Gå til innhold
Arkivverket

Etnis norsk - gir det mening ?


knut fasting
 Del

Recommended Posts

Hei.

Mine tippoldereforelder har følgende slektsnavn:

Fasting

Bøgh

Grill

Didron

Pedersen

Torkildsen

Mohr

Frøyen

Støren

Aabel

Tøstie

Lassen

Harboe

Wisløff

Schnitler

Hegge

 

Fortsetter man bakover så blir det stadig flere innvandrere som aner

Så er jeg da etnisk norsk, eller hva ?

 

 

 

 

 

 

Endret av knut fasting
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visst er du etnisk norsk. Opphavet ditt er - vurdert ut frå etternamna - det same som opphavet til den norske majoritetskulturen. Som omfatta så godt som heile folket på 1960-talet. Og dersom dagens innvandrarar blir integrererte i samfunnet, vil etniske nordmenn om 150 år ha dei som tippoldeforeldre.  Men vi kan også sjå for oss andre scenario.

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Ivar Moe skrev:

Med den lista der så er det nok bare å pakke sekken og flytte inn på Trandum 🙂

F-&%¤#X også !

 

Men har noen en god definisjon på "norsk etnisitet" ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk kan vel folk føle seg uansett, men for å være etnisk norsk, så må du vel ha minst en promille Skandinavisk i deg (eller prosent som er målbar med DNA- test, pluss å kjenne seg norsk. Folk i Norge har jo mest skandinavisk av alle, med Danmark på andre plass. Jeg har for eksempel 17,9 prosent irsk, skotsk og walisisk, og en god prosent i Nord- og Vesteuropeisk, og resten skandinavisk, så kan derfor kalle meg litt etnisk norsk, og litt fra andre land. Eller etnisk norsk en dag, og irsk, skotsk og Walisisk enn annen dag, og litt tysk, fransk, eller nederlandsk andre dager. Adopterte og innflyttere blir ikke etnisk norske, men kan vel kjenne seg helnorske likevel, etter mange år i landet. Samer og kvener er selvfølgelig like etniske som oss, uavhengig av om det er en skandinavisk prosent eller ikke, siden den samiske og kvenske befolkningen har bodd her omtrent like lenge som oss. 

 

Endret av Svein O. Tislevoll
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med etnisitet er ikke så enkelt.  Min tippoldefar kan tjene som eksempel: https://www.digitalarkivet.no/ft10061210098604 Se nr. 16 og 17. Hans foreldre og forfedre på begge sider var norske, men språket han talte var altså "kvænsk". Var hans etnisitet da norsk eller kvænsk? Slik er det jo gjerne også med innvandrere og personer med såkalt innvandrerbakgrunn i dag.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Svein O. Tislevoll skrev:

Adopterte og innflyttere blir ikke etnisk norske,

Hva sikter du til?? (Siden du likestiller "adopterte" med "innflyttere" mener jeg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg likestilt adopterte med innflyttere, hvor står det, merkelig at noen til stadighet skal ta ting ut av sin sammenheng, og demonisere det. Men mener selvfølgelig adopterte fra ikke europeiske land. Ut fra det mange nå mener med etnisk, så er det jo mulig at alle kan kalle seg det, men jeg mente mer genetisk norsk (skandinavisk). Etnis norsk gir vel ingen mening, men Etnisk norsk kan vel gi det, etter hva man legger i det/mener om det. 

 

 

Endret av Svein O. Tislevoll
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Svein O. Tislevoll skrev:

 merkelig at noen til stadighet skal ta ting ut av sin sammenheng, og demonisere det.

