Gå til innhold
Arkivverket
Torkild Knudsen

Løytnant Jakob Fredriksen Budde f.ca.1623? identisk med senere Kaptein Jakob Fredriksen Tostrup?

Recommended Posts

Torkild Knudsen

Jakob Fredriksen Tostrup sees å betale skatt for en skolemester 1676 ( se innlegg 24). Barna fikk altså en god start allerede hjemme.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

 

Dette er Friderich Godslevsen Buddes skolegang:

 

Går i Aalborg Skole og studerer senere ved Københavns Universitet. Immatrikulert ved universitetet i Rostock 1602. 

 

Dette harmonerer bra med familien Tostrups utdannelsesnivå. Tydeligvis vektlegger de kunnskap som litt viktig.

 

Det viser også at adelig fødsel ikke gir blankofullmakt direkte til en topposisjon - de må kvalifisere seg via skolegang og nok også erfaring i tjenesteforhold.

Endret av Odd Roar Aalborg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torkild Knudsen

En curositet:

 

1901358247_BuddeTostrup1687.JPG.08ad314e5f671516a16e31a145ab9e0b.JPG

 

Fogderegnskapene Nordmøre 1687. Ett stk kaptein Tostrup og ett stk kaptein Bude. Hvem kan denne Bude være. Jeg ser det står til lands for Tostrup og til vands for Bude (hva no det betyr i den her sammenhengen). Lenke https://media.digitalarkivet.no/view/47831/5?indexing=

 

 

 

 

Endret av Torkild Knudsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Har gått gjennom Ovenstads temmelig lange Budde-liste blant offiserene:

 

Finner ingen annen Budde i det aktuelle distriktet på den tid, så jeg antar at det må være den Christopher Budde (av flere med navnet), som er kaptein ved Tronhjemske marinebataljon fra 1. jan. 1681 til han forflyttes til Agder (Nedenes) 14. sept. 1689. (Gift med Dorothea Melchiorsdatter Quintler og død mars-mai 1701.) Her er han på Geni: https://www.geni.com/people/Christopher-Budde/6000000007980453471. Han ser ut til å være av presteslekt fra Jemtland, og har da ikke noe slektskap til de

tyskættede Budde'ne.

Endret av Odd Roar Aalborg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Christian Arentz
4 hours ago, Odd Roar Aalborg said:

Har gått gjennom Ovenstads temmelig lange Budde-liste blant offiserene:

 

Finner ingen annen Budde i det aktuelle distriktet på den tid, så jeg antar at det må være den Christopher Budde (av flere med navnet), som er kaptein ved Tronhjemske marinebataljon fra 1. jan. 1681 til han forflyttes til Agder (Nedenes) 14. sept. 1689. (Gift med Dorothea Melchiorsdatter Quintler og død mars-mai 1701.) Her er han på Geni: https://www.geni.com/people/Christopher-Budde/6000000007980453471. Han ser ut til å være av presteslekt fra Jemtland, og har da ikke noe slektskap til de

tyskættede Budde'ne.

 

Her dreier det seg sanns. om kaptein Vesterlenske reg.s Nedeneske Comp. 1689, kapt. Tr.hj. marinebat.1681 Christopher Olufsen Bude (27 juni 1642 Snåsa, N-T - april 1701).

Han var læresvenn i Trondheim katedralskole 1659, forlot skolen 5. juli 1660 da han gikk i mesterlectien. Student København 1662: Ex privata institutione Christophorus Olai Budæus (sammen med sin bror Ionas), præceptor: D. Th. Bartholinus http://www.genealogi.no/kilder/studentmatrikler/kbh_1749_1602/B-S-B1-200-348OCR.pdf - Han skal ha blitt g. 1. mai 1681 m. Dorothea Melchiorsdatter Quentleur (Qvinter) (26 juli 1648 Nyborg, Fyn - e. 21 mai 1701.

 

Dorothea var datter af Melchior Qventleur og Eline Nielsdatter Trewen. Var hiemme i Nyborg indtil Aar: 1662 in April: hun til Velbårne Frue Anna Wind sl. Kulasis [Arent von der Kuhla (1599-1658) til Løgtved, Befalingsmand paa Kronborg] af Moderen bleff hensat, tiente hende for hendis egen Piige til Anno 68 in Novembr. hun med bemeltte Fruis Datter Sal. Helvig Kula Obrist Kragis [Oberst Mogens Krag til Kaas] reiste til Jylland, og var hendis Piige, gulte (til) Norge Anno 71; Reiste da Fruen dødde Anno 76 til Aalborrig, og var hos hendis nær paa-rørende Morridz Jensen oc Niels Swendsen. Afgangne Capt. Christopher Buddes Enke Dorothea Quentler fik Bevilling til at maatte hensidde i uskiftet Bo med sine umyndige Børn 21. mai 1701.

