Hans Bertelsen Mule, prest i Eidsberg 1631-76

[Dag Brodin]

Jeg prøver å få en oversikt over slektsforhold og andre begivenheter rundt denne personen. 
Ikke minst presteenker og deres giftemål.
Hans Bertelsen Mule (HBM) er avbildet i Eidsberg kirke med sin familie.
Det passer bra med antall personer og de navn som nevnes på div nettsteder.

Hans Bertelsen Mule  - vanligvis oppført med levetiden 1601-76. Født i Oslo, sønn av Bertil Mule, lagmann på Opplandene og Sissel Glad. Sønnesønn av Kristen Mule, borgermester i Oslo, Oslo bispegård. Senere forbindelser tilbake til biskop Hans Mule (d. 1524) er omdiskutert og ikke hovedtema her.
HBM var visstnok slottsprest på Akershus  1630-31, åpenbart en høy stilling. Når HBM i 1631 gifter seg med en presteenke i Eidsberg for å få et kall der, er det lett å se dette som en deklassering, men dette vet jeg ikke nok om

 

Marte Mikkelsdatter Tune (MMT) -  ifølge kilder på nettet (lokalwiki m.fl) datter av fogden Mikkel Nilsen på Bragernes og Margrethe Jensdatter. ved å kombinere div kilder som virker troverdige kommer jeg fram til at hun først var gift med sognepresten Iver Sørensen i Eidsberg som var prest der 1618-30. 
HBM var hennes andre mann og deres ekteskap faller sammen med hans prestetid der (1631-67) 
Etter dette skal hun ha giftet seg med sognepresten i Rakkestad, Søren Nilsen,  som var prest der (1651-77, kilde NLF)

For å holde oss til maleriet i Eidsberg kirke, kommer vi nå til deres felles barn.

Sønnen Hans: Ifølge NLF sine lister over prester var han kapellan i farens menighet fram til 1667, noe som tyder på at han døde samtidig med faren. Siden han ikke har etterlatt seg noen spor på geni.com osv hadde han neppe etterkommere og var kanskje ikke gift heller.

Døtrene:

Karen Hansdatter g.m. Tobias Brodtkorb fra Leipzig, tollformynder, toller, myntskriver mm. (kilde geni.com)

Marta Hansdatter g.m. Peder Svendsen Holstebro, sogneprest i Kråkstad 1655-88 (geni.com)

Anna Hansdatter  g.m. farens etterfølger i prestestillingen i Eidsberg: Kristoffer Jensen Nannestad. Kommer tilbake til ham.  (flere kilder)

 

Det er 6 damer/jenter på maleriet fra 1658, så da er fire av dem identifiserte. Kirkebøker ble ikke ført i sognet før 1710.

 

 

Endret Juli 11, 2018 av Dag Brodin
tilføyde relevant opplysning

[Grethe Flood]

8 timer siden, Dag Brodin skrev:

Marta Hansdatter g.m. Peder Svendsen Holstebro, sogneprest i Kråkstad 1655-88

 

Her er skifte etter Peder Svendsen i 1688:

Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold, Østfold fylke, , Skifteprotokoll nr. 1 (1683-1688), Registerside, Side upaginert

https://media.digitalarkivet.no/view/35359/2

 

Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold, Østfold fylke, , Skifteprotokoll nr. 1 (1683-1688), Skifteprotokollside, Side 90
https://media.digitalarkivet.no/view/35359/92

 

Jeg synes det står at hans etterlatte hustru er Sidzele Ollufsdatter og det er 6 barn etter presten: Svend Pedersen - det står vel noe om første giftermål i forbindelse med ham. Så er det fem barn til: Michel Pedersen, Olluf Pedersen og Elias Pedersen og Marthe Pedersdatter og Christense(?) Pedersdatter. Datteren Martha kan være oppkalt etter Martha Hansdatter? 

Endret Juli 11, 2018 av Grethe Flood

[Grethe Flood]

9 timer siden, Dag Brodin skrev:

Karen Hansdatter g.m. Tobias Brodtkorb fra Leipzig, tollformynder, toller, myntskriver mm.

 

Her er lenke til Norsk Slektskaldender i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek - her finner du litt om slekten Brodtkorb (håper du har tilgang fra norsk IP-adresse): 

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016061508101

 

http://genealogi.no/kilder/Tollere/a-b.htm

Brodtkorb, Tobias. Myntskriver på Akershus 1. mai 1642. Tollbetjent i Bragernes 1645, Svinesund 1650, adjungert toller med suksesjonsrett i Fredrikstad 9. jan. 1659, bestalling 28. juli 1670. Efterfølger utnevnt 26. okt. 1670. Død (før?) 26. juli 1676. Skifte i Fredrikstad 14. sept. 1676.

