Folk på Agder 1560–1611

[Per Reidar Christiansen]

Under en for mange hektisk julestrie har det i all stillhet blitt rullet ut kildemateriale som bør interessere slektsforskere med forfedre på Agder. Materialet er smalt, men samtidig særdeles bredt for perioden den favner. Før du benytter deg av lenken til materialet, som du finner helt i slutten av dette innlegget, ber jeg om at du leser gjennom hva dette egentlig dreier seg om.

 

Per Reidar Christiansen

 

 

Forord

 

Hvordan klare å formidle opplysninger fra eldre kildemateriale, på et vis som best mulig speiler en historisk dokumenterbar befolkning? Spørsmålet gjelder Agder, en landsdel hvor det i forhold til folketallet er bevart særdeles mange kilder. 

 

Da jeg i 2013 fikk tid til å fundere over spørsmålet, konkluderte jeg med at det måtte en målbevisst gjennomgang av kildematerialet for perioden for å dokumentere folks eksistens. Det ble også klart at hvert enkelt personfunn måtte registreres fortløpende med de opplysningene kildene kunne by på. Særlig viktig ville det bli å sette disse menneskene inn i en slekts- og gårdshistorisk kontekst. 

 

For å nå målet opprettet jeg prosjektet Folk på Agder 1560–1611. Tanken var at en langsiktig plan med konkrete oppgaver kunne friste andre til å trekke i samme retning, slik at tid og ressurser for en periode ble konsentrert om et felles interesseløft. Håpet var at mye ville være gjort i løpet av to-tre år.

 

Drøye fem år senere er prosjektet endelig i havn, med publiseringen av to registre. Registrene kan betraktes som en slags veiviser til fortiden, en kildeportal forankret i opplysninger funnet i primærkilder. Heretter vil det være atskillig enklere og raskere å navigere i faktaopplysninger om landsdelens fordums befolkning og deres slektsforhold, eiendommer og bosteder.

 

Nær sagt alle kjente kilder fra perioden er gjennomgått, og opplysninger derfra er referert og satt i system. Slik har en kunnet dokumentere eksistensen til flere tusen egder. Hver eneste opplysning som forekommer i registrene er ledsaget av særskilte kildehenvisninger. Det skal dermed være enkelt å finne frem til primærkilden om en vil sjekke validiteten av enkeltopplysninger og eventuelt gå dypere inn i materien.

 

Det har kostet mye fritid å lokalisere, tyde, tolke, registrere og korrekturlese relevante opplysninger fra nærmere to tusen enkeltstående kilder. Mange av disse kildene har vært kjent fra før av, i det de representerer grunnlaget for fremstillinger i slektslitteraturen. Mistolkninger og ønsketenkning har dessverre bidratt til at det har oppstått en del feil i den samme litteraturen, feil som i økende grad forvrenges og spres over nettet.

 

Håpet er at registrene vil bli oppfattet som nødvendige korrektiver mot slike feil, og brukt deretter. Om påstander i litteratur og på nett ikke kan kildebelegges via disse registrene, bør det for noen og en hver lyse en varsellampe. 

 

Selv om dette materialet kan brukes til å rive ned slektsrekker og røske opp i etablerte sannheter, skal det ikke bare forbindes med negativ kontroll. På den positive siden vil registrenes mange nye person- og slektsopplysninger fremover bidra til å oppdage nye slektslinjer.

 

Gitt vissheten om at fortidens etterlatenskaper, de såkalte primærkildene, bare utgjør fragmenter av den opprinnelige dokumentasjonen, besitter vi endelig et verktøy som gjør at en ikke lenger må nøyes med bare deler av fragmentene. Der hvor kildene tidligere var lite oversiktlige og vanskelig tilgjengelige, er det aller meste nå bare få tastetrykk unna.

 

Med registrene har du fått muligheter til å utforske egder fra en svunnen tid. Vi setter våre forhåpninger til din interesse og kritiske sans når du gjør bruk av materialet.

 

 

To registre

 

Av praktiske grunner er veiviseren foreløpig delt i to enkeltstående registre, kalt Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 og Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 (forhåpentligvis på plass i romjulen). Materialet er først og fremst tilrettelagt for slektsforskere og historikere, selv om også navnegranskere og andre vil kunne nyttiggjøre seg av den store datamengden som er pløyd inn i registrene.