 

 

Takk for presiseringen, selv om jeg synes du overreagerer en smule...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel ofte slik at vi har mer til felles med de som vi deler mest DNA med, spesielt dersom vi vet dette, hvis vi ikke vet det, så kan vi nok like godt ha like mye til felles med andre. Hvis vi skal se på den perfekte norske personen utfra genetisk opphav, så er vel det mest korrekte historiske å ha 1/3 skandinavisk, 1/3 kvensk og 1/3 samisk. Det er det vel mange i Nord- Norge som har, mens mange andre har en annen blanding av alt mulig. Men personlig setter jeg alle mine forfedre helt likt, uavhengig av hvor disse kom fra, eller om disse var rike eller fattige. Men jeg hadde blitt litt skuffet, dersom jeg hadde hatt hundre prosent skandinavisk, eller bortimot det, for det hadde ikke vært rett i forhold til det som jeg har funnet ut, ved vanlig gransking, og så er det interessant at deler av slekten kom fra litt ulike land/områder. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, Svein O. Tislevoll skrev:

Hvis vi skal se på den perfekte norske personen utfra genetisk opphav, så er vel det mest korrekte historiske å ha 1/3 skandinavisk, 1/3 kvensk og 1/3 samisk.

 

da er jeg nesten helt perfekt 😂

 

Poenget mitt ovenfor var at etnisitet er noe flytende, som kan antas (og da særlig gjennom språket). Det er ikke hugget i sten (eller DNA).

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja men jeg har ikke en eneste same, kvæn, ikke en gang en husmann, men masse annet gørr sørfra, hva blir da  konklusjonen ?

Endret av knut fasting
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konklusjonen må bli: At det du har er mer enn godt nok, både for deg selv, for oss som er på dette forumet, og for alle andre! (Mente genetisk sett her). En annen konklusjon er nok at jeg har misforstått hele etnisitet- begrepet, og forvekslet dette med å være GENETISK NORSK. Det betyr at pressen må gå over til det ordet hvis det er en helt vanlig nordmann som er omtalt i straffesaker. Det som skrives nå for tiden, beskriver jo da bare at folk har tilhørighet i en eller annen gruppe, og ikke hvilken det er. 

Endret av Svein O. Tislevoll
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sosiologi er etnisitet et konsept som refererer til en felles kultur og en livsstil. Dette kan gjenspeiles i språk, religion, materiell kultur som klær og mat og kulturelle produkter som musikk og kunst. Etnisitet er ofte en viktig kilde til sosial samhørighet så vel som sosial konflikt.


Verden er hjem for tusenvis av forskjellige etniske grupper, fra Han-kinesen - den største etniske gruppen i verden - til de minste urfolksgruppene, hvorav noen bare inneholder noen få dusin personer. Nesten alle disse gruppene har en felles historie, språk, religion og kultur som gir gruppemedlemmer en felles identitet.

 


Etnisitet, i motsetning til rase, er ikke basert på biologiske egenskaper, med unntak av etniske grupper som anerkjenner visse egenskaper som krav til medlemskap. Med andre ord blir de kulturelle elementene som definerer en bestemt etnisk gruppe undervist, ikke arvet. Dette betyr at grensene mellom etniske grupper i noen grad er flytende, slik at enkeltpersoner kan bevege seg mellom grupper. Dette kan for eksempel skje når et barn fra en etnisk gruppe blir adoptert til en annen, eller når et individ gjennomgår en religiøs konvertering. Det kan også skje gjennom prosessen med akkulturering, hvor medlemmer av en innfødt gruppe er tvunget til å adoptere kultur og oppførsel av en dominerende vertsgruppe.

Etnisitet bør ikke forveksles med nasjonalitet, som refererer til statsborgerskap. Mens noen land i stor grad består av en enkelt etnisk gruppe (Egypt, Finland, Tyskland, Kina), består andre av mange forskjellige grupper (USA, Australia, Filippinene, Panama). Oppstarten av nasjonalstatene i Europa på 1600-tallet førte til etableringen av mange land som fremdeles er etnisk homogene i dag (Tysklands befolkning er for eksempel 91,5 prosent tysk). Land som ble grunnlagt som kolonier, derimot, er mer sannsynlig å være hjemme for flere etnisiteter.

 


Ulike etniske grupper bruker ikke de samme kriteriene for å definere gruppemedlemskap. Mens en gruppe kan understreke betydningen av et felles språk, kan en annen understreke betydningen av en felles religiøs identitet. For eksempel er franske kanadiere en etnisk gruppe for hvem språk er viktigst. Det er det som forbinder dem med de franske kolonister som først bosatte seg i Canada på 1600-tallet, og hva skiller dem fra engelske kanadiere, skotske kanadiere og irske kanadiere. Andre aspekter av kultur, som religion, er mindre signifikante når det gjelder å definere hvem som er og ikke er fransk kanadisk. De fleste franske kanadiere er kristne, men noen er katolske og andre er protestantiske.

