Gå til innhold
Arkivverket

Korleis skal me handtera statsarkiv som svarar på dette viset? - Eg har ikkje ord...


Lars E. Øyane
 Del

Recommended Posts

For ei dryg veke sidan skreiv eg følgjande e-post til Statsarkivet i Oslo:

 

«Hei!

 

Eg har fått opplyst at:

 

Helga Marie Svendsen, fødd på Sulerud i Enebakk 22.11.1894, skal vera avlidi 1.12.1939 og var då busett på Bjørklund i Enebakk.

 

Er det mogeleg frå kyrkje- eller klokkarboki, eventuelt frå dødsfallsprotokollen, å få greie på:

 

* Kva namn, yrkestitel, bustad og dødsstad er oppgjevne ved dødsfallet?

 

* Kven var ervingane hennar?

 

Eg takkar so mykje på førehand for hjelpi!

 

Med venleg helsing,

 

Lars E. Øyane
Bygdebokskrivar Luster kommune»

 

I går fekk eg følgjande svar:

 

«Forespørsel til Arkivverket om slektsopplysninger
 
Vi viser til din forespørsel.

 

Arkivverket har gjort en mengde arkivmateriale digitalt tilgjengelig på Digitalarkivet: https://www.digitalarkivet.no. Tjenesten er gratis og åpen for alle. Fra 1. januar 2017 gir vi kun råd om relevante kilder, samt veiledning til å finne fram i arkivene vi forvalter. Det betyr at du må utføre kildegranskingen selv, eventuelt kontakte en profesjonell slektsgransker.

 

Veiledning for å komme i gang med slektsgransking finner du på nettsidene våre: https://www.arkivverket.no/slektsgranskning.

 

I debattforaene våre på nett kan du stille spørsmål om bruk av Digitalarkivet å få veiledning i å bruke arkivene: https://forum.arkivverket.no/.

 

Ønsker du hjelp fra andre slektsgranskere, kan du legge inn en henvendelse på brukernes eget forum: https://forum.arkivverket.no/forum/6-brukernes-eget-forum/.


Kataloger (innholdsfortegnelser) over store deler av arkivene våre er søkbare på Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/. Omfattende undersøkelser i arkiver som ikke er tilgjengelige i Digitalarkivet, bør forberedes ved hjelp av denne nettsiden. Det materialet du ønsker å benytte kan bestilles via Arkivportalen for bruk på våre lesesaler. På grunn av fare for at arkivstykker skal ødelegges eller gå tapt, kan vi dessverre ikke sende arkivmateriale ut av arkivdepotene. Du må derfor selv oppsøke lesesalen der arkivene er oppbevart.

 

Vi gir veiledning i bruk av arkivene gjennom nettsiden vår https://www.arkivverket.no, samt ved våre ni lesesaler i Bergen, Hamar, Kautokeino, Kongsberg, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø. På våre lesesaler er det ofte foredrag, kurs og andre arrangementer.

Du finner praktiske opplysninger om lesesalene våre her: https://www.arkivverket.no/om-oss/besok-oss.

 

 
Med vennlig hilsen
Postmottaket, Arkivverket»