 

 

Endret Juli 11, 2018 av Grethe Flood

[Grethe Flood]

9 timer siden, Dag Brodin skrev:

Anna Hansdatter  g.m. farens etterfølger i prestestillingen i Eidsberg: Kristoffer Jensen Nannestad. Kommer tilbake til ham.

 

Se side 24 ff i boka "Stamtavle over slekten Nannestad":

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111405054

[Petter Vennemoe]

Her er skiftet til Hans Bertelsen Mule: SAO, Heggen og Frøland sorenskriveri I, H/Hb/L0001: Skifteprotokoll, 1667-1675, s. 16b-17a.

 

http://arkivverket.no/URN:sk_read/25316/19/

 

Ikke den aller best lesbare skriften...

[Dag Brodin]

Takk for det Grethe og Petter! Skiftene er en nøkkel til å forstå familieforholdene her ja. 

En nøkkel-kilde til disse presteslektene er Helge Frøysets Eidsbergs bøker, særlig bd IV.
han resonerer nok slik at de barna som ikke er nevnt i skiftet har ikke overlevet foreldrene og det gjorde bare de tre døtrene fra maleriet i flg Frøyset.
Den ene sønnen (den høye personen på maleriet) skal ha mistet forstanden og dødd senere. Han kalles Bertil og ikke Hans i bygdeboka, men det spiller for så vidt ingen rolle.
Ypperlig gårds og slektshistorie altså, og når Frøyset kommer så mye inn på prestenes liv og levned, er det fordi de spiller en fremtredende rolle i bygda, både som prester, embetsmenn, men også som jordeiere og dette er viktig: Karamellen som lokket HBM ut av Akershus slottskirke til et sted som var ganske øde og med vanskelig kommunikasjon i en tid der det meste av transport gikk sjøveien, kan ha vært disse store gårdene som mer eller mindre hørte til kallet og som var prestens private eiendom. Dette ser man i skiftene, der det ofte ble ganske rikelig, også til neste generasjon.
For å holde en viss standard, var det selvsagt nødvendig at embetsmennsslekter giftet seg inn i hverandre, noe slektsforskere godt kjenner til.
HBM giftet seg til et kall, som vi har lært på skolen, men også til store jordeiendommer, og slik var det nok også med den neste presten

Kristoffer Jensen Nannestad som giftet seg med prestens datter Anne Hansdatter Mule

De fikk barnet Margrete Kristoffersdatter født 1667, dvs det eneste barnet som vokste opp (Eidsberg bd. IV s. 46)

Margrethe ble gift med den neste sognepresten i Eidsberg: Kristen Kristensen Stud 

 

Anne døde 1675.

 

Kone nr 2. Gjertrud Nilsdatter Wiborg (1624-1683) Hun var presteenke etter sognepresten i Tanum, Båhuslen, som nettopp var blitt avstått til Sverige  (1658)
Videre var hun mor til Margrete Kristoffersdatters mann, noe som sikkert volder slektsforskere litt hodebry, men kanskje ikke så uvanlig. 

Hun var dermed en slags politisk flyktning, selv om undertrykkelsen i Båhuslen kanskje var mindre enn i Skåne.

Det var ingen kjente barn i dette ekteskapet.

Kone nr 3  Karen Tønnesdatter Unrow (1652-1716)

Barn i dette ekteskapet:

Elisabeth (kan være fra første ekteskap)
Helene, g. Colstrup
Fredrik Nannestad, biskop, gm. Marie Wissing
Lars C Nannestad, oberstløytnant til Surnadal/Ørland gm. Elisabeth Engelhart
 

 

[Dag Brodin]

Vi kommer nå til den tredje Eidsberg-presten i denne arverekkefølgen Christen Christensen Stud død 12/11 1709 på vei til Trømborg kirke (bd. IV s.47)
CCS var sønn av presten i Tanum, Bohuslen Christen Andersen Stud og Gjertrud Nilsdatter Wiborg (se over)
Faren fortsatte å være prest i Bohuslen, også under svensk styre og hans etterfølger var også dansk, men sønnen flyttet til Norge sammen med sin mor etter 1676 og giftet seg med far og datter i Eidsberg menighet. 
Under Gyldenløvefeiden i 1670-åra var CCS feltprest for det "2 Bergenhusiske og Trondhjemske reimentet" og deltok under gjenerobringen av Båhuslen. Noe Norge fikk liten glede av for Frankrike dikterte fredsvilkårene på den tiden og ønsket at lenet skulle forbli svensk. Feltpresten holdt imidlertid på å stryke med av tyfus og koldbrann, i likhet med store deler av den norske hæren.
CCS lykkes å bli dimittert og var senere kapellan hos sin svigerfar inntil dennes død i 1707, men hans tid som sogneprest ble kortvarig og dermed er denne slekten ute av prekestolen i hvert fall.

