Ivar Pederson f 1727 frå plassen Stegen i Fresvik?

[Anne Marie Bøtun Øyri]

Under garden Grundeland i Fresvik i Sogn finn eg to personar som kanskje kan vera brør.

Elling Pederson Stegen 1724-1776 gift 1747 med Anna Heljesdtr. Grundeland ( 1716-) i 1747, gift for 2. gong i 1772 med Kristi Tollefsdtr. Fresvik, Øyri.

 

Under Grundeland budde også Ivar Pederson (1727-1801) gift med Agate Olsdtr. fødd 1724, død 1801. Desse to siste finn eg i folketeljinga for 1801. Men finn ikkje dåpen verken for Elling, Ivar eller Agate. 

I 1754 finn eg ei truloving for Agate Olsdtr. Haukenes og Elling Pederson Otterhjell, dette kan sjølvsagt vera den Agate som seinare gifte seg med Ivar Pederson. Elling Pederson Otterhjell er også ukjend, finn han ikkje i ætteboka for Fresvik under Otterhjell.

https://media.digitalarkivet.no/view/11565/154

Kven var Elling Pederson Otterhjell?

 

Ivar Pederson og Agate fekk ein son Peder i 1763

https://media.digitalarkivet.no/view/11566/79

Her er Brita Peersdtr Stegen ein av fadrane. 

Kan Elling Pederson Stegen, Ivar Pederson og Brita Peersdtr Stegen vera sysken? I tilfelle, kven var foreldra? 

Og kven var Agate Olsdtr fødd i 1724?

 

Ivar og Agate fekk ei dotter Anna, fødselsår ukjent. Ho fekk ei dotter Anna i 1784 med ukjend far.

https://media.digitalarkivet.no/view/11567/51

Fadrane er alle frå grannebygda Feios, så kanskje kan Anna ha vore i teneste der.

Kva skjedde seinare med mor og dotter?

 

Anne Marie B Øyri

[Terje Tandsether]

Elling Pedersen Stegen og Ivar Pedersen Stegen var brødre. I 1774 ble Erik Ellingsen Volden, sønn av Elling Pedersen, tiltalt for tyveri. Det sies da at Erik var født på Grundeland. Han ble dømt til å arbeide 2 år i Bergen tukthus. Et vitne i saken var Iver Grundeland, som var Eriks farbror. Her fra tingboka (høyre side): https://media.digitalarkivet.no/view/30873/352

 

Noen flere opplysninger om Grundeland. Det var skifte etter Ole Tollefsen Grundeland i 1706, som bygdebokforfatteren nok ikke har sett. Ut fra skiftet og manntallet 1701 kan en sette opp følgende:

 

Ole Tollefsen Grundeland f. ca. 1645, begravet 12.9.1706.

Gift (1) med ukjent

1. Mons, gift i 1706 (til Lagmannsvik og Buene 22, kanskje seinere til Skau 48?)

2. Tollef, gift i 1706 (til Bøtun 148)

 

Gift (2) med Gjetlaug Helgesdatter (kanskje begravet 8.2.1739 som Gundele Grundeland, 96 år?)

1. Helge f. ca. 1685, gift 1708 med Ingeborg Andersdatter Stegen (ikke Stejem som det står i bygdeboka)

2. Anders f. ca. 1691

3. Erik f. ca. 1695

4. Ivar f. ca. 1697 (til Høgheim 78?)

 

Jeg tror du kan ha funnet forlovelsen mellom Ivar Pedersen og Agate Olsdatter i 1754, men at han feilaktig er kalt Elling? Jeg finner ingen vielse i kirkeboka seinere, der en kunne ha sjekket fornavnet. I ekstraskatten for Grundeland 1762 er det nevnt ei Brita Pedersdatter under "piker over 12 år", som kanskje var søster til brukeren: https://media.digitalarkivet.no/view/47516/234

 

Litt mer om Fresvik. I bygdeboka side 447 under Simlenes 44 er nevnt Ola reipslager og kona Gunhild. Det ble holdt skifte etter Ole Rasmussen og Gunhild Olsdatter i Fresvik 30.4.1734 (ikke nevnt gard), de hadde barna Rasmus, Maritte og Abel.