 

Christopher var sønn av sogneprest i Snåsa 1634-60, pers.kap. Melhus 1631-34, kap. Støren 1622-25 Olof Jonson Bude (f. i Trondhim -  d. før 2. aug. 1660) og Elisabeth Christophersdatter Darre (ca. 1605 - 7. okt. 1685)

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Takk. Dette er samme person som Geni-lenken viser til. Liker normalt ikke å bruke Geni som sannhetsvitne, men en del av det som ligger der er korrekt nok til å kunne benyttes for oversiktens skyld. 

 

For å belyse Jacob Tostrups sosiale posisjon, så kan det være en idé å se litt på den andre eieren av tre gårder i Meldal og Orkdal, som der opptrer sammen med Tostrup. Opplysningene kommer fra Torkilds innlegg 22. feb. 2006 i det tidligere DA-temaet om Tostrup.  Henter her inn dette avsnittet fra det jeg har skrevet på Hitterslekt:

 

Fra Torkild Knutsens innlegg nr. 21 (22.02.2006) i https://forum.arkivverket.no/topic/122218-36703-slekten-tostrup/ : -Curt Christopher Coplow Rittmester og Jakob Fredriksen Tostrup selger odelsgårdene(?) Seter (Meldal) 12 mrk, Damli (Meldal) 12 mrk, Buum (Orkdal) 1 øre. Disse to hadde kjøpt gårdene av Bergråd Johan Marseilius. Har desverre ikke årstall. 1698 Pantsetter Mette salig kapt. Tostrup gårdene Kvam 2 spd, Grindal 1 spd, Graven i Oppdal 1 øre. Medunderskrivere er hennes hjemmeværende barn Reinholt og Inger Tostrup.- 

 

Dette er medeieren: https://no.wikipedia.org/wiki/Curt_Christoph_von_Koppelow.  Hans geografiske opphav i Tyskland er ikke så langt fra familien Buddes.

 

Regner med at dette "felleseiet" oppstår tidligst høsten 1675, og det er etter Anne Urups død i 1674. Kan Tostrup evt. arve noen midler derfra? Lenken ovenfor opplyser at Koppelow ikke er i Trøndelag i 1676, men han er innom der så tidlig som i 1662, så han kan evt. kjenne Tostrup fra før 1670-tallet. Han er antagelig bosatt i Rennebu i 1684, siden hans sønn skal være født der. Litt sannsynlig er det da at "kompaniskapet" deres dannes på 1680-tallet, men gårdene må tydeligvis bli solgt før april 1693, siden Tostrup dør da.

 

Interessant nok så skal Koppelow være gift med en kullbrennerdatter fra Innset - "Maria Jacobi" alias Maren Frantzdatter Jagow, som er datter av Frantz Jagow og Frantzisse Klestsdatter. Han må vel da sies å gifte seg litt nedover i sosial status (fra sin egen adelige), men det skyldes kanskje at svigerforeldrene synes å slekte fra tysk område. Dertil er Koppelows mor ifølge Geni født i gruvebyen Sangerhausen i Thüringen (Sachsen-Anhalt), og det er et sted diverse verksfolk i Kvikne, Innset og Meldal kommer fra.

 

Også hos Jacob Tostrup gifter den eneste datteren seg i en tyskættet verksslekt, nemlig Schaar fra et av flere Oberschaar i Sachsen. Den første Schaar i Norge har et viktig arbeid med å lede utbyggingen av Kongsberg sølvverks store vannhjulsanlegg (muligens flere), som må være noe av grunnen til Kristian Kvarts besøk der i byen på 1640-tallet - den samme kongen som har Anne Urups kusine som sin andre ektefelle og medlemmer av slekten Budde i sin nærhet. (For øvrig går Schaars nedarvede navnelinje helt til min oldemor på Hitra, f. 1859, og også lenger frem i tid hos hennes brødre, men denne grenen av slekten bruker ikke navnet etter de første leddene i Meldal.)