Christen Stud og Margrethe Nannestads (1667-1716) barn:

Jens Stud, infanterikaptein
Christen Stud , dragon, kapteinløytnant, Huseby/Rød Tune

Hans Stud, res. kapellan Strømsø og Bragernes

Gjertrud Stud, ugift

Anna Maria Stud, g.m. sekondløytnant Peder Hansen Leth

Birgitta Stud, g.m. kaptein Herman Kielberg

Martha Stud, g.m. prokruator Ulrik Lowum, Fredrikstad

Christina, g.m. Malvor Gulliksen Mellom-Moen, Eidsberg

Dette burde være temmelig pålitelige opplysninger. Det er vel og bra med geni.com og myheritage, men det blir for lite kildehenvisninger og uklarheter rundt aner som er gift flere ganger. Gjennom å studere skifter og rettsprotokoller i bygdebøker kan man få svært interessante opplysninger om forhold rundt personene og bilder av norgeshistorien.  For eksempel skal Iver Sørensen som Marte Mikkelsdatter var gift med, ha dødd av pest. Oppslag viser at det var pest i Norge i 1630, den siste epidemien var i 1654.
Den samme Marte Mikkelsdatter, skal ha bli kalt "Marte Essberg" (Eidsberg var navnet på prestegården) og vært innblandet i et par rettssaker.
Den ene startet med en hendelse der hun skal ha låst naboens løse hester inn på låven og da naboen kom etter dem ble det et munnhuggeri der Marte Essberg (fra maleriet) ble beskyldt for trolleri. Dette kunne hun ikke ha hengende på seg og saken gikk flere runder i retten, men ble aldri mer enn en injurie-sak. Hun var tross alt herr Hans Mules kone. Men det kunne ha vært alvorlig nok; folk ble offentlig anklaget og rettsforfulgt for trolldom i Indre Østfold helt ut i 1680-årene. Den siste som ble anklaget var Gunhild Stub i Askim i 1683.

Prestene på den tiden var nok ikke populære i bygda og ved et tilfelle gikk presten til sak mot bøndene fordi de ikke hadde lagt spon på taket til prestegården.
For å illustrere i hvilken grad prestene over også var godseiere nevner jeg (etter bygdeboka) hvilke eiendommer Christen Stud rådde over mens han ennå var kapellan for svigerfaren:
Husebygårdene, Åsgård og Nord-Bøli i Trømborg, Lundeby og Bamsrud i Hærland, Sø-Jørntvedt i Trøgstad. I 1680-årene eide han også Dynjan, Lislerud og Skolingsberg men solgte noe av dette igjen (bd. IV s. 47)

Vi ser også av listen over Christen og Margrethes barn, at de har giftet seg innenfor embetsmannklassen, bortsett fra den yngste datteren som er gift med en bonde.
Det er et stort innslag av militære (offiserer) og en og annen prest. Man snakker ofte om offiserslekter eller presteslekter, men det går kanskje litt i hverandre?

Det norske samfunnet var nok ganske militarisert ved slutten av 1600-tallet og Christen Stud døde bare to uker etter at Danmark/Norge erklærte Sverige krig i 1709 (den store nordiske krig).
 

[Are S. Gustavsen]

13 timer siden, Petter Vennemoe skrev:

Her er skiftet til Hans Bertelsen Mule: SAO, Heggen og Frøland sorenskriveri I, H/Hb/L0001: Skifteprotokoll, 1667-1675, s. 16b-17a.

 

http://arkivverket.no/URN:sk_read/25316/19/

 

Ikke den aller best lesbare skriften...

 

Dag, Grethe, Petter, 

 

1668-skiftets første 5-6 linjer er en prøvelse av visse dimensjoner. Jeg setter likefullt inn et utkast til transkripsjon av innledningern (dvs den første siden), så kan jo andre bidra med utfyllinger og korrektur. Flere øyne leser bedre enn to.

