Løytnant Jakob Fredriksen Budde f.ca.1623? identisk med senere Kaptein Jakob Fredriksen Tostrup?

[Torkild Knudsen]

Siden det ble så mye fokus på likprekener, kan det være greit med noe ekstra informasjon. 

 

https://da.wikipedia.org/wiki/Ligpr%C3%A6diken

 

Her kan en se at prekenene gjerne ble trykt i flere opplag. Sannsynlighvis var det da endel av disse prekenene i omløp.

[Odd Roar Aalborg]

#225:

 

Det var interessant! Da har vi i alle fall to felles opphav som det kan være spennende å utforske litt mer.

 

Er jo litt fornøyd med endelig å ha klart å identifisere min 5-tipp fra byen Aalborg, siden ingen noensinne før har fått til dette. Vi kan gjerne ta et DA-tema om det senere, hvis du har interesse av det. Det er svært mange ætlinger av denne slekten, og det er vel nokså få av disse som oppdager det jeg har skrevet om den på Hitterslekt, som nok også trenger litt videre utvikling bakover på dansk jord – om det finnes kilder til det.

 

Metodebruk er viktig, så jeg tar derfor litt med om den jeg har brukt vedr. Aalborg – en by som også er svært aktuell ang. Budde og Urup (bl.a. Rødslet og Aalborghus Slot):

 

Utgangspunktet er at Jens Andersen Aalborg rundt 1715 ifølge en fotnote i slektsbok om Hals er verge for avdøde Christen Andersen Aalborgs barn ved en eiendomshandel med familien Hals (fra Aalborg) i Kvikne. Videre er det dokumentert at det er svært nære familieforhold mellom Jens Aalborg i Sørum og Christen Aalborg i Kvikne. Dermed er det sikkert nok at disse to er brødre og at Jens Andersen Aalborg i Sørum (som er far til en prost i Rakkestad og svigerfar til to sokneprester i Sørum) ikke må forveksles med den samtidige sokneprest Jens Andersen Aalborg i Skiptvedt. Christen Andersen Aalborg på Tynset er svigersønn av sokneprest / bergprest Lossius og i ganske nær indirekte kontakt med sokneprest Hans Lauritzen, som grunnlegger Kvikneverket. Hr. Hans er i sitt andre ekteskap svigersønn av sokneprest Michel Andersen Aalborg i Vang (nå Hamar), som også har en datter i Ullensaker. Dennes datter er gift i samme familiemiljøet i Sørum som Jens Aalborg. Likevel har jeg hittil ikke funnet noe felles opphav for disse i byen Aalborg, siden hr. Michels opphav der foreløpig er ukjent. Men det er i alle fall helt sikkert at han ikke er bror av hr. Hans Andersen Aalborg i Råde, som er identifisert med foreldre i Aalborg.

 

Siden Jens Aalborg i Sørum selv har nedtegnet at hans far er kjøpmann i selve byen Aalborg, så var neste trinn det i dette tilfelle svært viktige FamilySearch, der jeg søkte to brødre Christen og Jens Andersen (uten etternavnet) i Aalborg med mor Anne (siden begge brødrene har en datter med det navnet). For kontrollens skyld har jeg senere også søkt de samme uten noen forutsetning om morens navn. Begge ganger fikk jeg kun de to brødrene født hhv. i 1664 og 1679 som mulig resultat, og de passer svært så bra til å være brødrene Aalborg i Norge. Helt utmerket er det da at de danske brødrenes mormor Voldborg Christensdatter (død 1698) «ved Ny Mølle» (like ved berømte Jomfru Ane Gade) faktisk ser ut til å være oppkalt som Jens Aalborgs tredje og siste datter Valborg i Sørum! Dette kvinnenavnet er jo ikke av de vanligste i noen av landene.

 

Men stadig gjenstår det å finne identiteten til faren Anders Justsen i Aalborg og oldeforeldrene Christen Andersen og Mette Christensdatter i Kattesundet, også ganske nær Jomfru Ane Gade. Regner med at disse neppe er adelige, men noen flere generasjoner litt lenger tilbake bør likevel være innen rekkevidde å finne med tilgang til flere kilder. (Stadig litt uvisst om den adelige futen Anders Justesen Ged i Aalborg kan være identisk med den søkte kjøpmann? Anders Just(e)sen samme sted, men det er sikrest som utgangspunkt å anta at han ikke er det.)

 

#226:

 

I lenken din nevnes Birgitte Mogensdatter Gøye som den første det blir trykket en avholdt likpreken over. Hun er yngst i barneflokken til farens første kone, mens Anne Urups oldemor Helvig Mogensdatter Gøye er yngst i hans flokk med sin andre ektefelle. De er altså halvsøstre. (Helvig Gøye er svigermor til Jørgen Pedersen Marsvin.)

 

Og Johan (Jespersen) Friis til Hesselager er en eldre bror av Jacob Friderichsens tippoldefar Henrik Friis via morsslekten Bjørn på Budde-siden.

 

Er klar over at likprekenene finnes i flere eksemplarer. Bl.a. har samlingen til hr. Johan M. Darre, som du nevner i #202, minst én bok felles med hr. Nicolai Tostrups  kolleksjon – tror det er en som ikke gjelder familien Brahe.

 

Som jeg viser i lenker i #219 så er det klare litterære interesser blant kvinner i miljøet rundt Tosterup Slot (og utrolig nok også naturvitenskapelige!), noe som synes også å gjelde Anne Urup, som allerede i yngre år lager en visesamling med bidrag fra en yngre søster og en yngre bror. Hun kan tydeligvis selv lese og skrive, og har da gjerne en boksamling i sitt hjem i Trondheim, som kan tenkes å inneholde de aktuelle prekenbøkene utgitt senest i 1661. I 1674 arves i så fall disse videre av hennes etterslekt. Det er en utslettende bybrann i Trondheim i 1651, men den neste slike kommer ikke før 1681. Dertil er det en gårdsbrann på Kvam i Meldal, antagelig på 1670-tallet. Men bøker kan vel godt bli reddet ved slike anledninger, siden de antagelig er verdifulle og derfor noe av det første som hentes ut. Ved en bybrann tar det jo også noe tid før hele byen blir rammet, så det er kanskje tid nok til å berge en del løst inventar.

 

Nok en gang:

Har en liten mistanke om at det kan være en viss nedarvet sans for vitenskap og litteratur som muligens medvirker litt til at Jacob Friderichsen velger å ta Tostrup som sitt etternavn kort tid etter den antatte morbroren Axel Urups død i 1671, som den siste i slekten Urups navne- og våpenlinje. Siden han er barnløs, så arver kanskje søsteren i Trondheim noen bøker fra hans sannsynlige bibliotek? I så fall blir de ikke utsatt for noen bybrann. Hans ektefelle lever imidlertid helt til 1691, så det spørs vel da om boet i noen særlig grad fordeles før den tid. Men siden de ikke har barn, så gjør det kanskje det? (For øvrig er også Axel Urups svigermor Sidsel Hansdatter Sparre via Bille fimenning både av Anne Urup og sin svigersønn.)

