40.000 spesidaler i 1780, hvilken verdi idag?

[Bjørn Piro]

Major Andreas Piro etterlot seg ved sin død i 1780 40.000 spesidaler i "gode penger" som det står skrevet. Kan noen hjelpe meg med  hva dette representer i kroner ut fra dagen pengeverdi?

[Ivar S. Ertesvåg]

det spørs kva du skal kjøpe - PC, turrfisk eller kyr?

 

Det finst nokre liknande trådar her i forumet. prøv søkjefunksjonen.

[Ola ΗjeIen]

Du kan benytte deg av Norges banks priskalkulator: https://www.norges-bank.no/Statistikk/Priskalkulator/

Der kan man regne ut prisveksten fra 1516 til idag.

[Carl-Henry Geschwind]

Please forgive me for replying in English.

 

Norges Bank has a very useful historical price calculator at https://www.norges-bank.no/Statistikk/Priskalkulator/. According to this, 1 riksdaler (old name for speciedaler) before 1795 was equivalent to 0,0817 kroner in 1875, so your 40.000 spesidaler were about 3268 of the original kroner. Taking into account inflation, 3268 kroner in 1780 would be worth about 16 million kroner today.

[David Widerberg Howden]

7 timer siden, Carl-Henry Geschwind skrev:

Please forgive me for replying in English.

 

Norges Bank has a very useful historical price calculator at https://www.norges-bank.no/Statistikk/Priskalkulator/. According to this, 1 riksdaler (old name for speciedaler) before 1795 was equivalent to 0,0817 kroner in 1875, so your 40.000 spesidaler were about 3268 of the original kroner. Taking into account inflation, 3268 kroner in 1780 would be worth about 16 million kroner today.

Very interesting, but how do I take into account inflation? I have an ancestor who left 600 000 Riksdaler when he died in 1856, which should be 3 043 520,86 kroner. Even today that amount is a lot, but how do I calculate inflation? 

Endret August 11, 2018 av David Widerberg Howden

[Carl-Henry Geschwind]

34 minutes ago, David Widerberg Howden said:

Very interesting, but how do I take into account inflation? I have an ancestor who left 600 000 Riksdaler when he died in 1856, which should be 3 043 520,86 kroner. Even today that amount is a lot, but how do I calculate inflation? 

 

Hei David:

 

The priskalkulator at the Bank's website will help you out with that. There are some interesting instructions and examples at the bottom of their webpage.

 

But one needs to be careful about what kind of currency one is talking about in 1856. At that point the Norwegian currency was the Speciedaler, which converted to 4 kroner each when Norway joined the Scandinavian Monetary Union in 1875. The Swedish currency was the Riksdaler, which was equivalent to the kroner used in the Scandinavian Monetary Union. Thus, assuming that your ancestor left 600 000 Swedish Riksdaler (rather than Norwegian Speciedaler), he had 600 000 kroner in post-1874 monetary units.

 

Plugging this into the priskalkulator shows you that 600 000 kroner in 1856 is worth about 37 million kroner in today's money, taking into account inflation. Enormous!

[David Widerberg Howden]

13 minutter siden, Carl-Henry Geschwind skrev:

 

Hei David:

 

The priskalkulator at the Bank's website will help you out with that. There are some interesting instructions and examples at the bottom of their webpage.

 

But one needs to be careful about what kind of currency one is talking about in 1856. At that point the Norwegian currency was the Speciedaler, which converted to 4 kroner each when Norway joined the Scandinavian Monetary Union in 1875. The Swedish currency was the Riksdaler, which was equivalent to the kroner used in the Scandinavian Monetary Union. Thus, assuming that your ancestor left 600 000 Swedish Riksdaler (rather than Norwegian Speciedaler), he had 600 000 kroner in post-1874 monetary units.

 

Plugging this into the priskalkulator shows you that 600 000 kroner in 1856 is worth about 37 million kroner in today's money, taking into account inflation. Enormous!

Thank you so much 🙂 I need to figure out how you calculate inflation, but interesting indeed. Hmm.. Maby it was Speciedaler then, need to check that later, although he was called Oslos richest man at the time..

[Bjørn Piro]

Skriver i all hast. Har vært bortreist noen dager. Mange takk for svarene. Håper Carl-Henry og David kan finne ut av det jeg her skriver på norsk, hvis ikke oversetter jeg gjerne. Synes dine beregninger Carl-Henry ( 16 mill.kr.) gir et "puslete" beløp for "mine" 40.000 spesidaler fra 1780. Mannen var jo etter datidens begrep meget formuende, mens 16 mill. i dag neppe vekker særlig oppsikt!  Mannen eide mange gårder (helt og delvis). Neppe gir en slik omregning det rette bildet av formuessituasjonen. Før jeg reiste fant jeg for øvrig en annen vinkling som kan hende gir et mer korrekt bilde. Der var det gjort beregninger ut fra en eiendomsmasse fra 1860. Med 40.000 spesidaler som utgangspunkt ville man i dag kunne ha gått til innkjøp av 31-78 gårdsbruk (varierende ut fra størrelse). Akkurat nå finner jeg ikke innlegget hvor dette sto, men skal lete mer i morgen. Nå må jeg av gårde.

 

Helt til slutt; er 1 spesidaler virkelig lik 1 riksdaler?

 

[Carl-Henry Geschwind]

Hei Bjørn!

 

No need to translate for me; I can read Norwegian, just not write it.

 

According to https://no.wikipedia.org/wiki/Speciedaler, a speciedaler or spesidaler was "riksdaler in specie" (as opposed to bank notes). See also https://no.wikipedia.org/wiki/Riksdaler.