[Anne Marie Bøtun Øyri]

Takkar for mange nye opplysningar!

Mons Olson: Det er nokså sikkert at han flytte til Skau, han budde berre ei kort tid på Lagmannsås. Han var gift i 1697 med Anna Bårdsdtr og dei fekk Marta i 1697 og Ola i 1699. Husmann på Skau i 1701, 31 år gammal. Kvar det vart av han og familien etter 1701 har eg ikkje funne noko om.

 

Ang forlovelsen til Ivar eller Elling Pedersen og Agate Olsdtr så syns eg det er rart at han skriv seg Otterhjell i 1754 sidan han truleg budde og vaks opp på Grundeland. Otterhjell er på ein annan kant av bygda. Første barnet (me veit om) er Peder fødd i 1763 og dottera Anna utan kjent fødselsår.  Lang tid frå 1754 og til 1763 før dei fekk born viss dei gifte seg rundt 1754?

Brita Pedersdtr  Stegen er nok  rimeleg sikkert syster av dei to karane både pga namnet og sidan ho er førd opp som fadder i 1863 og budde hos dei i 1762.  

 

Erik Ellingsen Wolden. Faren flytte frå Grundeland til plassen Wolden under Bøtun mellom 1760 og 1761. Erik var fødd i 1764. Kva var Erik dømd for? Ikkje sikker på om eg klarer tyde tingboka rett.

 

Ola Reipslager og kona hadde også ei dotter Synneva fødd i 1706, ho må vera død sidan ho ikkje er med i skiftet i 1734. Sonen Rasmus var eg ikkje klar over og heller ikkje farsnamna til foreldra. 

 

[Terje Tandsether]

Jeg har sett litt på denne tyverisaken i tingboka, og har notert en del. Kanskje du har bruk for det. Det sier litt om tida de levde i og hvor dårlig noen hadde det. Begynner på sommertinget i Tjugum 28.6.1774.

 

Innstevnet "en vanartig og i tyveri med flere udyder befundne dreng" Erik Ellingsen Wolden. Erik sa han var 20 år, født på Grundeland i Fresvik av far Elling Pedersen, som lever i svake omstendigheter. Erik har siden han var 10-12 år gammel reist omkring i bygdene og tigget, har ikke vært til konfirmasjon, heller ikke lært å lese. Han tok fra Erik Johannesen Bøtun der han var noen uker noe smør, kjøtt og brød til livsopphold samt noe mel. Hos Iver Grundeland tok han en halv gammel ost sist i januar måned. Fra en fattig tigger kalt Aamund på Sagen tok han noe mel han hadde forvaret i en stue ved sjøen der han kom inn gjennom takhullet eller ljoren. Ennå tilstod han på atskillige steder å ha tatt matvarer, alt for å ete når han ble sulten, hvilket han nå ei til fulle erindrer.

 

Ble tilspurt om han ikke, da han ble tatt med de varer han hadde stjålet fra Erik Bøtun, hadde truet med å sette ild på huset. Svar, nei har han aldri sagt.

 

Erik Bøtun vitnet at Erik Ellingsen stedse har strippet om og ei ville gjøre noe, og sist har tatt en halv ost fra sin farbror Iver Grundeland. Fra Erik Bøtun tok han nå i vinter en smaleside, 12 lefser brød a 3 mark, smør og noe mel som han har gjemt i en tørkestue og da Erik tok det fra ham ble han så vred at han truet med å sette ild på garden. På Simlenes tok han i et sel fra Johannes Breisnes  2 .... rømme og åt rømmen av 9 melkeasker for Anders Hatlelien. Så tok han i fjor sommer fra Erik Bøtun i marken 8 lefser brød og en eske smør. Samme natt tok han fra Endre Nilsen Bjørnetun i marken 7 lefser brød, en smøreske og en søtost som alt sto i en skreppe som lå mellom hans føtter mens han sov.

 

Johannes Tollefsen Bøtun vitnet det samme.

 

Ole Tollefsen Hov innstevnet, men visste ikke noe.

 

Saken utsatt til 15. august.

