Gå til innhold
Arkivverket
Carl-Henry Geschwind

Far til Heine Andersen Øyre (i Kvinnherad, HO), død ~1654

Recommended Posts

Carl-Henry Geschwind

Please forgive me for writing in English, as this is easier for me, but I welcome answers in Norwegian if that is easier for you.

 

Basic question: what evidence is there that the father of Heine Andersen Øyre (died ca. 1654) was Anders Matsen Ænes?

 

Background: It is commonly asserted that Heine Andersen Øyre was the son of Anders Matsen Ænes (in turn the son of Mats Farteignsen of Losna-ætta) and Elsebe Mogensdatter (whose grandmother may have been a Benkestokk). See, for example, p. 97 of Odd Handegård's Vår felles slektshistorie or the following posted by Astrid Kaardal Halleraker last December (https://forum.arkivverket.no/topic/215283-opl-oppslag-bygdebok-gard-og-bygd-nord-aurdal-skrautvål-gården-aabol-1700-tallet/?do=findComment&comment=1830789) :

 

Demo.PNG.e6a123225f7c0b9a834e4b2359aeae2b.PNG

 

That Elsebe Magnusdatter was Heine's mother has been subject to a lot of dispute. And that Anders Matsen Ænes was the son of Mats Farteignsen has been effectively refuted by Bjarne Hollund (https://forum.arkivverket.no/topic/215283-opl-oppslag-bygdebok-gard-og-bygd-nord-aurdal-skrautvål-gården-aabol-1700-tallet/?do=findComment&comment=1832153). But I have not seen anyone so far question that Heine Andersen Øyre was the son of Anders Matsen Æenes.

 

But I am having difficulty finding any primary evidence for this connection.

 

What I have found so far is:

 

Heine/Heinne/Henie (without patronym) paid landskatt (as a leilending) and garnisonsskatt for Øre/Ørre/Øyre/Øyrie (located at the northern end of Maurangsfjord in Ænes sogn, Strandebarm skipreide, Sunnhordland - now gård nr. 55 in Kvinnherad) beginning in 1627/28. The last time he paid landskatt was in 1654; in 1655 landskatt for Ørre was paid by "Enchen" (i.e., his widow). In 1645 Heine of Ørre paid koppskatt for himself and wife Gyri (as well as three servants). In the 1646 skattemanntall Henne is listed as bruger at Ørre (which was owned by Axel Mowat and later became part of Rosendal Baroniet); he is not listed as owning any other property, and I have not found him paying odelsskatt at any time. The only reference to him I have found in the Tingbøker is from 25 May 1654, when "Heyne øre" explained that his "suoger" (in this context, his father-in-law) Siffuer Olleson (Øyrhavn) was too old and weak to appear in court. In a version of this proceedings read out at Ting on 10 and 11 October 1729, it was "Heine Anderson paa Øvre" who explained that his "werfader" "Sifver Olson paa Øvre" was too old and weak. Heine's wife Gyri Siffuersdatter had her probate on 15 April 1669; the probate does not mention the name of her predeceased husband. The only real estate mentioned in her probate are part-ownership of timber rights (saug) in both Øyre and Øyrhavn; there is no mention of any jordegods. Her three sons were Anders, Mats, and Godskalk Heinesønner (Godskalk is named after her maternal grandfather).

 

Thus, there seems to be only one source (the 1729 version of the 1654 proceedings) that gives a patronym for Heine, and the only possible suggestion that Heine's father might have been an Anders Matsen is that Heine had a son Mats in addition to a son Anders. I see no evidence here that Heine's father was Anders Matsen Ænes. But then again, I'm just an amateur from America with limited access to the relevant secondary literature. So, what am I missing? Thank you for any help you might give!

