Garnisonskirken Oslo - fødselsår for døde

[Sigrid Strompdal]

Jeg registrerer døde i Garnisonsmenigheten 1905-1914. Der har presten skrevet to årstall i rubrikken for fødselsår. Dette gjelder gifte, både menn og kvinner. Skal jeg skrive det øverste for avdøde og sette det andre i merknadsfeltet? Det er sannsynligvis ektefellens fødselsår, men jeg har ikke sjekket det.

SAO, Garnisonsmenigheten Kirkebøker, F/Fa/L0014: Ministerialbok nr. 14, 1905-1914, s. 181
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060512050291

 

 

 

 

 

 

 

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

Hei

Det riktig som du skriver. Presten har nok ført ektefellens fødselsår også

Dette fører du ikke inn når du registrerer. 

[Remi]

Hei.

 

Jeg er uenig med Renate. Du bør skrive det inn ellers så blir det ikke en fullverdig transkripsjon, og noen må gjøre jobben etter deg.

 

Det jeg ville gjort var å ta meg tiden å sjekke f.eks. de 10-15 første av slike "dobbeltårstall", om det virkelig er ektefellens fødselsdato. Og om du da finner et mønster, så kan du med god samvittighet bruke det mønsteret i resten av boken der dette forekommer. Det andre årstallet bør da registreres under Merknads-feltet.

 

Men jeg som leder for Kilderegistreringsprosjektet i Slekt og Data Norge er notorisk på at kilder skal fulltranskriberes ved første transkipsjon, slik at ikke noe informasjon er utelatt, for da slipper noen annen gjøre jobben etterpå. Dobbeltarbeid er totalt unødvendig.

 

Mvh

Remi Pedersen

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

På 5.6.2018 den 22.14, Remi skrev:

Hei.

 

Jeg er uenig med Renate. Du bør skrive det inn ellers så blir det ikke en fullverdig transkripsjon, og noen må gjøre jobben etter deg.

 

Det jeg ville gjort var å ta meg tiden å sjekke f.eks. de 10-15 første av slike "dobbeltårstall", om det virkelig er ektefellens fødselsdato. Og om du da finner et mønster, så kan du med god samvittighet bruke det mønsteret i resten av boken der dette forekommer. Det andre årstallet bør da registreres under Merknads-feltet.

 

Men jeg som leder for Kilderegistreringsprosjektet i Slekt og Data Norge er notorisk på at kilder skal fulltranskriberes ved første transkipsjon, slik at ikke noe informasjon er utelatt, for da slipper noen annen gjøre jobben etterpå. Dobbeltarbeid er totalt unødvendig.

 

Mvh

Remi Pedersen

Man kan selvsagt være uenig. Men en transkribering må ikke inneholde alt som står i kirkeboken. Husk at kirkeboken er skannet og man lager link mellom transkripsjonen og kirkeboken. Dermed kan man lett selv gå inn og se resterende informasjon

Når jeg underviser i slektsforskning så sier jeg at man alltid må gå inn i kirkeboken for å se om avskriften er korrekt og om det er mer informasjon å hente. 

Ved å ikke ta med denne informasjonen om ektefelles fødselsår i merknadsfeltet, betyr det ikke at noen må gjøre denne registreringen en gang til. Dobbeltarbeid er unødvendig, men dette gir ikke grunn til å gjøre en registrering en gang til. 

[Remi]

På ‎26‎.‎06‎.‎2018 den 11.52, Renathe-Johanne Wågenes - DA skrev:

Man kan selvsagt være uenig. Men en transkribering må ikke inneholde alt som står i kirkeboken.

 

Jo, når en transkriberer en kirkebok , så må den inneholde alt som står i kirkeboken. At den er skannet har ingenting med saken å gjøre og i Augustus er det ikke mulig å lage en link mellom transkripsjonen og kirkeboken, så det er ikke mulig å sjekke dette via en link fra den data-registrerte transkripsjonen. Renathe-Johanne, vær så vennlig å ikke nevne ting som ikke er korrekte.

 

Dersom denne informasjonen ikke er med i transkripsjonen, så betyr det at noen andre må tilføye denne informasjonen for å få kilden fulltranskibert. Vi i Kirkebokregistrerings-prosjektet i Slekt og Data Norge vil ha kildene våre fulltranskribert uten at noen opplysninger er utelatt. At du, Renathe-Johanne, som rådgiver i Arkivverket, forfekter andre synspunkter en det Slekt og Data Norge har i avtale med Riksarkivet synes jeg er veldig synd!!!