 

~~~~~~~~~~

 

Eg forstår ikkje heilt «vitsen» med dette svaret og kva som er meint.

 

Eg har to spørsmål, og det første av desse går på å gjera eit oppslag i ei kyrkje- eller klokkarbok som er sperra i tid og som korkje eg eller ein profesjonell forskar har løyve til å bruka, sjølv om eg skulle komma 1500 km køyrande til Statsarkivet og be om å få sjå i boki!  Eg veit heller ikkje om eg ville få løyve til å sjå nemnde dødsmeldingsprotokoll, som, so vidt eg veit, ikkje ligg ute på nettet.

 

Er det andre som har liknande erfaringar med Statsarkivi anno 2018?

Endret av Lars E. Øyane
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rart svar du fikk ja!

 

----

 

Fra 28. mai 2018 vil du på Arkivverket.no under Våre tjenester finne innganger til alle tjenester Arkivverket tilbyr brukere av arkivene:

 

Bestill opplysninger fra arkivene

Arkivverket kan gjøre oppslag for deg i kilder hvis kildene ikke er tilgjengelige for selvbetjening gjennom Digitalarkivet. Fyll ut skjema for det emnet du søker opplysninger om.


PUBLISERT: 28.5.2018 SIST ENDRET: 28.5.2018

Opplysninger om personlige forhold

Gjelder henvendelsen din skatteopplysninger, vitnemål/fagbrev, militær tjenestetid, bidragssak, farskapssak, krigsbarn eller dokumentasjon for å søke erstatning, gå til Søk innsyn til personlige forhold.

https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lærte denne, som eg synest er passande her, i Eides Språksjov:

Hr./fr. Postmottaket burde selvfølgelig ha gitt det svaret som Ann-Mary kom med, det er heilt tydeleg at "hen" ikkje ein gong har brydd seg med å lese spørsmålet.

Skikkelig lavmål og "God dag, mann. Økseskaft"-svar.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utidig, uhøflig, udannet og ut av helvete arrogant måte å møte "kundene" sine på.

Mer er det ikke å si om den saken.

 

IM

 

Endret av Ivar Moe
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Lars E. Øyane skrev:

Eg har to spørsmål, og det første av desse går på å gjera eit oppslag i ei kyrkje- eller klokkarbok som er sperra i tid og som korkje eg eller ein profesjonell forskar har løyve til å bruka, sjølv om eg skulle komma 1500 km køyrande til Statsarkivet og be om å få sjå i boki!  Eg veit heller ikkje om eg ville få løyve til å sjå nemnde dødsmeldingsprotokoll, som, so vidt eg veit, ikkje ligg ute på nettet.

 

 

Alle kan gjere feil -- til og med Statsarkivet.

 

Send eit svar, sei at dette må vere ei mistyding,  presiser kort det som er sitert ovanfor, og spør om dei kan slå opp.

 

Endret av Ivar S. Ertesvåg
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

 

Alle kan gjere feil -- til og med Statsarkivet.

 

Send eit svar, sei at dette må vere ei mistyding,  presiser kort det som er sitert ovanfor, og spør om dei kan slå opp.

 

 Ja, og så bør du be om unnskyldning på deres vegne. Jatta Jatta.

 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik behandler de forespørsler i Nederland og i de fleste land.

 

Dear Sir,

 

I am sorry to say, but we do not have any further information about Arie Lond or his father, Osmond Lond. In that period there was no register of population, so we can not provide you with the adresses of the family. We only know that Arie was born in Flikkevioor, Norway.

 

Met vriendelijke groet,

Margreet J. Visch-Camphuis
Collectiebeheerder / Vervangend Hoofd Studiezaal
Groninger Archieven

Cascadeplein 4 │ Postbus 30040, 9700 RM Groningen │ 050-5992000
www.groningerarchieven.nl | |

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legg merke til at det står "postmottak" under svaret. Dette kan være et automatisk svar som sendes ut til brukerne, som en bekreftelse på at henvendelsen er mottatt og med informasjon om hvor man alternativt kan finne opplysninger i digitalt tilgjengelige arkiver og fora.  Så her er kan det ikke være statsarkivet som har svart!

 

Denne henvendelsen må også behandles videre av statsarkivet, da dødsfallsprotokollene for aktuell periode ikke er tilgjengelige for publikum:

https://media.digitalarkivet.no/sk/browse?municipalities[]=0301&source_types[]=SKDP&start_year=1939&end_year=1939&text=

Endret av Grethe Flood
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kone Helga Svendsen er død 1/12 og gravlagt 9/12 i Mari sogn i Enebakk.

født 22/11-1894 i Sulerud. bosted: Gjevelsrud. pårørende er Arb. Hagbart Svendsen.

Dødsfallsprotokollen er sperret. Den er heller ikke skannet og publisert på Digitalarkivet. Litt usikkert på om når/hvis den blir skannet. Det er en del annet materialet som er prioritert skannet i Arkivverket. 

  • Liker 2
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg takkar so mykje for mange interessante og gode kommentarar!

 

Til Renathe-Johanne kan eg berre seia at dei opplysningane som du gjev, er identisk med kva eg alt har.  Det som i første omgonghen var av interesse her, var på vita om ho døydde heime eller på eit sjiukehus.  Me veit at ho kort tid før dødsfallet vart skadd ved eit arbeidsuhell heime på Gjevelsrud (ho datt ned fem-seks meter under arbeid i løa), og ho vart innlagd på eitt eller anna sjukehus i Oslo, men me veit altso ikkje om ho fraleis låg der då ho døydde...

 

Til Grethe kan eg seia at det for meg virkar «underleg» at eit slikt «stadfestibgssvar» skal komma so langt etter.  Eg har dei seinare månadane sendt fleire brev til andre statsarkiv, og stadfesting på at meldingi er kommi, ligg som regel føre før det er gått fem minutt!  Her er eit døme på ei slik stadfesting frå sist veke:

 

