Gå til innhold
Arkivverket

DNA Family Finder test for å finne slekt langt tilbake, går det?


Niels Hegge
 Del

Recommended Posts

Jeg har slektforsket en del år og kjenner att jeg ikke kommer så mye lengre med de kildene som er tilgjengelige. En del skall kontrolleres, men ellers er det ikke så mye. Der jeg har stopp er det manglende kirkebøker og «uekte» barn som er problemet. Så for to år siden så bestilte jeg DNA test, både Y og Family Finder. Jeg har også lagt til mtDNA for å se om det løser noe på min mors side. Jeg er ikke interessert i etnisitet. Det jeg har fra min slektforskning gir meg veldig bra informasjon hvor hele min arvemasse kommer fra. Med DNA-resultatene overført til MyHeritage og Gedmatch har jeg nå drygt 6000 treffer. En del selvfølgelig duplikat, men jeg har jo en del å gjøre. Både min Y-test og mtDNA test er en stor skuffelse. Alle treffer er altfor langt tilbake for å gi resultat.

 

Det blir jo sagt att Family Finder skall gi resultat minst fem generasjoner, men man kan ikke forvente seg så mye mer. Jeg mener nå att jeg har funnet en måte som passer meg for å finne felles slekt tilbake i tiden. På min farfars side hvor det er mange kjente navn er det flere på rundt 10 generasjoner. Nå sist ble det treff der eldste felles ane er Jon Trondsen Benkestokk  og Birgitte Stenbock. Til samme person har jeg også en annen linje til Hieronymus Brüghman og Anne Sampson. Det er tre felles segment DNA så det er klart mulig att jeg har fått litt av begge disse to parene, men jeg vet ikke. Mitt slektskap er bekreftet i boken Slægten Benkestok av W. Brandt, så noe nytt tilfører ikke dette.

 

Men, problemet er hvordan kan vi være sikre på hvilket DNA som kommer fra den enkelte forfar/-mor? Mange bruker Geni til hjelp for å finne felles ane. Det gjør jeg også. Men Geni har en del svakheter, ofte kommer det en lang komplisert linje fra min fars side, når det er en enkel rett linje på min mors side som er det rette for DNA. Og det kanskje er flere linjer, jo lengre ned på slekttreet man søker med Geni, jo sikrere er man på å få med eventuelle flere linjer. Jeg var fire generasjoner fra hovedpersonen når jeg fant mine to linjer.

 

Vet man derimot noe om den enkelte anes kromosomer og hvor andre har funnet hvor på kromosmet man kan forvente seg å ha treff, blir det enklere. Jeg mener å ha lest att man har slik informasjon for Schanke og Blix, men kan ikke finne det igjen. Jeg tror jag har funnet det for Torber Hegge og Martha Ågesdtr, men skulle behøve andre med samme slektlinje for å sikre det. Kommentarer eller informasjon tas imot med takk, her eller med PM.

 

PS  min hjemeside ligger nede for vedlikehold

 

 

Endret av Niels Hegge
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste måten å vite om hvor segmentet er fra er å få testet systematisk sine slektninger, for å se hvilken del av treet segmentet må komme fra. (segmenter=fragmenter av autosomalt-DNA fra sine forfedre). Det vil si at man må få testet søskenbarn, tremenninger og eldre slektninger. Har man da funnet at segmentet deles med en tremenning, så bør segmentet komme fra deres felles forfedre, det er nå det blir vanskeligere, da det er tilnærmet over 99% sannsynlighet for at man i det hele tatt deler noe DNA med sin tremenning, så går sannsynligheten drastisk ned lenger ut: https://isogg.org/wiki/Cousin_statistics i tillegg er det helt tilfeldig hvilke segmenter dine slektninger har arvet og det er derfor vanskeligere å finne disse felles segmentene jo lenger ut man kommer. Man skal heller ikke så langt tilbake i tid før man gjennomsnittlig deler mindre enn 1% DNA med en av sine aner: http://dgmweb.net/Ancillary/OnE/NumberAncestors.html problemet der er jo at det er helt tilfeldig hvilke segmenter du arver gjennom dine foreldre (som du alltid har 50% fra), så vil det være svært mange forfedre du ikke har arvet noe fra i det hele tatt etter noen generasjoner. Foreksempel vil du dele svært varierende andel DNA med dine oldeforeldre 6,22%-19,92% og den forskjellen øker til neste generasjon.. Det betyr at man kan ha arvet DNA-segmenter 10-12 generasjoner tilbake, men sannsynligheten for at du ikke har noe DNA delt med en utvalgt ane så langt tilbake er 57%-73,5% og da skal det svært mye til for å kunne bruke autosomalt DNA for å bevise at det er akkurat den slektslinjen som deles.  