 

«Anno 1668 den 16 Junj paa Edβbergβ prestegaard ehr Registering och Vurde[ring] scheed paa Arfftompten J _____, Kongl Majs foge[d]s, Jens Bijerings, Le[??]nde? /??? ___ ___, Jens H[u?]βby och Anderβ Elff[??] deres Offervrelβe, och det effter salig vdj Herren Henβoffuede den Hederlig och Vellært Mand her Hans Mule formaals? sogneprest til Edsberrig Menighed, Jmellem hanβ effterleffuede Hustru Marte Michelβdatter, paa dend Eene och Begge deris effterleffuende Barn och Barnbarn, Nemblig her Peder Suendβens, sogneprest til Krogstad Menighed, hans tuende Barn, Suend och hanβ Pederβønner, som ehr afflet [v]ed hans første S: Hustru Marte hanβdatter Mule. Jtem anden Søster Karj hansdatter Mule, som Haffr til ægte Sr Tobiam Brodtkorb Kongl Maj Tolder Vdj Friderichstad, dernest 3die och øngste Søster anne Hanβdatter Mule, dend hederlig och vellært Mand Hr Christopher Jenβen Jtsje Sogneprest til Edsberge\hanβ Kiere hustro/ paa den anden βide, βom och alle tilstedde vaere paa Bemelte Arffuetompt, etc»

 

Vennlig hilsen

 

Are

 

 

 

 

Endret Juli 12, 2018 av Are S. Gustavsen
Korrektur

[Dag Brodin]

Takk for dette, Are. Det har jeg ikke og det er en flott transkripsjon som gir et stemningsbilde av futen Jens Bjering, hans to vitner, den ene er bonden på Huseby og andre alvorlige menn og kvinner som har banket seg rundt bordet 16.juni 1668 for å gjøre opp boet etter herr Hans. Bygdeboka nevner skiftene og går ikke i detaljer, men påpeker de enorme verdiene i boet, også i løsøre, sammenlignet med andre skifter i samme område. Dette er interessant historisk materiale. Det er grunn til å tro at forskjellen mellom "øvrigheta" og andre ble mindre utover 1700-tallet, for eksempel da den ganske kjente Wilse var prest i Eidsberg. 
I skiftet får vi førstehåndsinformasjon om personene på maleriet - hvem som var i live 10 år etter at maleriet ble laget og hva de gjorde. Antar barna er oppført etter alder. 
Marte - gift med Kråkstad-presten Peder Svendsen  er død (bokstaven s står for "salig") og hennes to sønner Svend og Hans er arvinger etter bestefaren.
Kari g. Tobias Brodtkorb bor i Fredrikstad får vi vite og mannen er toller der.
Anne g.m. Cristopher Jensen (Nannestad) - "Hederlig og vellært" som det også står om den avdøde svigerfaren, antagelig futens måte å beskrive at mannen er prest.

Dette betyr at vi vet at den ulykkelige sønnen Hans jr. Mule på maleriet som var utdannet prest og kapellan hos faren og selvsagt kandidat som hans etterfølger allerede før 1668 "ble syk og døde" eller "gikk fra forstanden og senere døde" - det står litt forskjellig i bøkene.

[Dag Brodin]

1. Det var veldig uheldig at det står 1676 og ikke 1667 i overskriften og et sted i det første innlegget - får ikke endret dette, men spørsmålet går til moderator.

2. Tilleggsopplysninger om Marte Mikkelsdatter: Hun var fra Huseby i Lier, faren var Mikkel Nilsen (Tune) fogd i Lier og toller i Drammen står det flere steder og Margrethe Jensdatter. Marte var født +/- 1605 (geni.com). Etter Mules død og at skiftet var overstått flyttet hun til Rakkestad og giftet seg med presten der, som tidligere nevnt. Det må ha vært en grei løsning, som man sier, hun hadde lagt seg ut med mange av naboene og var helt sikkert en myndig dame.

3. Digresjon: ang. hekseprosesser i Indre Østfold/Eidsberg var antagelig den siste personen som ble henrettet, kanskje brent, Gyri Fiøs i 1829. Denne historien kjente selvsagt Marte Mikkelsdatter godt til. Den stakkars Gyri Fiøs hadde til og med navnet mot seg. det virker som alle prossesser etter 1650 ble henlagt eller trenert, eller vurdert som "falsk anmeldelse" - ingen myndighetspersoner ønsket å dømme eller brenne hekser etter 1650 - det var et gufs fra Christian IV og tredveårskrigens tid.

