James Keith, Nøstetangen Glassverk, ca. 1750.

[Olav Bonesmo]

En bekjent har James Keith fra Skottland som ane. Skal ha kommet til Nøstetangen for å drive opplæring av glassblåsere, fortsatte videre til Hurdal Glassverk.

Kjenner noen til om det finnes materiale om ham og hans etterkommere?

[Ivar Moe]

Du finner litt her og også referanser til andre kilder

https://nkl.snl.no/James_Keith

 

Mvh

Ivar

 

Og her

James Keith

Født:1722I:  Newcastle-upo-Tyne, England

Død:10. jan 1802 (i en alder av ‎~80‏)I:  Hurdal, Akershus, Norge

Utforsk

Undersøk denne personen

Informasjon

Begivenheter

Tidslinje

Nærmeste familie

Jane Airne (Johanne Cathrine)
Hans koneJohn(Johan) Keith
Hans sønnMichael Ricard Keith
Hans sønn

James Keith
Hans sønnEt Dødfødt Barn
Hans sønnUkjent
Hans far

Ukjent
Hans mor    

Yrke

Glasspuster/mester Nøstetangen,Hurdal og (Gjøvik?)

Biografi

Kom til Nøstetangen august 1755 med krystallmester Thomas Lochland og

lærling Browne

Han jobbet på Nøstetangen til det ble nedlagt i 1778, flyttet da til Hurdal hvor resten av familien var.

Familien Keith kom fra Yorkshire i England og kom til Norge 1755. Det sies at slekten kom fra South Shield, Tyneside i Scotland og at de kom til Nøstetangen i 1755.

Folketellingen for "Nøstetangen Chrystal Fabrique", august 1765, blandt arbeiderne:

James Keet, mester

Airne Keet, hustru

John Keet, søn

James Keith født i Skotland, eller muligens England i 1722. Hustru Chatharine f. 1723 (?). De som ankom

Nøstetangen var James d.e., John (Johan) og Richard. De var de første av slekten som kom hit til Norge.

James Keith var hyttemester ved hvitglasshytta fra 1755 til 1778. Siden ble han overført til

kronglassproduksjonen ved Hurdal glassverk da denne type produksjon ble over ført dit. James jobbet der

fram til 1786/87, da han ble pensjonert av forvalteren"formedelst Alder og Uduelighet)etter å ha tjenestegjort ved verket i 33 år. Pensjon 5 Rd. pr. hyttemaaned

"28 dage" (det var altså 13 hyttemåneder i året). Dette var den største pensjonen som ble utbetalt "nogen" ved

verket. I denne pensjonsavtalen inngikk også fritt hus og brensel.

Keith ble lokket til Norge av Morten Wærn som reiste i Enland 1754-55 for å orientere seg i Europas mest

avanserte glassindustri. Keith kom til Nøstetangen krystallverk i Øvre Eiker sommeren 1755 sammen med sin

medhjelper William Brown. Keith ble ansett som en dyrebar mann og fikk de beste betingelser, b.la. løfte om betalt returreise etter 3 måneder, om han ikke i Norge skulle like seg i Norge. Han ble imidlertid snart stilt ovenfor krevende og interessante oppgaver, som forarbeidelsen av lysekronen til Tjølling kirke (1756) og alterstaken til Haug kirke (1757), og han slo seg til i Norge for resten av livet. Hans virkelige storverk ble de tre lysekronene i Kongsberg kirke (bestilt 1759, ferdig 1766, opphengt 1771). De ble tegnet og planlagt av

Heinrich Gottfrid Köhler og består av ca. 650 glassdeler, midtakser, armer, dobber og spir i svirrende rokokko-former, blomster på stilk, oppkrøllede horn og enda mange flere variasjoner. James Keiths ferdigheter kan også spores i Nøstetangen pokalene med rikt leddete stilker med innlagte

luftspiraler og luftperler, også i diverse annet, fint detaljarbeid. Keiths stil kan i siste instans føres tilbake til de venetianske glassverkene. Da britene sist på 1600-tallet uteksperimenterte sitt blykrystall, formet de det

først i "Anglo-Venetian style". Etter år 1700 gikk stilen av mote i London, men den levde videre i det viktige glassentrum Newcastle, hvor man til langt ut på 1700-talleteksellerte i langbente vinglass med leddete stetter og innlagt arbeid. Det var denne stilen og dens lekende lette fingerferdighet Keith satt inne med, foruten at han kjente en rekke fast etablerte håndgrep for utarbeidelsen av visse fasonger og mønstre. Han og Brown har

brakt spesialredskap med seg for bestemte motivers fremstilling. På Nøstetangen brukte Keith sine

kunnskaper med stor frihet, utviklet visse tema, kombinerte motiver på nye måter, anvendte dem på nye former og gav helheten et preg av festlig rokokko. I det friske, nye miljø på Nøstetangen i 1750 og -60 årene

ble Keith påskjønnet og oppmuntret av ledelsen. Han ble stimulert av samarbeidet med dyktige tyske fagfeller, som hadde helt andre forutsetninger enn hans egne og i særlig grad Köhler, fikk "Master James"

muligheter for fri utfoldelse. Keith og Brown tilførte type-reportoaret på Nøstetangen en hel del kurante engelske vinglass modeller, Keith lærte norske glassblåsere opp i sine kunster, mot dusør fra administrasjonen.

