Gå til innhold
Arkivverket
Mona Gabrielsen

Fersk i søkeverktøy å knoter.Leter etter hvor min morfar Eilert Renneflot, født i 1896 i Kristiania-og hvor han bodde etter fødsel og sine 8 første leveår?

Recommended Posts

Mona Gabrielsen
6 minutter siden, Leif B. Mathiesen skrev:

Hva som har foregått i kulissen etter det vet vi ikke. Han fikk vel greie på at moren Laura hadde angret seg.

Hvorfor viste han at sønnen var i Moss?

 

Siden det offentlige forsørget den lille gutten,og myndigheta visste til slutt hvem faren var-og at moren allerede var emigrert til Amerika -så kontaktet de kanskje far Charles om ståa,eller rådet faren til å hente sønnen sin? Vi vet at hans kone Helga insisterte på å hente han.Jeg ønsker bare å vite om Eilert sine første 8 år i denne omgang-men mulig man må hoppe frem og tilbake?  Vet fortsatt ikke når han ble hentet hjem til familiegården på Jeløya? 

Endret av Mona Gabrielsen
tillegg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif B. Mathiesen
4 minutter siden, Mona Gabrielsen skrev:

Om det står det der,var det akkurat det jeg trodde! :) 

I anmerkningene i kirkeboken som Ann-Mary fikk tydet står det.

25/6.96 har M. [Moderen] for mig tilstaaet at Barnets rette Fader er: ug. Gaardbrugersøn Charles Renneflot, Jeløen ved Moss, f. 1870. Han har opfordret og tilskyndet hende til at opgive en anden Barnefader.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mona Gabrielsen
3 minutter siden, Leif B. Mathiesen skrev:

I anmerkningene i kirkeboken som Ann-Mary fikk tydet står det.

25/6.96 har M. [Moderen] for mig tilstaaet at Barnets rette Fader er: ug. Gaardbrugersøn Charles Renneflot, Jeløen ved Moss, f. 1870. Han har opfordret og tilskyndet hende til at opgive en anden Barnefader.

 

Åå jøsses! den er jeg ikke stolt av altså! fy skam! :( her kunne mange ha lidd for den svindelen og sviket

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mona Gabrielsen

Det hører til en rekke andre svik fra den faren,som fortsetter i årene etter.Min morfar var jo odelsgutt på den store gården,men ble visst snytt for den også.Brevene og pengene som moren Laura etterhvert sendte til gutten sin fra Amerika,fikk han aldri -pengene ble fordelt på alle barna eller gud vet hva :( Trist skjebne og historie dette.Dette er bare det som vi har hørt,og som har blitt sagt.Det er alltid en mulighet at rykter i en slekt/familie kan vise seg og heller være motsatt av hva rykter sier.Har ingen garantier for sannhet og virkelighet,og mulig er olderfar dømt for hard eller feil.

Endret av Mona Gabrielsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ann-Mary Engum
11 minutter siden, Mona Gabrielsen skrev:

Siden det offentlige forsørget den lille gutten,og myndigheta visste til slutt hvem faren var-og at moren allerede var emigrert til Amerika -så kontaktet de kanskje far Charles om ståa,eller rådet faren til å hente sønnen sin? Vi vet at hans kone Helga insisterte på å hente han.Jeg ønsker bare å vite om Eilert sine første 8 år i denne omgang-men mulig man må hoppe frem og tilbake?  Vet fortsatt ikke når han ble hentet hjem til familiegården på Jeløya? 

 

Fordelen med "å hoppe frem og tilbake" er at det kanskje oppdages ting man før ikke har hatt kjennskap til.  🙂

Vi får tro at Eilert snart dukker opp i en eller annen protokoll.

 

Endret av Ann-Mary Engum

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Leif B. Mathiesen

Bare en liten tanke før jeg sier god natt.

Charles Renneflot  fikk sitt første legale barn i 1900 . Det vil si at han giftet seg ca 1898-99 og han var kanskje forlovet før det

Han fikk vel panikk. 

