Gå til innhold
Arkivverket
Cecilie Simon

Årstad i Egersund, første halvdel av 1600-tallet

Recommended Posts

Cecilie Simon
Skrevet (endret)

Jeg prøver å sortere ut folkene på Årstad i Egersund på 1600-tallet, men det er komplisert. I første omgang har jeg prøvd å sortere ut slekten knyttet til Inglev Ormsdatter og Tollak Årstad. Jeg legger ut det jeg mener er viktigst i det jeg har funnet, og håper at noen som har forsket på dem kan bidra slik at jeg klarer å sortere de forskjellige personene. (Jeg har problemer med formateringen, håper det er forståelig allikevel)

 

Først litt info:

Jordebok over jordegods i Dalane og Jærens len 1617, Årstad:

  •        Tronen 2 huder
  •        Endre Årstad med sine medeiere 2 ½ tønne laks 9 spd korn

 

Hvis jeg tar utgangspunkt i dommen i en rettssak fra 1658 der det heter at: ”…at den som Ejger It pund salted lags i hoffuitbøllet Aarestad, schal tilkomme 4 mark smør landschiuld i den wnderligende Øddegard koldal, Och der som nogen aff samme Arffuinger haffuer solt, eller Mageschifft Miere Ind deris Anpartter med rette billigen kunde werre, da haffuer de wedkomende som schaade haffuer lid, det effter lands louen Lougligen at søge,…”

 

Da forstår jeg det slik at 1 tønne laks tilsvarer 18 pd laks.

 

Årstad er dermed verdsatt til 2 huder (som er kronens gods), 45 pd og 9 spd.

 

Senere på 1600-tallet er imidlertid Årstad verdsatt til 2 tønner, er 2,5 tønner i 1617 feil? Med 2 tønner er hele Årstad verdsatt til 36 pd?

 

Når det gjelder Koldal, ligger denne under 1 tønne av Årstad (halve Årstad). I 1658 er Koldal satt til 1 løp =3 pund, der brorloddet vel er på1 pd og søsterloddet ½ pd.

 

Litt om Årstad før 1600:

 

1438 og 1442 (DN 4 s 626 og s. 646)

2 diplomer som omhandler salg av 5 månedsmatleie i Årstad (er dette 5 laup smør, altså 15 pd?, eller er det 18 pd = 1tønne hvilket jeg finner mer sannsynlig?) fra Bergulf Ormsen og Ingeborg Svendsdatter til Torger Bergsen for 5 merker gull. Ingeborgs mor var Ragnhild Vedbjørnsdatter.

Betyr dette at Bergulf Ormsen og Torger Bergersen delte gården likt seg i mellom? (med unntak av kronens part).

 

1519

Orm Bergulfsen Årstad, nevnt i lensregnskapet 1519

 

1563 og 1584

Inglef  Ormsdatter n 1584 g. Tollak Tholeif  po Orsta n 1563 som jordeiende, skattet for 2 pd korn

 

Fra en rettssak i 1658 ang Koldal under Årstad (Jæren og Dalane Tingbok 1658 fol 142) får vi bl.a. opplyst at:

 

1.     1584

”It perchamendsbreff, aff her Knud Ormsen sogneprest paa helleland wdgiffuit, huor ued hand giør hans søster Ingeleff Ormsdatter brodergild med sig, udj alt hans faste gods  [Knut og Inglef var barn av Orm Bergulfsen Årstad n. 1519. Hr Knut n 1534 og 1563. Inglef g. Tollak Årstad.]

Jeg forstår det slik brodergildet medførte at søsknene Inglef og Hr. Knut arvet like mye. Dette ser ut til å være 9 pd hver, til sammen 18 pd = 1 tønne laks = halve Årstad.

 

2.     1599

”It gamelt papirsbreff Acterit Aarestad 1599 den 5 Februarj huor ued Karen Knudsdatter med sine Eldste sønners samtøche, solde Endre tolleffsen saa meged Jordegods som hun Arffuid i Aarestad och kaaldal, for 4 ½ mark guld.” (Karen var datter av hr Knut Ormsen og  hennes mann Erik var trolig død, da det var de eldste sønnene Ole og Knut Erikssønner som samtykket i salget.)

 

I tillegg:

3.     ”Salig Lauertz Eige Oette och fulde Joe Trej Pund Saltet Lax Landschyld j Ahrestad”

 

4.     effterdj Koldal Offuer fast Miere End hunderet Aar haffuer werett Idt Eigendom, brugt Aff Oddelseigerne paa Ahrestad Salig Endre Arstad och Salig Lauertz Eige Samt tuende dieres Søstere, Vnder dieres part til Stølle derunder, Indtil nu for Vngefehr 23 Aar Siden den er bebygt och Rydet och landschyld paasatt [dette er Koldal]”,

 

* Tollak hadde altså (minst) 2 sønner Endre Årstad og Lauritz Eie og 2 døtre, og hvis Laurits Eie eide 3 pund i odel (se 3.) er dette trolig en brorpart. Hvis Laurits store Eies arv var 3 pd, burde også Endre Årstad sitte på 3 pd. Da bør de 2 søstre arve en søsterlodd på 1 ½ pd hver.

og arven etter Endre være 9 pund i Årstad (+ arv i st: Eie og kanskje noe mer?). 9 pd = ½ tønne laks, ¼ av Årstad.

 

 

Ut i fra dette jeg tror jeg foreløpig at jeg kan trekke opp følgende slektskart:

1.     Svend (?-f. 1438). g. Ragnhild Vedbjørnsdatter n 1438 og 1442

1.1    Ingeborg Svendsdatter n 1438 og 1442 g. Bergulf Ormsen

1.1.1       Orm Bergulfsen Årstad n 1519

1.1.1.1      Knut Ormsen (?-før1599), sogneprest i Helleland n 1534 1563 og 1584

1.1.1.1.1         Karen Knudsdatter (n 1599) g. Erik (?-før 1599)

1.1.1.1.1.1    Ole Eriksen n 1599

1.1.1.1.1.2    Knut Eriksen n 1599

1.1.1.1.1.3    Flere barn jeg ikke kjenner

1.1.1.2      Inglef Ormsdatter Årstad g. Tollak

1.1.1.2.1         Laurits ”Lasse” Tollaksen st: Eie

1.1.1.2.2         Endre Tollaksen Årstad [Var Inglev Ormsdatter hans mor eller hans kone? Jeg faller stadig tilbake på dette spørsmålet?]

1.1.1.2.3         Helga Tollaksdatter Årstad g. Herr Oluf Jonsen [”…nemblig h: Olle paa Aarstadt som eyer med sine børn  j søu, sin forige quindis Hellie Tholleffs datters odell”                               Dette er i st: Eige.  (Jæren og Dalane Tingbok 1625 fol 268)]

  •        Nevnes på Årstad 1580, da han, hans kone og deres arvinger fikk brev på å kunne bruke kronens del av Årstad.
  •        Avsatt 1594, fordi han hadde besovet en jente, og sønnen hadde besovet søsteren.
  •        1595 Stevnet han Knut Lauritsen Ås og hans kone, som hadde lovet ham deres datter Marthe, men som han ikke hadde fått svar fra på 9 uker. Var det Marthe han hadde besovet, og giftet han seg med henne? Han giftet seg i alle fall på nytt, han beskylder Endre Årstad for å slå hans kone 2 slag med en rive i 1618.
  •        I 1625 Herr Oluf og hans barn stevnes sammen med de andre lodseierne om hvem som er bestemann til store Eie. Han og barna eier 1 får på hans forrige kvinne Helga Tollaksdatters vegne.
  •        Hans enke betaler tage i 1628
  • [Hvem er Hr Ole og Helgas barn?].