 

På samme ting ble innstevnet Anna Ellingsdatter, en oppstripperske, som i disse bygder skal ha begått adskillige mishandlinger bestående i smått tyveri. Anna sa hun var 18 år, født på garden Grundeland i Fresvik av faren Elling Pedersen som lever i usle omstendigheter så han ei har hatt noe å føde sine barn med, hun har derfor flakket omkring i bygden fra hun var så stor at hun kunne gå og tigget. I denne vår tok hun en sølvdåse hos presten på Tjugum som hun fant på en trapp, men siden tilbakeleveret. For 2 år siden tok hun en sølvring på Flesje fra Sara Nilsdatter som hun siden tok tilbake da hun fant henne på veien til Thue. Fra Brita, kona til husmann Samson Olsen på Vangsnes tok hun for 8 dager siden et gammelt forkle som hun leverte til sin stemor Kristi Tollefsdatter. Videre visste hun ikke nå å oppgi. Saken stilles i bero inntil videre. Imidlertid tilbød en mann av lagretten Johannes Nilsen Grøneng seg å motta henne på prøve til tjeneste. da han igjen, når øvrigheten påfordres, skal tilbakelevere henne.

 

Saken mot Erik fortsatte på ekstrating på Vangsnes 16.8.1774 der alle de personer som han hadde stjålet fra var innstevnet. Erik tilstede med sin forsvarer Nicolai Christian Gierløv.

 

Iver Grundeland, Eriks farbror, sa han var frastjålet noe ost. Aamund på Sagen sa han ble fratatt en del havre- og blandingsmel som han som en fattig mann av godtfolk var gitt, det skjedde mens Aamund var bortreist til Nærøen. Johannes Breisnes var ikke til stede. Anders Hatlelien sa at innstevnte hadde borttatt noe melk og rømme. Endre Bjørnetun sa han var frastjålet sin skreppe med smør, brød og ost mens han sov, han hadde med så mye som 7-8 mennesker kunne spise.

 

Sogneprestens attest ble framlagt. Erik Ellingsen Wolden er det sletteste menneske, som aldri står til bedring, har aldri fra sin ungdom villet lære Guds ord eller hva dertil henhører men tvert imot befattet seg med løsgjengeri og tyveri.

 

Dom: Miste sin hud i fengsel og arbeide i Bergens tukthus i 2 år. Dommen ble godtatt.

 

Saken mot Anna Ellingsdatter er ikke nevnt på høsttinget på Tjugum samme år.

 

 

[Anne Marie Bøtun Øyri]

Tusen takk for alt arbeidet du har lagt ned!

Dette var veldig interessant og viser kor dårleg det verkeleg stod til med denne familien (og sikkert mange andre på den tida).

Det eg veit om denne familien er at faren Elling Pederson Stegen (1724-1776) gifte seg i 1747 med Anna Heljesdtr Grundeland (1716-) som var dotter av leiglendingen på Grundeland. Elling gifte seg på nytt i 1772 med enkja Kristi Tollevsdtr Fresvik, Øyri. Har ikkje andre opplysn. om henne enn namnet på første ektemake,

Tollef hadde mange born: Brita f 1747, Mildrid f 1749, Eirik f 1751, Anna f 1755, Elling fødd 1760, død 1 dag gammal, Ingeborg fødd 1761 og Erik fødd 1764 men han var uekte, kanskje fødd etter første kona var død?

Dei budde på husmannsplassane Grundeland og Vollen under Bøtun. 

Eg har ikkje klart å finna ut kva som skjedde med nokon av borna, men det verkar ut frå det du skriv at dei kan ha vandra omkring i bygdene på teneste/tigging.

Me veit heller ikkje dødsår for dei to konene til Elling.

Farbror til Eirik, Ivar Pederson hadde det trulegvis betre enn broren. Han var bygselmann i Grundeland, og så vidt me veit hadde han berre to born.

 

Kva tyder det at han skal miste sin hud? Pisking?

 

[Terje Tandsether]

Jeg har søkt på "miste sin hud i fengsel" uten å få noen treff, men det må vel være en form for pisking. En fryktelig straff, men tyveri ble sett strengt på i den tida. Aktor i saken krevde, etter en forordning av 1690, at Erik skulle kagstrykes og brennemerkes, samt sin  livstid å arbeide i nærmeste festning, så han ikke skulle bli bygden til flere byrder eller gis leilighet til å iverksette det han med største hissighet har lovet.

