Gå til innhold
Arkivverket

Halvsøskenbarn, vanskeligere enn som så


Torbjørn Steen-Karlsen
 Del

Recommended Posts

Jeg ser at halvsøskenbarn elegant forklares med at hver av dem har en forelder som er halvsøsken. Og det er jo riktig.

 

Men finnes det andre forklaringer?

 

Barn 1 har faren Peder og moren Anne Sørensdatter

 

Barn 2 har faren Arne og Guri Hansdatter som før hadde være gift med Tore Sørensen, Anne Sørensdatters bror.

 

Da blir de vel også halvsøskenbarn

 

Jeg har et utsagn fra et skifte som ikke kan forklares på den første måten, men muligens på den andre.

 

 

Mvh. Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eit viktig spørsmål her:

- er dette slektskap som gjev arv etter nokon avdød?

- kven er avdød og kven er arving(ar)?

 

Med den slektskapen du skisserer, er ikkje Barn 1 og Barn 2 slektningar (halvsyskenbarn eller anna),

og kan ikkje vere arvingar etter nokon felles arvelatar (dvs. fødde arvingar, vi held testamente utanfor).

Det kan(hypotetisk) tenkjast eit Barn 3 (etter Tore og Guri), som er halvsysken til Barn 2 på den eine sida (gjennom mor Guri) og

heil- eller halvsykenbarn til Barn 1 på den andre sida (gjennom far Tore, farsyster Anne; evt. far-halvsyster Anne)

 

Dersom dei har andre roller enn som arvingar i skiftet, kan nemningane vere meir upresise.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her gjelder det ikke arv. Kun et vergemål ved et skifte.

Nei jeg vet at de ikke er i slekt, men kan de allikevel kalles halvsøskenbarn, siden barn 2s mor gjennom sitt første ekteskap var tante til barn 1. Jeg er fremdeles på Eik i Borre og får da bruke de navna det gjelder.

Ved vergemålet på skiftet i 1703 kaller Bodil Pedersdatter, Anders Arnesen sitt halvsøskenbarn. På Bodils bror Nils Pedersens skifte i 1701 kalles samme Anders Arnesen for hans frende. Arne Arnesen og Peder er ikke brødre, det vet jeg. Jeg har ikke navnene på deres koner, men jeg har ikke funnet noe bevis for at de er halvsøstre. Om Peder kan være bror/halvbror av Arne Arnesens kone har jeg heller ikke noe bevis før, men det er vel de eneste andre mulighetene for halvsøskenbarn.

 

                                                     Søren Eik ~ Bodil

________________________________?_______________________________

?N. N. Sørensdatter     Tore (Sørensen)

~Peder                          Kan være han

         I                           Som er bruker i

         I                           1661.                 1 <~ N. N. ~ > ? 2 Arne Arnesen Eik

         I

_____I________________                       __________I__________________

Bodil Pedersdatter Røre        halv-           Anders       Tore Arnesen

Nils Pedersen Eik                Søskenbarn    Arnesen     Oppkalt etter første

                                                                     Eik             mannen

Endret av Torbjørn Steen-Karlsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet er framleis om nemninga halvsyskenbarn kjem i ei formell eller ei meir uformell meining.

 

Dersom Anders er verje for Bodil (evt. Bodil sin mann Nils er verje for Anders), kan det vere snakk om faktisk/formelt slektskap.

Lova (Kristian Vs) har reglar om "fødde verje" (3-19-2). Det skal vere næraste mannlege slektning, dersom han kan ta på seg verjemålet

(det krev visse eigenskapar,  ein ordna økonomi og ein viss økonomisk "styrke" til å ta vare på arven).  Mannlege halvsyskenbarn

kjem eit stykke ute i denne formen for "arvefylgje".

Men det kunne også vere utanforståande som vart pålagde verjemål, dersom slektningane ikkje kunne ta det.

(Anders kunne vere rekna som ikkje slekt, men ikkje heilt utanforståande heller.)

 

Når du seier at "barn 2s mor ... var tante til barn 1", vert det ein anakronisme.  "Tante" er eit nymotens ord (1900-talet, kanskje
slutten av 1800-t.) I 1703 kunne folk ha farbror, morbror, farsyster/faster, morsyster/moster

I lova ( http://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_05_02.html ) skrive

"Fadrbroder, Modrbroder, Fadrsøster og Modrsøster " t.d. Art. 42)

Dei tilhøyrande ektefellane var farbrorkone, fastermann, morbrorkone og mostermann.