 

4. Marte M hadde to døtre i første ekteskap, Elin, død tidlig og Anne Iversdatter - hun ble gift 1.g. med Anders Jensen Nannestad, prest i Nannestad og eldre bror av den senere sognepresten i Eidsberg CJN. To (halv)søstre som giftet seg med hver sin bror.

 

5. Prestenes romslige økonomi kom også menigheten til gode:
"Altertavlen, som ble skjenket av Pastor Hans Bertelsen Mulen, som var prest i Eidsberg, og Jens Nielsen Biering, kom til i 1651. Altertavlen ble laget av Christopher Ridder ved en av de mest anerkjente billedhuggeriene på den tida. Stilen for tavlen er renessansen, men detaljene skriver seg fra bruskbarokken. Nederst på tavlen ser man korsfestelsen med Moses og Aron på hver side. Over dette kan vi se oppstandelsen, før man på topp avslutter man med himmelfarten. Flere av apostlene kan sees på sidene av tavlen i tillegg til Salvator Mundi (Kristus) på toppen som verdens frelser. " (Wikipedia, Eidsberg kirke) (Biering er fogden fra skiftet i 1668)

 

6. Gjertrud Nilsdatter Wiborg, en annen profilert dame i denne historien om prester og prestefruer i Eidsberg ca 1630-1710, er visstnok datter av Niels Christensen (Holberg) ca 1590-1642 og Eline Erlandsdatter.
Iflg. geni.com er Gjertrud da søster til sogneprest i Ås, Akershus i 1660-årene, Elias Nilsen Hyldebrandt. 
Dette dukket opp i en lenger Holberg-debatt her på forum for en del år siden. Siterer derfra:
"Nils Christensen fra Wisbor i Giidland (Jylland) anno 1580 (s.s. setegården Wisborg?) - Jens Bjelkes fogd på Veden i Berg sogn, Tistedalen v. Halden som han forvaltet til 1625" 
 

[Jan Erik Aas]

Et annet skifte fra Eidsberg prestegård.

Ifølge et skiftekort for Heggen og Frøland sorenskriveri I, H, 1667-1811, s.943:
https://www.digitalarkivet.no/sk11216062100943

 

Eidsberg prestegaard 25.07.1670, fol.31b, etter Marte Michelsd. †.
Barn:
1.ekteskap med ?. 1. Anne †.
2.ekteskap med Hans Mule: 2. Marte †, 3. Karen og 4. Anne.
3.ekteskap med Søffren Nielssen, ingen

 

Løsøre ca. 1236 rdl, gjæld ca 1008 rdl, jord i flere sogn

Selveste skiftet ligger på https://www.digitalarkivet.no/sk20081121340034
(SAO, Heggen og Frøland sorenskriveri I, H/Hb/L0001: Skifteprotokoll, 1667-1675, s. 31b-32a)

 

Slik jeg tolker barn nr 1. (navn modernisert) Anne Iversd., hennes sønner Iver, Anders, Ola og Mikkel Olssønner. 

[Dag Brodin]

Ja, interessant. Takk for den, Jan Erik !. Dette blir gotisk for viderekomne, men ser at Mule-navnet brukes på de gifte døtrene. Det blir altså feil å bruke slektsprogrammenes rubrikk for "pikenavn" - de var mer moderne enn som så på 1600-tallet. Nannestad-navnet brukes ikke, det er vel en etterkonstruksjon kanskje.
Brodtkorb-navnet er gjenkjennelig, dette er visstnok Brodtkorbernes stamfar i Norge.

 

Når barna er døde arver barnebarna ser det ut til, og ikke den gjenlevende forelderen? Den store gjelden er kanskje ubetalt formueskatt. De hadde det på den tida også, jfr. de store landeiendommene. Marthe Mikkelsdatters siste ekteskap varte ikke så lenge, og det virker som om det var vanlig med særeie på den tiden? I hvert fall i disse kretser? 
Hvor lenge etter dødsfall kan man anta at skiftet ble holdt egentlig?

 

Fogden Jens Nielsen Biering fogd i Heggen og Frøland 1647-1672.
var den samme som holdt skiftet etter Hans Mule to år før, og som spleiset på altertavle 1651 og prekestol 1661 med Mule.
KIlde: norske kirker
http://www.norgeskirker.no/wiki/Eidsberg_kirke