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

11 timer siden, Remi skrev:

 

Jo, når en transkriberer en kirkebok , så må den inneholde alt som står i kirkeboken. At den er skannet har ingenting med saken å gjøre og i Augustus er det ikke mulig å lage en link mellom transkripsjonen og kirkeboken, så det er ikke mulig å sjekke dette via en link fra den data-registrerte transkripsjonen. Renathe-Johanne, vær så vennlig å ikke nevne ting som ikke er korrekte.

 

Dersom denne informasjonen ikke er med i transkripsjonen, så betyr det at noen andre må tilføye denne informasjonen for å få kilden fulltranskibert. Vi i Kirkebokregistrerings-prosjektet i Slekt og Data Norge vil ha kildene våre fulltranskribert uten at noen opplysninger er utelatt. At du, Renathe-Johanne, som rådgiver i Arkivverket, forfekter andre synspunkter en det Slekt og Data Norge har i avtale med Riksarkivet synes jeg er veldig synd!!!

Det er fult mulig å lage en link mellom transkribert materiale og skannet materiale i Augustus. Jeg sitter i skrivende stund å gjøre nettopp dette selv.

I feltet Side i Augustus legger jeg inn bildeid i kirkeboken.

Du kan også legge inn sidetallet slikt det er indeksert i det skannede materialet. Da blir det automatisk laget en link mellom skannet materiale og transkripsjon ved publisering. 

 

Når du transkriberer en kilde må du ikke registrere alt. Det viktigste f.eks ved en vielse, er informasjon om brudeparet og hvor i kirkeboken du kan finne dette. Ikke hva som står om forlovere og foreldre. Mange vet jeg ikke ønsker å registrere all informasjon, men heller ta med det viktigste. På denne måten blir det mer effektivt og gjort tilgjengelig raskere. Dette er helt OK. 

 

Når man skal driver med kilderegistrering må man heller ikke registrere etter avtalen Slekt og Data har med Riksarkivet, men registrere som selvstendig person. 

 

[Sigrid Strompdal]

Takk for svar. Jeg tror jeg gjør som Renate sier og bare registrerer avdødes fødselsår. Remi sier at alt må registreres, ellers må en annen gjøre det om igjen. Hva da med alle som ikke har registrert faddere til dåpsbarn? Jeg har funnet det flere steder, men jeg har ikke brydd meg om det, fordi jeg alltid går til kirkeboken for å se selv. Det som er transkribert, ser jeg bare på som en lettvint vei til å finne originalkilden. Jeg trodde det også var meningen.

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

6 timer siden, Sigrid Strompdal skrev:

Takk for svar. Jeg tror jeg gjør som Renate sier og bare registrerer avdødes fødselsår. Remi sier at alt må registreres, ellers må en annen gjøre det om igjen. Hva da med alle som ikke har registrert faddere til dåpsbarn? Jeg har funnet det flere steder, men jeg har ikke brydd meg om det, fordi jeg alltid går til kirkeboken for å se selv. Det som er transkribert, ser jeg bare på som en lettvint vei til å finne originalkilden. Jeg trodde det også var meningen.

Hei

En transkribering kan man se på som en inngang til originalen. En kirkebok som det ikke f.eks ikke er registrert inn faddere i, er helt OK. Jeg ville aldri ha anbefalt at noen registrerte den på nytt pga en slik mangel. 

[Else B. Rustad]

Remi bruker uttrykket "fulltranskribert". Dersom noe er utelatt ved transkripsjonen, så er ikke boka fulltranskribert. Så enkelt er det!

[Are S. Gustavsen]

Det er lett å tråkke på såre tær i dette temaet.

 

Jeg vil likevel poengtere at registering av opplysninger fra en kirkebok, eller fra hvilken som helst annen kilde i så måte, inn i en databaseløsning, vil i prinsippet fravike fra en fulltranskripsjon. Et hvert uttrekk av opplysninger vil medføre en tolkning av vedkommende registrator, altså en tolkning på et eller annet nivå. Dette da man ved å "tvinge" opplysninger inn sterkt definerte felter som avviker fra en kildes innbyrdes sammenheng, uvergelig vil bryte med den samme kildes integritet.

 

Databaseregistreringer vil dermed fremstå som noe annet enn f.eks.en strengt kildetro kildeutgave i fulltekst. En databaseløsning vil jo ikke komme med noe variantapparat eller forklarende noter.