 

Endret November 14, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Verd å lese vedr. http://denstoredanske.dk/Danmarks_geografi_og_historie/Danmarks_geografi/Danske_slotte_og_herregårde/Vapnø :

 

Erik Eriksen Urup:  http://runeberg.org/herrghal/0139.html.

 

Henrik Eriksen Urup:  http://runeberg.org/herrghal/0140.html.

 

Helle Jørgensdatter Marsvin:  http://runeberg.org/herrghal/0141.html.

 

Det går nok an å blade videre i begge retninger også.

 

Det adelige nivået her er såpass høyt at det neppe skal så mye til "utenfor reglementet" før slektsnavnet helst bør sløyfes - gjelder Jacob Friderichsen.

 

Endret November 14, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Viser til #210 og #211 der jeg nevner slektningen Markvard Bille og farens regimentssekretær Martinus Thommesen som to personer som kan tenkes å være oppkalt som Markus hos Jacob Friderichsens eldste sønn:

 

En tredje mulighet kan være Jacob Friderichsen Buddes stebestefar Mathias von der Recke, som mormoren Helle Marsvin er gift med fra 1625 til 1638. Jacob selv er antagelig kalt etter sin mormors andre mann Jacob Beck, som er Anne og Karen Urups "far" under mye av deres oppvekst. Fru Helle Marsvins tre ektemenn er for øvrig nær jevnaldrende (født 1563-65).

 

Variantoppkalling brukes av og til, og i så fall kan kanskje Mathias bli "videreført" som Marcus. Det kan i alle fall gå som en initialkalling. Kfr. sønnen Joachim hos Friderich M. Budde og Karen Urup - også han er helst kalt etter sin da nylig avdøde stebestefar Jacob Beck, som har en sønn Joachim / Jochum. Dette er to ulike former av navnet Jacob, som opprinnelig kommer av "Jacomes" (som blir til James på engelsk).

 

Endret November 15, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Vedr. bruken av navnet Nørring hos Tostrup:

 

Den ene muligheten er at dette kan ha noe å gjøre med at lensherre Oluf Parsberg kjøper Norring Riiis Hovedgaard og stedet Norring ved Aarhus i 1647. Parsberg er gift med Karen Kruse, som er kusine av Jacob Buddes mor Anne Urup. I tillegg så er Jacobs eldste morbror Jørgen Urup (død 1656)  gift med Anne Holgersdatter Ulfstand (også død 1656), som er datter av Oluf Parsbergs kusine Anne Hansdatter Skovgaard (død 1645). Det betyr at familieforholdet til Norrings eier er dobbelt og da temmelig nært. Det er da slett ikke utenkelig at Jacob i årene 1647 til 1650 kan ha noe å gjøre med innlemmingen av Norring (Nørring) i den øvrige godssamlingen til Parsberg, som har vært lensherre både i Bergen og Trondheim, men på den tid er det i Skanderborg nær Norring.(Fra 1650 bytter han til Vestervig nord for Limfjordens vestligste del.)

 

Tillegg 17.11.2018 - en familieforbindelse til:

 

Oluf Parsbergs farbror Manderup Vernersen Parsberg er gift med Anne Pedersdatter Brahe, som er søster av Otte Jørgensen Marsvins kone Mette Pedersdatter Brahe.

Otte Marsvin er grandonkel til Jacob Friderichsen Budde. Anne og Mette Brahe er søstre av Otte Pedersen Brahe, som hr. Nicolai Tostrup har en likpreken over.

 

 

Endret November 16, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

En oppdatering av mitt innlegg 201 om slekten Brahe og Tosterup Slot – likprekenbøker hos prestebrødrene Tostrup er satt i fet skrift:

 

Axel Pedersen Brahe til Tosterup (Skåne) er gift med Maren Tygesdatter Lunge til Tostrup (Lolland) - blant deres barn:

 

TYGE AXELSEN BRAHE (eier av Tosterup Slot) er i sitt andre ekteskap gift med Sophie Jørgensdatter Rud (kusine av Anne Urups tippoldefar Mogens Gøye). De har bl.a. barna:

  

* Otte Tygesen Brahe (eier av Tosterup Slot), som med Beate Clausdatter Bille bl.a. har disse barna:

                                                                                                                                              

   Lisbet Ottesdatter Brahe, som er svigermor til Oluf Steensen Rosensparre.

   TYCHO BRAHE, verdenskjent astronom. Oppvokst på Tosterup Slot:  https://snl.no/Tycho_Brahe.

   Steen Ottesen Brahe, som er far til Sophie Steensdatter Brahe, som er mor til Anne Jørgensdatter Lunge, som er mor til Just Justsen Høeg (eier av Tosterup Slot), som via

   Krabbe er svoger av Jytte Thott.

   Axel Ottesen Brahe (eier av Tosterup Slot), som i sitt første ekteskap er far til Birgitte Axelsdatter Brahe, som er mor til Ide Henriksdatter Gøye.

   Sophie Ottesdatter Brahe, som er mor til Tage Ottesen Thott («Den skånske konge», far til eier av Tosterup Slot), som er svigersønn av Brede Henriksen von Rantzau.

 

   Beate Billes søster Sophie Clausdatter Bille er oldemor til Kirsten Mogensdatter Kaas (Sparre) og Kirstens fetter Just Justsen Høeg (en kort tid eier av Tosterup Slot).

 

* Anne Tygesdatter Brahe, som er mor til Berete Herlufsdatter Skave, som er svigermor til Ditlev Henriksen Holck.

 

AXEL AXELSEN BRAHE, som bl.a. har sønnen Jens Axelsen Brahe, som bl.a. har sønner:

 

* Henrik Jensen Brahe, som er far til Anne Henriksdatter Brahe. 

* Peder Jensen Brahe, som er far til Otte Pedersen Brahe og Mette Pedersdatter Brahe, som er gift med Otte Jørgensen Marsvin, som er Anne Urups eldre morbror. Mettes datter

   Karen Ottesdatter Marsvin (Anne Urups kusine) er mor til Jørgen Iversen Krabbe (eier av Tosterup Slot), som er gift med Jytte Ottesdatter Thott, dertil Karen Iversdatter Krabbe,

   som er gift med Just Justsen Høeg.

 

MARGRETE AXELSDATTER BRAHE, som er mor til Erik Eriksen Urup, som er far til Henrik Eriksen Urup, som er far til Axel Henriksen Urup, som er far til Anne Axelsdatter Urup, som er mor til Jacob Friderichsen Budde.

 

 

Vel å merke så er det i tillegg diverse andre slektskap mellom Urup (mest) og Budde (litt) og forskjellige grener av slektstreet Brahe. Slekter som Gøye, Gyldenstierne, Bille, Hollunger m.fl. er da aktuelle., men det er dessverre ikke mulig å få alt dette med her på noe særlig oversiktlig vis.

