Gå til innhold
Arkivverket

Navneforandringer


Kjell Corneliussen
 Del

Recommended Posts

Jeg forundrer meg over navneforandringer i ulike folketellinger. Min bestefar, født 1860,  "opprinnelig"  Cornelius Berg C

orneliussen. I neste folketelling var C'ene byttet ut med K'er. Når han døde i 1923 var C'ene på plass igjen!?

 

Den 2. undringen går på mellomnavn. To av hans sønner fikk Berg som mellomnavn, mens den 3. sønnen - min far - fikk/tok/brukte det ikke. 

 

Spm.: Var navn noe man bare "fant på"/endret etter eget tilgodtbefinnende - eller var det noen offentlig instans som førte noen kontroll med dette?

 

Med vennlig hilsen

Kjell Corneliussen

slektsforsker in spe

Endret av Kjell Corneliussen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så uvanlig at navn på C er blitt skrevet som K på tellingene.

 

 

Et eksempel som gjelder min oldefar;

Christophersen er blitt skrevet både som Christoffersen og Kristoffersen på tellingene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Historisk utvikling av etternavn og stedsnavn - https://slektogdata.no/nb/start-med-slektsforskning/fordyp-deg-i-et-tema/navnetradisjoner/historisk-utvikling-av-etternavn-og-stedsnavn

 

"Skrivemåtene kunne også lenge veksle for samme person, både på grunn av egne og nedskrivernes kunnskap, og kanskje som følge av vekslende ønsker."

 

"Den vekslende slektsnavnbruken som er beskrevet ovenfor, innebærer at det ofte er tilfeldig hvilke navn og hvilke former som er dokumentert skriftlig."

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som fleire skriv her: Det er ikkje snakk om namne-endringar, berre ulike måtar å notere det ned på. I eit dokument der namnet kjem att fleire gonger, kan du finne ulike skrivemåtar av det kvar gong. Kva personen sjølv skreiv, vil heller ikkje vere fast frå gong til gong - litt frammandt for oss som er vane med å skilje mellom Tore og Thore, men før i tida reagerte ingen på ein bokstav meir eller mindre.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navnelov eller ikke ?

Vi vet at i de fleste tilfeller er kildenes navnebruk er basert på den person som skriver og ikke den person eller nærmeste familie. Derfor er utgangspunktet at det er et kaos.
Selv når man beveger seg rund FT1900, FT1910 og tilsvarende innføringer i bl.a. kirkebøker, er det avvik. Jeg antar at FT1920 vil komme med enda en variant, det i tillegg med hva vi senere finner på vielsesattester og til slutt på gravstøtter.

 

Så selv om loven sier det ene eller det andre, er praktiseringen ofte på tvers av reglene.
Det sammen gjelder doble fornavn og etternavn hvor det var snakk om å bruke bindestrek eller ikke. Forskjellene er der og vi som eier av navnene bruker den variant som best passer.

 

Min sønn har dobbelt fornavn uten bindestrek. I det militæret fikk han refs fordi han ikke reagert på bare det første navn som for han ikke  var han, da han hele livet har brukt sitt doble fornavn (uten bindestrek).

Uansett; vi skal være kilde-tro og ikke lov-tro i være registreringer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder navnet Berg, må du sjekke om dette er et døpenavn, altså et fornavn gitt ved dåp. Da trenger det ikke være slik at alle søsknene fikk dette navnet.

Det var ikke uvanlig i Nordland på denne tiden å "låne" slektsnavn fra kjente personer i bygda som døpenavn, men det kan også være en annen forklaring.

Begrepet mellomnavn var noe som fikk sin definisjon da vi fikk Navneloven omkring 1922.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et eksempel fra et navnesøk eg gjorde idag, ulike stavmåter av samme navn:
https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000105835
https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000106513
https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000126746
Uttalen av navna var nok den samme, både på lokal dialekt, og av den dansktalande presten.

Endret av Harald Søren Storaker
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Aase R Sæther - Gloppen skrev:

Den siste der er vel ein annan person, men elles er eg heilt enig i poenget ditt.

 

 

Den siste var brura til Siver/Sjur.
Her er ho i FT-1801: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058341000030
Eg trur den lokale uttalen av navnet hennes var Søreina.

Endret av Harald Søren Storaker
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Geir Tverå skrev:

Når det gjelder navnet Berg, må du sjekke om dette er et døpenavn, altså et fornavn gitt ved dåp. Da trenger det ikke være slik at alle søsknene fikk dette navnet.

Det var ikke uvanlig i Nordland på denne tiden å "låne" slektsnavn fra kjente personer i bygda som døpenavn, men det kan også være en annen forklaring.

Begrepet mellomnavn var noe som fikk sin definisjon da vi fikk Navneloven omkring 1922.

 

Namnelova frå 1922 veit ikkje om noko mellomnamn. Det som ikkje var "slektsnamn" var førenamn.  Eg er usikker på kva tid mellomnamn vart formalisert, men eg vil tru at namnelova frå 1964 kan vere eit svar.

Elles har Geir heilt rett.

 

Endret av Ivar S. Ertesvåg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første navneloven i Norge kom i 1923.

Fornavn = Her kan du ha 1 eller så mange vil. Alt vil være fornavn

Mellomnavn = (Etter)navn - viss du har mer enn ett etternavn. Her kan det også være 1 eller 2 eller 3 eller eller....

Etternavn = Består av ett navn. Har du flere  så vil det være det siste som får betegnelsen etternavn. Har du to navn som bindes sammen med en bindestrek, så regnes dette som ett etternavn

 

mvh

Grete

Endret av Grete Jøraas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.