Gå til innhold
Arkivverket

Søskenbarn, men hvordan?


Torbjørn Steen-Karlsen
 Del

Recommended Posts

Og så er det sånn, tror jeg, at det vår ane Mads Andersen «krangler» litt om innledningsvist visst ikke var de daværende Deli-brukernes odels- eller åseterett til Deli som sådan, men derimot en transaksjon hvor noe var blitt overdratt dem av Helge Sverstad (på konen Lives vegne), og som Mads mener at han selv (og den avdøde storebrorens barn) var nærmere til enn Live, men dette tilbakevises i og med faren Anders’ brev fra 1690. Tror jeg. Men jeg må få litt tid på meg til å se på transkripsjonen. Det skjer så mye her, og i et sånt tempo, at det skal noe til å holde tritt med alt sammen! Men gått trett er vi ikke nei, må bare få fordøyd opplysningene litt! 🤓

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men  må ikke glemme dette ekteparet da som blei nevnt tidlig i saken. Kan man finne noe mer ut om dem?

 

Lars Olsen. Nevnt i skiftet 1759 som Martes første mann. (Sørby?)

 

         Gift med

227. Marte Olsdatter, født ca. 1674. Begravet 30. januar 1759 fra Sørby, 85 år gammel. Skifte 9. juli 1759 på Sørby.

                                        Gift (2) med Erik Torsteinsen Sørby øvre. Bruker 1723.

         Barn:

         A) Lars Eriksen Sørby øvre i Rakkestad. Født ca. 1721. Død domini Conti Christi 1773, 52 år gammel. Skifte 9. juni 1773. Gift med Anne Pedersdatter.[1]

               Barn:

               1. Pernille Larsdatter. 17 år i 1773. Skifte 2. april 1800. Gift (1) med Syver Andersen.[2] Skifte 2. april 1789. Barna: Anders 13 år, Berthe 10 år, Anne 6 år,

                                              Marthe ¼ år. Gift (2) med Augustinus Andersen. Skifte etter barna Anders og Anne 22. august 1789.

                2. Mari Larsdatter. 16 år i 1773.

                3. Marthe Larsdatter. 10 år i 1773.

                4. Eli Larsdatter. 6 år i 1773.

 

Barn mellom Lars og Marte:

1. Inger Larsdatter. Gift med Thor Larsen Åstorp plassen

 

2. Mari Larsdatter, født ca. 1707. Død 1776. Gift med Jens Helgesen Rognerød i Varteig Anneks (i Tune). Bygslet 1 hud i Rognerød av presten Lars Dahl i 1741.

               Barn: Anne Margrethe Jensdatter, født 1757.

 

3. Anne Larsdatter, født ca. 1704. Død 10 juni 1774, 70 år gammel. Trolovet 2. desember 1731 og gift 6. januar 1732 i Rakkestad med Mads Andersen Klugsrud, født

                           ca. 1707. Død 20. juli 1788 fra Åserud, 81 år gammel.

 

4. Ingeborg Larsdatter. Gift med Svend Andersen plassen under Sørby.

 

5. Eli Larsdatter. Gift med Anders Olsen. Skifte 22. januar 1765. Oppholder seg på Sørby øvre.

                Barn:

                1. Lars Andersen. 19 år i 1765.

                2. Ole Andersen. 14 år i 1765.

                3. Inger Andersdatter. 12 år i 1765.

                4. Jens Andersen. 10 år i 1765.

                5. Hans Andersen. 7 år i 1765.

 

På skiftet etter Marte skal det fordeles 1 skippund i Sørby. Enkemannen Erik Torsteinsen får det halve (10 lispund) med odel og bygsel

                   Sønnen Lars Eriksen får 1 lispund 1 remål   6 3/7 merker

                   Alle jentene fra første ekteskap får hver 2 remål   7 5/7 merker

 

 

 

[1] Bror: Christen Pedersen Kopperud.

[2] Bror: Rasmus Andersen Hen/Hoen.

 

TSK.

Endret av Torbjørn Steen-Karlsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok en kjapp sjekk på Sørby:

1723 oppsitter Erik Torstensen

1710 oppsitter Torsten (Ellefsen)

Anne Larsdatter er dermed ikke født på Sørby.

Jeg kan jo prøve å finne rett gård, men er svært vanskelig siden regnskapene operer normalt med fornavn.

 

mvh jan w

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I odelsmanntalet 1624 finner jeg.

