Online slektsforskning vs GDPR

[Dag Antonsen]

GDPR ble innført i EU 15. mai 2018 og tidligst 1. juli i Norge.

Ettersom jeg utvikler et online slektsprogram, har jeg over en tid prøvd å finne ut av regelverket og funnet ut at online slektsprogrammer og GDPR passer særdeles lite godt sammen.

Privatpersoner har anledning til å lagre levende personer, men har programvarer som mitt program, Myheritage, geni.com osv. som har en ekstern lagring(sky/serverbasert) anledning til å lagre levende personer uten aktivt samtykke av personen brukeren legger inn?

 

Regner med at Digitalarkvet/Arkivverket har egen juridisk avdeling, slik at slektsforskere kan få en klar retningslinje for hvem man kan lagre hvor. Hvis et online program fortsatt har levende personer synlig, og det blir en anmeldelse av det, kan det fort hende at mange slektsforskere mister ekstremt mye arbeid når halve treet de har blir borte grunnet GDPR.

 

 

Endret Juni 4, 2018 av Dag Antonsen
Ny info

[Frank H. Johansen]

GDPR dekker alle slags registere. Om de online, om de ligger på din datamaskin eller om det er papirmapper som ligger i et arkivskap spiller ingen rolle. Dersom din tremening driver slektsforskning på gamlemåten og han har en mappe om deg i sitt arkivskap, har du krav på å vite hva han har registrert om deg, og krav på å få opplysningene slettet dersom du ønsker det.

 

.... hvis man tolker det i strengeste mening. 

 

I det meste av det jeg har lest om GDPR skrives det om noe regler for virksomheter. De fleste av oss driver nok slektsforskning som privatpersoner, på hobbybasis. Må vi da forholde oss til GDPR? Ikke godt å si.

 

Artikkel 4-18 sier:

Sitat

«virksomet» er en fysisk eller juridisk person som utøver økonomisk virksomhet, uavhengig av foretakets rettslige form, herunder partnerskap eller sammenslutninger som regelmessig utøver økonomisk virksomhet

 

Mens avsnitt 18 i de innledende betraktningene sier:

Sitat

Denne forordning får ikke anvendelse på behandling av personopplysninger som en fysisk person utfører i forbindelse med rent personlige eller familiemessige aktiviteter, og som derfor ikke er knyttet til en yrkes- eller forretningsvirksomhet. Personlige eller familiemessige aktiviteter kan omfatte korrespondanse og føring av adresselister eller aktiviteter på sosiale nettverk samt aktiviteter på internett i forbindelse med slike aktiviteter. Denne forordning får imidlertid anvendelse på behandlingsansvarlige eller databehandlere som stiller til rådighet midler til behandling av personopplysninger i forbindelse med slike personlige eller familiemessige aktiviteter.

 

Slektsforskning på hobbybasis kan vel sees på som en "rent personlig eller familiemessig aktivitet" hvis man holder seg til nærmeste slekt og familie. Men hvis man begynner å kartlegge fire-, fem- og seksmenninger - er det da fortsatt "personlig eller familiemessig" ?

 

Og hva betyr egentlig den siste setningen - om å stille til rådighet midler til behandling??

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

17 timer siden, Dag Antonsen skrev:

Regner med at Digitalarkvet/Arkivverket har egen juridisk avdeling, slik at slektsforskere kan få en klar retningslinje for hvem man kan lagre hvor.

 

Jeg foreslår at du kontakter Datatilsynet med spørsmålet ditt.

 

Arkivverkets jurister arbeider for tida mye med GDPR, med fokus på hvilke implikasjoner GDPR vil ha for arkivene og Arkivverkets virksomhet. De har ikke kapasitet til å se på hva GDPR vil måtte bety for slektsgransking.

[Dag Antonsen]

Det inntrykket har jeg også; temmelig kaotisk alle steder. Også datatilsynet som jeg også har kontaktet og som heller ikke akkurat har tid...