 

Axel Ottesen Brahe er i tillegg til Birgitte ovenfor far til bl.a. følgende:

 

Første ekteskap med Mette Falksdatter Gøye (kusine av Anne Urups mormor) :

Sophie Axelsdatter Brahe, som er mor til Dorte Holgersdatter Rosenkrantz, som er andre svigermor til Otte Tagesen Thott (eier av Tosterup Slot) og mormor til Jytte Ottesdatter Thott (eier av Tosterup Slot).

 

Andre ekteskap med Kirsten Eriksdatter Hardenberg (firmenning av Anne Urups farfar):

Mette Axelsdatter Brahe, som er gift med Peder Jørgensen Marsvin, som er Anne Urups yngre morbror.

Tyge Axelsen Brahe (eier av Tosterup Slot i 24 år).

 

 

For oversiktens skyld - her er eierrekken, som er lånt herfra https://no.wikipedia.org/wiki/Tosterup_slott og litt bearbeidet:

 

·         Axel Eskildsen Mule.

·         Torkild Nielsen Brahe til Gyllebo – svigersønn av Axel Mule i første ekteskap.

·         (Anders Jacobsen Grim. Sønn av Jep Torkildsen Grim / Has.)

·         (Dennes sønn Jens Andersen Grim / Has.)

·         Peder Torkildsen Brahe – uvisst om han er dattersønn av Axel Mule eller Åge Thott, som begge er svigerfedre til Torkild N. Brahe.

·         Dennes sønn Axel Pedersen Brahe g.m. Holger Holgersdatter Krognos. 

·         Dennes sønn Peder Axelsen Brahe g.m. Berete Bondesdatter Thott.

·         1441–1487 Dennes sønn Axel Pedersen Brahe g.m. Maren Tygesdatter Lunge. (De er Anne Urups tipptippoldeforeldre.)

·         1487–1523 Deres sønn Thyge Axelsen Brahe, g.m. 1. Magdalene Krognos, 2. Sophie Rud. (Han er bror av Anne Urups tippoldemor.)

·         1523–1565 Hans sønn Jørgen Thygesen Brahe, g.m. Inger Oxe. Barnløs. (Han er fetter av Anne Urups oldefar.)

·         1565–1571 Hans bror Otte Thygesen Brahe, g.m. Beate Clausdatter Bille. (Han er fetter av Anne Urups oldefar.)

·         1571–1601 Deres sønn Jørgen Ottesen Brahe, g.m. Ingeborg Parsberg. Ingen etterslekt utenom Tønne. (Han er tremenning av Anne Urups farfar.)

·         1601–1611 Deres sønn Tønne Jørgensen Brahe. Barnløs.

·         1611–1615 Hans onkel Knud Ottesen Brahe, g.m. Margrete Eriksdatter Lange. Barnløs. (Han er tremenning av Anne Urups farfar.)

·         1615–1616 Dennes bror Axel Ottesen Brahe, g.m. 1. Mette Gøye, 2. Kirsten Hardenberg. (Samme som for brødrene, men han er også svigerfar til Anne Urups morbror.)

·         1616–1640 Hans sønn Thyge Axelsen Brahe, g.m. Birgitte Brock. (Han er bror av Anne Urups inngiftede tante.)

·         1640–1656 Kjøpt av Otte Tagesen Thott, g.m. 1. Jytte Gyldenstierne, 2. Dorte Rosencrantz.

                               (Han er fetter av Anne Urups inngiftede tante og Dorte er niese av samme, samt Anne Urups firmenning via Gøye, dertil slektning bl.a. via Bille.)             

·         1656–1688 Hans datter Jytte Thott, g.m. Jørgen Krabbe ("justismyrdet" 1678). Barnløs. (Jørgen er Anne Urups fillenevø.)

·         1688             Hennes svoger Just Høg. Gift med Jørgen Krabbes søster Karen. (Hun er Anne Urups filleniese.)

 

Parentes gjelder tidlige eiere som ikke tilhører slekten Brahes opphav. Ektefeller med etterslekt er understreket.

 

Berete Bondesdatter Thott er datter av Bonde Jakobsen (Jepsen) Thott til Krageholm, som eier Vapnø Slot fra 1419. Det får han via sin ektefelle Cecilie Nielsdatter Jernskæg, som overtar det fra sin første mann. Vapnø eies deretter av slekten Urup: https://sv.wikipedia.org/wiki/Vapnö_slott. Beretes mor Merete Sivertsdatter Grubendal er først gift

med Anders Jacobsen Grim (Has) og da mor til Jens Andersen Grim. Disse to er nettopp eierne av Tosterup Slot mellom Torkild Brahe og sønnen Peder Brahe. Jens Andersen Grim er altså halvmorbror til Peder Axelsen Brahes kone, og tilhører da også på et vis slektsmiljøet Brahe.

 

Det er ikke minst på slutten av eierrekken at Anne Axelsdatter Urup og hennes yngste sønn Jacob Friderichsen Budde i tillegg til sitt flerdoble slektskap med Brahe også på annen måte har et ganske nært forhold til Tosterup: Fra 1616 er eieren der bror av Annes inngiftede tante og fra 1640 er eieren Thott samme (da for lengst avdøde) tantes fetters sønn. Og sistnevntes datter Jytte, som i en del år selv eier Tosterup, er gift med Annes kusines sønn, som formelt er Tosterups eier i 17 år. Det er da slett ikke utenkelig at Jacob selv i årene 1625 til 1650 kan være innom der i en eller flere perioder. Såpass ut til siden strekker vel muligens de "nære" familieforbindelsene seg i et høyadelig miljø på den tid. 

 

En mulighet kan jo være at Jakob i svært unge år blir anbrakt på Tosterup mens foreldrene bor på Øsel. Eieren av Tosterup er altså i de årene broren til Jakobs mors da for få år siden avdøde "tante"! Imidlertid ser ikke Tyge Axelsen Brahe ut til selv å bo der, så det er da kanskje noen andre i familien som holder til på Tosterup i aktuell tid. En gjetning kan være at Anne Urup og hennes barn kan oppholde seg der mens Friderich G. Budde visstnok i så mye som 17 år forpakter Holmhof på Øsel, men det er vel neppe det mest sannsynlige. Kfr. imidlertid at Annes yngre halvbror Jochum Jacobsen Beck holder til i samme området øst i Skåne (bl.a. Gladsax og Andrarum) , og hans svigerfar er faktisk halvfetter av Friderich G. Budde via slekten Bjørn. (Jochum er i utgangspunktet en av Danmarks rikeste menn, men Brömsebrofreden ødelegger for industrivirksomheten han bygger opp i Andrarum. Han må selge sin eiendom Bosjökloster i Skåne til Corfitz Ulfeldt, som er gift med Jochums og Anne Urups filleniese, dvs. Kristian Kvarts datter Leonora Christina - hun "i tårnet".)