I motsetning til dette er religion en viktig del av etnisk identitet for grupper som jødene. I motsetning til franske kanadiere definerer ikke jøder seg basert på et enkelt delt språk. Faktisk har jødiske samfunn over hele verden utviklet en rekke forskjellige språk, inkludert hebraisk, jiddisk, ladino (jødisk-spansk), jødisk-arabisk og jødisk-arameisk (for ikke å nevne de mange jødene som snakker engelsk, fransk, tysk , eller noen av verdens mange språk). Fordi etniske grupper er selvdefinerte, er det viktig å huske at ingen enkelt aspekt av gruppeidentitet (språk, religion etc.) kan brukes til å sortere folk inn i en gruppe eller en annen.

 

I motsetning til etnisitet er rase basert på fysiske egenskaper som er arvet, for eksempel hudfarge og ansiktsegenskaper. Rammekategorier er bredere enn etniske kategorier. I dag deler for eksempel USAs folkeslag folk til fem rase kategorier: hvit, svart eller afrikansk amerikansk, amerikansk indisk eller alaska indianer, asiatisk og indianer hawaiian eller andre Pacific Islander. Moderne forskere betrakter ras som en sosial konstruksjon, og rasekategorier, som etniske kategorier, har forandret seg over tid.

 


Fordi etnisitet er mer en kulturell praksis enn en vitenskap, vokste du sannsynligvis opp med å forstå din egen etnisitet på en måte som tester aldri vil kunne måle. Maten du spiste, tradisjonene du praktiserte, og språket du snakket med er alle viktige sider av din etniske identitet.

 

 

 

 

Så moralen må bli Knut

Snakker du norsk , spiser kjøttkaker, feirer 17 mai,  osv, osv - så er det vel lite å frykte 🙂

 

Mvh

Ivar
 
 

Endret av Ivar Moe
  • Liker 3
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Konklusjonen blir då at etnisitet har med kultur å gjere (språk, religion, folkemusikk, klesdrakt/bunad osv.) og at det ikkje har noko som helst med gener å gjere. Ein adoptert er dermed like mykje etnisk norsk som ein som har "norsk" opphav.

 

Så kan ein stille spørsmålet om samar som (kulturell) gruppe er ein eigen etnisitet, eller om dei er etnisk norske. Dei er vel kanskje begge deler? Og kva med taterkulturen, kvener, norske jødar, norske muslimar, andre generasjon innvandrarar frå ulike stader i verda osv. Er etnisitet enten - eller, eller er det kanskje snakk om både - og?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En forbilledlig avklaring !

I tillegg har man jo utallige kulturelle varianter å identifisere seg med, se f.eks. en (antatt) etnisk norsk kulturminister som tror at Ibsen skrev om brunost og skisport !

https://www.facebook.com/LindaHHelleland/posts/vær-stolt-av-det-norskekvikk-lunsj-og-brunost-marit-bjørgen-og-ole-einar-bjørnda/1150794248367135/

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Professor i sosialantopologi ved universitetet i Tromsø Jon Schackt, skriver blant annet dette i Store norske leksikon: Selv om etnisk gruppe i sin grunnbetydning viser til en idé om felles avstamning (ethnos = «folk») er språklig og kulturell kompetanse ofte like avgjørende for hvordan personer blir identifisert med etniske grupper. 

 

Så kan visst være litt både og` hvordan man bruker ordet; eller etter dette som står her, så blir vel en kombinasjon mellom felles avstamning, og folk som har funnet sitt fellesskap mellom disse, når det gjelder å lære det samme språket og ta til seg den samme kulturen, det retteste.   

Endret av Svein O. Tislevoll
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da gjenstår det vel å sirkle inn det som skal være "norsk" som et minste felles multiplum, (ikke største felles mål). Hvordan er det overhode mulig å definere noe som "ikke-norsk", som skal tillegges "de andre" ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.