1.1.1.2.4         NN Tollaksdatter. Kanskje hun var gift med Jørgen Tekse?

  •        Fra tingboken 1658, salget må ha skjedd før 1617. ”Noch j kjøbebreff aff Jørgen texe Vdgiffuit, huor Ved hand selger til Niels suanes, hans quindes Jordepart i Aarstad, och i Ødegaarden, och udj store Egge i Valde sch(i)bbred for 7 daler och It trøjklede til i1/2 daler”

 

Etter Tollak Endresens død rundt 1650 var det sak på Tinget i 1652 og 1658 ifm Koldal under Årstad.

 

1652 utdrag

”Lauertz Øxnebøe haffde wed skrefflig Steffning ladet Indsteffne Adtzer Tollachsen

(1652, folio 91b)

paa Ahrestad Med Turj Tollagsdater och de Andere hans Søstere, Peder Nielsen Skadberig po hans quindes Vegene, Christopher Eye och Knud j Suanees Samt Adtzer och hans Samson søner ibidem formedelst en broderloed vdj en Ødegaard wed Naffn Koldal som de hannom schal forholde Med Samt dieres Oddelsbreffuer paa for/ne/ Øddegaard, Atlach Tengs, Erich Eye, Hans Foetland, Peder Oelsen Skaedberig och Michell Stapnes war och wed samme Steffning Om dieres Sandhedtz widtnisbyrd j denne Sag hidsteffnt, Forsch/ne/ Atlach Tengs, Erich Eye och Hans Foetland widtnet At de effter Lauertz Øxnebøes begiering fulde hannom til Salig Tollach Ahrestad Idt Aar førend hand døde, och tilspurde hannom om den Broderpart /:nu paasteffnt er:/ j Koldal, Hand gaff til Antsuar och sagde, At om det Saa war en broderloed schulle were noget j Koldal, daa war det ichon En Sietepart”

 

Saken omhandler altså en brorpart, og ut i fra hvem som er motpart forstår jeg som om det er Endre Tollaksen Årstads brorpart som er stridstemaet. Da må det være Endres etterkommere og arvinger som Laurits Øksenbø saksøker, men her er det jo mulig at jeg tar fullstendig feil? Hvis jeg ser på de ulike partene i saken i lys av denne antagelsen får jeg:

  • Laurits [Tollaksen] Øksenbø g. Ingeborg Tollaksdatter som det skiftes etter 1668 http://arkivverket.no/URN:sk_read/23924/139/ og http://arkivverket.no/URN:sk_read/23925/36/  Jordegods 4 får i st: Eie og ½ løp i Koldal. Dette var henne arv etter fareTollak Larsen Tengeseid (mor Guri Hoskuldsdatter Seglem). Tollak Larens far var Lars Tollaksen st: Eie bror til Endre Tollaksen Årstad
  • Asser Tollaksen Årstad, sønn av Tollak Endresen Årstad (1614-etter 1668, nevnt sal i 1708), (gift, bodde han på Stranden etter 1668?). Turid Tollaksdatter, (enke, nevnt 1652 og 53) og hans søstre. Disse er i alle fall Torborg Tollaksdatter Årstad [1632-1693], g. Laurits Willumsen, nevnt som Assers svoger i 1653, https://media.digitalarkivet.no/rk20080826660196NN tollaksdatter (se neste) og Agathe Tollaksdatter Hegdal (levde 1708) g. Rasmus Hegdal
  •        Peder Nilsen Skadberg g. NN Tollaksdatter, datter av Tollak Endresen Årstad. Peder kalles Asser Årstads svoger ”Peder Nielsen Skaedberig Suarde At hand haffde Intet wider(e) derimoed At sige end som hans Suager Adtzer Tollachsen nu der til Suart haffuer”
  •        Christopher [Olsen] Eie, sønn av Ole Endresen Eie.
  •        Knut [Nilsen] Svanes
  •        Asser og Hans Samsonssønner Svanes.

 

Hvis min teori stemmer må altså Knut Nilsen Svanes (eller hans kone) og Asser og Hans Samsonssønner være etterkommere etter Endre Tollaksen Årstad. (se & lenger ned).

 

I en rettssak mellom Endre Tollaksen Årstads sønn Sigbjørn Årstad og sønnesønn Christoper Olsen Eie i 1633, kommer det frem at da Endre skiftet ble Årstad delt ”til mange hans børn”. Hvor mange var det?

Jeg tror disse barna var (sønnene kildebelagt):

  1.        Ole Endresen Eie
  2.        Tollak Endresen Årstad
  3.        Sivert Endresen Nodeland (kildebelagt  ½ pd=12 mrk)
  4.        Sigbjørn Endresen Årstad (kildebelagt ½ pd=12 mrk)
  5.        Sigvald Endresen Hovland (kildebelagt ½ pd=12 mrk)
  6.        Anne Endresdatter Løyning (kildebelagt 6 mrk) g?.Alf Ulf Løyning.
  • o   Galleiskatten 1619 skatter Anne Løyning og i 1622 Enken og Hoffuer i stedet for Ulf. 
  • o   Er det Anne og Ulfs datter Inglev Løyning f. 1578 som døde på løyning 1667 89 år gml, g. 1 ved Håvard (husmann/ødegårdsmann på Løyning, skatter med enken (Anne) i 1622. Peder Håvardsen Gjermestad f. ca 1622 er vel en sønn? Han får datteren Inglev i 1664) og 2. Christen Olsen. Inglev og Christen hadde barna Anne og Håvard og Christen hadde i sitt 2. ekteskap datteren inglev.
  • o   Peder Aslaksen Løyning. Peder bøtet i 1619 for et knivstikk mot Willum Svanes, og Tollak Årstad var forlover for bøtene for ham. Er det noe slektskap mellom dem

    7. NN Endresdatter? g. Samson Svanes?

 

Det ser ut at brorloddet var ½ pd (12 mrk) og søsterloddet 6 mrk. Endres part i Årstad var opprinnelig på 3 pd. Hvis vi tar utgangspunkt i dette burde Tollak ha 5 sønner og 2 døtre. Men Tollak og broren Ole hadde tilkjøpt og tilpantet seg mye mer, så hvordan påvirket det arveloddene og hvor mange barn vi kan anta at Endre hadde?