 

Endret November 23, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Nå begynner det å bli interessant (navn med fet skrift har Tostrup likprekener over):

 

Kjeld Barnekows mor er gift 3X, og han er sønn i første ekteskap. Hans to stefedre er grev Christopher Olufsen Parsberg (Anne Urups fillenevø) og Knud Ottesen Thott (sønn av Friderich G. Buddes tremenning Jytte Knudsdatter Gyldenstierne, som også er mye i slekt med Anne Urup). Kjeld Barnekows to stefedre er altså hhv. tremenning og firmenning av Jacob Friderichsen Budde, men også i slekt på flere andre vis.

 

Kjeld Barnekows mor Birgitte Christensdatter Skeel er oldebarn av Margrete Ottesdatter Brahe og tippoldebarn av Lisbet Ottesdatter Brahe, som begge er søstre av astronomen Tycho Brahe; av Tosterups eiere Jørgen, Knud og Axel Ottesen Brahe; av Tage Ottesen Thotts mor Sophie Ottesdatter Brahe, og dertil tanter til Anne Urups inngiftede tante Mette Axelsdatter Brahe. Det betyr at eierne av Tosterup helt til 1782 fortsatt tilhører slektene Brahe og Bille, men det er via kognatiske linjer.

 

Kjeld Barnekows far Christian Hansen Barrnekow er sønnesønn av Margrethe Henriksdatter Brahe, som er søster av Anne Henriksdatter Brahe og kusine av Otte Pedersen Brahe og Mette Pedersdatter Brahe (også hun er Anne Urups inngiftede tante).

 

Kjeld Barnekows farmor Lisbet Clausdatter Bille er datter av Claus Steensen Bille, som er fetter av Tycho, Axel, Jørgen og Knud Ottesen Brahe. Lisbets mor er Ingeborg Nielsdatter Parsberg, som er kusine av Oluf Parsberg (gift med Anne Urups kusine).

 

Kjeld Barnekows tante Margrethe Hansdatter Barnekow er svigerdatter av Karen Axelsdatter Brahe (helsøster av Anne Urups inngiftede tante).

 

Andre av Birgitte Skeels oldeforeldre er Niels Henriksen Friis av Hesselager, Oluf Steensen Rosensparre og Lisbet Henriksdatter Gyldenstierne. Av disse er Niels bror av Friderich G. Buddes mormor og Lisbet datter av Henrik Knudsen Gyldenstierne, som er fetter av Anne Urups mormor.

 

Alt i alt så er dette en så tettpakket «krattskog» av kryssende slektslinjer at det knapt er mulig å holde noen god oversikt. Men det viser i alle fall at Jacob Friderichsen Buddes «familieforhold» til Tosterup slott ved Ystad vedvarer helt til 1800-tallet begynner å nærme seg.

 

Endret November 24, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Et apropos her:

 

En ikke helt ukjent kongelig og adelig «teknikk» er at en "immigrant" i den gjerne litt "avlukkede" personkretsen via en eller annen sidelengs forbindelse gifter seg inn i den historiske slekten, så ætlingene får denne med i sitt anetre og dermed får en bedre tilhørighet til det kongelige eller adelige miljøet de omgås med. 

 

På Tøfte Dombu i Meldal gifter Inger Jacobsdatter Tostrups sønn Jakob Jørgensen Schaar seg i 1738 med Dordi Rasmusdatter Oppigard Løkken. Hennes farfar Sivert Eriksen er tilflyttet den gården. Hans to første barn kalles Erik og Marit, som tyder på at hans foreldre heter det, siden navnereglene ser ut til å følges her. Da er det kun et fåtall par i Meldal som kan være opphavet og interessant nok så har også Tore Eriksen Sørgard Dombu Erik og Marit som sine to eldste barn. Jeg har derfor lenge holdt det for meget sannsynlig at Sivert Eriksen Løkken (født 1641) og Tore Eriksen Dombu (født 1646) er brødre og sønner av Erik Endresen Dombu (født 1616) og en Marit. I så fall oppnår Inger Tostrups sønn at hans etterslekt på Tøfte-delen av Dombu tilhører slekten på Sørgard helt fra de eldste tider og dermed blir «naturalisert» på stedet. Er dette kanskje inspirert litt fra det antagelig ganske nære opphavet i et adelig miljø? (Dertil er muligens Arnfinn Sivertsens kone Ingeborg på Oppigard Muan, født 1651, en Eriksdatter og søster av Sivert og Tore Eriksen Dombu, siden også dette paret har Marit og Erik som sine to eldste barn, i så fall oppkalt fra sin morsside. Arnfinn og Ingeborg er oldeforeldre til Mille Hansdatter, til dels med opphav i utenlandske verksslekter, som senere blir gift på Dombu - først i slekten Schaar på Tøfte, deretter på Sørgard. Hun er min 3-tipp.)

 

Endret November 24, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

 

Jeg tror jeg regnet alderen til Fredrik Jakobsen Tostrup feil. Han er jo 47 år i 1701. Dette stemmer jo også mye bedre med oppkallingsregler. Ellers har jeg som tidligere tatt med antatte oppkalte personer. Jacob Fredriksen må ha hatt tungtveiende grunner til å kalle opp sin førstefødte etter en ukjent Markus. Det vi med sikkerhet kan si er at Mette Hansdatter er mor til alle barna, men vi vet ikke om Jacob Fredriksen er far til Markus Jakobsen Nøring.

 

Machus Jakobsen Nøring f.ca.1651 Ingen kjent bakgrunn for oppkalling

Fredrik Jakobsen f.ca.1654 oppkalt etter farfar

Christopher Jakobsen Tostrup f.ca.1656 antatt oppkalt etter oberst Christopher Friderich von Gersdorff. Anttatt alder 20 år 1676 som student

Hans Jakobsen Tostrup f.ca.1658 oppkalt etter morfar?

Eileric Jakobsen f.ca.1660? antatt oppkalt etter kompanisjef  og oberstløytnant Eileric Jensen Wisborg

Nicolai Jakobsen f.ca.1663 Ingen kjent bakgrunn for oppkalling

Inger Jakobsdatter f.ca.1664 antatt oppkalt etter mormor eller farmor

Reinholt Jakobsen f.ca.1669 antatt oppkalt etter Reinholt von Hoven som er oberst og regiment sjef i 1669

 

Med dette oppsettet blir det mere "naturlig" spredning av alle barna kronologisk. Det er fortsatt mulig med noen barn innimellom. Det kan jo fortsatt være barn som voks opp men som foreløbig ikke er kjent for oss eller er gått bort tidlig.

 

Mette Hansdatter vil vel med dette kunne antaes å være født mellom 1622-1633. Det jeg ser for meg er at hun kan ha vært omtrent 47 år ved siste barns fødsel, som en yttergrense. Videre ser jeg for meg at hun kan ha vært 18 år ved første barns fødsel, som en yttergrense.