Altså ikkje noko språkleg samanblanding av eigentlege og inngifta "tanter".

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snodig denne her. Bodils bror Nils har vært død i 2 år og han har ikke voksne barn som kan ta jobben som verge. Da må vi vel se på Bodils mors side. Hennes eventuelle morbror er borte mellom 1661-1664. Hun har en morbror til, men han er utenlands i kongelig majestets tjeneste allerede fra 1639, og siden nevnes han ikke i Norge. Da kommer vi vel til søskenbarn. Fabroren Mads har ingen kjente etterkommere. Jeg har ikke funnet at den eventuelle farbroren Tore har noen barn, men dette ville jo produsert helsøskenbarn.

 

Merkelig det her, men siden den ene av to søsken kaller personen frende og den andre halvsøskenbarn, forstår vi at det er et stykke unna. Frende skal vel være mannlig slektning i motsetning til frenke. Det blir et konstruert slektskap kan man si, med kan de hatt behov for det og så gitt det en betegnelse.

 

TSK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For ordens skyld lenker jeg til skiftet: https://media.digitalarkivet.no/sk20081127310561

 

Det aktuelle slektskapet nevnes øverst på folio 67a: https://media.digitalarkivet.no/sk20081127310562

 

Legg merke til at barnas mors halvsøskenbarn Anders Eik ikke er barnas verge. Det er barnas far som er deres verge, men Anders Eik skal ha tilsyn.

 

Personlig har jeg problemer med Torbjørns forslag til slektssammenheng (oppsettet over). Bodil Pedersdatter Røre og Anders Arnesen har ifølge dette oppsettet ingen felles besteforeldre, og da er det vel tvilsomt om de kan betegnes halvsøskenbarn, samme hvordan ordet skal forstås.

 

Forresten: Den avdøde kalles Borille, som vanligvis ikke normeres til Bodil, men til Borild eller Borghild.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så her følger vi slektskap slavisk altså. Det kan ikke åpnes for at man kaller noen noe for og beskrive at det er langt uti. I så fall står man på bar bakke her. Da lar jeg dette ligge for vi kommer ikke videre uten flere navn og ta utgangspunkt i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En betegnelse for slektskap mellom søskenbarn og tremenning var nest-søskenbarn, kan de ha brukt halvsøskenbarn i denne betydningen. Spørs om du har nok aneopplysninger til å fastslå ja eller nei. Det er en god stund siden jeg lærte dette ordet, og nå er det nokså svakt i erindringen. Den enes besteforeldre er den andres oldeforeldre, kan det stemme.

Endret av Astrid Kaardal Halleraker
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en spennende tanke Astrid. Takk skal du ha. Men om jeg har nok og gå på er noe helt annet ja. :) :)

 

Mvh. Torbjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Astrid Kaardal Halleraker skrev:

En betegnelse for slektskap mellom søskenbarn og tremenning var nest-søskenbarn, kan de ha brukt halvsøskenbarn i denne betydningen. Spørs om du har nok aneopplysninger til å fastslå ja eller nei. Det er en god stund siden jeg lærte dette ordet, og nå er det nokså svakt i erindringen. Den enes besteforeldre er den andres oldeforeldre, kan det stemme.

Ja, men nei - ikkje i 1703.

I dansk - som i norsk - tyder "søsken(de)barn" i opphavet det vi (i norsk) framleis kallar syskenbarn - altså slektskapen mellom to som er barn av eit syskenpar.

"I nyere tid" - som det heiter i den danske ordboka - kan det også tyde barn av sysken (altså det same som niese/nevø).

 

"Næstsøskendebarn" er dansk for tremenning. Men igjen, med forskyvinga av "søskendebarn" får "næst-" den tydinga Astrid peikar på.

 

Dette var 1703, og ikkje "i nyere tid".  Det er lite truleg at "Næstsøskendebarn" hadde fått den "nye" tydinga, og den som meiner det, bør dokumentere at det kan vere sånn.

Dette er attpåtil i Noreg, og her har vi ikkje denne forskyvninga.

I Kristian Vs Norske Lov (1687 - altså berre 16 år før dette skiftet) er eintydig i bruken av "Næstsøskendebarn" for tremenning, t.d. i arvereglane (Bok 5).

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.