 

& Over har jeg argumentert med at Knut Nilsen Svanes (eller hans kone) og Asser og Hans Samsonssønner er etterkommere etter Endre Tollaksen Årstad. Et forslag til sammenhengen er slik:

 

1.     Knut Nilsens, jeg tror han var av Årstad slekt, både via sin første kone og via en av sine foreldre

  •        Knut Nilsen f. ca 1608
  •        Han hadde sønnen Bjørn Puntevold/Egersunstranden f. ca 1634 med sin første kone og datteren Barbra Svanes med sin andre kone Guri Gundersdatter.
  •        Hans første kone ser ut til å være datter av Tollak Endresen Årstad, i det Knut i flere rettssaker i 1652 (se over) og 1658 opptrer sammen med Tollaks barn

1658 utdrag ”Laurids Øxnebøe fremkom med en schrefftelig steffning, offuer Adser Aarestad, peder schadberig, thøris Aarestad, Laurids Aarestad, Rasmus hegdal, och Knud Suaness, paa deris egen och deris quinders Veigne, formedelst Adser Aarestad haffuer bygt en Jordepart bortj Koldal, och laurids formiener sig at werre beste Mand i gaarden, denne sag uar steffndt til forleden høsteting, och da møtte partterne tilstede, och sagen optagen til i dagh, For/ne/ Adtzer Aarestad møtte, och begierte at sagen Motte komme paa Aastedet, och uilde iche fremlege sine breffuer…”

De som opptrer i denne saken er:

  1.         Laurids [Tollaksen] Øxenbø, hans kone Ingeborg Tollaksdatters gods, arv fra Laurits Endresen Eie (se saken fra 1658)
  2.         Asser [Tollaksen] Årstad, hans gods, arv fra faren Tollak Endresen Årstad
  3.         Peder [Nilsen] Skadberg, hans kone NN Tolaksdatters gods, arv fra hennes far Tollak Endresen Årstad (se saken fra 1658)
  4.         Tørres Årstad, trolig gift med en datter av Tollak, kan det være Turid som er nevnt som enke i 1652 og 53?
  5.         Laurids [Willumsen] Årstad, hans kone Torborg Tollakdsdatters gods, arv eter hennes far Tollak Endresen Årstad
  6.         Rasmus Hegdal, hans kone Agate Tollaksdatters gods, arv etter hennes far Tollak Endresen Årstad
  7.         Knut [Nilsen] Svanes, jeg mener det er overveiende sannsynlig at hans første kone også var en Tollaksdatter. Eller er han den eneste av de saksøkte som ikke er barn/svigerbarn av Tollak Endresen Årstad?
  •        Knuts far var Nils Svanes, også han eller hans kone må ha bånd til Årstad.

                 o   En gang før 1617 kjøpte Nils Svanes Jørgen Tekses kones (var hun NN Tollaksdatter, hans kones tante?) gods i Årstad og store Eie. Tingboken 1658 ”Noch j kjøbebreff aff Jørgen texe Vdgiffuit, huor Ved hand selger til Niels suanes, hans quindes Jordepart i Aarstad, och i Ødegaarden, och udj store Egge i Valde sch(i)bbred for 7 daler och It trøjklede til i1/2 daler” I 1624 ser det for meg ut som om det er Samson Svanes og medeiere som står oppført med dette godset.

                 o   Fra en av rettssakene om Koldal 1658 ”Noch j Andet kiøbebreff huor Ved Asbiørn och Erich siffuersønner selger Niels suanes ald deris An part i koldal, for 5 R(ix)ort” De må være sønner av Sivert Endresen Årstad/Nodeland

                 o   Knut hadde søsteren Inglev Nilsdatter Koldal (1617-1683) g. Torger Rasmusen (skifte) med barna Rasmus, Knut, Endre og Turid.

  •        Ut fra Nils Svanes sine kjøp kan det se ut som et slektskap mellom Knuts foreldre og Endre Tollaksen, men hvis sønnen Knut var gift med Tollak Endresens datter, er det imidlertid lite trolig at hans foreldre var etterkommere etter Endre Tollaksen eller noen av hans søsken, da dette ville medført at Knut giftet seg med en kusine eller tremenning. For meg ser det imidlertid ut som om Knut også har slektskap til Ellef Hansen Årstad sine barn:

                 o   Ellef  Hansen er oppført med 2 pd i Årstad i 1624, hans barn er bl. a Nils/Nield Netland og Aslak Leidland. I 1644 står Ellef Hansen med sine søskindebørn oppført med 6 pd lax (trolig i Årstad). Er dette hans fettere og kusiner, eller hans søskens barn?  https://www.digitalarkivet.no/rk20080826640192  Er Knut Svanes sitt gods en del av dette, og er han i så fall fetter til Ellef?

                   o   I 1666 stevner fogden Knut Svanes for 1 pd 8 mrk, sl Nils [Eriksen] Havsøens arvinger for ½ pd lax og Nils [Ellefsen] Netland for 1 ½ pd alt i Årstad

                o   1669 stiller Knut på Aslak Ellefsen Leidlands vegne ifm at Laurits Ormsen, g. Guri Ellefsdatter ikke får bygsle ½ tønne salt laks i Årstad som avtalt. (Laurits døde like etter og det skiftes mellom hans far og enken. Det var odelsgods på 1 pd i Årstad) Guri Ellefsdatter er vel halv?søter til Aslak Leidland?

                o   1670 Njeld [Ellefsen] Netland på egne og søskens vegne, Knut [Nilsen] Svanes, Bjørn [Knutsen] Puntevold og Ulf [Bergsen] Sestad (Hvilken tilknytning har han til Knut?) solgte sine parter i Årstad til Asser Andersen, tinglyst 1673. Aslak Leidlands sønner Ellef og Ole solgte også 4 ½ pd på samme tid. Dette må vel være den ½ tønnen i Årstad som Aslak [Ellefsen] Leidland og hans medarvinger står oppført med i odelsskatten før 1670?

                o   Eller tenker jeg feil. Hadde Knut en søster som var gift med Ellef Hansen? Og det er dette som er slektskapet?

 

2.     Asser og Hans Samsonssønner, er deres mor den ukjente Endresdatter, datter av Endre Tollaksen Årstad?

  •        Hans f. ca 1604 og Asser (ca 1608-1668)
  •        Samson er et uvanlig navn i Egersund, jeg mistenker at deres far var fra Hordaland eller Sogn og Fjordane, og at deres arv i Årstad kommer fra deres mor.
  •        Samson var på Svanes i 1603
  •        Samson Svanes står 1624 sammen med medeiere oppført med følgende gods En av disse medarvingene må være Nils Svanes
  1.    Står både med 1 ½ våg i Årstad (2 pd 6 mrk) og 4 ½ pd Av dette er en del (2 pd 6 mrk?) trolig Nils Svanes sitt gods.
  2. ·  1 W i skadeberg (6 spd)
  3. ·  1 får i Eie, trolig tilforhandlet av Nils Svanes?
  4. ·  1 Våg i Fotland (1 ½ pd)

Samtidig står Ole Endresen Eie, sønn av Endre Tollaksen Årstad, på egne og sine eieres vegne med

  1.        3 pd i Årsdad (Ole alene)
  2.        4 1/2 pd i Årstad
  3.        1 spd i Skadberg
  4.        1 får i Eie

Med så mye ”fellesgods” kan jeg ikke forstå annet enn at det må være en form for slektskap mellom Nils Svanes, Samson Svanes og Ole Endresen Eie og/eller deres ektefeller.