 

Von Koppelow (født ca. 1624/25) er fra 4. okt. 1675 premierløytnant ved Stjørdalske kompani og fra 1. jan. 1689 rittmester og sjef for Guldalske kompani (Gauldal). Hans datter er gift med sokneprest Jørgen Pedersen Schjelderup på Støren (som er svoger av min 5-tipp Christen Andersen Aalborg i Kvikne i dennes andre ekteskap med søsteren).

 

I samme periode er Tostrup kapteinløytnant ved Værdalske kompani fra 1672 til 1675/76. Fra 1680 er han sjef for Nordmørske kompani, men han bor vel i Meldal.

 

Mye taler for at von Koppelow og Tostrup kan ha litt lignende bakgrunn og noenlunde samme sosiale status, og det stemmer bra hvis Tostrup er en Budde! Koppelow, som er omtrent jevnaldrende med Tostrup, lever noen år lenger enn ham og avslutter sin militære karriere som kommandant på Munkholmen, da nevnt både som major og rittmester (kaptein). Hans adelige far har en herregård i Mecklenburg i Tyskland, en region som også rommer Neetzow (litt sør for Rügen og Greifswald), der Budde'ne har sitt opphav. Koppelows fødested Suckow ligger litt over ti mil fra Neetzow.

 

Tar med dette fra Wiki om slekten Budde: https://da.wikipedia.org/wiki/Budde.

 

 

Endret av Odd Roar Aalborg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

LItt mer om von Koppelow versus Tostrup:

 

Lenken til Koppelow ovenfor forteller at han er kornett i Trøndelag i 1662: https://no.wikipedia.org/wiki/Kornett_(grad). Slik det oppgis på Wiki blir han først i 1676

forfremmet til løytnant. Antagelig gjør han en god krigsinnsats, siden han noen år senere når opp til majors grad. Koppelow er omtrent jevnaldrende med Tostrup.

 

Jacob Friderichsen er muligens (sekond?)løytnant allerede 1645-47, men i alle fall i 1654, da han blir premierløytnant. Deretter blir han ifølge Ovenstad kapteinløytnant i 1672, flere år før Koppelow når premierløytnants nivå. Ifølge Ovenstad gjør Koppelow det i 1675, blir rittmester (kaptein) først i 1689 og til slutt major i 1700, da han er over 75 år!

 

Tostrup har altså i lange perioder høyere grad enn en tysk adelsmann av samme årgang. Det antyder vel ganske mye at Tostrup også er adelig, og at han kanskje oppnår deler av den militære karrieren vel så mye via famlieforhold og bekjentskaper som ved konkret krigstjeneste, som han i alle fall har litt av i Jemtland og vel også i Norge. Koppelows litt raskere opprykk når han først kommer i gang skyldes gjerne nettopp god innsats i felt.

 

En kan jo da også stadig lure litt på om tituleringen "sersjant" for Tostrup 1650-54 like gjerne kan være kornettnivå, f.eks. sekondløytnant - i alle fall hvis det er han som er løytnant i Tønsberg på 1640-tallet.

 

Hvis Tostrup er adelig, så må han ha sluttet å bruke det egentlige slektsnavnet, siden Tostrup neppe er et adelig etternavn. I så fall mener altså jeg at hans adelige slektsnavn mest sannsynlig er Budde, men at han synes å gi litt prioritet til morssiden Urup, som faktisk også er hans nærmeste felles slektsopphav med de andre tyskættede Budde'ne rundt Oslofjorden og i Trøndelag. Slekten Urup har også en mye nærmere tilknytning til Norge enn hva Budde har, bl.a. til Akershus slott, Jarlsberg, Fritzøe, Tomb og Austrått.

 

Hvis løytnant Jacob Friderich i Tønsberg 1645/47 er Jacob Friderichsen Budde: Kan det kanskje tenkes at han høsten 1645, få uker etter den for Danmark lite ærerike freden i Brømsebro, slutter å bruke etternavnet Budde fordi hans delvis norske morsslekt Urup er av større interesse for ham når han oppholder seg her i landet? Det vil i så fall greit forklare hvorfor han ikke lenger er kjent i kildene som en Budde etter 1643. Jacob Buddes tippoldefar Erik Eriksen Urup er i flere tiår lensherre på Sem kongsgård ved Tønsberg, som senere blir til Jarlsberg hovedgård. Han er svigersønn på Austrått, og det er hans besteforeldre (Brahe + Lunge) som sammen eier Tosterup i Skåne og Tostrup på Lolland.