 

Brynnil Sørby eier i gården 1 skippund med bygsel

 

Åse Iglerud eier i gården 7 1/2 lispund 1/2 merke med bygsel. I Hæn i Eidsberg 1/2 fjerding (2 1/2 lispund).

 

Jens Haugsten eier med sine arvinger i Grinnestad nordre i Rakkestad 1/2 pund 1/2 merke med bygsel. I F(iele) sammested 1 hud 1/2 merke med bygsel. I Schiekle ibidem 2 skinn

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gården Iglerud med Klugsrud (Kløvsrud). Eldste historie:

 

17 Oktbr. 1551. Sted: Sarpsborg. Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollom mannom them som thette breff see eller høre sender Niels Swenson Borgetings lagmandt Pall Rederson Hakann Snab borg- mester Andffast Bøernson Jwer Nielson och Helyæ Aslackson radmendt ther samme stedt med thette wortt obne breff att wii wore aa raad- stugenn the iij sygner nest effther winthernætthe po Salsburg raadstuge. kom wdij retthe aff enæ halffue Skeldulff Rolffson y ombode brøder syne en aff andre halffue Reder Tordtson och Amwndt Tordtson och war theres retthe steffne dager ffor en gardt som heyther Yglerudt och en ødegardt heyther Kloffuerudt som liiggendes er i Skongh och y Rackestadt ffierd- ingh som fforne Reder och Amwndz ffader køfftt hade aff Skeldwlffs ffader moder broder huilket samme godz war fforne Skeldwlffs och hanss brøddre retthe och sande odall ffor gudt som bewiistes aa raadstugenn med breff och segll och ffynderwittne huilket fforne brødre Reder och Amwndt Tordson bestodt ffor retthe att samme gardt Yglerudt och Kloffrudt ødegardt war køfft y ffraa fforne Skeldulffs fforeldre och ald- drij nogen hørde att samme fforne garde war nogen tiidt lagboditt arffwinger tiil lowsner. Thaa effther tiiltall oc genswar war thet alliis wor ffwlle domer att fforne Skeldwlff och hanss brødre skulle nyde och beholle samme ffornemde garde wnder seg och syne arffwinge tiil ewiigh tiidt och betale och ffornøge fforne Reder och hanss broder Amwndt sadane peninge som hanss købe breff wdwiiser och indehol- ler innan vj maanedt her effther po arffwffthen kongens ombosmandt vj mendt offweruærendes att werdere fforscreffne peninge effther theres købe breffs lydelsse. Att saa i saningen er som fforscret staar henge wij wore jndzegle nædan ffor thette breff som screffuit oc giort er anno 1551 etc.

 

Brukere:

 

Skjøller Iglerud. I 1615 eide Skjøller Iglerud 2 ½ lispund i Nordvest-Hoje i Eidsberg. 1647. «Jglerud som schieluor bruger, schylder till bunden med bøxell 1 schipd. – 4 daler.»

 

Gift med

 

Guri Hansdatter Buer. Død før skiftet. På skiftet: Brutto 73 riksdaler 46 skilling. Netto 2 ½ riksdaler 15 skilling. Gården Iglerud var hustruens barns odel på deres mors og fars side.

Gift (2) med Christen Jensen Iglerud. Skifte 6. desember 1669.[1] Ingen barn. Han hadde søstrene Maren, Ingeborg, Dorthe og Jytte.           1664. Skyld: 1 skippund tunge. Christen Jenssøn - 54 år. 1668 Kristen påbor. Skyller med hans stebarn 1 skippund mel med bygsel.

 

Østfold fylke, Rakkestad, Skiftekort (1667-1829), Skifteprotokollside, Side 2739

https://media.digitalarkivet.no/view/76088/2739?indexing
 

Barn:

1. Bodil Skjøllersdatter. Nevnt på skiftet.

2. Sølver Skjøllersen Iglerud i Rakkestad, født ca. 1638. 26 år og soldat i 1664. Gift med  N. N. (Enken påbor i 1678).

                                           1678: Lucas Hansen i Skiptvedt sogn eier 13 lispund 12 bismermerker og Jacob Pedersen 6 ½ lispund 6 bismermerker i Iglerud.