 

References to primary sources:

media.digitalarkivet.no/view/76842/203 (Garnisonsskatt 1627-1628 - right side, 4th entry from bottom)

media.digitalarkivet.no/view/76840/219 (Landskatt 1627-1628 - left side, 2nd column, 16th name)

media.digitalarkivet.no/view/76844/261 (Landskatt 1628 - left side, 3rd name)

media.digitalarkivet.no/view/76845/213 (Landskatt 1628-1629 - right side, last entry)

media.digitalarkivet.no/view/76846/52 (Garnisonsskatt 1628-1629 - right side, 2nd entry from bottom)

media.digitalarkivet.no/view/76897/367 (Koppskatt 1645-1646 - right side, last column, 6th farm)

media.digitalarkivet.no/view/76900/41 (Kontribusjon 1646 - left side, 2nd farm)

media.digitalarkivet.no/view/76920/267 (Kontribusjon 1653 - left side, 2nd farm)

media.digitalarkivet.no/view/76923/168 (Kontribusjon 1654 - right side, 2nd farm)

media.digitalarkivet.no/view/76926/236 (Kontribusjon 1655 - right side, 2nd farm)

http://gda.arkivverket.no/da/SHL4TGB.htm (1654 Tingbok - s. 6b)

http://gda.arkivverket.no/da/tb12001729sh.htm (1729 Tingbok - s. 160a)

media.digitalarkivet.no/view/24017/86 (widow's probate)

 

 

 

Endret av Carl-Henry Geschwind

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjarne Hollund

Godt spørsmål. Alle som har skrevet noe om Heine Andersson på Øyre har tatt det for gitt at han var sønn av Anders Madsson på Ænes. Inkludert meg selv. Jeg kan ikke finne noe som beviser at dette er far og sønn.  Navnet Heine Andersson og hans oppkalling av Mads og Anders (sønn nr. 1 og 3) samt sammenfall i tid og geografi synes å ha ledet til konklusjonen. Det samme gjelder for så vidt de to andre "sikre" barna etter Anders Madsson, Jan og Kristi. Jan Andersson overtar i tillegg som bruker på Ænes.

 

Når Heine-navnet kopler Heine Andersson til Anders Madsson bygger det på hypotesen om at Anders var gift med en datter av Mogens Heineson. Dette er heller ikke bevist, men er sannsynlig. Da blir også Anders Madsson en sannsynlig far til de nevnte tre "sikre" barna, men ikke bevist. Heine-navnet er ekstremt sjeldent og forekommer praktisk talt ikke i kjente kilder i Hordaland før Heine Jonson og Mogens Heineson (far og sønn) flytter fra Færøyane til Norge og da høyst sannsynlig til Kvinnherad. Det er i dette området navnet dukker opp. Det gjør at oppkalling i dette tilfellet blir mer avgjørende enn ellers.    

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Carl-Henry Geschwind

Mange takk, Bjarne!

 

But if we go by names, isn't it strange that, among Heine Andersson's 6 daughters named in his widow Gyri's probate (which include a Guro, after Gyri's mother Guro Gotskalksdatter, and a Malena, after Gyri's grandmother Magdalena Lauritsdatter Galte), there is neither an Elsebe (after Mogens Heineson's known daughter Elsebe) nor a Sofie (after Mogens' wife Sofie Gyntersberg)? To save the relationship to Mogens Heineson it seems we would need to hypothesize an unknown daughter of Mogens, possibly by a second wife (the names Astrid, Johanna, Anna, and Mari are available from Heine Andersson's daughters) - or else to hypothesize that there were daughters Elsebe and Sofie Heinesdatter who died before Gyri's probate. But I guess now we're getting far into the realm of speculation rather than fact. And I'm trying to follow the NSF's lead in building a family tree based only on what can be documented from primary sources!

 

 

 

 

Endret av Carl-Henry Geschwind

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjarne Hollund

Jeg er enig i at Heine Anderson sine døtre er vanskelig å plassere i forhold til oppkalling. Guro kan også være oppkalling av Mogens Heineson sin mor, Gyrid, og Anna er trolig et navn i Anders Madsson slekt. Han ser ut for å ha en søster ved navn Anna. Når vi mangler navnet Elsebe, så ser vi at dette navnet ikke forekommer i Anders Madsson sin etterslekt. For så vidt heller ikke Mogens/Magnus/Mons. Det kan bety at de ikke ble oppkalt på grunn av deres ublide skjebner (Mogens halshogd og Elsebe utnyttet av Bertel Hørby), navnene kunne bringe ulykke. Heine kan også ha hatt barn som døde ung. Vi finner ellers Sofie blant Anders Madsson sine etterkommere og Kirsten (etter Kirsten Trondsdt. Benkestokk, Sofie Axelsdt. sin mor). 