 

Endret av Odd Roar Aalborg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torkild Knudsen

Har sett litt i Norske Kongebrev og har funnet noen spredte opplysninger om Tostrup og Nørring. Kanskje det kan finnes segl blant original dokumentene. Jeg kjenner ikke til hvor originaler eventuelt kan være oppbevart.

 

1284783523_AppeloneNrringnevnt1675Norskekongebrev.JPG.a1de79ab229bac58cbf8a3f6457ccf89.JPG482781496_NicolaiTostrupNorskekongebrev1692.JPG.4a60ea25146cfda61555f5e643d9e633.JPG370213814_NicolaiTostrupNorskekongebrev1694.JPG.01ad2d21bad35af700e5af2b896b9f3d.JPG1180704423_NicolaiTostrupNorskekongebrev1694.JPGa.JPG.20c937f52ccd92f897f3cea59fc4f097.JPG862683243_ReinholtTostrupBendningNorskeKongebrev.JPG.6ebb96f43a07ce66a2f65c30738e3131.JPG

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Takk for det! Du finner frem til en del opplysninger av interesse, som selvsagt bør belyse, balansere og om mulig underbygge resonnementer og til dels gjetninger uten fullverdig dokumentasjon. Her fremgår det også at Niels Tostrup er residerende kapellan på Grip (nærmest bare en tettbygget holme i havgapet utenfor Kristiansund) og ikke sokneprest, som det gjerne står. I tillegg er han kapellan i Kvernes. Dette vet jeg fra før. Antagelig er Grip på den tiden et litt viktig sted langs kysten, men kirken der er vel mest for et mindre kapell å regne. Likevel kan kanskje presteinntektene der ute være ganske bra i en tid hvor kystaktivitet er viktig.

 

Ser på nettet at hr. Hans Hanssen Hagerup nok er farbror til Richard Sørensen Hagerup, som vel er feilskrevet som "Richert Tosterup". Inntil 7. des. 1689 er hr. Hans Hagerup (ca. 1645-1697) svigersønn av Eiler Schøller i Hemne, som  jo også er første svigerfar til hr. Niels Tostrup, men det blir han først i 1694. Dette er vel kanskje forklaringen på den familiekontakten, siden Hemne tross alt ligger et lite stykke unna Meldal. Interessant nok så er det omtrent når ekteskapet med med Mette Susanne Schøller inngås at hr. Niels Tostrup klager på enkemannen etter hennes søster Ellen, og hr. Niels Tostrup påstås på den tiden å bo på Kvam i Meldal. Han later vel da ikke til å være noen særlig god venn av soknepresten han er underordnet på Nordmøre, selv om de har et slags "tidsforskjøvet" svogerskap seg imellom.

 

Til orientering tar jeg med denne oversikten over sokneprester i Kvernes: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Prester_i_Kvernes_prestegjeld. Muligens er det slik at Hans Hagerup er sokneprest i Kvernes mens Niels Tostrup betjener kirken på Grip som etterfølger av Hagerup der.

 

Jacob Friderichsen Buddes svoger er Mathias Eriksen Orning, som Ovenstad oppgir som rittmester (kaptein) og kompanisjef helt til sin død i 1675, mens Store Norske og Wiki påstår at han er oberst (rimer ikke helt med nivået kompanisjef). Hans farfar har fetteren Erik Jenssen Orning på Stord i Sunnhordland, som frasier seg sitt adelskap og har etterslekt i vanlig bondestand. Kan noe slikt være aktuelt for Jacob Friderichsen også? Adelskap gir jo rettigheter, men det følger vel med en del plikter også. Kan det tenkes at han ikke lenger ønsker å være adelig, og derfor opptrer mer inkognito med patronymikon inntil han nok en gang velger å bruke slektsnavn, men da med tilknytning til den delvis norskættede morssiden? Det er jo denne han i så fall har mest forbindelse med i Norge, både siden Anne Urup lever i Trondheim så mye som nær et kvart århundre etter sin manns død, og fordi de andre offiserene av denne slekten Budde faktisk er nærmest beslektet med Jacob via Urup - ikke Budde. (Antagelig har Friderich G. Budde ingen etterslekt fra sønnene med etternavnet Budde - det er kun fetteren Friderich M. Budde som har det.)

