Arkivreferanse i sidehode for scannet materiale

[Leif Biberg Kristensen]

Under vedlikehold av kilderegisteret mitt legger jeg nå forsøksvis inn deler av teksten øverst på sida som viser bildet av en kirkebokside, for eksempel:

 

"SAKO, Solum kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1713-1761"

 

Her er det nøkkelen "F/Fa/L0002" som er litt interessant, for når jeg så går til Bamble Mini 2 ser teksten slik ut:

 

"SAKO, Bamble kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1775-1814"

 

Her er nøkkelen fortsatt "F/Fa/L0002", altså identisk for de to kirkebøkene. Skal man finne hele referansen, har jeg funnet ut at en må gå til innholdssida. Der finner jeg for Solum 2 "SAKO/A-306/F/Fa/L0002" og for Bamble 2 ""SAKO/A-253/F/Fa/L0002".

 

Hva er poenget med nøkkelen øverst på bildesida dersom den ikke er unik? Har den i det hele tatt noen praktisk verdi? Jeg kan jo ikke skrive til Statsarkivet på Kongsberg og be dem finne fram boka "F/Fa/L0002", da dette sannsynligvis er referanse til ministerialbok nr. 2 i et hvilket som helst prestegjeld.

 

Det samme gjelder for øvrig kildeinformasjonen som kan kopieres til utklippstavla, hvor denne teksten antakelig er enda mer verdiløs, idet den forespeiler brukeren at dette er viktig informasjon.

 

Jeg antar, uten å ha sett nøyere på det, at et slikt mønster går igjen i andre kildeserier.

Endret November 19, 2018 av Leif Biberg Kristensen
Lagt til "kopi til utklippstavla"

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

1 time siden, Leif Biberg Kristensen skrev:

Under vedlikehold av kilderegisteret mitt legger jeg nå forsøksvis inn deler av teksten øverst på sida som viser bildet av en kirkebokside, for eksempel:

 

"SAKO, Solum kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1713-1761"

 

Her er det nøkkelen "F/Fa/L0002" som er litt interessant, for når jeg så går til Bamble Mini 2 ser teksten slik ut:

 

"SAKO, Bamble kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1775-1814"

 

Her er nøkkelen fortsatt "F/Fa/L0002", altså identisk for de to kirkebøkene. Skal man finne hele referansen, har jeg funnet ut at en må gå til innholdssida. Der finner jeg for Solum 2 "SAKO/A-306/F/Fa/L0002" og for Bamble 2 ""SAKO/A-253/F/Fa/L0002".

 

Hva er poenget med nøkkelen øverst på bildesida dersom den ikke er unik? Har den i det hele tatt noen praktisk verdi? Jeg kan jo ikke skrive til Statsarkivet på Kongsberg og be dem finne fram boka "F/Fa/L0002", da dette sannsynligvis er referanse til ministerialbok nr. 2 i et hvilket som helst prestegjeld.

 

"F/Fa/L0002" er bare unikt innenfor arkivet. For å gjøre det unikt, må du ha med hele arkivreferansen, altså oppbevaringssted og arkiv i tillegg. Det kan gjøres på flere måter:

• SAKO/A-306/F/Fa/L0002
• SAKO, Solum kirkebøker, F/Fa/L0002
• SAKO, Solum kirkebøker, F/Fa/L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1713-1761

 

Det første kulepunktet er kortformen, med kun koder. Denne formen er etter mi vurdering først og fremst aktuell internt i arkivene.

 

SAKO/A-306 er altså koden - eller arkivsignaturen - til arkivet Solum kirkebøker, som oppbevares på Statsarkivet på Kongsberg. I det andre kulepunktet er A-306 erstattet med Solum kirkebøker, fordi vi ønsker en mer beskrivende og forståelig referanse.

 

I det tredje kulepunktet, som er det vi bruker i hovedvisninga, legger vi til slutt (etter : ) på arkivkatalogens beskrivelse av det aktuelle arkivstykket. På denne måten får vi - uten at det tar altfor mye plass - en unik arkivreferanse pluss en beskrivelse av hva arkivstykket inneholder. Jeg benytter selv denne formen som standard, når jeg skriver artikler o.a. hvor jeg trenger å henvise til arkivmateriale.

 

Vi kunne gjerne også erstattet seriekodene F og Fa med de respektive seriebeskrivelsene Kirkebøker og Kirkebøker - Rekke I: Hovedsognet, men da ville arkivreferansene etter vår vurdering blitt altfor lange (bl.a. fordi det er en tendens til at beskrivelsene på de ulike serienivåene overlapper).