  •        Koldal i 1658, (Jæren og Dalan e Tingbok 1658 fol 142) ”Noch It papirs breff, huor ued Adtzer Suanes pantsetter til thollach Aarestad, 8 bismermarch smørs landschiuld i koldal, for 12 R(ix)daler och i samme breff pandtsetter Rejer queland til for/ne/ tollach, 4 mark smør i koldal…” datert 1642, med mange flere transaksjoner, hvor lodseigere selger og pantsetter gods i Årstad og Koldal til Tollak Endresen Årstad. Asser Svanes pantsetter altså 8 bismemerker smør i Koldal (er dette Assers part alene, eller sammen med broren Hans?). I samme pantebrev pantsetter Reier Kveland (i Lunde? Hvem er han?) 4 mrk. Dette utgjøt til sammen 12 mrk i Koldal, hvilket skulle tilsi at Hans i utgangspunktet satt med 2 pd i Årstad og Reier 1 pd i Årstad.

 

Jeg har prøvd å sortere ut hovedtrekkene av det jeg har funnet, og håper at det er noen flere som kan bidra, slik at det er mulig å finne ut mer om dem som bodde på Årstad og deres arvinger i første halvdel av 1600-tallet

 

Endret av Cecilie Simon

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cecilie Simon
Skrevet (endret)

Jeg har også tenkt på en annen teori ift Knut Svanes og hans tilknytning til Årstad, som ble klarere for meg etter at jeg hadde oppsummert det forrige innlegget. Jeg velger å legge denne til i ny tråd, i stedet for å endre den gamle.

Også denne teorien baserer seg på at både hans første kone, og en av hans foreldre, har tilknytning til Årstad.

Kan Knuts første kone være datter av Bjørn [O?] Årstad/Hovland. (Jeg har lest et eller annet sted at Bjørn hadde BO i buemerket, men vet ikke om dette er tilfelle?)

·       Bjørn er nevnt på Årstad i 1603

·       Trolig forsvinner han (gifter seg) til Hovland rundt 1617, og er vel da enkemann?

·       For meg ser det ut som om Ellef Hansen overtar bruket etter Bjørn, er det et slektskap mellom Bjørn og Ellef. Kan Bjørn være Ellefs stefar, og Knuts første kone dermed være halvsøster til Ellef?

·       I 1624 eier Bjørn Hovland 1 pd i Årstad på sine barns vegne, og dette er vel deres morsarv?

·       Knuts sønn med sin første kone het Bjørn, er han oppkaldt etter morfaren?

Når Knut i rettssakene fra 1652 og 1658 ser ut til å opptre som etterkommer etter Endre Årstad er det fordi hans mor var datter av Endre Tollaksen Årstad? Alternativt var hans bestemor datter av Endre Tollaksen Årstad? I siste tilfelle er det sannsynlig at en av Knuts foreldre er søsken med Samson Svanes eller hans kone, og at Knut er dermed fetter til Asser og Hans Samsonssønner.

Endret av Cecilie Simon

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Thomas Vehus
21 timer siden, Cecilie Simon skrev:
  •         Laurids [Tollaksen] Øxenbø, hans kone Ingeborg Tollaksdatters gods, arv fra Laurits Endresen Eie (se saken fra 1658)
  •         Asser [Tollaksen] Årstad, hans gods, arv fra faren Tollak Endresen Årstad
  •         Peder [Nilsen] Skadberg, hans kone NN Tolaksdatters gods, arv fra hennes far Tollak Endresen Årstad (se saken fra 1658)
  •         Tørres Årstad, trolig gift med en datter av Tollak, kan det være Turid som er nevnt som enke i 1652 og 53?
  •         Laurids [Willumsen] Årstad, hans kone Torborg Tollakdsdatters gods, arv eter hennes far Tollak Endresen Årstad
  •         Rasmus Hegdal, hans kone Agate Tollaksdatters gods, arv etter hennes far Tollak Endresen Årstad
  •         Knut [Nilsen] Svanes, jeg mener det er overveiende sannsynlig at hans første kone også var en Tollaksdatter. Eller er han den eneste av de saksøkte som ikke er barn/svigerbarn av Tollak Endresen Årstad?

 

Denne posten var veldig lang så jeg må svare deg litt i bolker - jeg starter med det som er sitert over:

 

Laurits Øksnabø het Laurits Nielssen og ikke Tollaksen. Han hadde LN i bumerket sitt. Hans kone var datter av Tollak Larssen Store Ege (fra Nordre Tengesdal i Bjerkreim), og sønnedatter av Lars Tollakson Store Ege (fra Årstad) og Guri Hoskuldsdtr. Seglem.

 

Guri giftet seg på nytt med Peder Njeldsen Kvalbein i Ogna og det opplyses følgende: 20.04.1625: Nevnes Peder Store Ege i en eiendomstvist på Store Ege, der sies det at han eier på kona og hennes barns vegne; hennes helming i Store Ege som er 1 får, barnas arv som er 1 får og pantet gods 2 får.


Peder Njeldsen bodde en tid på Store Ege, før rette odelsmann Erik Olsen Time (fra Høyland i Nærbø) hevdet sin rett og ville flytte inn på parten, Erik Times far var Ole Larssen Høyland (fra Store Ege og sønn av Lars Tollaksen Store Ege) og moren het Joren Høyland (sannsynligvis Jonsdtr. og datter av presten Jon Ellingsen).
 

Laurits Øksnabøs gods i Årstad og Store Ege ser dermed ut å komme fra hans svigermor, Guris første mann. Merk at i oppfølgingssaken i 1658 opplyses det at Laurits Øksnabø har tilpantet seg gods i Årstad fra Christopher Olsen Eie (sønn av Ole Endresen Eie (fra Årstad)).

 

Jeg har ikke funnet ut hvor Laurits Nilssen Øksnabø stammet fra.

 

Du ser forresten ut til å ha forvekslet Eie med Store Ege (Store Eige) som hadde skyld i får. 

 

Jeg er enig i at Tøris Årstad nok er Turid Tollaksdtr. Årstad. Det er ingen Torjus/Torgils Årstad i perioden.

 

Knut Nilssen Svanes var nok gift med enken (Barbro?) etter Bjørn Veshovda som døde ca. 1626.

 

Når det gjelder om han har noen slektsbånd til Årstad, så må det nevnes at hans fra Nils Knutsen sitt bumerke er identisk med Knut Ormsen Årstad sitt. MEN det opplyses at han (Nils) har kjøpt sine anparter i Årstad og Koldal fra Jørgen Tekses kone, samt Asbjørn og Erik Sivertsønner Nodland. Det tyder kanskje på at han var i familie siden han fikk kjøpe odelsgods?

Jeg har en personlig teori om hvem Nils Knutsen Svanes var sønn av, men den er ikke kildebelagt siden det er få kilder før 1602.

Teorien er at hans far var Knut Eriksen (ikke kildebelagt) som igjen var sønn av Erik (Olsen?) Svanes n. 1563 og Karen Knutsdtr. Årstad (datter av Knut Ormsen Årstad).

Karen solgte i 1599, med sin eldste sønner Ole og Erik sin odel i Årstad og Koldal til Endre Tollaksen Årstad så eventuell odel som Karens oldebarn, Knut Nilssen sitter på, må være kjøpt, pantet eller være giftet seg til.

 

Jeg har dessuten notert meg følgende spørsmål om Samson:

Er Samson sønn av presten Oluf Jonson og kona Helga Tollaksdtr. Årstad?