 

Det er derfor en viss fare for at vi blander epler og bananer her. Databaser fremstår jo som noe ganske annet enn fullteksttranskripsjoner.

 

Mvh Are

Endret Juli 2, 2018 av Are S. Gustavsen
Korrektur

[Remi]

Are, jeg er uenig med deg.

 

Dersom vi registrerer hver en eneste bokstav korrekt og forklarer nøyaktig hvilket felt hvert ord tilhører så vil det bli en fulltranskripsjon. I de tidligste kirkebøkene der det ikke er kolonner for spesifikke opplysninger, så kan dette løses ved å skrive av alt ordrett ir merknads-feltet. Målet må fremdeles være å få med alle opplysninger i kilden slik de er nedskrevet. Og slik vil dine epler og bananer kun bli appelsiner.... :-)

 

At Renathe-Johanne sier at en kirkebok som blir transkribert og oversendt til DA og som ikke inneholder alle opplysningene i denne kirkeboken (f.eks. fadderne) er helt OK stemmer ikke med hun sier i denne debatten:

Kanskje Renathe-Johanne burde starte å forholde seg til hva DA har uttrykt som ønske for kirkebokregistratorer: At hele kilden registratorene vil transkribere blir fulltranskribert, og med det menes at hver en eneste opplysning blir transkribert, så får Are mene om dette hva han vil, men tanken med en transkribering av en kirkebok er at alle opplysninger blir tatt med. Jeg tror, at om Are og Renathe-Johanne legger godviljen til, så vil de begge forstå meningen med dette. Og dersom de er i tvil, så kan de bare spørre om hva de lurer på her i denne tråden.

Endret August 14, 2018 av Remi

[Remi]

På ‎29‎.‎06‎.‎2018 den 14.28, Renathe-Johanne Wågenes - DA skrev:



 

Dette eksempelet er en graverende feil av bruken av "Side" i registreringen i Augustus. Her SKAL det stå side- eller folie-tall i den originale kilden, og ikke slik Renathe-Johanne har vist det med link til siden i den skannede versjonen. Link til den skannede siden vil trolig komme i neste oppdatering av Augustus, som avventer Arkivverkets godkjennelse av registreringsstandard Kyrre 2

 

Renathe-Johanne, Augustus er et program laget slik Slekt og Data Norge ønsker det skal være i henhold til avtale med DA med versjon Kyrre 1. Ja, enkelte deler kunne vært bedre, men vi avventer DA sin godkjennelse av Kyrre versjon 2. Inntil Kyrre 2 blir implementert, så vil det ikke bli noen oppdatering av Augustus. (Vi har ventet i over 2 år på at Kyrre 2 blir implementert,)

 

Jeg vil fremdeles si at når en kilde registreres, så skal/bør alle opplysninger tas med.

 

Jeg er svært lei meg for at du, Renathe-Johanne, har fått Sigrid Strompdal, og kanskje flere, til å tenke at det er ok å registrere kun deler av kirkebøkene og at det å ikke tas med fadderne/forloverne (eller andre "uviktige opplysninger") i registreringen som kanskje anses unødvendig. Det vil nødvendigvis gjøre at noen andre må fullføre registreringen av disse kirkebøkene for å få registrert alle opplysningene i dem. Men, hvis du synes det er greit, så får det stå for din egen regning. Ditt syn på denne saken stemmer ikke overens med hva jeg har fått forståelse for ved å snakke med Anette og Merete ved DA.

 

Det er ikke bra at dere sier forskjellige ting.

 

Mvh

Remi Pedersen

Leder Kirkebokregistreringsprosjektet Slekt og Data Norge

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

8 timer siden, Remi skrev:

Are, jeg er uenig med deg.

 

Dersom vi registrerer hver en eneste bokstav korrekt og forklarer nøyaktig hvilket felt hvert ord tilhører så vil det bli en fulltranskripsjon. I de tidligste kirkebøkene der det ikke er kolonner for spesifikke opplysninger, så kan dette løses ved å skrive av alt ordrett ir merknads-feltet. Målet må fremdeles være å få med alle opplysninger i kilden slik de er nedskrevet. Og slik vil dine epler og bananer kun bli appelsiner.... 🙂

 

At Renathe-Johanne sier at en kirkebok som blir transkribert og oversendt til DA og som ikke inneholder alle opplysningene i denne kirkeboken (f.eks. fadderne) er helt OK stemmer ikke med hun sier i denne debatten:

Kanskje Renathe-Johanne burde starte å forholde seg til hva DA har uttrykt som ønske for kirkebokregistratorer: At hele kilden registratorene vil transkribere blir fulltranskribert, og med det menes at hver en eneste opplysning blir transkribert, så får Are mene om dette hva han vil, men tanken med en transkribering av en kirkebok er at alle opplysninger blir tatt med. Jeg tror, at om Are og Renathe-Johanne legger godviljen til, så vil de begge forstå meningen med dette. Og dersom de er i tvil, så kan de bare spørre om hva de lurer på her i denne tråden.

og hvor i debatten om Norderhov står det at vi ikke legger denne ut på nett fordi det mangler faddere. Det jeg sier er at vi ikke legger ut Norderhov før den er ferdig transkribert og korrekturlest. Norderhov var under transkribering av 2 ansatte ved Statsarkivet i Bergen. Disse var ved debattens start ikke ferdig transkribert/korrekturlest. dvs. at vi ikke hadde fått registrert alle årene enda. 

Nå er døpte i Norderhov korrekturlest og lagt ut på nett. Helt uten faddere. 

Døde er fortsatt under registrering. Når registreringen er ferdig, så skal den korrekturleses før vi publiserer dette. 

Det vi ikke gjør er å publisere en database som er under registrering. Regner med at du Remi er enig at du ikke ville ha publisert en liste du holder på å jobbe med

[Anette S. Clausen]

8 hours ago, Remi said:

 

Dette eksempelet er en graverende feil av bruken av "Side" i registreringen i Augustus. Her SKAL det stå side- eller folie-tall i den originale kilden, og ikke slik Renathe-Johanne har vist det med link til siden i den skannede versjonen. Link til den skannede siden vil trolig komme i neste oppdatering av Augustus, som avventer Arkivverkets godkjennelse av registreringsstandard Kyrre 2

 

Renathe-Johanne, Augustus er et program laget slik Slekt og Data Norge ønsker det skal være i henhold til avtale med DA med versjon Kyrre 1. Ja, enkelte deler kunne vært bedre, men vi avventer DA sin godkjennelse av Kyrre versjon 2. Inntil Kyrre 2 blir implementert, så vil det ikke bli noen oppdatering av Augustus. (Vi har ventet i over 2 år på at Kyrre 2 blir implementert,)

 

Jeg vil fremdeles si at når en kilde registreres, så skal/bør alle opplysninger tas med.

 

Jeg er svært lei meg for at du, Renathe-Johanne, har fått Sigrid Strompdal, og kanskje flere, til å tenke at det er ok å registrere kun deler av kirkebøkene og at det å ikke tas med fadderne/forloverne (eller andre "uviktige opplysninger") i registreringen som kanskje anses unødvendig. Det vil nødvendigvis gjøre at noen andre må fullføre registreringen av disse kirkebøkene for å få registrert alle opplysningene i dem. Men, hvis du synes det er greit, så får det stå for din egen regning. Ditt syn på denne saken stemmer ikke overens med hva jeg har fått forståelse for ved å snakke med Anette og Merete ved DA.

 

Det er ikke bra at dere sier forskjellige ting.

 

Mvh

Remi Pedersen

Leder Kirkebokregistreringsprosjektet Slekt og Data Norge

 

Sålenge Side-feltet er det eneste stedet hvor det er mulig å legge inn billedreferansen er vi veldig for at feltet brukes til begge deler. Vi har hatt slik praksis svært lenge. Når sidetallet står blir det adskilt fra billedreferansen med en skråstrek og står det ikke sidetall, blir det kun billedreferanse der. Det gjør det mulig for oss å legge på lenker til de respektive sidene i den skannede kirkeboken før publisering - en stor fordel for brukerne.

 

Mht Kyrre 2 så må jeg bare beklage at dette har blitt en svært langdryg affære. Det var ikke sånn det var planlagt. Vi skal ta opp igjen dette arbeidet, men det innebærer mer enn å godkjenne en standard. Det involverer også omstrukturering av alle dataene vi allerede har publisert for at nye data og gamle data skal kunne fungere sammen. Og ikke minst, krever det at eksisterende transkriberingsverktøy, slik som Augustus, blir oppdaterte. En prosess som involverer en del arbeidsinnsats fra flere og koordinering på flere plan. Så inntil videre må vi forholde oss til det vi har og gjøre det beste ut av det.