Barn:

 

1. Siri Sølversdatter. Gift med Mikkel Hannibalsen. Nevnt 1698. Vet ikke o de bodde på Iglerud.

 

2. Ambjørn Sølversen. Skifte 5. mars 1667. Gift (1) med N. N. Skifte 16. mars 1659. Gift (2) med Else Torbjørnsdatter. På Grunderud, Rakkestad. Det står i skiftet at barnas mor i første ekteskap har gods i Buer i Rakkestad.

 

Barn i første ekteskap:

 

1. Mikkel Ambjørnsen. Myndig. Skifte 23. juni 1668. Da kalles godset i Buer i Rakkestad hans fedrenegods. Han hadde et barn utenfor ekteskap.

 

2. Jøran Ambjørnsdatter. Myndig. Nevnt 1668.

 

3. Ingri Ambjørnsdatter, Myndig. Ugift. Nevnt 1668.

 

Barn i andre ekteskap:

 

4. Sølver Ambjørnsen. Umyndig. Nevnt 1668.

 

5. Marette Ambjørnsdatter. Umyndig. Nevnt 1668.

 

Barnas slektning var Sølver Iglerud. Avdødes søsters mann var Christen Iglerud.

 

 

Ei Åse Iglerud eier i de samme gårdene: I Odelsmanntalet 1624: I Iglerud 7 1/2 lispund 1/2 merke med bygsel. I Hoje i Eidsberg 1/2 fjerding (2 1/2 lispund). I 1630: I Iglerud 1 fjerding.

 

[1] SAO, Rakkestad sorenskriveri, Skifteprotokoll 1, 1667-1672, s. 74a-74b.

Endret av Torbjørn Steen-Karlsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen!

Siden sist har jeg sett nærmere på brukere/eiere av Dælin fram til 1720-tallet, og prøvd å finne flere opplysninger om svigersønnene Gulbrand Knudsen, Brønnild Jensen og Ole Nordby.

La oss starte med Gulbrand. Han dukker opp i kildene som gift med en av søstrene i 1777. Han er en grei kar , for han holder seg hjemme på Harlem Søndre resten av livet. Siste gang vi treffer ham er i 1701. Han eier 15 lp i gården. I 1702 er Gulbrand død (født 1634). Nå er det Jon som driver gården. Han eier også Gulbrands 15 lp. Sikkert sønnen. I 1704 er Jons 15 lp solgt til Halvor Jonsen Hauger i Varteig, mens Jon fortsetter som leilending. Han dør før 1718, for dette året er det Jons enke som driver gården.

 

Brønnild Jensen. Vi treffer ham første gang som "Brønnild Haugsten" i 1671, gift med den eldste søstera, enke etter Bjørn Olsen.

Manntallet 1664, Haugsten. Brønnild Jensen (født 1632) og Ole Jensen er oppsittere.

https://www.digitalarkivet.no/ft10041005280125

Men allerede i 1770 heter oppsitterne på Haugsten Claus og Reer. Både Brønnild og Ole Jenssønner er vekk. (på den andre Haugsten-gården heter oppsitteren Hans) Etter 1671 Opptrer han som Brønnild Jensen, uten adresse. Jeg finner ham aldri igjen. Brønnild har gått i dekning.

Vi klipper litt:

1997042566_Skatt1681.jpg.d97b275ff0c26a71367b1c2cfb4d7b2c.jpg

Året er 1681. Dette er siste gang vi hører om Gulbrand og Brønnild i forbindelse med Dælin. Legg merke til Michel Olsens eierandel.

I 1683 ser det slik ut:

134717145_Skatt1683.jpg.17584fb9bb3af39e317a652cc8863c01.jpg

De 2 søsterloddene som Gulbrand og Brønnild satt med, er nå overtatt av Michel Olsen.

 

Tar en pause men kommer tilbake. Da sjekker vi den noe "diffuse Ole Nordbys børn" som holder stand som deleier på Dælin. (Han setter virkelig spor etter seg på Dælin som vi skal få se)

 

mvh jan w

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er turen kommet til Ole Nordby.

I regnskapene for Rakkestad Prestegjeld finner jeg 3 gårder med navn Nordby. Nordby i Ytterskogen, Nordby i Os og Nordby i Degernes.

Manntallet fra 1664 gir oss bare en Ole. Han bor på Nordby i Yttersogfjerdingen, er sønn på gården, 20 år og soldat.