Prestesønner hadde ofte slike bibelske og "uvanlige navn". I hvert fall de jeg har sett i kilder for Rogaland (f. eks. Isak og Ananias,).

Kan det hende Samson ble gift med enken etter Knut Eriksen Svanes og at han derfor står som representant for odelsgodset i 1617? Fordi han er stefar til Nils Knutson?
 

 

Dette første svaret ble langt og litt kronglete. Det kommer flere svar etter hvert.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cecilie Simon
På 12.6.2018 den 21.14, Thomas Vehus skrev:

Laurits Øksnabø het Laurits Nielssen og ikke Tollaksen. Han hadde LN i bumerket sitt. Hans kone var datter av Tollak Larssen Store Ege (fra Nordre Tengesdal i Bjerkreim), og sønnedatter av Lars Tollakson Store Ege (fra Årstad) og Guri Hoskuldsdtr. Seglem.

 

Guri giftet seg på nytt med Peder Njeldsen Kvalbein i Ogna og det opplyses følgende: 20.04.1625: Nevnes Peder Store Ege i en eiendomstvist på Store Ege, der sies det at han eier på kona og hennes barns vegne; hennes helming i Store Ege som er 1 får, barnas arv som er 1 får og pantet gods 2 får.


Peder Njeldsen bodde en tid på Store Ege, før rette odelsmann Erik Olsen Time (fra Høyland i Nærbø) hevdet sin rett og ville flytte inn på parten, Erik Times far var Ole Larssen Høyland (fra Store Ege og sønn av Lars Tollaksen Store Ege) og moren het Joren Høyland (sannsynligvis Jonsdtr. og datter av presten Jon Ellingsen).
 

Laurits Øksnabøs gods i Årstad og Store Ege ser dermed ut å komme fra hans svigermor, Guris første mann. Merk at i oppfølgingssaken i 1658 opplyses det at Laurits Øksnabø har tilpantet seg gods i Årstad fra Christopher Olsen Eie (sønn av Ole Endresen Eie (fra Årstad)).

 

Jeg har ikke funnet ut hvor Laurits Nilssen Øksnabø stammet fra.

 

Hei!

Takk for svar. Jeg vet at innlegget er langt, men det er vanskelig å få med sammenhengene hvis det var kortere.  Siden du er så grei å si at du skal komme med flere kommentarer, venter jeg litt med å sammenligne noe av det du svarer i din førte kommentar med det jeg har notert senere. Men tar noe her.

 

Du har naturligvis helt rett i at den Laurits som var gift med Ingeborg Tollaksdatter (og hennes navn var vel strengt tatt Ingrid, hvor fikk jeg Ingeborg fra?), het Nilsen. Det går også frem av sogneprestens manntall 1664.

Jeg ser at du skriver at Guri Hoskuldsdatter var gift med Lars Tollaksen og at Ingri er hennes barnebarn. Det er vel feil?

Jeg har at Guri var gift med:

1.      Tollak Larsen Tingeseid, med hvem hun hadde flere barn

2.      Peder Njeldsen Kvalben (Tingeseid), som opptrådde på tinget på vegne av sine stebarn

3.      Gunder Ormsen Kvalben, som overlevde henne

Det skiftes etter Guri https://media.digitalarkivet.no/sk20081106650087

og hennes barn oppgis å være:

·        Peder Tengesdal (Jeg tror han er en sønnesønn av Guri og sønn av Lars Tollaksen, nevnt med Kone på N Tengsdal i 1645. Peder nevnt 20 år på Tengesdal i 1664, nevnt 60 år med fullt navn på Nordre Tengesdal i 1701 og i 1708 når det skiftes etter ham. 5 spd i Tengsdal og 71/2 spd i Hetland.)

·        Rasmus Tengesdal (Tollaksen i 1645)

·        Ole Tengesdal (Tollaksen i 1645)

·        Peder i Stavanger

·        Ingeborg Herikstad

·        Ingri Øksnebø, som er en Tollaksdatter, skifte 1668, og som jeg har som gift med Laurids Øxebø.

·        Turid Brynnesland

·        Kari Hegelstad

Dermed får jeg at Ingri Tollaksdatter var datter av Tollak Larsen og Guri Hoskuldsdatter og sønnedatter av Lars Tollaksen st: Ege som var bror til Endre Tollaksen. Jeg ser at du skriver lenger ned at Laurits Øksenbøs svigermor er Guri, så da ser det ut som vi er enige 😊

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cecilie Simon
På 12.6.2018 den 21.14, Thomas Vehus skrev:

Knut Nilssen Svanes var nok gift med enken (Barbro?) etter Bjørn Veshovda som døde ca. 1626.

 

Hvorfor tror du det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cecilie Simon
Skrevet (endret)
På 12.6.2018 den 21.14, Thomas Vehus skrev:

Jeg har en personlig teori om hvem Nils Knutsen Svanes var sønn av, men den er ikke kildebelagt siden det er få kilder før 1602.

Teorien er at hans far var Knut Eriksen (ikke kildebelagt) som igjen var sønn av Erik (Olsen?) Svanes n. 1563 og Karen Knutsdtr. Årstad (datter av Knut Ormsen Årstad).

Karen solgte i 1599, med sin eldste sønner Ole og Erik sin odel i Årstad og Koldal til Endre Tollaksen Årstad så eventuell odel som Karens oldebarn, Knut Nilssen sitter på, må være kjøpt, pantet eller være giftet seg til.

 

Jeg har dessuten notert meg følgende spørsmål om Samson:

Er Samson sønn av presten Oluf Jonson og kona Helga Tollaksdtr. Årstad?

Prestesønner hadde ofte slike bibelske og "uvanlige navn". I hvert fall de jeg har sett i kilder for Rogaland (f. eks. Isak og Ananias,).

Kan det hende Samson ble gift med enken etter Knut Eriksen Svanes og at han derfor står som representant for odelsgodset i 1617? Fordi han er stefar til Nils Knutson?

 

Samson dukker opp som leilending på Svanes 1610 (ikke 1603 som jeg skrev) og står da sammen med Laurids og Nils. I 1603 er det bare Laurids som jeg klarer å finne som leilending på Svanes, men Nils betaler 3. År bygsel i 1604, så han burde være oppført han også. Hvis Samson giftet seg med en enke på Svanes burde hun (eller mannen) vært oppførts som leilendinger tidligere, eller er de uteglemt slik som det ser ut at Nils er?

Nils ser ut å dele part med Laurids, og når Laurids oppgir sin part til sønnen Willum (Mikke Lauritsen betalte 1. Års tage for ½ hud 4 engelske i 1615 som hans far oppga. Tredje års tage skulle dermed vært betalt i 1618, men da er det Willum som betaler dette (han betaler ikke 1. Års tage) Jeg tror Mikkel er feilskrevet for Willum (som nevnes som leilending allerede i 1617), og som står sammen med Nils i listene senere. Når Knut Svanes i 1636 betaler 1. Års tage, er det Willums part han har overtatt, ikke farens. Jacob Bjørnsen betaler i 1641 1. Års tage for den parten Nils fradøde og Brynhild Torstensen byttet denne til seg et par år senere.

 

Hvis din teori om at Samson giftet seg med enken etter Nils sin far (og at han var sønnesønn til Knut Ormsen)  og Samson var sønn av Hr Olaf og Helga Tollaksdatter er riktig, ville vel det blitt regnet som blodskam?