 

As to the calculation of inflation - you can get very different results based upon how you define inflation. The Norges Bank priskalkulator is based on consumer prices - which for the 1900s and before essentially means food and clothing. In other words, this calculator answers the question: "How much food and clothing could 40 000 daler in 1780 buy you?". And I trust that you can probably feed and clothe a whole village with 16 million kr. today.

 

But both the price of labor and especially the price of land have risen much more over the past 200 years than the price of consumer goods. So if your question is "How many employees/servants could you hire with 40 000 daler in 1780" or "How much land could you buy with 40 000 daler in 1780", you would come up with very different and much higher numbers. I do not know whether an index for wages and for land prices going back that far has been constructed for Norway.

[Olaf Larsen]

Her er en dansk oversik over pengeverier og priser på endel varer gjennom flere hundre år.

helec.dk/Rigsdaler.pdf

 

En god melkeku koster idag kr. 20-50000, men den gir jo 12-15 ganger så mye melk som en ku som på på 1700-tallet kostet 5-12 daler, så det kan egentlig ikke sammenlignes. En linskjorte var dengang et eksklusivt plagg laget for hånd i en komplisert prosess, og kostet deretter, idag får man nesten like gode, billige importklær nesten kastet etter seg. Det var også tidvis en voldsom inflasjon i løpet av 1700-tallet, sannsynligvis p.g.a. alle kriger man førte, så det er vanskelig å sammenligne eksakt hva pengene var verd til enhver tid. En ganske stor gård i sørnorge kostet ca. 1500 spd i 1760-1770.

[Bjørn Piro]

Takk til Carl-Henry og Olaf for forsøk på klargjøring av noe som jeg nå forstår er nokså umulig å tallfeste. I stedet for å regne i det vide og brede  ut fra priskalkulatorer er det kanskje mer hensiktsmessig å se på hva man måtte ut med for et gårdsbruk rundt de tider major Andreas Piro levde. Du Olaf indikerer at en ganske stor gård gikk for ca. 1500 spd. rundt 1770. Det vil si at man for de nevnte 40.000 spd kunne ha kjøpt 27 gårder. Dette gir jo en viss pekepinn på at formuen må ha vært betydelig når vi i dag vet hva en tilsvarende investering ville ha kostet.

[Per Tore Solheim]

Til orientering: Myntenheten i Danmark-Norge helt fra 1500-tallet og til 1813 varr riksdaleren.  Dette var en sølvmynt på ca 27 g, med 95,5% sølvinnhold. Riksdaler ble delt i mark og skilling.  Det var først etter et mellomspill med riksbankdaler at Speciedaleren ble innført av Norges Bank i 1816.  En riksdaler (rd)  representerte altså en stor verdi.  Av dødsboskifter jeg har lest fra 1700-tallet framgår at ei ku ble verdsatt til mellom 2 og 4 rd, og en hest til 8 rd.  Verdien av 1 hud ble ofte satt til 160 rd.  En middels gård her på Agder var kanskje omkring 2 huder.  I så fall representerte et dødsbo på 40000 rd mulighet for å kjøpe  125 middels gårdsbruk...

[Ola Teige]

Det var nok ikke så enkelt. Det fantes spesiedaler også før 1816. Det var imidlertid forskjell mellom riksdaler som regnemynt på papiret og riksdaler som kontanter.

 

Hovedmynten i Norge mellom 1544 og 1813 var riksdaler species eller speciedaler. Det var en sølvmynt som skulle inneholde 25–26 gram sølv. 

 

Men spesiedaleren var for det meste en myntenhet som ble brukt på papiret. Det ble myntet ut få riksdalere i sølv. De fleste myntene som sirkulerte var småmynt, såkalt kurant. Siden sølvinnholdet i disse myntene sank på 15- og 1600-tallet, varierte det hvor mange av dem det gikk på en riksdaler. Kursen stabiliserte seg i 1625, da det ved lov ble satt at 1 riksdaler kurant. = 6 m. = 96 sk. eller 1 rd. = 4 ort = 96 sk. Denne satsen sto fast til 1795. Samtidig fortsatte imidlertid utmyntingen av dårlig småmynt og måtte man derfor gi mer enn den pålydende summen av 96 sk. i kurant om man ville veksle til seg en riksdaler. Som oftest var det snakk om 2 eller 4 sk.

 

Videre fantes det slettdaler og kroneriksdaler, som på sett og vis var varianter av kurantdaleren. 

 

Egentlig var det mer komplisert enn dette, se: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Daler

 

Ellers er omregning i verdi mellom 1700-tallet og i dag i praksis så vanskelig, at de fleste historikere unngår dette. Noen (lokalhistorikere o.l.) har brukt verdien på kuer, gårdsbruk e.l., men dette fanger dårlig forskjell i kjøpekraft for penger og at den reelle verdien for ulike typer varer har endret seg. 

 

 

[Olaf Larsen]

Tips til mere info: https://www.norges-bank.no/Statistikk/Priskalkulator/Pengeeiningar-i-Noreg-fra-1514-/

Jeg er enig med Ola Teige vedr. vanskelighetene ved verdi/prisfastsettelser, men jeg vet også at det var store endringer i kjøpekraften i løpet av 1700-tallet, så det å bruke betegnelsen 1700-tallet for en generell fastsettelse av pengeverdier for hele det århundret, kan i enkelte tilfeller være svært unøyaktig i forhold til et gitt årstall.

Endret August 17, 2018 av Olaf Larsen