~~~~~~~~~~~~

 

Arkivverket har teke imot e-posten din.


Arkivverket får for tida svært mange spørsmål frå brukarane våre. Difor tar det litt lenger tid enn normalt å handsame sakene. Vi ber om forståing for at vi må prioritere mellom sakene. Vi deler spørsmåla inn i tre grupper ut i frå føremålet med spørsmålet, om det gjeld rettar, faglege spørsmål eller hobby. Vi prioriterer etter nemnde rekkjefylgje.

 

~~~~~~~~~~~~

 

Men nettopp no i dag fekk eg eit svar (på ei anna melding) som lyder litt annleis.  Er noko gått meg «hus forbi»?

 

~~~~~~~~~~~~

 

Dette er ei automatisk stadfesting på at du har sendt ei førespurnad til Arkivverket.

 

NB! Spørsmål om opplysningar frå arkiva blir ikkje svart på via denne e-postadressa. Vi ber deg i staden gå til http://www.arkivverket.no/tjenester og kontakte oss ved hjelp av eit av skjemaa du finn der.

 

Førespurnader frå offentleg forvalting eller arkivsektoren blir sendt vidare til rett fagavdeling for behandling der.

 

Førespurnader til Samisk arkiv blir sendt dit.

 

Venleg helsing


Arkivverket

 

~~~~~~~~~~~~

 

Båe spørsmåli gjaldt oppslag i dødsfallsprotokollar frå Bergen der eg sender med ein «link» til databasen som ligg ute i Digitalarkivet.  Eg skjønnar ikkje kva meir dei treng av referansar...  Eller er det ein freistad på å gjera forskingi endå meir byråkratisert eller komplisert enn ho er frå før?

 

Eg vil venta nokre dagar for å sjå kva som skjer...  Eg ser ikkje nokon «vits» i å svara like «økseskaftsmessig» attende, men kanskje er det folk frå arkivverket som les dette og som tek til «sundt folkevet»?

 

Eg takkar på ny for kommentarar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Lars E. Øyane skrev:

Båe spørsmåli gjaldt oppslag i dødsfallsprotokollar frå Bergen der eg sender med ein «link» til databasen som ligg ute i Digitalarkivet.  Eg skjønnar ikkje kva meir dei treng av referansar...  Eller er det ein freistad på å gjera forskingi endå meir byråkratisert eller komplisert enn ho er frå før?

 

Det skjedde ei omlegging fra 28. mai, jf. nyhetssak på arkivverket.no: https://www.arkivverket.no/nyheter/ny-inngang-til-arkivverkets-tjenester--slik-pavirker-det-deg

 

Arkivverket har fått mange henvendelser på e-post som er uklare med hensyn til hva det spørres om, og som inneholder så lite opplysninger at saksbehandlerne ikke har mulighet til å besvare henvendelsene uten først å ta kontakt med rekvirenten for å få klarhet i hva som er saken og for å få tilstrekkelige opplysninger til å løse saken. Dette har forsinket saksbehandlingen vesentlig. Derfor er det nå laget standardiserte skjema for henvendelser, slik at det er større sjanse for at henvendelsene kan ekspederes direkte. I tillegg lagres henvendelsene direkte i Arkivverkets saksbehandlingssystem, slik at sakene kommer raskere til saksbehandlerne. Den nye praksisen skal derfor være til fordel for alle parter.

 

Dine henvendelser til Arkivverket inneholder utvilsomt alle nødvendige referanser, men nå ber Arkivverket altså om at alle benytter skjemaene.

 

Skjemaene for å bestille opplysninger fra arkivene finner du her: https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning

 

Prøv skjemaet for skifte- og dødsfallsopplysninger og kom gjerne med tilbakemeldinger. 

  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da skal fortsatt alle som ikke har fått med seg  denne omleggingen, og/eller er helt ny i "gamet"  bli møtt med " skaff deg en profesjonell slekts gransker" !!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er vel problemet snarare at Arkivverket ikkje har "lese" meldinga til Lars.

 