 

Jeg tror også at Mogens Heineson var gift en gang før han giftet seg med Sofie Axelsdt. Da antagelig med en Elsebe, siden datteren i neste ekteskap får dette navnet. Det er lite trolig at navnene Astrid, Johanne eller Mari skriver seg fra denne konens slekt, mer sannsynlig fra Heine Anderson sin kones slekt.

 

Heine Anderson døde før Anders Madsson (døde 1672) og arvet ikke faren. Sønnen Mads Heineson bodde først på Ænes og deretter på Boland. Anders Madsson eide 1/2 løp smør og 1/2 hud i Boland. Mads Heineson er eier og pantsetter i 1675 denne parten i Boland. Dette er en svært sterk indikasjon på at Heine Andersson var sønn av Anders Madsson. Jeg for min del vil beholde Heine Andersson som "99% sikker" sønn av Anders Madsson i min slektstavle.  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Carl-Henry Geschwind

Hei Bjarne:

 

Thank you again for your many great insights. I agree that Mads Heineson's ownership of 1/2 løp smør and 1/2 hud in Boland in 1675 (documented in Sunnhordland Tingbok nr. 16a, fol. 33), the same as Anders Ænes's ownership in 1646, is strong evidence that Mads was related to Anders. But is it possible that Anders was Mads's father-in-law rather than grandfather? The reason I ask is because there are internet genealogies out there that state that Mads Heineson was married to a daughter of Anders Ænes, possibly named Anna (and I presume that church-law at this time would have prohibited Mads from being both son-in-law and grandson, which would require being married to his aunt).

 

This would also make sense of the property distribution. From what I can tell from the 1646 skattemanntall, Anders Ænes owned a total of 2 løp smør and 2 hud (in Boland and in Lille Omvik), so the portion Mads Heineson got is one-quarter of that. If the children of Anders Madsson were Jan/Johan Andersson Ænes and Kristine Andersdatter Våge (who I agree are securely documented children of Anders Ænes) plus a daughter married to Mads Heineson, then the sister's part going to Mads's wife would have been one-quarter. But if Mads got the inheritance through his father Heine Anderson (who died before Anders Madsson and had three sons and six daughters), then the share going to all of Heine's children would have been 2/5 (again assuming that the only other children were Jan and Kristine), and Mads's share of that would have been 1/6, or 1/15 of the total coming from Anders - which means that Mads probably would have had to buy out his siblings in order to get the 1/2 løp smør and 1/2 hud in Boland.

 

From the 1665 fogden's manntall (https://media.digitalarkivet.no/view/35572/26) we know that Jan Andersson Ænes was 20 years older than Mads Heineson, which I guess would be chronologically consistent with either Mads being a nephew of Jan or Mads being married to a younger sister of Jan.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjarne Hollund

Iflg. skiftet etter enken Gyri Sjursdt. i 1669, hadde hun en sønn Mads Heineson Ænes. Det kan ikke være to personer på Ænes med dette navnet, og han er utvilsomt Heine Anderson sin sønn. Han kan ikke være gift med sin egen tante. Hvis Mads sin kone het Anna Andersdt., må hun være datter av en annen Anders enn Anders Ænes. Det er Kvinnherad bygdebok som er opphavet til misforståelsen (mange feil i denne boken), som har spredd seg til nettsidene. Det vrimler av feil i slektstavler på nettet.   