Vi vet jo ikke om Charles og  Laura kjente hverandre fra før eller om det var ett tilfeldig bekjenskap.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mona Gabrielsen

Å jo da,de må ha kjent hverandre godt-siden Laura var tjenestejenta på gården der Charles var gårds sønnen! Ja,han fikk nok panikk.

Men det var aller verst for Laura 7 år yngre som kom i fra fattigere kår,og være gravid ugift.En barnefar som er villig til å legge farskapet på en annen uskyldig sjømann :(

men,man kan ikke dømme noen ,før man vet eller kjenner de godt nok.God natt! 

Takk alle sammen,dere er fantastiske <3 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trude Nilsen
21 minutter siden, Leif B. Mathiesen skrev:

I anmerkningene i kirkeboken som Ann-Mary fikk tydet står det.

Mona. Tråden som Ann-Mary startet på Tydeforumet for deg, ligger her:

Lett og bli svimmel av så mye info. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ann-Mary Engum

Lenke til tråden i tydeforumet var også lagt inn i innlegg 17.

Det var sikkert fort gjort å overse den,siden innleggene kom så tett på hverandre.  🙂

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mona Gabrielsen
9 minutter siden, Trude Nilsen skrev:

Mona. Tråden som Ann-Mary startet på Tydeforumet for deg, ligger her:

Lett og bli svimmel av så mye info. 

Ja,veldig lett å bli svimmel av så mye på en gang ja! Vet ikke hva Tydeforum er for noe? Får ta det en annen kveld :) 

Får ta natta! Takk for supergod hjelp! Det er såå snilt

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ann-Mary Engum

Tydeforumet=

"Tyding av skannede kilder"

https://forum.arkivverket.no/

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trude Nilsen

Slettet dette innlegget. Samme info som Ann-Mary.

 

Endret av Trude Nilsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen
4 timer siden, Mona Gabrielsen skrev:

Min morfar var jo odelsgutt på den store gården,men ble visst snytt for den også.

 

Nei, Mona, her trekker du en forhastet konklusjon. Da han ble født var loven slik at han ikke hadde noen som helst arverett - og enda mindre odelsrett - etter faren, med mindre faren "lyste ham i kuld og kjøn", som het het, og samtidig i en skriftlig erklæring ga ham rett til å arve odels- og åseterett. Hadde faren "lyst ham i kuld og kjøn" hadde han likevel kun rett på halv arv etter ham i forhold til "ektefødte" barn. Retten til arv for "uekte" barn ble utvidet med de Castbergske barnelover av 10/4 1915, men gjaldt bare barn født etter 1/1 1917. 

 

Lenker til aktuelle lover og lovendringer: 

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1854&amp;paid=4&amp;wid=a&amp;psid=DIVL111&amp;pgid=a_0055 

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1892&amp;paid=8&amp;wid=a&amp;psid=DIVL670&amp;pgid=a_1116 

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1915&amp;paid=8&amp;wid=II&amp;psid=DIVL380&amp;pgid=II_0887&amp;vt=II&amp;did=DIVL570 

 

Det var for øvrig interessant å lese om en mann jeg selv har møtt. Det har seg nemlig slik, Mona, at vi har felles tremenninger!

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trude Nilsen

Fant ei Laura Henriksdatter i ft 1891 i Moss. Født 1877 i Vaaler Smaalene. Hun er losjerende og blir forsørget av fattigvesenet. Vet ikke om hun er din Laura, eller om du evt. har dette fra før.  https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052694001042

Endret av Trude Nilsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trude Nilsen

Vet vi hvor Laura er ved ft 1900?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trude Nilsen

Det er nok riktig Laura i ft. 1891. 

 

Så allerede før hun er konfirmert blir hun forsørget av fattigvesenet.