[Odd Roar Aalborg]

Som tidligere nevnt her kan et navn om Marcus tenkes å være oppkalling både av Friderich G. Buddes regimentssekretær Martinus Thommesen og Anne Urups stefar Mathias von der Recke. I alle fall på Hitra har jeg sett brukt en del initialoppkalling, så det å kalle opp noen må ikke tilsi at navnet brukes i helt uendret form. Særlig det at Marcus 

antagelig er Jacob Friderichsens første barn tyder på at han kan være kalt etter en litt nærstående person. Da er både regimentssekretæren og den andre stefaren til Anne Urup noe sannsynlige: Den første fordi han muligens kan ha noe med familien å gjøre etter Friderich Buddes død og da kanskje opptre som fadder - den andre fordi Jacob selv antagelig er kalt etter Anne Urups første stefar.

 

En annen forklaring kan f.eks. være at Mette Hansdatter er datter av en "Hans Marcussen" som er gift med en "Nilsdatter", men dette er neppe det mest sannsynlige. Det kan jo være at Jacob Friderichsen et eller annet sted også har en Nicolai som overordnet uten at dette fremkommer hos Ovenstad. Er han sønn av Anne Urup, så er hennes oldemor Anne Nielsdatter Gyldenløve, som hun antagelig er oppkalt etter. Som før nevnt kan de da ha fått den idé å kalle opp rikshovmesteren ytterst i Trondheimsfjorden for å markere sin norske tilhørighet (og litt etterpå kanskje ta med fru Inger også). Noe som ikke gjør dette helt utenkelig er at de foresatte offiserene som Jacob ellers oppkaller faktisk har et lignende felles forhold til Austrått via sine ekteskap. Det tyder litt på at Austrått-slekten fortsatt kan ha ganske stor betydning på den tid.

 

Mellom flere av barna er det såpass med tid at det kan godt forekomme et eller flere til som ikke vokser opp og derfor senere er ukjente. Det er vel faktisk det mest sannsynlige av alt. Så bl.a. en datter Anne er ikke helt utenkelig. Også hos adelen, som vanligvis er litt velstående, dør en del barn unge - det viser Holbeks oversikter. At noen flere enn de nevnte når voksen alder, men senere er ukjente, er jeg mer i tvil om. Antar at alle voksne barn er registrert for lengst.

 

Det er ingenting i veien for at Mette Hansdatter som antatt kan være født rundt 1630. Da vil hun få barn fra hun er 21 til hun er 39 år, som er helt normalt. Men hun kan godt være opptil 7-8 år eldre, men i så fall er det mindre sannsynlig at faren kan være hr. Hans Svendsen, siden alle hans barn er "små" i 1641. Skulle hun være født rundt 1625, så er hun jo da nesten voksen. Er hun 19 år ved første barns fødsel, så kan hun være født så sent som i 1632. Lav ekteskapsalder er ikke helt uvanlig blant formuende på den tid. Det forekommer til og med i det jordeiende lensmannsmiljøet her i Nordhordland, der jeg hos eget svært mangedobbelt opphav finner flere påfølgende ledd med foreldre som er rundt 20 år gamle når deres første barn blir født, mens normale og mindre velstående bønder rundt dem nok vanligvis blir noe eldre før ekteskap inngås. De må jo tjene seg opp litt midler til å forsørge familien med først.

 

Endret November 24, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Jeg har ikke noe erfaring med at det er vanlig med initialoppkalling på 1600 tallet. Jeg ser eksempler på initialoppkalling på 1800 tallet når det gjelder min egen slekt, men ikke på 1600 tallet. Hvorfor ikke døpe Markus for Martinus hvis det ønskes å oppkalle Martinus Thommesen. eller Mathias hvis en ønsker å oppkalle Markus etter Mathias von der Recke. Det finnes naturlighvis  alltid en eller annen i nærmeste slektskrets/vennekrets med passende første initialer hvis en ønsker å finne dette.

 

Når det gjelder navnet Inger, så er jo dette ett ganske vanlig navn, men selvfølgelig er det en fordel at det finnes i Austråt slekta. Jeg har også hatt dette i tankene.

[Odd Roar Aalborg]

I #210 har jeg også nevnt nevnt Markvard Jensen Bille, som er inngiftet filleonkel til Friderich G. Budde og slektning av Anne Urup. Han er i den fynske adels rostjeneste 1624-27, mens Friderich Budde er i dansk rostjeneste i 1627. Så de kan muligens være litt i kontakt med hverandre på den tiden. Markvard blir oppkalt hos sin dattersønn Marcus Falksen Gøye, som er halvnevø av Anne Urups inngiftede tante og fetter av Tosterup-eier Otte Tagesen Thotts kone Dorte Rosenkrantz. Navnet Markvard er nedarvet gjennom diverse ledd i slekten Rønnow og blir altså til slutt "endret" til Marcus. Men det er neppe Marcus Gøye som er oppkalt hos Jacob Friderichsen, siden denne Marcus bare er 16 år når Marcus Jacobsen Nøhring blir født.

 

Spørsmålet er hvor kreative de er med navnet til den første sønnen. Dette synes å være et miljø som verdsetter boklig lærdom, så da kan vel en litt mer avansert form for oppkalling enn kun kopiering av navnet være mulig.

[Torkild Knudsen]

 

Fredrik Jakobsen Tostrup gm Alhed Nilsdatter Koch 1695 Øyestad

 

Deres barn:

Maria Fredriksdatter Tostrup døpt 26 april 1696. I skiftet etter faren 1730 er hun gm Johan Henriksen Ægidius maler/måler? i Kragerø.

Jakob Fredriksen Tostrup døpt 1698. Trolovet ved skiftet 1730 med Karen Johnsdatter

Christopher Fredriksen Tostrup døpt 26 november  1702

Mette Marie Fredriksdatter Tostrup døpt 9 august 1705

Anders Fredriksen Tostrup døpt 31 august 1710

Jakob Fredriksen Tostrup døpt 31 august 1710

 

Alle døpt i Øyestad.

 

Så langt har jeg ikke kunnet finne hvor Alhed Nilsdatter Koch kommer fra. Merkelig nok er det ingen Nils blant barna som oppkalling etter morfaren Nils Koch.

 

Deres datter Maria ser ut til å gifte seg  i Øyestad 23.07.1724 med Johan Henrik Henriksen (Ægidius?). De får en datter Alhed Helena døpt 22.02.1731 i Øyestad.

 

[Odd Roar Aalborg]

Muligens to Jacob'er å kalle opp her, siden den første tydeligvis når voksen alder. Tredje sønn Christopher antar jeg kan være kalt etter sin farbror Christopher Jacobsen Tostrup i København, som kanskje dør allerede på 1680-tallet, siden han på en tid synes å være kalt opp også hos en annen bror.

 

Navnelisten her viser at oppkalling ikke er et rent mekanisk fenomen - diverse variasjoner i forhold til "reglementet" forekommer mange steder.

 

I nettdebatter nevnes Christen Koch i Arendal, bl.a. i #8 her: 

Den opprinnelige Christen antas å ha sønnene Henrich og Christen, men disse er av samme generasjon som Ahled Nielsdatter Koch. Og da passer ikke patronymet hennes med denne familien. Men det kan jo tenkes at flere nært beslektede Koch'er oppholder seg i distriktet på den tid. Navnet tyder på at Christen Koch er dansk.