Endret av David Widerberg Howden
skrivleifr..
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder fars og morslinjer så er det mye som skal til for å finne gode treff med en gang man tester seg, det er tross alt kun en linje blant svært mange forfedre. Selv fikk jeg kun treff med skotske farslinjer da jeg testet meg i 2013, på Y67 hadde jeg da 7 treff og alle var skotter eller amerikanere. Det var først i 2016 at jeg fikk mine første 4 norske treff på Y67 og siden har det kommet flere norske og svenske treff. Skottene hadde et avvik på 5-7 STR-markører, men de norske 2-7 STR-markører. Når jeg senere tok en dypere test, viste det seg at skottene delte en felles genetisk forfar med meg tilbake til før vikingtiden og selv hadde historier om at klanen de tilhørte var etablert av en norsk viking. De norske derimot hadde et nærmere slektskap, de fleste omtrent 1000 år tilbake i tid, men det var også noen jeg delte farslinje med 500 år tilbake og mest sannsynlig tilbake til min eldste kjente forfar, i tillegg fikk jeg et treff som jeg deler en forfar tilbake til 1692. Men ikke stirr blindt på antall STR-markører i forskjell, de er ganske så ustabile og treff med 5 og 8 i forskjell kan være like nære i antall generasjoner, det er derfor man tester SNPer og Big-Y.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

David, det du sier er att om en ikke har foreldre, ikke har søsken, ingen kusiner eller fettere som er interessert, ikke har funnet noen tremenning som har testet seg, så er det ingen mening å kjøpe DNA test?

 

Det jeg undrer over er når jeg har treff med en person som har ett bra slektstre og i det finner jeg ingen mulig kobling till mitt før etter 10 generasjoner kan det da være slump? Men selvfølgelig, om en ikke har papirforskning så kan man ikke bevise att det er samme familie. Og da er spørsmålet, hvor da bruke DNA?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser jo slektskap med disse lange treffene men vet ikke om det er så att alle mine treff på samme posisjon på kromosomet entydig kommer fra samme ane. Jeg kan ikke klage over att det ikke fungerer på de lange linjene, men det skulle være interessant og høre om andre har erfarenhet i treff. Jag kan dessverre ikke finne referansen til Schanke og Blix, men håper det dykker opp.

 

Jeg er ikke interessert i fars og morslinjen 1000 år tilbake. Derimot 100 til 150 år. Vikinger og skotske klaner gir meg ingenting. Derimot så har jeg fått noen få nye slektninger, fem-seks meninger, men og det er jo litt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Niels Hegge skrev:

David, det du sier er att om en ikke har foreldre, ikke har søsken, ingen kusiner eller fettere som er interessert, ikke har funnet noen tremenning som har testet seg, så er det ingen mening å kjøpe DNA test?

 

Det jeg undrer over er når jeg har treff med en person som har ett bra slektstre og i det finner jeg ingen mulig kobling till mitt før etter 10 generasjoner kan det da være slump? Men selvfølgelig, om en ikke har papirforskning så kan man ikke bevise att det er samme familie. Og da er spørsmålet, hvor da bruke DNA?

Nei, det er bare et svar på spørsmålet ditt. Hvis man skal overhodet tenke på å bruke Familyfinder til å bekrefte slekt så langt tilbake som 10 generasjoner tilbake i tid, så må man ha test av nær slekt for å være sikker på hvor forbindelsen finnes. Familyfinder er først og fremst for å finne og bekrefte nær slekt innen 5-6 generasjoner, man kan få treff med 4 og 5-menninger som man ikke visste om eller som man ikke forventet at skulle teste seg og det er ved å se på hva som deles med disse og nære slektninger at man kan begynne å få en bekreftelse. Å få treff med en som deler en felles forfar 10 generasjoner tilbake beviser jo ikke at det er gjennom denne forfaren at segmentet dere deler er arvet. 

 

5 minutter siden, Niels Hegge skrev:

Jeg ser jo slektskap med disse lange treffene men vet ikke om det er så att alle mine treff på samme posisjon på kromosomet entydig kommer fra samme ane. Jeg kan ikke klage over att det ikke fungerer på de lange linjene, men det skulle være interessant og høre om andre har erfarenhet i treff. Jag kan dessverre ikke finne referansen til Schanke og Blix, men håper det dykker opp.

 

Jeg er ikke interessert i fars og morslinjen 1000 år tilbake. Derimot 100 til 150 år. Vikinger og skotske klaner gir meg ingenting. Derimot så har jeg fått noen få nye slektninger, fem-seks meninger, men og det er jo litt.