 

Det er mulig vi har misforstått hverandre i en dialog tidligere Remi, men hverken jeg eller Tone Merete kan ha hevdet at faddere og forlovere MÅ være med. I Kyrre-standarden står disse rollene som valgfrie å ta med, mens hovedpersonen(e) og foreldre/far er obligatoriske.

 

Vi setter selvsagt stor pris på at man tar med disse bipersonene når man transkriberer, men det er altså ikke et krav. Så er det opp til den som transkriberer å gjøre en vurdering av mengde og tidsbruk om man vil ta det med eller ei. Ønsker man å arbeide seg gjennom mange bøker/flere lister fra en bok, kan det være fornuftig å utelate bipersonene. Sålenge man har med lenke til hver kirkebokside vil brukere kunne sjekke faddere/forlovere der. Og det er alltid mulig å ettertranskribere disse bipersonene seinere om man ønsker.

 

Jeg beklager hvis vi har gitt deg et annet inntrykk.

[Torbjørn Igelkjøn]

10 timer siden, Renathe-Johanne Wågenes - DA skrev:

Det vi ikke gjør er å publisere en database som er under registrering.

 

Dette er vel ikkje heilt korrekt. Det finst mange eksempel på databasar som ikkje dekkar ei komplett kyrkjebok (f. eks. er Fjaler 1814-1821 berre registert for 1814) eller folketeljing (FT1923 for Oslo). Og du har vel også sjølv skrive at dette er mogeleg dersom ein del er ferdig korrekturlesen, sidan ein då enkelt kan leggje til resten seinare. Om eg har forstått dette rett oppstår problema om ein skulle leggje ut deler av ein database som er uferdig/ikkje korrekturlesen, slik at ein må endre på lenkene seinare.

 

Slik eg tolkar Anette sitt innlegg er det mogeleg å leggje til f. eks. fadrar seinare, utan at alt må gjerast på nytt og/eller at permanente lenker må endrast. Då vil det heller ikkje bli dobbeltarbeid om ein oppdaterer fila og får med fadrane. Elles meiner eg at også fadrane bør vere med, sidan mogelegheita til å søkje i desse opplysningane kan vere nyttige. Eg har ein Hans Knudsen Norddal i Fjaler, fødd kring 1734, og som ikkje har vore mogeleg å finne ut kvar kom frå. Kyrkjebøkene startar ikkje før 1755. Kanskje kunne eit søk som viste kven han var fadder for gje hint om kvar han sjølv kom frå?

Endret August 14, 2018 av Torbjørn Igelkjøn

[Torbjørn Igelkjøn]

På 29.6.2018 den 14.28, Renathe-Johanne Wågenes - DA skrev:

Det er fult mulig å lage en link mellom transkribert materiale og skannet materiale i Augustus. Jeg sitter i skrivende stund å gjøre nettopp dette selv.

I feltet Side i Augustus legger jeg inn bildeid i kirkeboken.

Du kan også legge inn sidetallet slikt det er indeksert i det skannede materialet. Da blir det automatisk laget en link mellom skannet materiale og transkripsjon ved publisering. 

 

9 timer siden, Anette S. Clausen skrev:

Sålenge Side-feltet er det eneste stedet hvor det er mulig å legge inn billedreferansen er vi veldig for at feltet brukes til begge deler. Vi har hatt slik praksis svært lenge. Når sidetallet står blir det adskilt fra billedreferansen med en skråstrek og står det ikke sidetall, blir det kun billedreferanse der. Det gjør det mulig for oss å legge på lenker til de respektive sidene i den skannede kirkeboken før publisering - en stor fordel for brukerne.

 

Dersom ein berre skriv inn sidetalet, vil det då bli laga ei lenke, eller vil det ikkje bli laga ei lenke?

Dersom ein berre skriv inn bildeid, vil då sjølve sidetalet komme med i databasen når den blir lagd ut?

 

Skal ein evt. skrive inn sidetalet, ein skråstrek og så bildeid?

Endret August 14, 2018 av Torbjørn Igelkjøn

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

11 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

 

Dette er vel ikkje heilt korrekt. Det finst mange eksempel på databasar som ikkje dekkar ei komplett kyrkjebok (f. eks. er Fjaler 1814-1821 berre registert for 1814) eller folketeljing (FT1923 for Oslo). Og du har vel også sjølv skrive at dette er mogeleg dersom ein del er ferdig korrekturlesen, sidan ein då enkelt kan leggje til resten seinare. Om eg har forstått dette rett oppstår problema om ein skulle leggje ut deler av ein database som er uferdig/ikkje korrekturlesen, slik at ein må endre på lenkene seinare.