Samson ville da være barnebarn av Inglev Ormsdatter, og Enken ville vært gift med Knut Ormsens barnebarn. På denne tiden regnet som beslektet i 3. Ledd?  (hvis jeg ikke har klart å gå meg bort i alle leddene 😀)

 

Din teori om at Samson kan være sønn av Hr Oluf og Helga, syns jeg absolutt har noe for seg.

 

Det 1 fåret i st: Ege som Hr Olof og hans barn har etter Helga Tollaksdatter, er ikke det ganske mye til å være 1 søsterlodd i store Ege?, er noe av dette tilkjøpt eller makeskiftet?

 

Hvis jeg prøver å sammenligne fårene i store Ege i 1624 og rettssaken året etter (Her har jeg ikke fullstendig oversikt):

 

Og fra rosstjenesten 1624

·        ½ får, Endre Fotland på sine barns vegne (dette tror jeg er i lille Eie)

·        1 får, Samson Svanes og medeiere

·        1 får, Ole [Endresen] Eie med sine eiere – Dette står han fortsatt med under rettssaken 1625

·        ½ får, Tollak Lindtjønn  - er dette pantsatt til Lasse Eie i 1625?

·        2 får, Lasse [Larsen?] st: Eie – Er vel 1 får odel 1 får tilkjøpt?

·        1 får, Erik [Olsen] Eie

·        1 får, Nils [Taraldsen] Odland Bjerkreim (Halvor Helleland og Nils Odland har en sak i slutten av 1625 mot Guri lille Eie ang landskyld på en jordepart i st:Eie). (En sak om Svele i 1625, nevnes Nils Odlands sal far Tarald Eie. I 1617 sitter Tarald Eie på hele 5 får (Dette er vel Laurids Tollaksen Eies gods i st: Eie?), Herr Oluf Årstad på 1 får og Endre Årstad på 1 får i st: Eie)

·        1 ½ får, Enken Tingsdal i Bjerkreim [Guri Hoskuldsdatter]

Tot 8 1/2 får, men Endre Fotland sitt 1/2 får er vel til lille Eie, dermed er det 8 får?

 

Fra rettssaken får vi vite at disse i 1625 er fordelt på:

·        1 får, Hr Ole [Jonsen]Årstad og hans barn, hans forrige kone Helga Tollaksdatters odel. Hvem sitter på dette godset i 1624?

·        1 får, Ole [Endresen] Eie med sine tvende brødre [er vel Tollak og Sigbjørn, ref sak fra 1639 ang odelsbytte]

·        2 ½ får, Lasse Eie, odel – 1 får kjøpt, ½ får pant

·        2 ½ får, Peder [Njeldsen] Tengsdals kvinne og stebarn, hans kones [Guri Hoskuldsdatter] helming ½ får, hans stebarn [Tollak Lauridsen Tengsdals barn] ½ sau og 1 ½ sau panategods fra Halvor Halleland (dette må være den parten som Guri har pantsatt, og som det strides om på tinget i slutten av 1625) og Peder lille Eie som ikke er så lovlig tilkommet som det burde] (Halvor Helleland og Nils Odland har en sak i slutten av 1625 mot Guri lille Eie ang en landskyld i en jordepart i st:Eie).

·        ½ får, Isak Tengs

·        ½ får, Erik [Olsen] st: Ege, han var sønnesønn av Lars Tollaksen Årstad/st: eie

Tot 8 får

 

På bakgrunn av dette ser det for meg ut som om Samson Svanes i 1624 sitter på  Hr Olufs og hans barns gods, hvilket sannsynliggjør at han eller hans kone var barn av Hr Oluf og Helga.

Dermed er vel ikke dette en del av det godset Nils Svanes tilkjøpte, med mindre han eller hans kone også var barn av Hr Oluf og Helga? Og at dette til sammen utgjør 1 får?

Som jeg skrev over synes jeg at 1 får i store Eie er mye til å være et rent søsterlodd.

 

Og dermed ble dette fryktelig langt igjen, men det er jo vanskelig å diskutere dette hvis man ikke får med det man synes er viktig!

Endret av Cecilie Simon

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Thomas Vehus
7 timer siden, Cecilie Simon skrev:

Jeg ser at du skriver at Guri Hoskuldsdatter var gift med Lars Tollaksen og at Ingri er hennes barnebarn. Det er vel feil?

 

Setningen ble feil da jeg prøvde å få inn mye info: Hans kone var datter av Tollak Larssen Store Ege (fra Nordre Tengesdal i Bjerkreim), og sønnedatter av Lars Tollakson Store Ege (fra Årstad) og Guri Hoskuldsdtr. Seglem.

 

Skal leses som at Guri var g. m. Tollak Larssen Store Ege, som var sønn av Lars Tollaksen Store Ege og at Ingrid Tollaksdtr. var sønnedatter av denne Lars.

 

Beklager den.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Thomas Vehus
Knut Nilssen Svanes var nok gift med enken (Barbro?) etter Bjørn Veshovda som døde ca. 1626.

Hvorfor tror du det?

 
Jeg har notert:
Antagelig g.I.m. enken etter Bjørn Veshovda (9) som d. ca. 1626. Enken er nevnt på Veshovda 1627 til fastelavn 1628 og Bjørn Knutson var f. ca. 1628. Kanskje het hun Barbro?
 
Navnet Barbro/Barbra er en antagelse basert på at hans førstefødte datter med ny kone Guri Gundersdtr. het Barbro. Dette var vanlig skikk og ble etterlevd i Egersundsdistriktet.
 
Nils Knutsen er nevnt på Svanes fra 1603-1639, i 1640 er enken nevnt og samme år bygsler Jakob Bjørnson det godset som Nils døde fra.
Kan Jakob være Nils' sønn Knut sin stesønn? Altså sønn av Bjørn Veshovda?
Knut Nilssen er på Svanes allerede i 1636 og hadde ikke barn som var gamle nok til å ta over faren Nils sin bygslede jord på den tid, er det derfor Knuts stesønn fikk overta bygselen?
Er det Knut som er nevnt på Steinberg i Sokndal i 1627? Faren eide i nemlig i 1624 i Steinberg.
 
Jakob Bjørnsen er nevnt frem til 1643. Jeg tror det er samme mann som dukker opp på Lille Omdal i Sokndal og har sønnen Nils, f. 1644.
 
Apropos Bjørn som du lanserer som potensiell første mann for enken: 
Bjørn O Årstad/Hovland hadde følgende bumerke fra 1617: image.png.7ba18904ffad0e2edf73b5f7b3082faf.png og er nevnt på Årstad frem til 1614 og på Hovland 1617-1631, enken i 1632.
Bjørns enke het trolig Walbor og var mest sannsynlig selv enke etter Michel Hovland. Hun burde være for gammel til å være Bjørn Knutsens mor.
 
 
Jeg er klar over at hele opplegget her er basert på mange antakelser og sannsynliggjøring. Se derfor på mine innspill som diskusjonsmomenter og ikke "fakta".