Man bør nok skru forventningene til å få treff på Y-DNA til 3-500 år tilbake i tid. 100-150 år er jo det en Familyfinder kan vise og kombinerer man trefflisten på mt-DNA med Familyfinder, kan man se om det finnes treff der som både deler morslinje og familyfinder, de kan være interessante å følge opp, samme kan gjøres med Y-DNA.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pål, Takk det samme, jeg treffer ikke deg heller. Og det er sikkert som David forklarer, det er tilfeldig vad som arves. Mitt spørsmål er om man har treff på et kromosom på ett spesielt område kan man da mer eller mindre sikker på att det er slekt. Jeg tror att min ane Torber Hegge eller hustru har gitt meg et segment på kromosom 21, fra 184 306 61, 21,75cM. Når det gjeller Brügman er det minst tre linjer i den treffen jeg fikk, og jeg er ikke så sikker på noen av dem. Og, er det andre som har slike sannsynlige treffer langt tilbake?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Niels Hegge skrev:

Pål, Takk det samme, jeg treffer ikke deg heller. Og det er sikkert som David forklarer, det er tilfeldig vad som arves. Mitt spørsmål er om man har treff på et kromosom på ett spesielt område kan man da mer eller mindre sikker på att det er slekt. Jeg tror att min ane Torber Hegge eller hustru har gitt meg et segment på kromosom 21, fra 184 306 61, 21,75cM. Når det gjeller Brügman er det minst tre linjer i den treffen jeg fikk, og jeg er ikke så sikker på noen av dem. Og, er det andre som har slike sannsynlige treffer langt tilbake?

Har du klart å kartlegge hvilke andre som deler akkurat det segmentet og som alle har treff med hverandre? Husk på at kromosomer alltid er et kromosompar, slik at du har to kromosom 21, en fra far og en fra mor. For at det skal være snakk om segmenter på det samme kromosomet, må de da ha treff med hverandre. Selv bruker jeg www.dnapainter.com for å holde oversikt over alle segmenter jeg har fått identifisert hvor sannsynligvis og sikkert kommer fra, da kan jeg importere inn segmenter fra både Familytreedna, Myheritage, 23andMe og Gedmatch (Ancestry har ikke kromosomleser så man vet ikke hva som deles).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet att det bare kan være fra min far side, og den ene jeg har det bekreftet med har også liknende forhold. Jeg bruker Libre Office Calc (Excel) og har lastet ned alle resultat fra MyHeritage, og ICW fra FtDNA. Det er enkelt å se og med sortering kan man få fram veldig interessante tabeller. Det er fire til med samme segment, men de har ikke informasjon/tre og svarer ikke, så jeg skulle gjerne ha kontakt med andre. Det er jo stor etterslekt etter Torber og Maren Ågesdtr Skevik.

 

Og hva med andre slekter med stor og kjent etterslekt, skulle det ikke gå å ha prosjekt for de også? Jeg synes det er for stor vekt på Y-DNA, de fleste av oss har ikke rene fars-linjer, det skulle være interessant å få bekreftet att papirforskningen er korrekt også mot blandede linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Niels Hegge skrev:

Jeg vet att det bare kan være fra min far side, og den ene jeg har det bekreftet med har også liknende forhold. Jeg bruker Libre Office Calc (Excel) og har lastet ned alle resultat fra MyHeritage, og ICW fra FtDNA. Det er enkelt å se og med sortering kan man få fram veldig interessante tabeller. Det er fire til med samme segment, men de har ikke informasjon/tre og svarer ikke, så jeg skulle gjerne ha kontakt med andre. Det er jo stor etterslekt etter Torber og Maren Ågesdtr Skevik.

 

Og hva med andre slekter med stor og kjent etterslekt, skulle det ikke gå å ha prosjekt for de også? Jeg synes det er for stor vekt på Y-DNA, de fleste av oss har ikke rene fars-linjer, det skulle være interessant å få bekreftet att papirforskningen er korrekt også mot blandede linjer.

Vel, man kan be FTDNA om å få startet opp egne autosomal-prosjekter, både slike og etternavnsprosjekter er det mange av, men vi har ikke noen mulighet til å få vist offentlig resultatene fra slike prosjekter. Det er ikke i dag mulig å få noe ut av autosomalt-DNA som kan brukes i offentlige lister, autosomalt-DNA er jo tross alt din personlige miks av DNA-fragmenter fra dine forfedre. Myheritage lanserer snart en ny funksjon der du kan "rekonstruere" dine forfedres DNA basert på hvilke segmenter du deler med dine treff som du har en kjent forbindelse til, foreksempel er det jo slik at du kun arver 50% av din mors DNA, men dine søsken kan ha arvet deler av hennes DNA som du ikke har, 3 søsken tilsammen vil kunne rekonstruere sine foreldres DNA. Det er vel noe av det jeg gjør også, bare at jeg kartlegger først hvilke deler av mitt DNA som er arvet gjennom mine besteforeldre, neste steg er oldeforeldre.. Det er langt mer komplisert å få sikre resultater ut av en autosomal-test, hvis målet er å bekrefte blandede slektslinjer langt tilbake i tid.