 

Slik eg tolkar Anette sitt innlegg er det mogeleg å leggje til f. eks. fadrar seinare, utan at alt må gjerast på nytt og/eller at permanente lenker må endrast. Då vil det heller ikkje bli dobbeltarbeid om ein oppdaterer fila og får med fadrane. Elles meiner eg at også fadrane bør vere med, sidan mogelegheita til å søkje i desse opplysningane kan vere nyttige. Eg har ein Hans Knudsen Norddal i Fjaler, fødd kring 1734, og som ikkje har vore mogeleg å finne ut kvar kom frå. Kyrkjebøkene startar ikkje før 1755. Kanskje kunne eit søk som viste kven han var fadder for gje hint om kvar han sjølv kom frå?

Når det gjelder saken om Norderhov så må jeg igjen for presisere. 

Det er mange eksempler på at vi har lagt ut en kirkebok med registrering som dekker f.eks 1801-1814, selv om boken dekker årene 1790-1820.

Men i saken med Norderhov så er det slik at vi holder på å registrere årene 1801-1813 (som boken dekker). Vi har en som er kommet til året 1809 i sin registrering. Perioden er ikke korrekturlest, det vil den bli når vi har fått tatt hele perioden 1801-1813. 

Det vil være helt uaktuelt å legge ut en pågående registrering, hvor man hele tiden legge inn nye personer, gjør endringer osv.. 

Pr dags dato jobber jeg med døpte i Hemnes 1807-1814. Har kommet til midt i året 1811. Det er ikke aktuelt å legge denne ut på nett før jeg er ferdig frem til 1814 og fått den kontrollert. 

 

Her er det viktig å skille sakene. Det er mulig å få registrert døpte i en kirkebok i 2 runder. f,eks første del av boken, deretter andre del av boken. f.eks  1801-1814 og så 1815-1830. Men å begynne å publisere etter hvert som man registrere er helt uaktuelt. Skal man da f.eks legge ut for hver dag man har registrert nye personer, hver uke???

 

Og så er det det andre problemet. Når en person er først lagt ut på DA, så har de fått en ID nr i den kilden de er registrert. Dette bruker mange inn i sine slektsprogram osv. og linker til personen. Dersom jeg skal legge ut deler av en pågående registrering, for deretter å sende inn på nytt registreringen når den er komplett., så vil vi måtte slette personen i DA og legge den ut personen på nytt. Dermed forsvinner personens ID og linken, og personen får nytt ID og ny link. Dette vil skape stor frustrasjon hos våre brukere. 

 

Når man har en liste over døpte på DA og ønsker å få registrert inn faddere. Da må man få tilsendt den filen vi har over døpt og jobbe videre med denne. Da får man nemlig med seg videre personens ID nr. 

 

Jeg er ikke uenig med at faddere og forlovere er nyttige og ofte viktige. Men det er ikke et krav ved registrering. Og man skal ikke tvinge folk til å måtte ta det med. Man kan da risikere at arbeidet ikke blir gjort i det hele tatt hvis registreringen blir for omfattende.

[Arkivverket - Renathe-Johanne Wågenes]

11 timer siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

 

 

Dersom ein berre skriv inn sidetalet, vil det då bli laga ei lenke, eller vil det ikkje bli laga ei lenke?

Dersom ein berre skriv inn bildeid, vil då sjølve sidetalet komme med i databasen når den blir lagd ut?

 

Skal ein evt. skrive inn sidetalet, ein skråstrek og så bildeid?

Jeg anbefaler at man legger inn sidetall, skråstrek, bildeid. Da har man fått med seg begge deler

Så lenge bildeid er på plass, vil vi alltid kunne lage link til bildet. 

 

Når det gjelder sidetall så blir det dessverre ofte feil her. Dette har med indekseringen å gjøre. Noen kirkebøker er indeksert med a og b sider. 123b-124a, noen har kun et tall, f.eks, 105. og et tredje mulighet er siden er indeksert slik, 10-11. 

 

Husk at det er indekseringen som teller når man oppgir sidetall, ikke slik det står i kirkeboken! Hvis man oppgir forskjellig sidetall enn det som står i indekseringen, så finner ikke en automatisk link mellom sidetall og bilde hverandre. 

 

Noen kirkebøker mangler helt sidetall, og dermed er det kun bildeid som kan gi link til siden i kirkeboken. Da skriver jeg kun inn bildeid i Augustus under side.