668039545_Nordby1664Y.thumb.jpg.ba849c647e1fe32ddda57c7fe687a29e.jpg

Bonden Torbiørn Simensen antar jeg er stefar til "vår mann" Ole Ingebrethsen og det kommer tydelig fram i 1671:

https://www.digitalarkivet.no/rk20090616341086

Ole, 27 år er altså blitt bruker og medeier på Nordby før han blir gift med en av de nå så "berømte" Michel Olsens tvende søstre. Som vi husker, bor denne jenta i 1671 på Bjørnstad hos mora Gunild. Ole Ingebrethsen var altså gift med denne jenta i kortere eller lengre tid i perioden av årene 1772-76. Vi kan ikke stadfeste dette nærmere for stiftamtstueregnskapene som gjelder på denne tiden inneholder ingen brukbare regnskap for Rakkestad mellom 1672 og 1676. Den første brukbare jeg har funnet er fra 1677, og fra da av heter det "Ole Nordbys børn".

For orens skyld, fra samme regnskap: oppsitter på Nordby i Os er Halvor og oppsitter på Nordby i Degernes er Christen.

 

Fra 1678 er det Michel og enka Gjertrud som bruker Dælin, med "Ole Norbys børn" som "sleeping partner" med sitt søsterlodd.

Ca 1697 dør Michel Olsens første kone, og i 1698-99 gifter han seg med enka på Bjørnstad i Rakkestad fjerding og flytter dit. Tomrommet etter Michel som bruker på Dælin blir fylt av Halvor fra 1699. I lomma har han et søsterlodd etter sin avdøde mor. Halvor Olsen er sønn av Ole Ingebrethsen Nordby og dennes første kone. Det må her innskytes at Halvors ankomst til Dælin skaper "byråkratisk supperør". Han utstyres feilaktig med Michel Olsen og hans barn fra første ekteskaps eierandeler, mens "Ole Nordbys børn" fortsetter uforandret. Med ett pennestrøk har "Finansdepartementet" gjort bl.a stakkars Ole Michelsen arveløs!

https://www.digitalarkivet.no/rk10091208171081

Fadesen rettes først opp i 1704:

https://www.digitalarkivet.no/rk10051208201090

 

Anders Larsen og fetteren Ole Michelsen er dermed blitt utstyrt med en "nyutklekket" fetter Halvor!

Når det gjelder Ole Ingebrethsen Nordby, dør han 1717 (ca 73 år gammel). For i 1718 har Tore Olsen tatt Oles plass på Nordby. Sikkert en halvbror av Halvor Olsen Dæhlin. Halvor har også barn, og det får vi vite senere i denne thrilleren.

 

Deretter fortsetter livet på Dælin i fred og fordragelighet med Enka Gjertrud og Halvor Olsen som brukere. Enka Gjertrud Olsdatter dør i 1709, og i 1710 er det duket for nye mysterier på Dælin!

 

Men det kommer neste gang.

 

mvh jan w

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen!

 

Beklager at jeg har vært så passiv i de siste dagene, men plutselig kom både arbeid og andre aktiviteter litt i veien for slektsgranskingen. Tenk hvordan livet kan være iblant!

 

Jeg må sterkt betone at transkripsjonen nedenfor, som jeg lovet for en stund siden, dessverre er langt i fra perfekt. Bruk den for hva den er, og sjekk og dobbeltsjekk selv, og rett for all del opp i mine eventuelle feil! Jeg håper allikevel meningen som teksten gir skulle bli riktig. 

 

Som jeg nevnte, dreier det seg vel om at Live Olsdatters mann, Helge Ellefsen Sverstad, har solgt en en del i gården Deli til Ole Michelsen Deli (død 1747) som Mads Andersen Iglerud mener at han (og de gjenlevende, umyndige barna til den eldre avdøde broren Lars Andersen) var nærmere berettiget til enn Helge (på Lives vegne). Etter hvert legges det frem et dokument fra 1690 som tydelig viser at brødrene Lars og Mads’ far, Anders Larsen, frasa seg alle rettigheter i gården Deli til Ole Michelsens far, Michel Olsen Deli og konen Berthe Olsdatter. Denne Michel var Anders’ farbror. Dermed legges Mads Andersens krav døde, og det fastslås at det er Ole Michelsens eldste gjenlevende sønn, Helge Olsen, som etter sin mors død (den Pernille Olsdatter som dette skiftet i 1767 er holdt etter), som alene er åseteberettiget. Håper dette ble riktig oppsummert!