 

Her er for øvrig litt opplysninger om adel i Norge: https://vgd.no/samfunn/historie/tema/1659471/tittel/adelen-i-norge. Mange av offiserene er vel ikke helt på dette planet, selv om de ætter fra tidligere personer med adelige titler og stillinger som lensherre etc.

Endret av Odd Roar Aalborg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torkild Knudsen

Fra København Universitets student matrikkel

 

Det var antagelig Rasmus Vinding som var mentor for Christopher Jakobsen Tostrup 1676:  https://da.wikipedia.org/wiki/Rasmus_Vinding

 

Skjermbilde.JPG.0b4bfb4ee3c88d262469ff48a1aa499f.JPG

 

Nicolai Jakobsen (Tostrup) finnes samme sted 1683. Mentor Cosmos Borneman.

Reinholt  (Jakobsen) Tostrup finnes samme sted 1689. Mentor Cosmos Borneman

 

Disse to skulle være ca.20 år ved disse tidspunktene. Vi må vel da kunne anta dette gjelder også for Christopher Jakobsen Tostrup og at han som før antatt vil være født ca.1656.

 

Jeg mener jeg kan se at Johan Jakobsen Nøring var student 1669 med mentor Erasmus Bartholin, Paul Jakobsen Nøring var student 1673 med Cosmus Borneman som mentor. Sannsynlighvis sønner til Jakob Hansen Nøring? Kanskje født ca.1653? Kan ikke se bort ifra at Jakob Hansen Nøring i Bohuslen er bror til Mette Hansdatter Nøring

 

 

 

 

 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Kun kort i natt:

 

Jacob Hansen Nøring er fogd i Strinda allerede i 1641 (passer i tid med bergskriveren som Parsberg får tak i da). Av årgang er han vel en del eldre enn Mette Hansdatter, men teoretisk kan de selvsagt være hel- eller halvsøsken. (Kilde er Svein Tore Dahls bok om embetsmenn i MIdt-Norge.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torkild Knudsen

Takk for svar.

 

Det er ikke noe problem å anta at Mette Hansdatter kan være 45 år når Reinholt Tostrup blir født ca.1669. Da vil hun være jevngammel med sin mann og født ca.1624. Da er hun ca. 27 år når Markus Jakobsen Nøring blir født ca.1651. Jakob Hansen Nøring kan sikkert være fogd allerede når han er mellom 25-30år gammel. Altså kan Mette Hansdatter Nøring være født ca.1624-1630 og Jakob Hansen Nøring kan være født ca.1611-1616 uten at det blir urimelig. Kronologisk er dette altså ikke noe problem. Av alle plasser Jakob Hansen Nøring kan dukke opp så er det nettop i nærområdet av hvor Mette Hansdatter Nøring senere blir bosatt.

 

Lurer på hvor Jakob Hansen Nøring var tiltenkt bergskriver rollen. Bergskriveren  https://lokalhistoriewiki.no/Leksikon:Bergskriver  var vel en embedsmann akkurat som fogden https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Fogd  kunne være.

 

Skal tro om han er den samme Jakob Hansen Nøring som senere dukker opp som fogd i Båhus.

 

Begge sønnene til Jakob Hansen Nøring i Båhus blir prester. De studerer begge ved København Universitet. Faktisk har Paul Jakobsen Nøring 1673 samme mentor som Christopher Jakobsen Tostrup har tre år senere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Får i alle fall ikke håpe at det er denne Jacob Nøring som er aktuell her:  https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Grensetoller.

 

Bergskriverrollen her må vel være å finne innen Midt-Norge, og da er en del av de større bergverkene ennå ikke kommet i gang. Løkkenverket opprettes først på 1650-tallet og Røros rundt 1644 (med min 7-tipp Lossius som grunnlegger). Derimot er Kvikneverket i drift allerede tidlig på 1630-tallet (grunnlagt av min 7-tipp hr. Hans Lauritzen). Innset-delen av dette kommer til noe senere - på 1650-tallet. Men Kvikne sorterer antagelig under østlandsk embetsregime og ikke trøndersk, så da skal det ikke være Parsberg som henter inn folk der. (Som før nevnt er Parsberg gift med kusinen til Anne Urup, dvs. filletanten til Jacob Friderichsen Budde. Det er Parsberg som i 1647 kjøper hele stedet Norring / Nørring ved Aarhus og legger det til i den fra før store godssamlingen sin.)

 

Ang. Christopher Tostrup, så er antatt mentor såpass faglig allrounder at det kan være vanskelig å vite hva Christopher studerer, men det synes kanskje å være innenfor sfæren en i dag kaller humaniora?