 

Her  er hun som konfirmant i Moss 4. oktober 1891.

nr. 10 her:

SAO, Moss prestekontor Kirkebøker, F/Fc/Fac/L0001: Ministerialbok nr. III 1, 1878-1894, s. 78
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060907020122



 

Endret av Trude Nilsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mona Gabrielsen
14 timer siden, Dag Thorsdalen skrev:

 

Nei, Mona, her trekker du en forhastet konklusjon. Da han ble født var loven slik at han ikke hadde noen som helst arverett - og enda mindre odelsrett - etter faren, med mindre faren "lyste ham i kuld og kjøn", som het het, og samtidig i en skriftlig erklæring ga ham rett til å arve odels- og åseterett. Hadde faren "lyst ham i kuld og kjøn" hadde han likevel kun rett på halv arv etter ham i forhold til "ektefødte" barn. Retten til arv for "uekte" barn ble utvidet med de Castbergske barnelover av 10/4 1915, men gjaldt bare barn født etter 1/1 1917. 

 

Lenker til aktuelle lover og lovendringer: 

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1854&amp;paid=4&amp;wid=a&amp;psid=DIVL111&amp;pgid=a_0055 

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1892&amp;paid=8&amp;wid=a&amp;psid=DIVL670&amp;pgid=a_1116 

https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1915&amp;paid=8&amp;wid=II&amp;psid=DIVL380&amp;pgid=II_0887&amp;vt=II&amp;did=DIVL570 

 

Det var for øvrig interessant å lese om en mann jeg selv har møtt. Det har seg nemlig slik, Mona, at vi har felles tremenninger!

 

Har bare ventet på at noen i slekta kom til! Nå beklager jeg at jeg trakk forhastet konklusjon,det er noe jeg har lært meg å ikke gjøre i livet! I dette trodde jeg litt for hardt! Jeg lurer egentlig i hovedsak hvor han bodde fra han var født,og med hvem andre enn de pleieforeldrene -om han hadde tid med mora si i det hele tatt -før han til slutt kom til farens gård!? Jeg kjenner ditt Etternavn :) Du er i slekt med mine søskenbarn? Dette var skikkelig artig og spennende! Hvor traff du han ,selveste morfaren min mente jeg jo ;) ? N.B! Som jeg starter denne tråden med,så er jeg fersk i dette ;) 

Endret av Mona Gabrielsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen

Mona, han og kona var på besøk hos sin datter, svigersønn og barnebarn mens jeg var på besteforeldrene mine sin hytte, som er nærmeste nabo. Vi sprang mye inn og ut hos hverandre tremenningene mine (hans barnebarn) og jeg da vi var små. Og da husker jeg at de i hvert fall en gang hadde besteforeldrene sine på besøk, og at jeg hilste på dem.

 

Endret av Dag Thorsdalen
Rettet feil

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mona Gabrielsen
6 timer siden, Trude Nilsen skrev:

Fant ei Laura Henriksdatter i ft 1891 i Moss. Født 1877 i Vaaler Smaalene. Hun er losjerende og blir forsørget av fattigvesenet. Vet ikke om hun er din Laura, eller om du evt. har dette fra før.  https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052694001042

Å tusen takk!! Joda,det er henne dette-har en link et sted om at hun bodde på fattighuset før hun utvandret :( Det jeg har lest før,tydet på at hun havnet på fattighuset etter at hun fødte min morfar,og selvfølgelig måtte dette ha vært utrolig tung.Lurer fortsatt på om hun måtte sette bort morfar rett etter fødselen,eller om de fikk litt tid sammen -før morfar havnet hos pleieforeldre...dette grubler jeg litt på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mona Gabrielsen
35 minutter siden, Dag Thorsdalen skrev:

Mona, han og kona var på besøk hos sin datter, svigersønn og barnebarn mens jeg var på besteforeldrene mine sin hytte, som er nærmeste nabo. Vi sprang mye inn og ut hos hverandre søskenbarna mine (hans barnebarn) og jeg da vi var små. Og da husker jeg at de i hvert fall en gang hadde besteforeldrene sine på besøk, og at jeg hilste på dem.