 

Her https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Coch nevnes prost Niels Coch ant. i Eidanger, men han lever for sent til å være far til Ahled. Dette er vel samme person med opphav i Jemtland: http://zinow.no/tngfiles1010/getperson.php?personID=I6962&tree=tree1zinow.

 

Her er en i tid mulig hr. Niels Koch: http://zinow.no/tngfiles1010/getperson.php?personID=I6964&tree=tree1zinow. En klokker kan jo tenkes å være gift med en prestedatter, men svigerfaren er vel neppe han her.

 

Tror ikke vi skal bruke veldig mye tid på dette - det er mer enn nok av annet å utforske ang. Tostrup! Det er vanskelig å holde oversikten og slekten sprer seg så mye utover geografisk at det ikke er tilrådelig å gå særlig mange ledd i retning vår tid i herværende tema. (Det sa jeg vel i det tilsvarende i 2006 også.)

 

Endret November 25, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Jeg vurderer å lage ett eget tema for Fredrik Jakobsens hustru Alhed Nilsdatter i tilfelle noen allerede kan ha kunnskap om henne.

 

Når det er sagt så er dette den delen av Tostrup slekten det faktisk er mulig å dokumentere. Jeg ser ingen grunn til ikke fokusere på Jakob Fredriksen Tostrups barn. Kanskje via noen av disse barna kan det dukke opp opplysninger som kan ha betydning for deres foreldres familieforhold. Likprekene er ett godt eksempel på dette og også diverse formynderskap etc.

 

Det er egentlig bare Hans Jakobsens Tostrups slekt i Romsdal som fortsatt ligger delvis i mørke, der vet vi lite.

 

Barna til Hans Tostrup på gården Frisvold i Eid sogn i Romsdal 1701

Christopher Hansen14 år

Jakob Hansen 12år

Erik Hansen 8år

I tillegg kjenner vi Regina Hansdatter Tostrup og Maria Hansdatter Tostrup

 

Her ser vi igjen navnet Christopher dukke opp.

 

Hans Jakobsen må være gift mens han enno var i farens kompani på Nordmøre. I forhold til førstefødte sønn burde giftermålet være før 1686.

 

I perioden 1680 - 1686 budde han sannsynlighvis som fenrik på offiser gården Løken i Sunndal  https://www.nb.no/items/4781b019c8c02a16f6e9cfc06f2b21ac?page=195&searchText=tostrup sunndal

 

Angående Hans Jakobsen Tostrups hustru  Marit Eriksdatter https://www.nb.no/items/54cd0780230ab46dde92e58536d8817c?page=373&searchText=tostrup sunndal løken

 

Hun ser altså ut til å være datter av gårdbruker Erik Endresen Løken i Sunndalen på Nordmøre. Kan ikke se at hverken Regina eller Marie er navn fra morssiden.

 

 

 

[Odd Roar Aalborg]

Takk for noen nye opplysninger - her er det et og annet jeg kan legge inn på Hitterslekt.

 

Mener ikke at vi ikke skal fokusere på Jacob og Mette Tostrups barn, bare at vi ikke må gå for langt med deres videre etterkommere, siden det hele da raskt blir rimelig uoversiktlig. Hver slik "sektor" av etterslekt bør derfor helst tas i hvert sitt eget tema og da fortrinnsvis av folk som ætter fra den aktuelle grenen. Selv foretrekker jeg å finne ut av egne aner her, som også er til nytte for de som har søsken av Inger Tostrup som sine opphav, men grundigere studier av slike sidegrener til hva dette temaet omhandler er det rimelig å forvente at andre får bidra til hvis det er noen interesse - som det ikke ser ut til å være særlig mye av. (Det samme gjelder min egen navneslekt Aalborg - er ikke akkurat imponert over slektsgranskermiljøets talent og vilje til å finne ut av slikt, for å si det mildt! Og da er det ikke snakk om et fåtall ætlinger, det er mangfoldige tusen av dem for ikke å si en del titusener.)

 

Både Fredrik og Hans Tostrup har døtre med navnet Maria. Muligens er det da en i deres egen slekt de oppkaller. En mulighet kan være at de har en hittil ukjent søster med navnet som dør ung - kfr. Christopher hos begge. Regina kan tenkes å være initialkalling av barnets mormor Randi. For så vidt kan jo Maria også være det av farmoren Mette, men Fredrik har også en Mette Marie selv om den første Maria når voksen alder. (Hvis da ikke den Maria som nevnes i 1730 er Mette Marie, dvs. at den eldre Maria dør ung.)

 

Vær oppmerksom på at hvis Mette Hansdatter skulle være en datter av hr. Hans Svendsen, så ville hennes farmor i Trondheim hete Maren Hansdatter. Hun er halvtremenning av Anne Urups far Axel Urup, samt halvgrandniese av Anne Gyldenløve, som Anne Urup er oppkalt etter, og hun lever faktisk helt til 1651, dvs. etter at familien Budde er kommet til byen. Oppkalling gjøres av og til lenger tilbake enn fra barnets besteforeldre - her er det evt. snakk om en tippoldemor. For så vidt kan Mette faktisk tenkes å være initialkalt etter en evt. farmor Maren, som visstnok også skal være nevnt som "Margrethe", som vel kanskje kan kortes inn til Mette. (En slik veksling mellom Maren og Mette kan minne litt om Jacob og Jochum hos Beck og Budde.)

 

Når det gjelder Marcus Jacobsen Nøhring, så skal han være født rundt 1651. (Er vel hentet fra folketellingen 1701, så helt sikkert er dette da ikke.) 5. januar det året er det en nær total bybrann i Trondheim, og både hr. Hans Svendsen i Inderøy og hans mor Maren Hansdatter i Trondheim dør samme året. Skulle disse være Mette Hansdatters nærmeste opphav, så kan faktisk Marcus tenkes å være initialkalling av Mettes da muligens nettopp avdøde farmor Maren. (Et slikt tilfelle av kjønnsvekslende oppkalling finnes i Aspa-slekten på Hitra, der hustru Guri Audensdatter ser ut til å bli oppkalt som Gunder hos en dattersønn, som er bror av min ane der.) En evt. "navneoverføring" fra Maren til akkurat Marcus (og ikke f.eks. Martinus) kan også være inspirert av at navnet Marcus brukes litt i og rundt borgermesterfamilien Busch i Trondheim, der hr. Hans Svendsens søster Maren er gift og også har en sønn Marcus, som muligens dør rundt 1651. (Har sett han nevnt død på den tid på en eller annen slektsside, men stort sett så er året ikke kjent hos de fleste andre, så dette er vel temmelig usikkert. Hvis hr. Hans Svendsen er Mette Tostrups far, så vil Marcus Hansen Busch være hennes fetter.)

 

Endret November 26, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Her nevnes en mulig bror av Alhed Nilsdatter Koch i Arendal,  Christen Nilsen Koch

 

https://www.nb.no/items/9a97a4c6856c7dcfd96d8581f6077b63?page=59&searchText=alhed koch

[Odd Roar Aalborg]

Takk - har allerede ført det inn på Hitterslekt. Ser ut til å være samme Koch-miljøet der som  jeg lenker til #239. 