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Reidar Christiansen

Hei Cecilie

 

Slektskartet ditt i første innlegg ser jo riktig så bra ut, med tilknytningen til Årstad og passende navnekombinasjoner som bærebjelker. Har ikke vært borti denne ætten tidligere, bortsett fra en notis jeg har lest av Petrus Valand. Det er imidlertid en liten detalj jeg har observert, som det kan være greit å være oppmerksom på. 

 

Detaljen gjelder slektskartets Orm Bergulvsson Årstad, som du oppgir som nevnt i lensregnskapet 1519. Dette regnskapet finner vi i Norske Regnskaper og Jordebøker (NRJ), tilgjengelig på nett. Oluf Ryghs "Norske Gaardnavne" oppgir at Årstad i Egersund er nevnt i NRJ, bd 2, s 265 og bd 3, s 264 og 266.

 

Bd 2 har skattyteren "Orm pa Arrestada", mens skattelisten i bd 3, datert til år 1521, har følgende brukere av Årstad: Reidar, Orm, Gunnar, Eiliv og Bård. "Orm pa Orstad wdj Egernnsvnd" figurerer også på s 266 i bd 3.

 

Disse skattyterne er i likhet med de aller fleste skattytere i regnskapene for 1519 og 1521, ikke nevnt med farsnavn (patronymikon). Spørsmålet som da melder seg, er om det i det hele tatt finnes primærkilder hvor Orm på Årstad er oppført med farsnavnet Bergulvsson? Er det antatte farsnavnet et litteraturprodukt, eller kan det belegges med en primærkilde?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Thomas Vehus

Jeg vil oppfordre deg @Cecilie Simon til å bruke gårdsnavnene Eie og Ege riktig.

 

Det kan forvirre uinnvidde og føre til at de mistolker og kommer med kommentarer og innspill som er basert på feil premisser.

 

Store Ege, Lille Ege og Eie er alle forskjellige gårder i Eigersund kommune, de to Ege-gårdene tilhørte før Valle skipreide, mens Eie tilhørte Egersund skipreide.

 

Odelen i Eie var tilsynelatende stort sett på hendene til forskjellige ætter (blant annet en ætt i Brådland i Høle/Gjesdal), mens de to Ege-gårdene hadde en del eiere av samme ætt. De virker som om denne ætten på et tidspunkt har delt Lille Ege og Store Ege til hver sin grein der Lille Ege havnet på hendene til eiere i Fotland og andre eiere som hørte til Bjerkreim skipreide, mens odelseiere i Årstad har fått med deler av Store Ege i sin "portefølje". Flere av odelseiere i Store Ege spredde seg utover Valle skipreide.

 

Jeg har satt opp odelsoversikt for alle disse gårdene i forbindelse med bygdebøkene for Egersund som er i produksjon, men har ikke lyst til å legge det ut her.

 

Problemstillingen er kompleks fordi det er få kilder og vi vet fra disse kildene at det var utbredt å tilpante seg parter i gårder og spesielt Store Ege er det nevnt en del rundt dette. Det er derfor vanskelig å si noe absolutt om slektsforhold utfra bare odelsskattelister.

 

Dette ble langt igjen, poenget mitt var å oppfordre til å bruke gårdsnavn korrekt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cecilie Simon
Skrevet (endret)
17 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Disse skattyterne er i likhet med de aller fleste skattytere i regnskapene for 1519 og 1521, ikke nevnt med farsnavn (patronymikon). Spørsmålet som da melder seg, er om det i det hele tatt finnes primærkilder hvor Orm på Årstad er oppført med farsnavnet Bergulvsson? Er det antatte farsnavnet et litteraturprodukt, eller kan det belegges med en primærkilde?

 

Jeg har ikke noen kilde på at orms patronym virkelig er Bergulfson, det er konstruert med bakgrunn i diplomene 1438 og 1442 som navngir hans antatte far Bergul Ormsen og hans antatte barnebarn var Herr Knut Ormsen og hans søster Inglev som gjorde brodergilde (er det det det heter?) i 1684

Endret av Cecilie Simon

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cecilie Simon
Skrevet (endret)
13 timer siden, Thomas Vehus skrev:

Dette ble langt igjen, poenget mitt var å oppfordre til å bruke gårdsnavn korrekt.

I kildene bruker de ulike varianter av Eie og Ege om hverandre, og med fokus på Årstad, har jeg ikke tenkt på hva gårdsnavnene er i dag. Men nå som jeg har fått det forklart, skal jeg prøve å få det riktig i fremtiden.

Altså store og lille Ege, som tidligere lå i Valde. Store Ege, der odelen på begynnelsen av 1600-tallet ser ut til å ligge på Tollak Årstads etterkommere, Lille Ege (som jeg ikke har undersøkt enda) har eiere fra Fotland og Bjerkreim.

Og Eie i Egersund, der vi finner Ole Endresen boende på denne tiden.

 

Det blir jo spennende og flott med bygdebøker fra Egersund, når kommer de ut?

Da venter jeg i spenning på din odelsoversikt over gårdene 😊 

Endret av Cecilie Simon

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cecilie Simon
18 timer siden, Thomas Vehus skrev:

Bjørns enke het trolig Walbor og var mest sannsynlig selv enke etter Michel Hovland. Hun burde være for gammel til å være Bjørn Knutsens mor.

 

Hei!

Ja, det er jeg enig i. Min teori var at Knut var gift med en datter av Bjørn O, ikke enken og at Bjørn O var Knuts morfar. 

Tusen takk for Bumerket hans fra 1617.

 

I Kildene opptrer Knut Svanes i 1652, sammen med Tollak og hans søstre og svogere, Christopher Eie og Samson Svanes sønner, og slik jeg tolker teksten er det som eiere av Endre Tollaksen Årstads brorlodd i Koldal. Laurids Øksenbø vil at de skal legge frem deres odelsbrev på Koldal. I 1658 i samme sakskompleks nevnes han på sine egne eller sin kones vegne. I denne saken saksøker Laurids Øksenbø kildebelagte barn/svigerbarn av Tollak Endresen Årstad (selv om Tørris Årstad er litt usikker) og Knut Svanes. Dette mener jeg sannsynliggjør at Knut eller hans kone er etterkommere etter Endre Tollaksen Årstad. (Og vi er vel så langt ute i slektsrekken, at din teori om at Knut Svanes far var oldebarn av Knut Ormsen fortsatt kan være riktig. Ekteskap i 4. ledd var så vidt jeg vet lovlig). 

 

Jeg hadde notert med at Jacob Bjørnsen kanskje var gift med enken etter Nils, eller en datter. At han kanskje flyttet til lille Omdal, hadde jeg ikke fanget opp (Jeg fant ingen aktuelle Jacob Bjørnsen i Koppskatten 1645, og han er ikke nevnt på lille Omdal i 1645 heller). Men jeg ser at Børild Baadsberg/Bradsberg? betaler i lille Omdal i unionsskatten 1644 og det er en Bjørn Jacobsen 60 år med sønn Nils Jacobsen 20 år på lille Omdal i 1664. Hvis det er samme Jacob, er det vel rent oppkallingsmessig mest sannsynlig at han giftet seg med enken (som i så fall må være Knuts stemor), alternativt en søster?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cecilie Simon
På 15.6.2018 den 11.47, Cecilie Simon skrev:

Min teori var at Knut var gift med en datter av Bjørn O, ikke enken og at Bjørn O var Knuts morfar. 