 

Her er data om hans to brødres mentor: https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41015&tree=2.

 

At så mye som minst tre sønner av Tostrup studerer i København tyder i alle fall på at familien verdsetter utdannelse, og at den tilhører et skikt av befolkningen som har råd til dette for sine sønner. Altså befinner den seg godt innenfor den "kondisjonerte" stand, som det på den tid heter. At sønnen Friderich bare blir klokker, skyldes kanskje at han ikke blir sendt sørover, eller at han avslutter evt. studium før det blir fullført? Etter hva jeg før har lest, skal "ufullendt" presteutdannelse noen ganger føre til klokkerverv. Presteembete kan de vel ikke få uten avlagt eksamen.

 

Kan det være arvepenger etter Anne Urup som fra midten av 1670-tallet og utover blir brukt til utdannelse? Og kan det være grunnen til at sønnene Marcus og Hans antagelig ikke reiser til København - dvs. at de er født for tidlig til å få glede av en evt. arv til slikt formål? I tillegg til utdannelse for sønnene har Jacob Tostrup i 1669 også råd til å låne ut litt penger til Johan Garmann og antagelig på 1680-tallet til å kjøpe tre gårder i Orkladalføret sammen med von Koppelow. Han eier også noe jord utenom disse, og han bygger opp nye hus på Kvam i Meldal på 1670/80-tallet, dvs. gården han i lang tid bor på. Alt i alt så synes han altså å ha litt god råd på den tiden, selv om økonomien i familien blir strammere på 1690-tallet.

 

Om slekten Nøring i Sverige står det en god del under "Biography" her: http://bundys.se/001/00/812.htm. Beklageligvis ser det her ikke ut til at inndeling av tekst i avsnitt ennå er tatt i bruk i Sverige, så teksten er derfor litt tungt leselig. Det ser ikke ut til at etternavnet forekommer før Jacob Hansen Nøring tar det i bruk, så en evt. søster må vel i så fall få det "overført" fra broren. Dermed er det vel ikke utpreget sannsynlig at Mette Hansdatter er en søster av den her nevnte Jacob.

Endret av Odd Roar Aalborg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torkild Knudsen

Spredte opplysninger angående Nørring

 

Fogd Jakob Nøring side 50 og 104  https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041500087

 

Appelonia Jakobsdatter Nørring, som skal ha vært Jakob Hansen Nørrings svigerinne https://www.nb.no/nbsok/nb/5dc530c6bc75c3704a1e8f990472288a?index=7#61

Iver Hansen Hvid  https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Iver_Hansen_Hvid

 

315209017_NrringHvidtestamente.JPG.cd5c6773adf4d11c530fb8b0cc857645.JPG

 

Grensetoller Jakob Nørring 1682

 

1916730878_GrensetolderJakobNrring1682.JPG.0ac8dd1f0b23af5c8e31b2d05276f9bb.JPG

Grensetoller Jakob Nørring 1685

 

1771832876_Nring1685grensetoller.JPG.a7a106619ae0c3ed92ad5abadf42ce7e.JPG

 

 

Angående Jakob Fredriksen Tostrup:

https://www.nb.no/items/28d1834955a108c040eb19aa95b8b21b?page=209

Er ikke sikker på hva dette er. Mulig han skylder penger.

 

Endret av Torkild Knudsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Grensetolleren er antagelig av en senere årgang enn Jacob Hanssen, så han er vel da ikke så aktuell her.

 

I siste lenke så er det pga. snirklete språk ikke så lett å oppfatte den eksakte meningen i teksten, men muligens kan den ha noe å gjøre med partisipantskap i Rørosverket. Dette er ganske kort tid før Jacob Tostrup dør i april 1693.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Takk for denne! interessant lesning. Har nå gått gjennom noen sider. Kjenner enkelte slektsdata fra før - litt visste jeg om dette allerede på 1980-tallet. Men her omtales denne slektsgrenen litt mer utførlig, så en får et ganske godt bilde av datidens forhold.

 

Den Svend Jacobsen Tostrup som i lenken føres som sønn av kapteinen, er av en annen generasjon og hører ikke til i denne familien.