[Torkild Knudsen]

Når jeg ser nærmere på Christen Nilsen Koch i forhold Alhed Nilsdatter Koch, ser det for meg ut som det må være stor aldersforskjell. Antagelighvis nærmere 20år. Kronologisk er det selvfølgelig mulig, men jeg føler meg ikke sikker på om disse virkelig er søsken. Alhed kan ikke være født særlig tidligere enn 1665. Christen Nilsens sønn Henrik er født ca.1671. Da vil jeg tro at Christen Nilsen er født omkring 1645, kanskje tidligere. Hans kone Marthe Paulsdatter er født ca.1646. Spørs om ikke dette var ett blindspor.

[Odd Roar Aalborg]

Det kan jo evt. dreie seg om halvsøsken. For øvrig er det hele 18 år mellom eldste og yngste sønn hos Jacob Tostrup, så det kan være ganske lang tid mellom søsken selv med en og samme mor - opptil 25 år eller mer er fullt mulig.

[Odd Roar Aalborg]

Henter listen fra #234 og bearbeider den litt for å vise et HYPOTETISK OPPSETT der Jacob Friderichsen Buddes kone Mette Hansdatter antas å være datter av hr. Hans Svendsen i Inderøy og Inger Lauritzdatter Christensen fra Aalborg:

 

Marcus Jakcobsen Nøring f. ca. 1651 - oppkalt etter sin mors farmor Maren Hansdatter, som dør i 1651. Tilsynelatende i tid nært sammenfall av dåp og dødsfall kan kanskje medføre at denne oppkallingen blir prioritert før farfaren Friderich (død juni 1650) og morfaren Hans (død rundt 1651).

Fredrik (Friderich) Jacobsen f.ca.1654 - oppkalt etter farfar, som er oberst og regimentsjef Friderich G. Budde.

Christopher Jacobsen Tostrup f.ca.1656 - antatt oppkalt etter oberst og regimentsjef Christopher Friderich von Gersdorff. Antatt alder 20 år 1676 som student. Dør muligens ganske tidlig, siden han synes å være oppkalt hos sønner av brødrene Fredrik og Hans.

Hans Jacobsen Tostrup f.ca.1658 - oppkalt etter morfar hr. Hans Svendsen, som dør ca. 1651.

Eilerich Jacobsen f.ca.1660? - antatt oppkalt etter kompanisjef  og oberstløytnant Eilerich Jensen Wisborg.

Nicolai Jacobsen f.ca.1663 - ingen kjent bakgrunn for oppkalling. (Kan det være hr. Niels Henriksen Gyldenløve til Austrått, som er både farens og morens opphav litt tilbake?)

Inger Jacobsdatter f.ca.1664/66 - oppkalt etter mormor Inger Lauritzdatter Christensen, som dør før 1641.

Reinholdt Jacobsen f.ca.1669 - antatt oppkalt etter Reinholdt von Hoven som er oberst og regimentsjef i 1669.

 

Antatte oppkallinger fra morssiden med fet skrift - av farens militære overordnede understreket.

 

Hvis farmoren er Anne Urup, så lever hun fortsatt i noen år etter at hele barneflokken er døpt. Derfor kan datterdatteren Inger muligens få navn etter mormoren, som er død lenge før Inger blir født. Manglende oppkalling av Anne Urups far Axel kan muligens komme av at han dør mens Anne og hennes søsken er svært unge, og at Jacob Friderichsen Budde derfor antagelig selv er kalt etter Annes stefar Jacob Lavesen Beck, som er farsskikkelsen i det meste av hennes oppvekst.

 

Det kan også tenkes en viss prioritering av oppkalling fra familiens nære norske opphav fremfor det litt fjernere dansk/tyske på farens side. Anne har nok selv fått navn etter sin norske oldemor Anne Nielsdatter Gyldenløve til Austrått, som er halvsøster av Maren Hansdatters morfar hr. Henrik Nielssen Gyldenløve, og både Annes far, farfar og oldefar Urup er lensherrer i Norge. Kfr. også Friderich Buddes nære forhold til nettopp Aalborg.

 

Det ser faktisk ganske så sannsynlig ut dette! Og i så fall gifter Jacob Friderichsen Budde seg litt etter at han kommer til Trondheim tidlig i 1650. Det er heller ikke så helt utenkelig at Anne Urup har litt omgang med sin fars halvtremenning Maren Hansdatter, som da fortsatt lever i Trondheim, samt dennes datter Maren Svendsdatter, som fra 1649 er enke etter borgermester Hans Gjertsen Busch i samme by. Sistnevnte Maren har en sønn Marcus, og det er flere med det navnet i samme familiekretsen. Kan kanskje inspirere Mette Hansdatter til å kalle opp en nettopp avdød farmor Maren som Marcus når det aktuelle dåpsbarnet er en gutt?

 

Endret November 27, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

 

Dette er vel Kaptein Jacob Friederichsen Tostrups egenhendige signering. Signert 23 mars 1693 på Kvam i Meldal angående hans assignerte gårder på Nordmøre. Underskriften er foretatt ca. 1 måned før han avgår ved døden.

RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap, R56/L3735: Fogderegnskap Nordmøre, 1692-1693, s. 210

https://media.digitalarkivet.no/view/47833/210

 

[Odd Roar Aalborg]

Takk for et meget interessant innlegg!  En god del av skriften er greit leselig, mens den enkelte steder er litt verre å tolke.

 

Gårdene må være Gjemnes, Sørvik og Kjøl. De to sistnevnte er vel de som ligger nær hverandre i Eide ved Kvernesfjorden. Litt inntekter må jo Jacob Tostrup ha av disse, men de tar vel slutt når han dør, siden velstanden ikke er så altfor påtrengende på Kvam i årene etterpå. Dokumentet er som du sier skrevet en måned før hans død 22. april. (Som tidligere nevnt dør daværende eier av Tosterup slott i Skåne bare fem dager før.)

 

Her forklares assignert gård: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Offisersgardar. (Jeg holder selv til ved og ætter nært fra en gård som fra 1791 og forbi midten av 1800-tallet var sjefsgård for Nordhordland: Det bodde aldri noen kaptein her, men den ble i lang tid besøkt av hæroffiserer helt til godt utover på 1900-tallet - lenge etter at gården ble kjøpt av min 2-tipp, noe som nok skjedde på tidlig andre halvdel av 1800-tallet.)

 

Snodig måte han skriver forbokstaver i navnet sitt på - ser ut som om J'en gjentas 3X foran og under T'en (eller er det JFS som skrives litt lettvint? ), nærmest i en slags stilisert form for "våpenskjold". Ønsker han på slikt vis å markere adelig opphav? (I gotisk trykkskrift er det vel litt vanlig å gjøre ekstra stas på viktige forbokstaver.) Det ser ut til at selve dokumentet er nedtegnet av en skriver (sekretær), siden navnetrekket synes å ha en litt annen skrift med tykkere strek.