Skjermbilde (861).png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, David Widerberg Howden skrev:

Vel, man kan be FTDNA om å få startet opp egne autosomal-prosjekter, både slike og etternavnsprosjekter er det mange av, men vi har ikke noen mulighet til å få vist offentlig resultatene fra slike prosjekter. Det er ikke i dag mulig å få noe ut av autosomalt-DNA som kan brukes i offentlige lister, autosomalt-DNA er jo tross alt din personlige miks av DNA-fragmenter fra dine forfedre.

Jeg er inneforstått med problemet å få resultat av DNA tester når en ikke har  en gruppe som har testet sg. Jeg hr meg selv, en datter og ett par-tre fire- til fem-meninger. Håper å få med en tante, men det er ikke helt sikkert. Jeg tror det kan være flere i min situasjon som også vil få ut det meste av sitt DNA resultat. DNAPainter ser jo bra ut, men problemet jeg hadde var å velge hvilke som skulle med.

 

Tanken er ikke å starte prosjekt med slekter i FTDNAs regi. Jeg har selv flere treff på MyHeritage og via Gedcom ser jeg att det er en stor del også fra Ancestry som jeg ikke kan undersøke selv. Min tanke var att man samarbeider med e-post eller på private facebook grupper. Det som publiseres begrenses til anens familienavn og når de levde, kromosom med plassering. Og, for de som vill, navet på den testede. Hvem skall administrere og styre? Jeg mener det er naturlig att enten NSF eller DIS tar opp hansken. DIS har jo i sitt slektsforum en rubrikk med slekter. NSF arbeider så vidt jeg vet med mange av disse familiene på andre måter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 9 av 16 tippoldeforeldre fra (nordre) Sunnmøre, og jeg er gjennomsnittlig 7-9-menning med alle andre som har sine aner fra det området (eller nærmere om det faktisk er slekten).

 

Om vi tar DNA-tester og så leter etter felles aner så får vi antagelig treff og finner felles aner. Om vi ikke tar DNA-tester og så leter etter felles aner så finner vi nok felles aner da også.

 

Når jeg da har treff med noen på autosomal DNA-test, og vi finner ut at vi har felles aner i området; hvordan kan vi vite hvilke av de mange felles anepar vi har felles DNA fra, for ikke å si hvilke av de ukjente aner fra 7 til 12 generasjoner man kunne ha felles DNA fra? Hvor mange av treffene har komplett og verifsert anetre i over 7 generasjoner og opp til 10 eller 12?

 

Autosomaltester blir vanligvis overtolket. 

 

Systematisk bruk av Y-DNA og mtDNA kommer man mye lenger med i seriøs slektsforskning.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Anne M. Berge skrev:

Autosomaltester blir vanligvis overtolket. 

.

Jeg forstår ikke hva du mener? Om jeg har en treff med en person ca10 generasjoner tilbake og papirforskningen viser att vi har en felles ane, så er det mulig att det er den anen (eller oftest ektepar) som DNAet kommer fra. Om det er flere som har papirforskning og DNA på samme par, så begynner sannsynligheten å øke. Jeg tror ikke att man finne slektskap gjennom flere ledd med DNA test (ikke heller Y- eller mt), men det kan indikere hvor man skall søke.

 

6 timer siden, Anne M. Berge skrev:

Systematisk bruk av Y-DNA og mtDNA kommer man mye lenger med i seriøs slektsforskning.

 

I og med att jeg ikke får resultat som kan hjelpe meg med mine aner som kan bekreftes med papirforskning fra mine Y og mtDNA tester så får jeg vel fortsette med min useriøse forskning. For meg er det interessante att jeg finner andre som er i slekt med samme aner. Jeg kommer ikke til å fysisk treffe så mange av dem, men en del har jeg fått hyggelige elektroniske meldinger ifra.

 

Når jeg leser diskusjoner på Facebook og i andre fora så virker det som de som har mest nytte av Y-testen er de som søker finne "fader ukjent" eller adopsjonsforeldre.

Jeg kan ikke forstå gleden av å finne hvor mine "rene" manns- eller kvinnelinjer kom fra. Jeg er jo en person som er blandet opp i fra alle linjer. Jeg har lest bøkene om DNA og hvordan det er "vandret" hit og det er selvfølgelig interessant, men det har vel ingenting med slektforskning å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.