 

Forsvareren sa at Erik fra barnsben fra den tid han kunne betle seg et stykke brød til livets opphold da hans foreldres ei alene fattigdom men og forsømmelse fra ungdommen ikke er blitt tilholdt å arbeide eller lære noe godt, da ingen av hans andre venner ville antage seg ham har han måttet omvandre fra en til annen, videre at han er et menneske av liten fornuft, ja hans mæle og uttale er ganske uforståelig, og at han ikke hadde gjort innbrudd men bare stjålet mat til livets opphold.

 

Så han fikk kanskje likevel en mild dom?

 

Når du ikke finner noen døpt i Leikanger i 1720- åra og utover så er det fordi kirkeboka er svært ufullstendig i denne perioden. Det ser ut til å mangle mye, både døpte, viede og begravede.

 

Jeg har tidligere nevnt at jeg har noen tillegg når det gjelder Fresvik som ikke står i bygdeboka. Jeg tror Fresvik omfatter gardene i bygdeboka fra Simlenes side 446 til Straumsnes side 618. Er det riktig? Kan legge det inn under dette spørsmålet.

[Inger Hohler]

Joda, å miste sin hud eller kagstryging er pisking https://lokalhistoriewiki.no/Leksikon:Miste_sin_hud

Erik ble ikke straffet spesielt hardt ut fra datidens tankegang. Når mat er en knap resursj kan det handle om liv og død ikke bare for den som stjeler, men også for den det stjeles fra. Vi får anta at tiggeren Åmund på Sagen heller ikke hadde flust med matvarer, selv om han tydeligvis hadde et lite lager.

"Befindis nogen med ringe Tyveri, som ej tilforn dermed er befunden, da bør hand udi Fængselet at miste sin Hud." sa Christian 5s lov. I dette tilfellet hadde faktisk den eldre loven vært mildere. https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_06_17.html
Christian 4. lov hadde skilt mellom tyveri av mat for å spise av nød, og tyveri av mat for å ta det med seg/lagre. Det første var ikke straffbart. https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr4web/chr-IV-186.html  Det skillet falt bort i Christina 5s lov, ser det ut til.

[Anne Marie Bøtun Øyri]

Terje: Det stemmer at Fresvik blir rekna frå Simlenes til Straumsnes, sjølv om plassane på stranda ut mot Straumsnes pluss Straumsnes er eigd av folk på Leikanger og Feios og Slinde.

Dei er likevel med i bygdeboka under Fresvik. 

Er interesert viss du har meir infor om gardane/folka. Takk for masse info så langt.

Og takk til Inger om oppklaring om straff og straffemetodar. Dei levde nok under forhold som er vanskeleg å skjønna for oss i dag.

 

[Anne Marie Bøtun Øyri]

Eg har sett litt meir på desse folka som hadde plass på Stegen i Fresvik.

Stegen var plass under Bøtun og her finn eg Peder Arnfinnson Otterhjell f 1700, gift 1723 med Anna Eiriksdtr Bøtun Flæte. Peder bygsla i 1721 Øvre Breilid men flytte seinare til Bøtun. Han er fadder 1753 og skreiv seg då Stegen så dei har budd på denne plassen.  Både han og kona levde i 1762  men deretter veit me ikkje meir om dei. Dei er ikkje oppførde med born i ætteboka men kanskje kan dei tre syskena Brita, Ivar og Elling Stegen der faren heitte Peder vera born av dette ekteparet?

 

Og så kjem vi til Elling Pederson Otterhjell som forlova seg med Agate Olsdtr Haukenes i 1854, kan det også vera son av Peder Otterhjell? Kanskje fødd før faren gifte seg? Her blir det mykje gissing.