 

For øvrig er han vel fortsatt i tjeneste på dette tidspunktet. Da er det interessant at den adelige sameier von Koppelow i Orkladalføret, som er Tostrups jevnaldrende, men har litt lavere grad i mange år, oppnår majors nivå først i 1700, når han er 75 år. Det er derfor ikke helt utenkelig at både Jacob Tostrup og sønnen Hans kunne ha blitt hhv. major og kaptein hvis de hadde levd noen år til.

 

Endret November 27, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Odd Roar Aalborg]

Viser til mitt hypotetiske oppsett i #246 ovenfor - der evt. oldemor Maren Hansdatter (død april 1651) antas oppkalt som Marcus Jacobsen (født ca. 1651):

 

Oppkalling kan faktisk komme fra motsatt kjønn - et eksempel på det er at Guri Audensdatter Aspa på Hitra antagelig er oppkalt som Gunder Helgesen hos en dattersønn på Frøya. Ved en slik navneskikk, som gjerne brukes når oppkallingsobjektet har "feil" kjønn, så må vanligvis navnet endres noe, og det kan da gjøres ved at kun en, to eller tre av de første bokstavene benyttes hos den oppkalte.

 

Hos hr. Nicolai Jacobsen Tostrup og Sophie Christiansdatter Holberg finner vi typiske eksempler på dette - her er faktisk hele navnet kjønnsbyttet: 

 

Deres eldste sønn Christian sies her å hete Andreas Christian: http://www.sveaas.net/getperson.php?personID=I138914&tree=tree1. Jeg kjenner ikke til om dette faktisk er dokumentert noe sted.

 

Uansett så har han (g.m. Barbara Tønnesdatter Hoff) bare ett barn - datteren Frederikke Louise Christiansdatter Tostrup. Hun er tydeligvis dobbelt kjønnsbytteoppkalt: Både etter sin tippoldefar Friderich (ant. Budde) og nok også etter sin grandonkel Ludvig Holberg. Det er nettopp hun som arver dennes innbo tilbake fra Sorø på Sjælland til Bergen.

 

Hvis faren hennes faktisk er døpt Andreas Christian, så er det da ganske tenkelig at første del kan være kjønnsbyttet oppkalling av antatt oldemor Anne Urup, mens andre delen er etter morfaren Christian Nielsen Holberg, siden navn som Andreas og Anders ikke finnes hos noe annet noenlunde nært opphav.

 

Endret November 29, 2018 av Odd Roar Aalborg

[Torkild Knudsen]

Ett par interessante tidligere diskusjoner. Her nevnes søster til Jakob Fredriksen Budde Anne Margrethe Fredriksdatter Budde

 

 

Det blir videre referert til en annen interessant diskusjon

 

 

Jeg synes dette var interessant lesning først og fremst pga endel betraktninger rundt det militære personalet. Kanskje kan det være nyttig også i forbindelse med det videre arbeidet med Tostrup slektens opphav. Interessant med Salicats innlegg 22 hvor han sier følgende " Og som jeg flere ganger har sett så gifter offiserer seg med ektefeller fra offiserfamilier. Noe annet forekom nesten ikke i gamle dager ".

 

Når det gjelder Jakob Fredriksen Tostrup må han ha vært rundt 25 år gammel ved sitt giftermål med Mette Hansdatter Nøring. På denne tiden var han ennå underoffiser. Mange militære er jo allerede offiserer når vi blir kjent med dem i kildene, men jeg regner jo med at mange giftet seg i ung alder før de fikk sine offisers titler. Hvem kunne på denne tiden vite hvilket militært forløp en underoffiser ville få (omkring 1650). En skulle tro det ville være mulig å trekke noen slutninger utifra hvem en giftet seg med som ung underoffiser, når det gjelder underoffiserens egen avstammning. Det er derfor litt synd at det ikke lar seg gjøre å finne noe mere håndfast om Mette Hansdatter Nøring. Hvis hennes førstefødte sønn Markus Jakobsen Nøring er sønn av Jakob Fredriksen Tostrup ville min første tanke normalt være at Mette Hansdatters familie hadde høyere status enn Jakob Fredriksens familie og derfor velges Markus og Nøring ved navnevalg. Kanskje finnes det en militær familie Nøring ett sted.

 

Jakob Hansen Nøring gifter seg inn i en familie hvor det er både stiftskrivere og borgermestre.  Kan ikke forstå noe annet at dette skulle kunne matche status som kaptein i infanteriet. Skulle vært interessant å vite slekts bakgrunn til Jakob Hansen Nøring.

 

 

En annen ting som jeg har fundert på er at de eldste barna er de som ser ut til å få lavest status (klokker og sersjant). Ser ut som om Jakob Fredriksen over tid, med stigende inntekt og status greier å bedre forholdene slik at de yngre barna får ett bedre utgagspunkt i livet. Dette kan da bety at ingenting har vært gratis, for eksempel hjelp fra slektninger etc.

 

Dette er bare noen tanker rundt Jakob Fredriksen Tostrup i mangel på pålitelige primære kilder. Jeg mener det blir for mange konklusjoner trukket utifra sekundære kilder. Det er noen opplysninger jeg gjerne skulle sett kilden til:

1. Hvor kommer opplysningen om Jakob Fredriksen Budde som hoffjunker fra. Er dette den eneste kjente opplysning om at det eksisterte en Jakob Fredriksen Budde.

2. Hvor er opplysningen om Jakob Fredriksen som underoffiser 1650 hentet fra og hvilket kompani tjente han under.

 

Skulle ellers gjerne visst om det finnes andre eksempler på at offiserer fra høytstående familier med etablerte slektsnavn bare slutter å bruke sitt slektsnavn. Skulle svært gjerne ha sett ett eksempel på at en primærkilde antyder forbindelse mellom Budde og Tostrup slekten på en eller annen måte. 

 

Når alt dette er sagt så er det jo mye som kan passe inn så lenge en kan stole på sekundærkildene: Jakob Fredriksen Tostrup er jevngammel med angitte Jakob Fredriksen Budde, Jakob Fredriksen er underoffiser i Oberst Fredrik Godslevsen Buddes regiment på ett passende tidspunkt (1650), Jakob Fredriksen Tostrup går gradene til kaptein og ville muligens ha oppnådd Majors rang hvis han hadde levd litt lengre, fokus på boklig lærdom, hans barn har egen privat lærer i tillegg til at sannsynlighvis tre sønner studerte ved universitetet i København, likpredikene relatert til bl.a. Tosterup slott i Skåne.

 

Så langt er det vel ikke dukket opp noe som skulle være til hinder for koblingen Tostrup-Budde, men allikevel har jeg på følelsen at dette blir en form for "parallell løp" der det ikke er noen direkte antydninger på slektskap, som for eksempel formynderskap, eiendom, våpen, slektsnavn, oppkallinger osv.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret November 30, 2018 av Torkild Knudsen