 

Jeg vet ikke om vi ut fra andelen av gården som det er snakk om, 5 lispund, 2 remål og 7 bismermerker – om jeg har klart å tolke forkortelsene rett – kan si noe mer om arvelodder i tidligere skifteoppgjør?

 

Her er skiftet etter Pernille Olsdatter Deli fra 1767 hvor deler av skiftet etter mannen Ole Michelsen fra 1747 er tatt inn (legg merke til at ett barn er død i mellomtiden), og hvor også dokumentet fra 1690 gjengis:

SAO, Rakkestad sorenskriveri, H/Hb/L0002a: Skifteprotokoller, 1758-1769, s. 761b-762a
https://www.digitalarkivet.no/sk20090122381324

 

Utdraget jeg har forsøkt å transkribere begynner mot slutten av den 5. linjen ovenfra på fol. 762a, etter at det er gjort rede for dødsboets faste eiendom:

 

«(…) – Mads Iglerud fremkom for Skift-
te Retten og til kiende gav at Hand paa egne veigne er nærmeste berettiged til 5 Lispund 2 R[emå]l:
7 B[ismerkmer] tunge med Bøxel, som den Sl: Mand sig af Helge Ellevsen Sverstad til Forhandlet havde
Foruden Sagde Havde [?] Hands Salig Broder Lars Andersens effter Ladt Børn er nærmeste
Odels Berettiged til den øvrige Gaardens skyld hvilked Hand Declarerede, saavel paa sine u-myn-
dige Broderbørns veigne at ville indløse og imidlertid herved sin Ret ville love [?] i alle tilfælder Pa[?]-
serered. Enkens Laugværge Helge Sønstegaard svarede at Hand, nemlig Mads Iglerud tilkommer
at beviise Hands Odels Pretention, og dog formenedes at Hand Liden eller Ingen Pretention
til denne gaard kand have. – Mads Iglerud sagde, at Hand fuldkommen skal kunde Be-
viise hviis [?] Hand havde tilkiendegivet. Eragtet: Denne Dispute andgaaer Odels
og løsnings Rætten til denne gaard Dæhli, som uden Beviis saavel pro som Contra, er
indkommen og ej heller for denne Skiffte Ræt kand Desideres, Saa henviises samme til 
Lauglig S…: - Dereffter fremlagde Enkens Laugværge et Skiøde udgiven af Mads Ander-
sen Igleruds Fader Navnlig Anders Larsen Dat: 3die Novbr. 1690 og Ting Lyst den 3die Novbr.
do. Aar, hvorved er Solgt og overdraget aasædes Retten til Sl: Ole Michelsens Fader Michel
Olsen over hele gaarden Dæhli der skylder 1 Skippund Tunge og altsaa dermed Beviiser
at Odels og Besiddelses Retten til hele gaarden Dæhlie var Sal: Ole Dæhlj tilhøren-
de og udi Saa Lang Tiid Fult og Liget under Hands ætlæg saa at Aasædet allene til
kommer Hands Etlæg, saa at aasædet allene tilkommer Hands ældste nu igien
levende Søn Helge Olsen effter Moderens død hvilked Skiøde er Af denne [?] indhold:
Kiendes ieg mig underskrevne Anders Lauritsen paa Dæhlen i Lille Fierding[en]
at ieg er kommen i Venlig Handling mod min Kiere Fader Broder ærlig og Vel-
agte Michel Olsen Dæhlen, og Hands Kiære Hustrue Berthe Olsdatter Deres Arf-
vinger at ieg haver afstaaet til bemeldte min Kiære Fader Broder al den Aasædes Ret som
mig er berettiget i denne Gaard Dæhlen og ældste Broder Som til kommer effter Loven
som Hand hereffter skal nyde og beholde for … Kiøb af mig og mine Arfvinger u-
paaanket og u-paatalt i alle maader (…)».

 

Her kommer det flere fraser om riktig oppgjør og god handel, men jeg sliter med å få skikkelig styr på det hele. Deretter er dokumentet signert og «Anne 1690 Lydelig Læst og forkyndt for paa Grine-

stad Tingstue i Rachestad Sogn». 

 

Hilsen fra
Marius

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Marius!