 

Systera Brita lurer eg på kan vera Brita Pedersdtr Stegen (fødselsår og dødsår ukjent) gift 1764 med Hans Ivarson Høgheim 1728-1771. Dei hadde plass på Stegen. Fekk 4 born, Helje 1764-1833, Brita 1766, Ivar 1768 (tenar i Tretteteig i 1801), Hans 1771. Han og familien finn me att under Rinde i Feios, men dei budde mesteparten av tida i Fresvik. Brita og Ivar veit me ikkje meir om.

 

Er det bokon som klarer finna ut meir om denne familien hadde eg vore svært takksam.

[Terje Tandsether]

Jeg sa for lenge siden (#6) at jeg hadde noen tillegg til bygdeboka når det gjelder slekter i Fresvik. Fresvik omfatter disse gardene: Simlenes, Svien, Ulriksborg, Holum, Grundeland, Skau, Bjørnetun, Bøtun, Høgheim, Flete, Otrehjell, Breili øvre og nedre, Tretteteig, Hatleli øvre og nedre, Hov, Øyri, Haukanes, Djupevik, Kolåsen, Vigdal, Snytten og Straumsnes. Viser til sidetall og familie i bygdeboka for Leikanger.

 

Side 446, Simlenes 36

Ivar Jørgensen kalles i skiftet etter første kona for Ivar Ørjesen, det samme i 1701. Lurer på om han er den samme som Bøtun 114a ? Dattera Magnhild f. 1674 var gift med Osen 112, men hun var først gift med en Amund i Feios som hun hadde disse barna med: Ivar Amundsen soldat i Christiania 1751-1754, Marita Amundsdatter gift med Anfind Mårdsen Verken (Grinde 152) og Siri Amundsdatter f. ca. 1714 (se Indre Hamre 108). Disse barna nevnes i skiftet etter Magnhilds barnløse søster Mari Eitorn i 1754.

 

448, Simlenes 84

I skiftet etter Mons 1806 kalles han "Mons Pedersen Jevnager, siden Simlenes". Mons ble født i Årdal 10.10.1754, sønn av Peder Olsen og Sigri Olsdatter Jevnaker.

 

456, Holum 76

Det var skifte i 1730 etter avdøde husmannskone Siri Olsdatter Skåsheim i Balestrand, gift med Erik Olsen. Hennes søsken:

1. Anna Olsdatter, død og har to døtre: Synneva gift med Abraham Asbjørnsen Tvetten og Marite gift med Kolbein Smed i Fresvik (Synneva og Abraham hadde ei datter Brita Abrahamsdatter Tveiten (1727-1790) som var ugift og barnløs.

2. Ingrid Olsdatter, død i Bergen og hadde ei datter.

3. Gjertrud Olsdatter, død og hadde en sønn Ole Johannesen Hammersnes.

 

458, Holum 98

Bendik var antagelig sønn av Bjørnetun 40. Borghild var fra Høgheim 78.

 

458, Holum 102

Kari Oddmundsdatter Sagi hadde i 1790 en sønn Anders Eriksen som da var soldat i Bergen (eneste barn etter henne).

 

459, Holum 120

Mari Johannesdatter Sagi var fra Bøtun 180 b, se under

 

459, Holum 124

Malene Pedersdatter var fra Ryum i Aurland, født 1758. Familien var bosatt Sagi under Nattvik i Årdal 1801.

 

456, Holum 54

En Ole Andersen Houlumb nevnes i fogderegnskap 1684.

 

460, Holum 132

I skiftet etter Mari Johannesdatter 1799 sies det at hun også hadde to sønner utenfor ekteskap: Johannes Iversen som var myndig (Bøtun 230) og Johannes Johannesen 18 år (Holum 120).

 

469, Grundeland 34

Fogderegnskap 1692 sier at Ole Grundelands bo ble registrert dette år fordi han i sitt ekteskap hadde forseet seg i leiermål med et kjeltringskvinnfolk Kari Nilsdatter.

 

470, Grundeland 42

Var det samme Kristi Tollevsdatter som ble gift i 1760 med Øyri 34 ?

 

476, Skau 64

I skiftet etter Sjur Iversen 1763 var Johannes Iversen Bøtun verge (Bøtun 190). Kanskje de var brødre? Begge kalles "Byggjar"

 

477, Skau 80

Gjertrud Lassesdatter død på Fretheim i Vik 28.12.1857, gift i Vik 1822 med Mads Nilsen Fretheim. Søstera Ingrid Lassesdatter døde ugift på Fretheim 13.9.1856.