 

Skulle stå at min teori var at Knut var gift med en datter av Bjørn O, ikke enken, og at Bjørn O var Bjørn Knutsens morfar. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Reidar Christiansen
På 15.6.2018 den 9.31, Cecilie Simon skrev:

 

Jeg har ikke noen kilde på at orms patronym virkelig er Bergulfson, det er konstruert med bakgrunn i diplomene 1438 og 1442 som navngir hans antatte far Bergul Ormsen og hans antatte barnebarn var Herr Knut Ormsen og hans søster Inglev som gjorde brodergilde (er det det det heter?) i 1684

 

Hei igjen. Beklager å ha torpedert de eldste ledd i slektskartet ditt, men uten hold i primærkilder hjelper det ikke å ha en konstruksjon å støtte seg til. En konstruksjon trenger bærebjelker, noe denne viser seg ikke å ha. Kildene du viser til gir ingen antydning om slektskap mellom Bergulv Ormsson og Orm på Årstad, ei heller sier de noe om at herr Knut Ormsson og søsteren hans skal ha vært barnebarn av Bergulv Ormsson.

 

Alt vi sitter igjen med er mannsnavnet Orm. Ett fornavn kan riktignok være en ledetråd, men også en felle å gå i. Vi må derfor legge denne konstruksjonen til side og revidere slektskartet.

 

Er vi enige om at stamfaren så langt må være den Orm på Årstad som er nevnt 1519 og 1521?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Cecilie Simon
4 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Hei igjen. Beklager å ha torpedert de eldste ledd i slektskartet ditt, men uten hold i primærkilder hjelper det ikke å ha en konstruksjon å støtte seg til. En konstruksjon trenger bærebjelker, noe denne viser seg ikke å ha. Kildene du viser til gir ingen antydning om slektskap mellom Bergulv Ormsson og Orm på Årstad, ei heller sier de noe om at herr Knut Ormsson og søsteren hans skal ha vært barnebarn av Bergulv Ormsson.

 

Hei!
Med så få kilder tilgjengelig fra denne tiden, er jeg helt enig i at de første par leddene av mitt slektstre er usikkert, det er derfor jeg skriver at jeg "tror jeg foreløpig" kan trekke opp slektstreet.

Det som er kildebelagt er at:

  • I rettssaken fra 1652 sies det at "effterdj Koldal Offuer fast Miere End hunderet Aar haffuer werett Idt Eigendom, brugt Aff Oddelseigerne paa Ahrestad Salig Endre Arstad och Salig Lauertz Eige Samt tuende dieres Søstere, Vnder dieres part til Stølle derunder..."
  • I diplomene fra 1438 og  1442 selger Bergulf Ormsen og Ingeborg Svendsdatter til Torger Bergsen av 5 månedsmatleie i Årstad. Jeg tror dette er halve Årstad (unntatt kirkens part på 2 huder), men her må ekspertene eventuelt korrigere meg. Hvis det er halve Årstad, kan det være Bergulf sitter på den andre halvparten, eller det kan være noen andre. Jeg antar at vi allikevel kan slutte at det er Begulf Ormsens kone Ingeborg Svendsdatter som satt med odel i Årstad, siden hans svigermor Ragnhild Vebjørnsdatter også er med som part i kjøpet?
  • Odel går i arv, og slik jeg tolker det satt Orm på odelsgods i Årstad og Fotland (han betalte også tiendeskatt for for Fotland sammen med Amund Kløgtvedt, står under Bjerkreim), men igjen er dette noe de som ekspertene må uttale seg om (jeg er i en læringsprosess på dette området 😊). Dermed er det ikke sagt at Orms odelsgods stammer fra Bergulf Ormsen, men jeg mener i alle fall at det er overveiende sannsynlig at Herr Knut og Inglevs far er Orm Årstad n 1519 og 1521.

Mine motforestillinger mot at Orm er sønn av Begulf Ormsen er:

  • Vi kjenner ikke Orms farsnavn eller segl, som du også påpeker
  • Det er rundt 80 år mellom diplomene som omhandler salg av Årstad fra Bergulf Ormsen til Orm på Årstad nevnes i 1519. Knut Ormsen var vel født tidlig på 1500-tallet trolig rundt 1510 (Denne antagelsen baserer jeg på at han var nevnt i 1534 og var da utdannet prest. Han var vel også trolig myndig? Dessuten levde han fortsatt i 1584 da han han gjorde brodergilde med sin søster). Berulf Ormsen var vel født rundt 1410 eller tidligere (han var vel myndig, dvs minst 25 år da det første diplomet ble utstedt i 1438?). 50 år mellom hver generasjon er naturligvis mulig, men kanskje ikke så sannsynlig?
  • Hvis vi antar at Orm satt med odelsgods i Årstad i 1519, vet vi ikke om det er hans eget eller konens odel. Vi vet heller ikke om det stammer fra Bergulf Ormsen, Torger Bergsen, eller om det var flere odelseiere på Årstad på 14-1500 års tallet.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Per Reidar Christiansen

Målet er jo alltid å bevise en slektsrekke, og odelsretten du sikter til nevnes først i 1652, da med referanse til de daværende odelseierne til Årstad. Allerede i 1604 ble hevdstiden til odel redusert fra 60 til 30 år. Kilden beviser med andre ord ikke at Orm på Årstad, som levde 130 år tidligere, hadde odel i Årstad og/eller Koldal. Og om han likevel hadde hatt det, ville vi ikke kunne bevise at hevden hans var eldre enn 60 år, altså ett par tiår etter at Torgeir Bergsson kjøper Årstad. Odelsrett holder altså ikke i dette tilfellet, uansett hvor mye vi tøyer kildene.

 

Det faktum at det er Torgeir som overtar Årstad, er nok et tungtveiende argument til ikke å se seg blind på Bergulv Ormsson som en mulig stamfar. Mannsnavnet Orm var tross alt vanlig på denne tiden. Om du fortsatt vil holde døren åpen for en hypotese om avstamming fra Bergulv eller Torgeir, blir du nødt til å se på kronologien med friske øyne. Ingen kilder sier at Knut Ormsson og søsteren var barnebarn av noen som levde i 1438, det er det bare useriøs litteratur som melder. Var de etterkommere kan de vel så gjerne ha vært oldebarn eller tippoldebarn.

 

Ser for øvrig at historien til Årstad har vært forsøkt belyst tidligere i år, under tråden "Årstad slekten i Egersund". I flere innlegg 23. mars fokuseres det på et brev fra 1478 (DN nr 878), hvor biskopen i Stavanger i sitt testamente donerer vår jord «Ormstadh» i Egersund til Johannes døperens alter. "Vår jord" betyr ikke nødvendigvis at biskopen eide hele Årstad, ordlydes bør heller tolkes som at han gir vekk alt han eier i denne gården. Resten av gården kan dermed ha vært bondegods, f.eks tilhørende Torgeir Bergssons etterkommere.

 

Kan avslutningsvis nevne at 1 tønne laks representerte en høy landskyld. Kilder fra Agder tyder på at 1 tønne laks tilsvarte så mye som 7 1/2 hud. Ætten på Årstad må dermed ha vært relativt velstående om de eide 2 1/2 tønne laks. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.