 

Anders Madsson eide 2 1/2 pund og 5 mrk. smør i Birkeland (Kvam) i tillegg. Vi har ikke skiftet etter Anders, så vi kjenner ikke hans godsmengde sikkert og vi vet ikke hvor mange barn han hadde. Da blir det vanskelig å anslå hvor mye den enkelte arvet. Hvis han bare hadde disse tre barna og disse eiendommene, vil 2/5 stort sett passe på hele Boland-parten. Denne burde i så fall være arvet av alle Heines barn, men som du antyder kan det ha skjedd makeskifter og utkjøp slik at Mads ble sittende med hele parten.  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Carl-Henry Geschwind

One further question, if I may:

 

In addition to Heine Andersson Øyre, we also have a Heine (Knutson?) Kysnes. He's age 40 in the 1665 manntall, so of same age as Mads Heineson Ænes and one generation after Heine Andersson. Any ideas on how Heine Kysnes might be related to Mogens Heineson? The only possibility that I see from the internet genealogies (which I agree have lots of errors in them) is that Heine Kysnes's father Knut Bondshus (son of Guro Gotskalksdatter by her first husband) was half-brother of Guro Sjursdatter, who by 1625 was married to Heine Andersson. Is this something that happened in Norway at that time, that you might name a child after your (half-) brother-in-law?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjarne Hollund

Jeg tror ikke Knut Bondhus sin oppkalling av Heine har noe med Heine Andersson å gjøre. Dette er komplisert og her blir det primært å se på hva som kan være mulig.  Å konstatere hva som er korrekt, er en helt annen sak.

 

Det ser ut for at Knut Bondhus har vært gift flere ganger. Hans første kone kan være grunnen til Heine-navnet. Jeg ser fem mulige fedre til denne konen.

1. Kronologisk kan hun være en datter av Anders Madsson Ænes.

2. Hun kan også være en datter av Heine Tordson på Mel, som i 1624 selger en part i Øye på Varaldsøy.

3. Hun kan også være datter av Heine Hatteberg som opptrer som lagrettemann i 1651. Han mistenker jeg for å være Elsebe Mogensdt sitt uekte barn med Bertel Hørby.

4. Hun kan være en datter av Helge Torgeirson Ljones født ca 1565. Han har en sønn Heine og barnebarn ved navn Elsebe og Heine.

5. Hun kan være en datter av Mogens Heineson fra et evt. første ekteskap, han giftet seg med Sofie Axelsdt i 1582. Knut Bondhus var født ca 1587. 

 

Det er en rekke personer født på 1600-tallet i Kvam, indre Hardanger, Kvinnherad og til dels Sunnhordland med Heine og Elsebe-navn i som ikke kan være etterkomme etter Anders Madsson på Ænes og hans antatte kone Elsebe Mogensdt. Men alle kan ha sitt opphav i Heine Jonson og hans sønn Mogens som begge trolig kom til Kvinnherad ca 1560. Som nevnt i et tidligere innlegg, Heinenavnet finnes ikke i kildene for Hordaland før 1600 og forekommer bare i dette området på 1600-tallet. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjarne Hollund

Beklager, dette gikk litt for fort. Alternativ 3.  må strykes. Hvis haner Elsebe sin sønn, er det kronologisk umulig å ha en datter som føder barn i 1625. Da gjenstår de fire andre mulighetene. 

Endret av Bjarne Hollund

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Carl-Henry Geschwind

Incidentally, back in 2006 you mentioned an Olav Heineson på lille Omvik in 1650:

I don't know whether anybody has followed up on this. Per Sunnhordland Tingbok nr. 11, s. 23a, "Olle Henissen [?] Little Omwigen" was still there in April 1664 (victim of an assault). And here's the interesting thing - per the March 1665 Fogdenes Manntall, Olle at L. Omuig was 75 years old (see https://media.digitalarkivet.no/view/35572/36, left side, 4th farm under Halffue Gaarder). So he was born around 1590 - which means that his father Heine cannot have been a daughter of Elsebe Mogensdatter. Possibly his father was Heine Tordson Mel or a previously unknown son of Mogens Heineson born around 1570 (or perhaps a bit later, if the age in the 1665 Manntall is exaggerated).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Bjarne Hollund

Hvis Olav Heineson var født ca 1590, kan han ikke være sønn av Heine Hatteberg, som antydet i innlegget fra 2006. Da er nok, som du nevner, Heine Tordson evt. en sønn av Mogens Heineson i første ekteskap mer aktuelle fedre. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.