 

Her understrekes også hvor viktig slektskap og familieforhold er på den tid, og det er jo nettopp det jeg legger vekt på vedr. Budde. Økonomien hos hr. Niels Tostrup og hans enke viser at nære ætlinger av fremtredende og muligens godt formuende folk ikke nødvendigvis selv sitter så veldig godt i det. Sophie Holbergs mor Karen Lem er firmenning av Jacob Friderichsen Budde via Fritzøe, dvs. slektene Baden og Galde, så hun ætter der ikke fra fattigfolk.

 

Den relative armoden hos presteparet på Grip står litt i kontrast til Tostrup i Meldal, som jo har råd til litt av hvert. Men der blir velstanden dårligere utover 1690-tallet, så en kan jo lure litt på om gårdshusoppbygging, eiendomskjøp, pengeutlån og barns utdannelse på 1670/80-tallet kan ha litt opphav i arvede penger, siden en midlere offiserslønn på den tid vel neppe er så voldsomt stor og dertil periodevis lar vente på seg hvis kongen har dårlig økonomi, noe som lett blir tilfelle i krigsår.

Endret av Odd Roar Aalborg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torkild Knudsen

Lenker til Øyestad bygdebok. Her er det noe info rundt Fredrik Jakobsen Degn (Tostrup)

 

https://www.nb.no/nbsok/nb/b83a86a4ebf6fda4768c62d76b6ea582?index=7#309

 

En ikke så hyggelig historie om Fredrik Jakobsen Tostrups to barnebarn Aleth og Ane

https://www.nb.no/nbsok/nb/b83a86a4ebf6fda4768c62d76b6ea582?index=7#365

 

Merkelig så dårlig stelt det ble med Tostrup familien etterhvert.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Odd Roar Aalborg

Dette gjelder kun én gren av denne slekten (som vel å merke også ætter fra annet opphav). Diverse andre står seg nok mye bedre, og når det gjelder presteparet på Grip, så har det faktisk etterslekt på grevenivå i dansk adel, bl.a. en grevinne gift så langt unna som i Buenos Aires. En god del andre ætlinger av Tostrup lever i normal bondestand, og skikker seg nok vel, får vi alle fall håpe. En del er nok byfolk også, bl.a. i Bergen, uten at jeg vet hvem disses etterkommere er i dag.

 

For øvrig har jeg lest om lignende "tildragelser" både i slekten Budde og dansk adel ellers, så det er noe som kan skje på alle plan i samfunnet. Dertil viser historien hvor galt det noen ganger kan gå når statsoverhodet "velges" via statiske arvelinjer uten tanke på om vedkommende i det hele tatt er skikket til å opptre som et samlende symbol på nasjonens vegne. (Jeg vet vel ikke noe mer "barnslig" enn grenseløst å beundre en person fordi vedkommende er født i en viss posisjon uten å vurdere hva denne personen faktisk evner å få til. Det er jo det som er prinsippet bak "systemet" monarki, som ikke hører vår tid til, så det er sagt. Noe annet er selvsagt å ætte fra slike "flotte" stamlinjer - det gjør det jo lett å sette opp en slektstavle gjennom mange ledd, men en må da dessverre også regne med at ikke alle disse er like "presentable".)

 

Forholdene som beskrives i andre lenken ovenfor viser at rettsapparatet og eksekverende myndighet noen ganger kan opptre verre enn de dømte - det er vel ikke helt ukjent i nåtiden heller.

 

Jeg viser på Hitterslekt til en omtale av slekten Budde, der dens liv og virke her nord beskrives som "begredelig", men det en da gjerne fokuserer på er mindre, litt sørgmodige biter av helheten, mens normalt bra forhold ikke blir lagt så mye merke til fordi de er mer vanlige og derfor ikke omtales så mye. Dessuten bruker ikke alle etterkommere av den her aktuelle slekten navnet Tostrup, og de blir da gjerne oversett som medlemmer av denne.

 

En kan også stille spørsmål om hvorfor to av klokker Fredriks brødre blir prester og en offiser, mens altså Fredrik kun er klokker og brødrene Marcus og Eilerich hhv. underoffiser og tiendeinnkrever. De tre sistnevnte har da mest sannsynlig ganske lite av utdannelse, mens tre andre brødre altså er studenter i København. Dette kan skyldes økonomiske begrensninger i familien Tostrup, men også at noen av dem  ut fra foreldrenes betraktning muligens kan være mer egnet for boklig lærdom enn de øvrige, som jo er helt normalt i en slik flokk. Det kan også påvirke deres barns respektive etterslekts forhold til utdannelse og derav følgende sosiale status.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.