 

482, Bjørnetun 40

Endre Nilsen Haug, Sogndal gift i Leikanger 1690 med Mari Ingebriktsdatter Åsen. Barna Hans og Ola døde før 1722. Dattera Synneva (1702-1784) gift 1730 med Eiliv Andersen Berekvam, Aurland. Endre trolig den samme som Endre Nilsen gift i Aurland 1725 med Magnhild Andersdatter. Vet ikke om de hadde noen barn, men kanskje Holum 98?

 

492, Bøtun

I 1648 nevnt Bøtun som Anders Anfindsen påbor. I 1684 er nevnt Endre Anfindsen Bøtun (Bøtun 96). Fogderegnskap 1657/58: Ole Johansen Dyrdal en dreng, bøtelagt for leiermål med Gjertrud Olsdatter Bøtun. En Hans Torbjørnsen i Leikanger prestegjeld gjorde 1665 leiermål med Sigri Rognaldsdatter som han ektet. En Hans Torbjørnsen er nevnt på Bøtun 88, kan det være den samme?

 

493, Bøtun 114

En Ørjens Iversen Høyumb er nevnt 1658. Sønnen Ivar f. 1655 kom vel til Simlenes?

 

493, Bøtun 128

Skifte etter Ingrid Olsdatter Bøtun ble holdt 21. juni 1727.

 

494, Bøtun 140

Marta Eilivsdatter er kalt Ellingsdatter i skiftet 1699.

 

494, Bøtun 148

Skifte etter Kari Johannesdatter 1723. Erik Hatleli var verge for barna. Erik var gift med Unni Johannesdatter Drege, som hadde ei søster Kari (Drege 34 b). Kanskje denne Kari ble gift med Bøtun 148?

 

496, Bøtun 190 a

Kanskje den Iver Johannesen som ble gift i Aurland 1767 med enke Synneva Andersdatter Dyrdal. Husmann i Dyrdal, men i 1801 var Ivar jordløs  husmann og snekker under Hovland i Årdal og 53 år, kona Synneva var 80 år.

 

497, Bøtun 200

Ivar Kolbeinsen døde før 1790. Han hadde da disse barna: Marta gift med Anders Olsen husmann under Berge i Fjærland, Ola som var husmann under Berge i Fjærland, og Steinvor som tjente hos Ole Gjerde på Systrond (trolig Henjum 554). Barna er nevnt i skiftet etter Brita Abrahamsdatter Tveiten i 1790.

 

499, Bøtun 258 a

Grenader Ole Iversen Bøtun døde på Torp lasarett 22.3.1809, 28 år gammel.

 

528, Høgheim 34

Jørgen må være Ørjens Iversen Høyum nevnt 1658.

 

529, Høgheim 42

Botolv var gift første gang ca. 1664 med Sissel Eriksdatter som da tjente hos Erik Ølmeim i Sogndal (nevnt under leiermål i Sogn 1660-1669).

 

529, Høgheim 62

Gjørond var kanskje bosatt Stegen ved vielse?

 

530, Høgheim 74

I følge et skifte 1758 var Synneva Botolvsdatter mor til disse: Brita, Gjøa, Lene og Gjørid.

 

530, Høgheim 78

Hadde også datter Borghild døpt i Sogndal 11.2.1731, gift med Holum 98. Ingrid gift med Breili nedre 36 var kanskje også ei datter?

 

530, Høgheim 82

Datter Mildrid døpt i Sogndal 11.2.1731.

 

531, Høgheim 102

Skifte etter Erik i Fresvik 31.10.1760, der han kalles "den paa Søen forulykkede Mand"

 

532, Høgheim 118 c

Anders Sjursen Høyum av Tjugumske kompani død i Fredrikstad 23.10.1808, 24 år.

 

544, Flete 20

Iver Andersen Flete er nevnt i fogderegnskap 1684. Sønnen (?) Anders Iversen Flete nevnt i fogderegnskap 1666 for leiermål, han hadde besovet Brita Andersdatter som han ikke giftet seg med.