Omkring 1770 later det til at hans skapende enver var uttømt i isolasjonen på Nøstetangen. Men da krystalldriften i 1778 ble overført til Hurdals Verk, ble han overført til kronglassproduksjonen der da denne type produksjon ble over ført dit.

Sønnene Johan, eller John på engelsk, Michael Richard og James var alle ansatt ved Hurdalsverket, deres etterkommere fulgte igjen med til Drammens Glassverk da Hurdal ble nedlagt og produksjonen ført over til Drammen.

Keith etterlot seg en rik etterslekt i Norge, og navnet Keith (Kith, Keat, Kitt o.l.) kan spores ved glassverk i Norden til langt ut på 1800-tallet.

Contract; James Keith and "det Norske Compagnie" ("The Norwegian Company")

These following aricles do we James Keith and C.H. V. Storm: J. James Keit do agree to go from Lence (?) oversea to Norway, and when there to work as a Founder and Piler in the Crown glass factory, and will also do what is in my power to teach, learn or instruct the other workmenn and apperentices if required, and lend a hand to anything that is neccesary for the us of the glass- houses either fire is in or out. I promise to be always faithful to my masters and sober in my business an to give three months notice in case I should think

to leave my masters and the same I expect from them, if they should not choose to keep me any longer in their service. I promise likewise to build Glass Fire maces. -

James Keith.

I undermentianed ablige myself to pay for the account of the company of Glasshousens (must be Glasshuts) in Norway to James Keith when he performed his work as a Founder and Piler the totally 30 shillings per week,

free house and fire, and when there is no work as abore(?) said then half wages. I promise him likewise free passage overseas.

Liverpool the 17. of May 1750 (?)

C. H. von Storm

(The translation are not finished, this is a transcript from someone that does not write English, I have to find the original contract.)

Lønninger ved Verket i året 1760:

Verksbestyreren 400 Rd årlig

Hyttemester 300 Rd årlig i tillegg 50 Rd for hver ovn

Glassblåsere 200 Rd årlig

Klippere 150 Rd årlig

Vedkjørere 8 Rd pr. måned

Vedkløvere 4 Rd pr. måned

De fast ansatte ved verket, som for eksempel bestyreren, hyttemesteren og glassblåserne hadde fritt hus og brensel inkludert i lønnen. De hadde fritagelse for skatt og andre fordeler. Som en særlig begunstigelse, rett til å bære kapteins uniform. Dette gjaldt også glassblåserne.

På generalforsamling 8. februar 1769 ble det valgt ny "direksjon" Hofjunker Stockfledt. Den 15. maii nytt valg på direktør, valgt ble Generaldirektør Wærn.

Lønn 200 Rd årlig samt diettpenger og fry skyss. Den 1. mars 1770 ble Verket bortforpaktet til Visestadsholder Bentzen, Etatsråd Bernt Anker, James Collet og David Bolt for 10 år.

Den 11. juni 1771 ble forpaktningen overdratt til sistnevnet. Etter 5 år måtte han oppgi forpaktningen, etter å

ha satt en betydlig formue over styr. Verket ble da igjen overdratt til "Det Norske Compaginie".

Skole.

Det var egen skole ved glassverket. Skoleholderen ble lønnet av verket. De som var fast ansatt ved verket ble årlig trukket 2 Rd som gikk til skolekassa. Disse 2 Rd. måtte de betale enten de var gift eller ikke, heller ikke

dersomde ikke lengre hadde barn i skolepliktig alder. Det må ha vært en spesiell skole med barn av forskjellig nasjonalitet og religion. Noen av disse engelske familiene var katolikker andre protestanter. Det fortelles at

familiene Filion, Wigers og Brun ikke kunne komme til noen katolsk gudstjeneste, dette var deres store sorg og bedrøvelse, dette skriver Bugge i Norsk Kulturhistorie, men disse familiene har ikke valgt å reise tilbake til sitt hjemland.

Noen opptegnelser angående opprettelse av glassverkene

Ved kongelig reskript av 21. mai 1739 ble "Det store Norske Kompagni" opprettet. Formålet var å nyttiggjøre seg av de "udi Kongeriget Norigs Naturrigdome" som det heter i den av Kong Christina den Vls Octroi av overstående dato.

Framstilling av glassvarer var en av de mange inustrielle fortagender som dette kompaniet ga seg i kast med.

Det ble snart "kun" glassframstilling igjen av disse store tankene til kongen. Nøstetangen glassverk i Eiker ble

anlagt i 1741, produksjonen ble overført til en egen hytte ved Hurdal i 1755 på grunn av vanskelighetene med å skaffe brensel (dette var også årsaken til at glassproduksjonen ble flyttet fra Danmark til Norge) heter det i innberetning til "Compagniet".