 

Hei igjen! spennende dette,og jeg ser jo nå at vi ikke bare kan ha felles tremenninger-men vi har felles søskenbarn :) Tror jeg vet hvor hytta ligger ( Jondalen?) ;) Ups! blir å holde tunga rett i munnen.Da vi har felles søskenbarn,har vi jo felles tremenninger vel? hmm? litt sent for hardisken nå.Tør jeg spørre hvilken årgang du er?  n.b.Blir vel kun felles søskenbarn da,siden du er ifra familien til "fille" onkel som er gift med min biologiske tante,om man kan kalle de det ;) 

Endret av Mona Gabrielsen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen
3 minutter siden, Mona Gabrielsen skrev:

Hei igjen! spennende dette,og jeg ser jo nå at vi ikke bare kan ha felles tremenninger-men vi har felles søskenbarn 🙂 Tror jeg vet hvor hytta ligger ( Jondalen?) 😉

 

12 poeng for rett svar på hvor hytta ligger! Jeg var visst litt for snar med å poste forrige innlegg slik at familierelasjonen ble feil. Det rette er at de er tremenningene mine. Det er nå rettet i #68. Kanskje et tegn på at det begynner å bli tid for å ta kvelden?

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Mona Gabrielsen
5 minutter siden, Dag Thorsdalen skrev:

 

12 poeng for rett svar på hvor hytta ligger! Jeg var visst litt for snar med å poste forrige innlegg slik at familierelasjonen ble feil. Det rette er at de er tremenningene mine. Det er nå rettet i #68. Kanskje et tegn på at det begynner å bli tid for å ta kvelden?

 

Tok det på etternavnet ditt,så lett :) Ja,finner ikke symbol for smil her engang,men har ikke lært system her helt enda-så ja på tide å ta kvelden ja! Men har vi felles tremenninger da? hehe ;) 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Dag Thorsdalen

Du finner en hel hærskare av ulike smilefjes og andre emoji nest ytterst til høyre i knapperaden over nå du skriver innleggene😉

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne-Lise Hansen

Laura Henriksen fikk støtte 17/3-1896 og det dreier seg vel om oppholdet på Rikshospitalet ved Eilerts fødsel:

 

Oslo fylke, Hjemstavnsprotokoll nr. 16 (1896-1896), Protokollside, Side 59
Permanent bilde-ID: od20120202612572
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/od20120202612572

 

Dette registeret viser til hjemstavnsforhørsprotokoll 48, folio 200 hvor det står mer om hennes situasjon. (Du kan be om å få kopi av hjemstavnsforhøret ved å henvende deg til Oslo Byarkiv.  https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/byarkivet/byarkivet-og-lesesalen/#gref

 

Disse hjemstavnsforhørene ble gjort for å finne ut hvor fattigvesenet skulle kreve refusjon for utgiftene ved nedkomsten mm. I dette tilfellet var det fattigvesenet i Vaaler som fikk regningen. 

 

Fra en artikkel i TOBIAS - Oslo byarkivs tidsskrift, skrevet av Leif Thingsrud:  

Fattigvesenets arkiver. Elendighetens registre.

 
"En betydelig del av fattigvesenets arbeid gikk også med til å innkreve refusjoner. Hadde den som ble gitt hjelp nær familie med midler, ble disse krevet. Gjaldt saken hjelp til en ugift mor, ble barnefaren krevet, og gjaldt saken personer som ikke hadde hjemstavn i byen, fremmet man refusjonskrav ovenfor fattigkommisjonen på vedkommendes hjemsted. Arbeidet med å bringe klientenes "rette hjemstavn" på det rene skulle etterhvert gi full sysselsetting til flere funksjonærer."
 
 

Lenke til tidsskriftet TOBIAS, som kan lastes ned. Mye interessant i disse tidsskriftene.

https://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias.asp

 

.

 

Endret av Anne-Lise Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.