Landskyld i Vefsn

[Baard Vidar Pettersen]

I forbindelse med tråden: https://forum.arkivverket.no/topic/225478-etternavnfar-til-anders-i-sogneprestenes-manntall-1664-1666/

 

lurer jeg på om noen kan forklare meg dette med landsskyld.

 

Baard Erlandsen kjøper seg inn i Lille Smedseng ca 1615. Hans første bygsel finner her:

https://media.digitalarkivet.no/view/77108/370?indexing= (tredje siste oppføring på høyre side). 

Han betaler om jeg forstår dette rett 4 daler for en landskyld på 1/2 våg fisk. Samtidig betaler hans (sannsynligvis) bror seg inn i samme gård med 1 1/2 daler for en 1/2 pund fisk. Jeg prøvde ut fra dette å finne ut hvilken part Ole kjøper seg inn i siden det er en Ole på Store Smedseng og en Ole på Lille Smedseng både før og etter dette. 

Før: https://media.digitalarkivet.no/view/77107/225?indexing= (øverst høyre)
Etter: https://media.digitalarkivet.no/view/77108/354?indexing= (nedre halvdel venstre)

Baard tar over for en Ingvold (Innguolld), men både før og etter betaler alle på Smedsengs-gårdene 1 pund fisk for alle partene. Hvordan henger dette sammen?

[Knut Skorpen]

Dersom eg forstår postane ovanfor rett, samanliknar du landskyld med  bokført leidangskatt.

Det står noko om dette i Historisk leksikon: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Leidang

Leksikonartikkelen er etter mi meining litt uoversiktleg, men forstår eg teksten rett, er det på Helgeland på 1600-talet ikkje linjær samanheng mellom landskyld og betalt leidangskatt.

 

[Baard Vidar Pettersen]

Det er nok sikkert riktig, Knut :) Prøver å forstå dette og har lest litt på lokalhistoriewiki, men ikke akkurat den artikkelen.

 

Kan man lese noe ut av Landboholdet da?

Baard og Olluff Lille Smedseng betaler 33 et-eller-annet "aff iij punndt fisch" her: 

https://media.digitalarkivet.no/view/77111/415?indexing=

Keell og Olluff Smedseng betaler en halv daler av 1 våg året før:

https://media.digitalarkivet.no/view/77111/102

 

Samsvarer 2,5 pund fisk med Baards 1/2 våg + Oles 1/2 pund? Har prøvd å finne hva våg tilsvarer i pund, men det ser ut som det også varierer ut fra vare og sted.

[Knut Skorpen]

Ja, eg meiner vi må finne samanheng mellom faktisk bygsel og betalt landbohold.

Baard og Olluff betaler etter det eg les 33 skilling 1 hvid (album) for 2 1/2 pund landskyld. Eg ser at landboholdet varierer mellom 1,5 og 1,8 skilling per mark fisk landskyld hos dei forskjellige bøndene.

 

1 daler = 4 ort = 96 skilling; 1 album = 1/3 skilling

1 våg = 3 pund = 72 merker

 

Brøkrekning er god hjernetrim! Dersom Bård har bygsla 1/2 våg = 1 1/2 pund og Ola har bygsla 1/2 pund har dei til saman bygsla (minst) 2 pund. Eg skriv minst, sidan vi av og til ser bønder betale førstebygsel i fleire omgangar (med fleire års mellomrom).

[Baard Vidar Pettersen]

Den muligheten hadde jeg overhodet ikke tenkte på, men det gir jo mening, dersom Ole Erlandsen hadde en del i gården fra før. Men det går ikke helt opp. I 1613-14 står Olluff og Innguold begge oppført i Fogderegnskapet med leidang på 1 pund hver, men i Landbohold-oversikten er kun Ingvold oppført med landsskyld på 1 våg.

https://media.digitalarkivet.no/view/77107/225?indexing= (s. 225 og 251) 

Siden dette er like mye som hele Stor-Smedseng, tolker jeg det som om Ingvold har landsskylda for hele Lille-Smedseng. Hvordan kan det henge i hop? Ole står sammen med Ingvold i skattelister helt tilbake til første lista i 1610. 

 

 

Kan det være sånn - og nå gjetter jeg vilt - at Ole er gift med dattera til Ingvold, betaler leidang fordi det er en personskatt, men har ingen formell andel i gården? At han så arver deler av gården via dattera (1 pund), kjøper bygsel for et halvt pund til, mens bror Baard kjøper den andre halvparten av gården. Henger det på greip?

Men om det gjør det. Burde ikke Ole og Baard betalt Landbohold for 1 våg tilsammen da i 1617-18 og ikke 2,5 pund? Eller kunne den totale skylda til gården endre seg?

Endret Oktober 9, 2018 av Baard Vidar Pettersen

[Baard Vidar Pettersen]

Baard og Ole betaler i hvert fall lik andel landbohold i 1623-24 (https://media.digitalarkivet.no/view/77117/227?indexing=) og i 1629-30 (https://media.digitalarkivet.no/view/77124/344?indexing=) nemlig en ort hver. Landsskyld er ikke oppført. Det er det samme som Kjell gjør i 1628-29 (https://media.digitalarkivet.no/view/77123/181?indexing=) og han skal drive en halv våg i Store Smedseng. (Om jeg uttrykker meg riktig.. 😮) 

Endret Oktober 8, 2018 av Baard Vidar Pettersen

[Baard Vidar Pettersen]

Hei igjen! Prøver å gå litt i dybden på dette. Ikke fordi det egentlig har så stor innvirkning på slektsgranskinga mi, men mer for å forsøke å forstå dette. Jeg har gått gjennom betalt Landbohold fra starten av fogderegnskapene ti 1624. Dette er resultatet:  

1611-12     ingen Smedseng
1612-13     Olluff Smedsenng aff ½ wog fisch
1613-14     Olluff Stor Smedseng aff ½ wog og Inguolld Smedseng 1 wog
1614-15     Ingen smedseng

1615-16     Olluff Smedseng aff ½ wog

1616-17     Kjell og Oluff Smedseng av 1 våg

1617-18     Baard og Olluff Lille Smedseng av 2 ½ pund

1618-19     Ingen smedseng

1619-20     Kell StorSmesenng ½ ort

1620-21     Olluff Smedeng 1 ort (Ingebret Smedseng Mo)

1621-22     Ingen smedseng

1622-23     Elling Smidseng, Kell

1623-24     Olluff Smedseng, Baard ibm 1 ort

 

Landsskylden er ikke notert etter 1617-18, men Baard og Ole på Lille-Smedseng betaler samme avgift videre. Man skulle jo derfor tro at de drev en 1/2 våg hver, men jeg får det ikke til å gå opp. Er det noen som vil prøve seg på en forklaring på dette? Kunne landsskylda endre seg fra år til år? Trodde også Landboholdet skulle betales hvert tredje år, men som dere ser er det ingen klar regel på det. Hvordan henger det sammen?