 

550, Otrehjell 22

Ole Olsen Otterhjeld er nevnt 1665 da han "besov sin Festemøe som hand nu er vied med".

 

551, Otrehjell 26 c

Skifte 26.4.1736 etter Hans Anfindsen Voldalen eller Tronteigen i Årdal, han var gift med enka på garden Marte Johannesdatter, hadde ingen barn og ble arvet av faren Anfind Ottergjeld i Fresvik.

 

 

Resten kommer seinere.

 

[Terje Tandsether]

Side 555, Breili øvre 20

Bygdeboka for Undredal og Nærøy har disse opplysningene under Hemri: Tomas Olsen f. 1703 fra husmannsplass under Dyrdal, gift (1) 1729 med Gjøa Karlsdatter kanskje fra Skjerdal (skifte på Hemri 1734), barn Ole f. 1729 til øvre Hatleli, Gaute (1730-1731), Gjøa f. 1734 til Holum i Fresvik. Tomas gift (2) 1734 med Kari Ellingsdatter, enke etter Erik Olsen husmann under Gudvangen. De flyttet til øvre Breili i Fresvik. Tomas var bosatt Hatlelien 1772.

 

565, Tretteteig 12 e

I følge et skifte i 1758 var Unni da død og hadde ei datter Marta Olsdatter som var myndig. Hun er trolig den Unni Ellingsdatter som ble gift i Fresvik 1.1.1694 med Ole Njøs.

 

565, Tretteteig 20

Sigrid Larsdatter var i følge Luster bygdebok døpt 29.2.1732 på Melheim i Hafslo, datter av Lars Olsen og Solveig Botolvsdatter som seinere bodde på Haugen under nordre Drevdal i Luster. Sigrid hadde også ei datter Anna døpt i Luster 8.8.1756 (far Hans Hansen nedre Jordanger, Hafslo), og denne Anna Hansdatter ble gift med Øyri 82.

 

?

Nils Nilsen Smed i Fresvik og Ingeborg Aanondsdatter Haugevigen hadde ei datter Sigrid døpt i Sogndal 26.2.1736 (utenfor ekteskap)

 

569, Øvre Hatleli 14

Endre Hansen levde 1739, Lars E. Øyane antyder at han kan ha vært bruker på Kalhagen i Hafslo. Tor Hansen døpt Bøtun 1712, levde 1739, nevnt i Flåm bygdebok at han ble bruker på Holum i Flåm.

 

581, Hov 72

Styrkår Andersen  (f. ca. 1659, 9 år 1668) var bror til Knut Andersen Øyri 16. De var fra Hellen i Arnafjord.

 

581, Hov 80

Anna Torsdatter hadde disse søsken nevnt i skiftet 1760: Ole Torsen (død, datter Agate gift med Rasmus Olsen Bøyum), Knut Torsen Våtevik, Randi Torsdatter (død,  barn Tor Olsen Våtevik og Brita Olsdatter f. ca. 1713). Randi er Randi Torsdatter Skeie gift 1707 med Ole Lassesen Suphellen.

 

581, Hov 84

Kona til Ola Tollevsen er i ekstraskatten 1763 kalt Synneve Johannesdatter. Kanskje dette er Ole Tollevsen og Synneve Haafve gift i Leikanger 1733?

 

582, Hov 100

I følge et skifte på Loven i Aurland 1777 var Jens Ingebriktsen bror til Botolv Ingebriktsen Øyri 46. Etter opplysninger i skiftet var disse sønner av Ingebrikt Botolvsen Otternes og Anna Ellingsdatter Sult, Aurland.

 

594, Øyri 16

Her må det være en feil i bygdeboka? Skiftet etter Knut Øyri 3.11.1732 sier at han var gift med Brita Amundsdatter, hans etterlatte kone som har levet til sammen uten livsarvinger. Knut ble derfor arvet av sine fullsøsken Størker Hove, Erik Hellen, Brita Lien, Brita Valsvik og Gjertrud Hellen, samt halvsøsken Ole Hellen(død, to barn) og Maritte Fretheim (død, fem barn). Knut Andersen var fra Hellen i Arnafjord og f. ca. 1660 (8 år i 1668).

