gjort, men kunne bli aktuelt om det var praktisk vanskeleg å få det ordna der og då. 

 

Å ha færre enn 4 fadderar var knapt noko tema. Her hos oss var det obligatorisk med 5, og kor mange av kvart kjønn vart avgjort av kjønnet på barnet. Gutar skulle ha 3 menn og 2 kvinner, og jenter skulle ha 2 menn og 3 kvinner, men eg ser dette ikkje er ein landsomfattande regel. 

Endret av Aase R Sæther - Gloppen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arne-Sten Christiansen
3 timer siden, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

Utan å ha sett meg inn i innhaldet i tråden, vil eg prøve meg på eit generelt svar på sjølve spørsmålet ditt, slik eg ser det praktisert her på våre kantar.

 

1. "Uekte" barn der paret gifter seg seinare, eller far bidreg på annan måte og tek eit ansvar for barnet - då ser eg ofte fadrar frå både mors og fars side (medrekna naboar). Barnet kan då gjerne vere oppkalla etter dei vanlege skikkane.

 

2. "Uekte" barn der far spring frå ansvaret - der er det oftast berre fadrar frå mors side (medrekna naboar). I slike tilfelle vil barnet her hos oss nesten utan unntak vere kalla opp etter faren, kanskje for å "hengje han ut" på ein måte? Heiter faren t.d Anders, vil ein son få same namnet og ei dotter vil heite Andrine eller Andrea.

 

Dersom fødselen skjer ein annan stad enn i mora sin heim/nabolag, vil fadderane vere frå fødsels-staden, som om ho var dotter i den husstanden ho føder i. Dette gjeld uansett om ho bur der fast for ein periode, eller er omreisande og berre har stogga på vegen for å føde. Eventuelt kan prestefrua eller andre "honette" personar stille til disposisjon som fadrar. Å reise vidare med eit udøypt barn blei helst ikkje gjort, men kunne bli aktuelt om det var praktisk vanskeleg å få det ordna der og då. 

 

Å ha færre enn 4 fadderar var knapt noko tema. Her hos oss var det obligatorisk med 5, og kor mange av kvart kjønn vart avgjort av kjønnet på barnet. Gutar skulle ha 3 menn og 2 kvinner, og jenter skulle ha 2 menn og 3 kvinner, men eg ser dette ikkje er ein landsomfattande regel. 

Takk! Dette var det jeg spurte etter, men jeg er selvfølgelig svært takknemlig for all den innsatsen Astrid viser her. Jeg er selvsagt enig i at flere tenker bedre sammen, og hun er nok betydelig mer dreven enn meg.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Arne-Sten Christiansen

Et godt arbeid som Astrid her har gjort. Må nevne at i dette konkrete tilfelle regner jeg med at Marthes barn ble satt bort. Som det går fram av lenka fra en tidligere tråd, ble hennes sønn konfirmert i Kråkstad som er forholdsvis langt fra Vinger. Det aner meg at faren ikke var involvert i sin sønn. I flg. en annen tråd der jeg spør generelt om søking i militære ruller, går det fram at soldater og matroser ofte kunne ta på seg farskap til uektefødte barn fordi de slapp straff for leieremål. Peder Pedersen er dermed ikke sikker som far.

 

Skal jobbe videre med Marthe i litt rykk og napp innimellom andre prosjekt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå


  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.