Eg hadde ei liknande oppleving hos Nasjonalbiblioteket der eg lurte på kvifor bygdebøkene for Fjaler (utgitt 1976) ikkje var digitalt tilgjengelege. Eg fekk då eit generelt svar som ikkje inneheldt noko nytt i forhold til det eg visste frå før. Eg prøvde då å sende eit svar der eg presiserte kva eg spurte etter, og høyrde ikkje noko meir. Etter ei tid sende eg ein ny epost til ei adresse som eg hadde brukt tidlegare, men som ikkje er å finne på dei nye sidene. Denne gongen vart spørsmålet lese, og eg fekk god hjelp. Årsaka er at alle bøker som blir skanna må klarerast før dei blir lagt ut, slik at ein er sikker på at ein ikkje gjer noko ulovleg. Skanninga går for tida raskare enn klareringane, slik at det tek noko tid før bøkene blir digitalt tilgjengelege. I mitt tilfelle gjekk dei inn og klarerte bøkene, slik at dei blei raskare tilgjengelege enn dei ville ha blitt elles. Dette opplevde eg som god sørvis, i motsetnad til det opprinnelege "svaret".

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Ivar Moe skrev:

Så da skal fortsatt alle som ikke har fått med seg  denne omleggingen, og/eller er helt ny i "gamet"  bli møtt med " skaff deg en profesjonell slekts gransker" !!

 

 

Ivar,

 

Kjernen i denne tråden handler til en viss grad om vårt noe norske ønske om særbehandling i møte med førstelinjetjenester, snarere enn massebehandling, generelt. Med i bildet får vi også omlegginger i Arkivverket, som i prinsippet dreier seg om et behov for at spørsmålsstillere setter seg mer inn i arkivsituasjonen det spørres i og om, samt tilpasser seg til de muligheter som finnes.

 

Det er jo ellers svært logisk at Arkivverket ikke kan bedrive selvstendig slektsforskning,  det være seg for enkeltpersoner eller bygdebokforfattere. Dermed må kildeundersøkelser, naturlig nok, gjøres ved personlig oppmøte eller at noen helt andre utfører oppdragsforskning, med eller uten vederlag for sin tidsbruk.

 

Jeg er ellers svært imponert over at Norge har et av verdens beste gratis tilbud på nett med hensyn til slektshistoriske kilder. I Danmark er ting også gratis, men kvalitet og organisering er annerledes, og gjerne noe tyngre. I Sverige kan man nå (fra 2018) velge mellom en gratistjeneste i sort-hvitt, og en godt organisert betalingstjeneste med fargebilder. Utover i Europa er forholdene varierende, alt ettersom arkivsituasjonen og de enkeltes lands villighet til å være åpne (og gratis) overfor egne statsborgere og skattebetalere, samt andre interesserte utenifra.

 

Dermed kan det ikke være helt vanskelig å forstå Arkivverket,  da vi i Norge jo nå må forvente en større grad av strømlinjeforming. Man kan jo ikke på den ene side glede seg over 20 år positiv digital utvikling, men på den annen side forvente skrankeservice på linje med tiden som lå vesentlig før dette.

 

Er det andre som også ser denne innebygde motsetningen?

 

Mvh Are

 

Endret av Are S. Gustavsen
Korrektur
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Are

Ja, man må gjerne dulle seg inn i den feilaktige tenketanken at alt er så mye bedre i Norge enn i andre land. Noen statlige etater og underetater er bra, noen ikke. 

Nasjonalbiblioteket for eksempel skal ha all ære av hva de har fått til. Andre etater fremstår som om de har Hellas og Italia som forbilder.

 

Men nå var det måten å møte sine brukere/kunder på som utløste min  ergrelse og oppgitthet  i dette temaet. Men det har du selvfølgelig ikke fått med deg.

 