I året 1752 ble agent Wærn sendt til utlandet "Vi haver med stor fare og bekostning forskaffet os endel duelige engelske arbeidere". Av de engelskmenn som kom hit til landet kan nevnes Filion som kom med hele sin familie. James Keith med hustru, to sønner og en datter. Foruten disse kan også Rich. Hagen nevnes.

Wentzel, Andreas Bertel Dichler, Henrich Stolberg og en Fengel i tillegg til verkets smed Piro fra Belgia.

Det skal være engelskmenn som oppførte bygningene på Verket "de mest nødvendige huse, med bistand af nogen af bygdens folck" som det står i de gamle dokumenter. Husene var små, en og en halv etasje med stue

og kjøkken nede og soverom på kvisten. Husene var oppført i tømmer og rappede etterpå ble de hvitkalket.

BJR 1841: "1 og 2 Nov. Glaspusterne i Kronglashyttne ere opsagte". og i 1842 "25 April: Det bemærkes at Hyttebesætningen ved Hurdals Glasverk ere idag tjenstledige. For 6 Mdr siden ere de oppsagte. Hvad de fleste skal gribe til kan ei indsees. Det er betænkeligt for en Mængde Huusvilde Familier. og hvoraf de fleste er meget fattige".

[Olav Bonesmo]

Hallo Ivar!

Mange takk for omfattende svar.

Skal formidle stoffet videre til min kontakt, og jeg er sikker på at dette vil være en innertier!

 

Olav Bonesmo.

[Bård Olsen]

Hei

Vet du hvilken gren av av James Keiths etterkommere det dreier seg om? Hvis du gir litt mer info så vet jeg det er mulighet for at noen med utrolig god oversikt over glassblåsere titter innom og gir utfyllende svar 😉

Det var noe rart i den lengre teksten. Keith-familien var i hovedsak hvitglassblåsere (Hvitglass = Klart glass og krystall). Hvitglassproduksjonen ble gradvis flyttet fra Nøstetangen til Hurdal i perioden 1773-1776 frem til Nøstetangen ble endelig nedlagt i 1776.  Fra 1767-1773 var det også noe hvitglassproduksjon på Hadeland der Keithslekt skal være registrert (Husker ikke detaljene i farten).

I 1809 ble hvitglassproduksjonen flyttet fra Hurdal til Gjøvik og familiene fulgte etter.

I tillegg har det vært Keith innom Kungsholm i Stockholm i perioden 1802-1803 (Johan Johansen Keith), Rud i Aurskog  i perioden 1805-1807 (James Richardsen Keith), Eid i Høland (Johan Johansen Keith) i perioden 1814-1819, deretter (fra 1819) Sölje, Liljedal m.fl. verk i Sverige... (Johan Johansen Keith med etterslekt)

mvh

Bård Olsen

[Ann-Mary Engum]

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=90882

[Bård Olsen]

1 time siden, Ann-Mary Engum skrev:

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=90882

hehe, et ubesvart innlegg fullt av spørsmål ? 😉 For å svare på noe av det - Av kommunikasjonen til Wærn er det vel bevart en del inngående post og utgående brev i kopibok fra Caspar Herman Von Storms tid mens han var leder for de norske glassverkene 1753-1766, det kan finnes ledetråder der.
http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000550326

mvh

Bård

[Ann-Mary Engum]

6 minutter siden, Bård Olsen skrev:

hehe, et ubesvart innlegg fullt av spørsmål ? 😉 For å svare på noe av det - Av kommunikasjonen til Wærn er det vel bevart en del inngående post og utgående brev i kopibok fra Caspar Herman Von Storms tid mens han var leder for de norske glassverkene 1753-1766, det kan finnes ledetråder der.
http://www.arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-01000000550326

mvh

Bård

 

Vet det.   :-)

La det inn med tanke på at vedkommende kan ha funnet opplysninger på egen hånd etter at temaet ble laget.

Aldri godt å vite.

Man kan se navnet hans om man er innlogget.

 

[Ann-Mary Engum]

 

Om samme James Keith,i dette temaet.

 

[Grethe Flood]

Anne Minken har skrevet en bok innvandrere ved norske glassverk og etterkommerne deres. Boka er ikke digitalt tilgjengelig på www.nb.no for publikum, men kan sikkert lånes:

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012600027

 

 

Endret Juli 2, 2018 av Grethe Flood

[Olav Bonesmo]

Takk for tilbakemeldinger - de er formidlet til den jeg bistår, og hun takker for hjelpen!

[Marit T]

På 10.6.2018 den 13.10, Olav Bonesmo skrev:

En bekjent har James Keith fra Skottland som ane. Skal ha kommet til Nøstetangen for å drive opplæring av glassblåsere, fortsatte videre til Hurdal Glassverk.

Kjenner noen til om det finnes materiale om ham og hans etterkommere?

Det er min 4x tipp oldefar