 

596, Øyri 46

Botolv var gift (1) 1755 med Marta Botolvsdatter fra Sogndal (hennes far het Botolv Johannesen, ei søster var Kari Botolvsdatter Rutlin gift 1734 med Espen Mikkelsen Kalbakken, og ei anna søster Kari Botolvsdatter bodde i Sogndalsfjøra, dette blir opplyst i et skifte i Sogndal 1786). Botolv gift (2) 1757 med Sigrid Olsdatter Viken, Sogndal. Botolv gift (4) i Leikanger 8.6.1788 med Brita Arnesdatter Barsnes.

 

596, Øyri 70

Mons var trolig fra Lagmannsås 72 b. I skiftet etter Mons 1795 var Erik Botolvsen Bjørnetun og Ellend Botolvsen Åsen formyndere for barna, ikke nevnt slektskap men de var vel brødre til Mons.

 

596, Øyri 66

Styrker gift (2) 1771 med Brita Halvorsdatter Sande.

 

601, Haukanes 30

Skifte etter Synneva Monsdatter 30.3.1785. Døtrene Kari og Gjørid er da ikke nevnt.

 

605, Djupevik 26

Kona til Lars Botolvsen het Ingeborg, ikke Brita. Ingeborg giftet seg igjen 1769 med neste bruker, Anders Olsen.

 

604, Djupvik

Fogderegnskap 1658/59 nevner Mikkel Olsen Djupvik for leiermål med Anna Johannesdatter Eitorn.

 

610, Kolåsen 20

Lars Arnesen var sønn av Hanehaug 50. I skiftet etter Arne Nilsen Hanehaug 1748 nevnes sønnen Lars 18 år.

 

612, Vigdal

Ole Iversen Vigdal er nevnt i fogderegnskap 1636 fordi han hadde overfalt skafferen. Matias Josvasen Vigdal er nevnt 1649. Hans Vigdal og hans trolovede festekvinne er nevnt 1688. Vigdal 56: Johannes Pedersen er kalt Prestegarden 1770. Vigdal 42: Lars E. Øyane sier at han kanskje var fra nordre Veum i Hafslo.

 

612, Vigdal 44

Ole Jensen Vigdal, skifte 11.5.1723. Gift med Synneve Larsdatter. Deres barn: Lars, Jens (Vigdal 50), Marta gift med Samson Knutsen (Vigdal 46), Ragnhild (Vigdal 48). Ole Jensen var bruker på Haukenes 1701, 44 år gammel. Han hadde da sønnene Lars Olsen 5 år og Jens Olsen 2 år.

 

618, Straumsnes 22

Elling Friksen f. 1692 døde barnløs før 1727.

 

618, Straumsnes 24

Randi Nilsdatter ble i 1727 arvet av broren Erik Nilsen (ikke nevnt hvor han bodde).

 

620, Straumsnes 52

Elling Ellingsen Onstad, Aurland giftet seg i Vik 1803 med Brita Arnesdatter Linde. Om sønnen Peder f. 1818 har jeg notert at han er nevnt i Lærdal  bygdebok bind 4 side 36.

 

 

 

 

 

 

[Terje Tandsether]

En familie som bodde i Fresvik:

 

Botolv Nilsen f. ca. 1667

gift 12.12.1697 med Marta Tomasdatter f. ca. 1659 begravet i Fresvik 13.8.1741 uten bosted. De var bosatt "Vigen" ved vielsen.

 

a. Hans døpt 18.7.1697, født Borlaugsviken

b. David døpt 7.11.1700, født Lien

c. Brita døpt 13.11.1701, født Lien

 

Botolv Nilsen Fresvig er nevnt i fogderegnskap 1698 da han var "kommen for tidlig med sin ektehustru  Marette Tommesdatter". Botolv var i 1701 husmann i Lien, med sønn Hans 5 år.

 

[Anne Marie Bøtun Øyri]

Har ikkje sett desse siste innlegga dine før no. Tusen takk for at du har sjekka opp alt dette. Det gir meg ein god del fleire opplysningar om dei eldste personane på gardane og her er mykje som ikkje er komme med i ætteboka.

Takk!