Mvh

Ivar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ivar,

 

Det er helt logisk at du oppfatter andres tankegang som feil, og din egen som rett. Du har trolig rett i det og mye annet.

 

Ellers oppfatter jeg det som noe vanskelig at du og andre skal ha noe egentlig grunnlag for å være arg og oppgitt over det Arkivverket tilbyr den gjengse nordmann. Dog er Nordmenn på ingen måte noen homogen gruppe, så jeg skal kanskje være forsiktig med å skjære alle over en kam.

 

Mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Are S. Gustavsen skrev:

Ivar,

 

Det er helt logisk at du oppfatter andres tankegang som feil, og din egen som rett. Du har trolig rett i det og mye annet.

 

Ellers oppfatter jeg det som noe vanskelig at du og andre skal ha noe egentlig grunnlag for å være arg og oppgitt over det Arkivverket tilbyr den gjengse nordmann. Dog er Nordmenn på ingen måte noen homogen gruppe, så jeg skal kanskje være forsiktig med å skjære alle over en kam.

 

Mvh Are

 

Igjen må jeg påpeke at det også for deg bør være på sin plass å lese innleggene, og ut derfra prøve å forstå hva de handler om. Men det er vel bortkastet tid denne gangen også.

Så du får bare fortsette med flosklene dine.

 

Mvh

Ivar 

Endret av Ivar Moe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ivar,

 

Du er gått tom for argumenter. Derfor er det lettere å klage, samt angripe meningsmotstandere som leser ting annerledes enn hva du gjør.

 

Mvh Are

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Are S. Gustavsen skrev:

 

Ivar,

 

Kjernen i denne tråden handler til en viss grad om vårt noe norske ønske om særbehandling i møte med førstelinjetjenester, snarere enn massebehandling, generelt. Med i bildet får vi også omlegginger i Arkivverket, som i prinsippet dreier seg om et behov for at spørsmålsstillere setter seg mer inn i arkivsituasjonen det spørres i og om, samt tilpasser seg til de muligheter som finnes.

 

Det er jo ellers svært logisk at Arkivverket ikke kan bedrive selvstendig slektsforskning,  det være seg for enkeltpersoner eller bygdebokforfattere. Dermed må kildeundersøkelser, naturlig nok, gjøres ved personlig oppmøte eller at noen helt andre utfører oppdragsforskning, med eller uten vederlag for sin tidsbruk.

 

Jeg er ellers svært imponert over at Norge har et av verdens beste gratis tilbud på nett med hensyn til slektshistoriske kilder. I Danmark er ting også gratis, men kvalitet og organisering er annerledes, og gjerne noe tyngre. I Sverige kan man nå (fra 2018) velge mellom en gratistjeneste i sort-hvitt, og en godt organisert betalingstjeneste med fargebilder. Utover i Europa er forholdene varierende, alt ettersom arkivsituasjonen og de enkeltes lands villighet til å være åpne (og gratis) overfor egne statsborgere og skattebetalere, samt andre interesserte utenifra.

 

Dermed kan det ikke være helt vanskelig å forstå Arkivverket,  da vi i Norge jo nå må forvente en større grad av strømlinjeforming. Man kan jo ikke på den ene side glede seg over 20 år positiv digital utvikling, men på den annen side forvente skrankeservice på linje med tiden som lå vesentlig før dette.

 

Er det andre som også ser denne innebygde motsetningen?

 

Mvh Are

 

 