• SAKO, Solum kirkebøker, Kirkebøker, Kirkebøker - Rekke I: Hovedsognet, L0002: Ministerialbok nr. I 2, 1713-1761

[Leif Biberg Kristensen]

Takker for svar. Det er greit å få en forklaring av hva de enkelte ledd i arkivreferansen består i. Jeg kan ikke si å ha sett en slik beskrivelse noe sted. Og uten denne kunnskapen er det ikke godt å ha noen formening om hva "F/Fa/L0002" betyr i klartekst. Man kan jo lett forledes til å tro at det handler om en unik arkivreferanse.

 

Jeg synes at man burde hatt med hele arkivreferansen, altså "SAKO/A-306/F/Fa/L0002". Dette er en konsis og entydig referanse. Brukeren trenger ikke å forstå annet enn at den viser til ett, og bare ett, objekt i arkivet. Gjeldende form er en blanding av kode og klartekst som man antagelig må være ansatt i Arkivverket for å finne noen mening i.

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

1 time siden, Leif Biberg Kristensen skrev:

Takker for svar. Det er greit å få en forklaring av hva de enkelte ledd i arkivreferansen består i. Jeg kan ikke si å ha sett en slik beskrivelse noe sted. Og uten denne kunnskapen er det ikke godt å ha noen formening om hva "F/Fa/L0002" betyr i klartekst. Man kan jo lett forledes til å tro at det handler om en unik arkivreferanse.

 

Det er en del av en unik arkivreferanse. Vi oppgir hele, så det er du som eventuelt velger å klippe ut en del av den.

 

1 time siden, Leif Biberg Kristensen skrev:

Jeg synes at man burde hatt med hele arkivreferansen, altså "SAKO/A-306/F/Fa/L0002". Dette er en konsis og entydig referanse. Brukeren trenger ikke å forstå annet enn at den viser til ett, og bare ett, objekt i arkivet. Gjeldende form er en blanding av kode og klartekst som man antagelig må være ansatt i Arkivverket for å finne noen mening i.

 

"SAKO/A-306/F/Fa/L0002" er konsist og entydig, men det gir ikke mening uten tilleggskunnskaper. Derfor supplerer vi med allment forståelige elementer, så langt det er praktisk mulig, uten å gjøre regla for lang.

 

I kildeinformasjonsfeltet er alle leddene tydelig forklart, i tillegg til at du kan klikke deg inn i Arkivportalen og se sammenhengen i arkivet.

[Torbjørn Igelkjøn]

For meg er det mest interessante kva protokollen inneheld, dvs. prestegjeld og sokn. F.eks. vil ei kyrkjebok frå Vilnes i Askvoll bli vist som "Askvoll prestekontor", altså ingen ting om at det er Vilnes sokn og ikkje Askvoll sokn. Dette er villeiande. Skal ein bruke "ny" type kjeldereferanse er dette etter mi meining ein stor mangel. Den "gamle" typen kjeldereferanse inneheld derimot akkurat det eg er ute etter. (For andre kjeldetypar enn kyrkjebøker har eg sett at "gammal" type kjeldereferanse ikkje alltid er vellukka).

Endret November 19, 2018 av Torbjørn Igelkjøn

[Kristian Hunskaar (Arkivverket)]

9 minutter siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

For meg er det mest interessante kva protokollen inneheld, dvs. prestegjeld og sokn. F.eks. vil ei kyrkjebok frå Vilnes i Askvoll bli vist som "Askvoll prestekontor", altså ingen ting om at det er Vilnes sokn og ikkje Askvoll sokn. Dette er villeiande. Skal ein bruke "ny" type kjeldereferanse er dette etter mi meining ein stor mangel. Den "gamle" typen kjeldereferanse inneheld derimot akkurat det eg er ute etter. (For andre kjeldetypar enn kyrkjebøker har eg sett at "gammal" type kjeldereferanse ikkje alltid er vellukka).

 

Dette har etter hvert blitt diskutert flere ganger. Vi må skille mellom kildereferanse og kildeinformasjon. Avhengig av hvor detaljert arkivkatalogen er, vil mye av kildeinformasjonen kunne framgå av kildereferansen, særlig hvis man erstatter seriekodene med seriebetegnelsene.

 

De gamle visningsprogrammene hadde bare kildeinformasjon og var følgelig svake mht. kildereferanser. De nye visningsprogrammene viser kildereferanse over bildene, mens mer detaljert kildereferanse og kildeinformasjon vises i kildeinformasjonsfeltet. Også i trefflistene framkommer sentral kildeinformasjon, f.eks. prestegjeld og sokn når det gjelder kirkebøker.

[Torbjørn Igelkjøn]

"Gammal" og "ny" type "kjeldereferanse" har blitt diskutert før, men eg har aldri sett ei så god forklaring på skilnaden som i innlegget over. Takk for eit oppklarande innlegg.

Endret November 20, 2018 av Torbjørn Igelkjøn