Som jeg skrev i forrige innlegg, døde enka Gjertrud Olsdatter i 1709. Jeg hadde en teori om hvem som etterfulgte henne på Dælin. Når du skriver at Helge Ellefsen på vegne av kona Live Olsdatter selger 5 lp 2 remål 7 merker i Dælin til Ole Michelsen, styrker dette min teori, og vi tar det derfra:

1428518867_Dlin1710.thumb.jpg.b5b68e4a3bcb6d4bd1ece24024978dfc.jpg

1710: "Ole" har tatt plassen etter enka og eier hele skylda etter henne. Han er helt klart ikke en utenforstående, men tilhører slekta på en eller annen måte. Den eneste som passer inn er: Ole Svendsen gift med Kirsti Larsdatter, foreldrene til Live Olsdatter.

 

Skoskatten forteller at han betaler for seg, hustru og en sønn. Live er for ung, så hun tripper rundt i "gratis sko"

https://www.digitalarkivet.no/rk10051208221042

 

Ole Svendsen dør i 1712, og erstattes med Tollef i 1713. I 1714 får vi en bedre oversikt over eierforholdene på Dælin:

1475017931_Dlin1714.thumb.jpg.e39f43a26f0fd29ef8753e153ef07774.jpg

Tollef Gulbrandsen har gifta seg med enka Kirsti Larsdatter. Han oppføres med konas eierandel, mens stebarna eier den andre halvparten. Til sammen er det den skylda Ole Svendsen overtok i 1710.

 

Prøvematrikkelen fra 1723 forteller at Halvor Olsen er død (nevnes siste gang i 1718), og er erstattet av Ole Michelsen. Tollef Gulbrandsen henger fortsatt med. Eierne opplyses å være oppsitterne og medarvinger.

Vi går fram til 1726, og rulle fra Vestre Rakkestadske Kompani:

https://www.digitalarkivet.no/ru10091411140670

På Dælin er oppsitterne fortsatt Ole og Tollef. Ole Halvorsen er soldat for gården med anm. "For sitt eget legd" Han bor på Dælin , 25 år gl. Han er sønn av Halvor Olsen, død før 1723. I kolonnen til høyre over ungt mannskap fra 16 år, finner vi broren Jacob Halvorsen, 18 år.

Hvis vi går to sider tilbake i denne rullen, finner vi denne karen (nest nederst):

https://www.digitalarkivet.no/ru10091411140668

Thore Olsen 30 år med anm. "Fremmed legd" Han bor ikke her, men temmelig sikkert på Dælin. For i 1730 dør Thore Olsen Dælin (ytterst til høyre, begr. 14.mai):

https://www.digitalarkivet.no/kb20061020010294

Han er nok den sønnen som er oppført i skoskatten 1711, og altså en eldre bror til Live Olsdatter. Om det fantes andre søsken er umulig å si. Live ble i alle fall enearving etter foreldrene, og hele eierandelen ble altså solgt til Ole Michelsen.

Når det gjelder kirkebøkene på 1700-tallet, er de preget av manglende innføringer, både dåp, giftemål og begravelser. Tollef Gulbrandsen er en av mange "som aldri dør" iflg kirkebøkene. Han er ikke innført. Når det gjelder Kirsti Larsdatter så sjekk denne fra 1742 (nr 4 fra topp, venstre)

https://www.digitalarkivet.no/kb20061020010378

Alderen er jo helt på jordet, for hvis hun var eldst av barna til Lars Olsen og Gjertrud Olsdatter, kunne hun neppe være født noe særlig før 1658. I såfall en bom på 14 år! Etter å ha hatt nesa i gamle kirkebøker i mer enn 20 år, får i alle fall ikke jeg hakaslepp. Blant mine egne forfedre har jeg en kar ved navn Jacob Olsen som dør i Skjeberg i 1747. Presten utstyrer ham med den imponerende alder av 101 år. Problemet er bare at Jacob er oppført i prestemantallet 1666 for Skjeberg som 4 år gammel. Altså en bommert på rundt 16 år. 

 

mvh jan w

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør ikke noe om dere tar pauser når dette dukker opp. Fantastisk. Jeg hadde håpet at denne Tollev Gulbrandsen kunne vært en annen av mine forfedre, men Kirsti Larsdatter får vel neppe barn med ham i 1715 regner jeg med, over 55 år gammel. :) :)

 

Da begynner Delis 200-årige historie og bli fullendt. Og når du snakker om bom på alder, så har jeg forfedre som har fått både 10 og femten år ekstra i kampens hete av en overivrig kirkens tjener. Men det sies jo at jo lenger en person den gang da kom fra fødselen, jo mindre sant blei alderen og jo mindre husket de.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 år senere...

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.