Det seier seg sjølv at Arkivverket ikkje kan bruke ressursane sine på å leite i kjelder som ligg fritt tilgjengelege på nettet. På den andre sida meiner eg at Arkivverket framleis må kunne gjere enkle oppslag (slik det er snakk om her) i materiale som ikkje er fritt tilgjengeleg på nettet, enten det er fordi materialet ikkje er lagt ut eller fordi det er klausulert. Det at Arkivverket etter enno ei omlegging har laga faste skjema for dette viser at ein tek sikte på framleis å kunne gjere slike oppslag. Dette er noko anna enn å drive sjølvstendig slektsforsking. Så nei, eg ser ikkje noko motsetnad mellom dette, snarare tvert imot.

 

Elles er det ikkje like enkelt for alle å reise rundt på lesesalane til dei ulike statsarkiva her i landet for å bla i arkivmateriale. Det blir då til at ein får vente med undersøkingane til ein gong ein er i Oslo, Bergen eller andre stader og har høve til å oppsøkje det aktuelle statsarkivet. I mange tilfelle blir resultatet at ein legg heile undersøkinga på is, og i enkelte tilfelle går det vel i "gløymeboka". (Kanskje var ikkje dette så viktig likevel?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Ivar Moe skrev:

Are

Ja, man må gjerne dulle seg inn i den feilaktige tenketanken at alt er så mye bedre i Norge enn i andre land. Noen statlige etater og underetater er bra, noen ikke. 

Nasjonalbiblioteket for eksempel skal ha all ære av hva de har fått til. Andre etater fremstår som om de har Hellas og Italia som forbilder.

 

Men nå var det måten å møte sine brukere/kunder på som utløste min  ergrelse og oppgitthet  i dette temaet. Men det har du selvfølgelig ikke fått med deg.

 

Mvh

Ivar

 

Sidan du nemner Nasjonalbiblioteket kan eg jo lime inn svaret eg fekk her:

 

Sitat

 

Hei!

Hva du har rett til å se av Nasjonalbibliotekets digitale materiale avhenger av hvor du oppholder deg, hva slags medietype du vil se, hvor gammelt materialet er og hva slags avtaler vi har gjort med rettighetshaverne.

Bøker
Fritt tilgjengelig
Bøker som er falt i det fri, og bøker som ikke har verkshøyde (offentlige rapporter, utredninger o.l.) er tilgjengelig for alle, kan lastes ned og brukes i andre tjenester. Om lag 30.000 titler

I Norge
Bokhyllaavtalen: Alle bøker utgitt i Norge til og med år 2000. Kan leses gratis på nb.no, men du må være på nett og ha norsk IP-adresse. Tilgang kan åpnes i utlandet for forskning og utdanning. Rettighetshavere kan trekke bøker fra tjenesten, så det vil være hull i samlinga. Om lag 215.000 titler.

På Nasjonalbiblioteket
Tilgang i Nasjonalbibliotekets lokaler. Her kan du lese alle norske bøker som er digitalisert, også bøker nyere enn 2001. Om lag 450000 titler.

Med vennlig hilsen

Nasjonalbiblioteket

 

 

Dette var etter mi meining IKKJE eit svar på spørsmålet mitt, som var som følgjer:

 

 
Sitat

 

Hei!
 
Eg legg merke til at Fjaler gards- og ættesoge bd. 1-3 (utgitt 1976-1977) samt Fjaler gjennom 1000 år no er digitaliserte, men ikkje digitalt tilgjengelege utanfor Nasjonalbiblioteket.
 
Vil desse bygdebøkene bli digitalt tilgjengelege?
 
Mvh.
Torbjørn Igelkjøn


 

 

Som nemnt ovanfor har eg i ettertid fått svært god sørvis frå Nasjonalbiblioteket i same sak.

 

Poenget med å nemne dette er at alle kan gjere feil, dette gjeld både Arkivverket og Nasjonalbiblioteket. Mitt inntrykk er at Arkivverket sine folk er opptekne av å yte god sørvis til brukarane. Stiller ein spørsmål i foruma får ein vanlegvis både gode og oppklarande svar, og av og til får ein svar på dei mest utrulege tider på døgnet eller i ei helg. Slikt ser ein ikkje andre stader, verken i Norge eller i utlandet, så her er Arkivverket i ei klasse for seg.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.