 

Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 har vært prosjektgruppas fellesløft med bidrag fra Kristian Fjeldsgård, Leif Erik Nilsen, Odd Ottesen, Gunnar Paulsen og undertegnede. Registeret bygger på et mer ensartet kildegrunnlag enn hva som er tilfelle med Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611. Det favner bredt og tar med store deler av den voksne mannlige befolkningen, samtidig som de aller fleste gårdsbruk er representert. Her er det store muligheter for den som ønsker å studere frekvensen av visse fornavn, datidens yrkesgrupper, fremveksten av tettsteder, brukere av bestemte navnegårder eller simpelthen bare vil ha oversikt over befolkningen i ett kirkesokn. Begrensningen er at disse opplysningene bare unntaksvis byr på eksplisitte genealogiske opplysninger.

 

Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 er utarbeidet av undertegnede, med viktige kildebidrag av Leif Erik Nilsen. Dette registeret er skreddersydd for de som ønsker å studere eiendomsforhold, slektskap og andre relasjoner. Byggesteinene er helt andre og mindre homogene kilder enn det vi finner i det andre registeret. Her er de sentrale kildene rettsprotokoller og trykt og utrykt diplommateriale. Følgelig vil en her finne folk nevnt i rettslige handlinger hvor de enten var involvert som saksøkere, tiltalte, domsmenn eller vitner. Andre igjen nevnes som arvelatere eller arvtakere i arveoppgjør, eller som part i forbindelse med eiendomstransaksjoner. Disse kildene gir oss kunnskap om slektskap, odels- og eiendomsrett, opplysninger som igjen gir grunnlag for å trekke kvalifiserte slutninger.

 

Samtidig som dette kildematerialet har mye å melde, dekker det som regel bare en mindre del av befolkningen, i hovedsak folk med administrative, privatøkonomiske og rettslige interesser. Kvinnene er imidlertid bedre representert her enn i registeret over skattytere og hyllingsmenn. Geistlig og verdslig administrasjon, så som prester, lagmenn, lensherrer og fogder vil i større grad gjenfinnes i dette materialet.

 

Siden registrene har ulike bruksformål, er de foreløpig ikke samkjørt. Registeret for 1591–1611 gir en utmerket oversikt over gårdsbruk og utbredelse av navneformer, informasjon som ofte er nyttig i jakten på aktuelle kandidater. I møte med til dels omfattende biografier fra registeret som dekker 1560–1611, ville den samme oversikten ha blitt svekket. To inngangsportaler oppleves kanskje som én for mye, men skremmer neppe vannet av slektsforskere. Er en først fanget av denne interessen er en også for lengst tilvent alt arbeidet den fører med seg.

 

I en del tilfeller er det i diplomregisteret (1560–1611) tatt med opplysninger fra dokumenter yngre enn 1611 dersom disse enten belyser forhold bakover i tid eller gir en overlapp frem mot eiendoms- og personopplysninger trykt i kildeutgaven Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617.

 

Ved Odd Ottesens uventede og tidlige død, strandet ambisjonen om å registrere kilder fra Setesdalen og resten av det gamle Råbyggelaget. Setesdølene og folk med aner fra skogbygder og «dalstroka innanfor» får ha oss unnskyldt, men det store kildematerialet fra denne regionen er neppe overkommelig å registrere på fritidsbasis. Så langt er det kun enkelte kilder fra Evje, Hornnes, Iveland, Vegårshei og Åmli som har kommet med.

 

Med unntak av enkelte skattelister og vedlegg i lensregnskapene skal nær sagt alle kilder til tidsintervallet 1560–1611 være benyttet. Likevel er det garantert noe som er oversett og således ikke registrert. Ta gjerne kontakt om du har kjennskap til kilder som mangler.

 

I personpostene kan det være kildeopplysninger som er oversett. Tempoet i registreringsarbeidet sannsynliggjør dessuten at det kan ha oppstått feiltolkninger, lese- eller skrivefeil samt mindre heldige formuleringer. Brukerne oppfordres derfor til å ha en viss kritisk omgang med materialet. Arbeidet som er nedlagt er med andre ord hverken komplett eller ufeilbarlig, men det kan likevel hevdes at det faglige nivået gjennomgående er relativt høyt.

 

 

Praktisk info om bruk av registrene

 

Registrene er sortert ut fra følgende fire parametre: Fornavn (evt. med yrke), patronym/slektsnavn, gård/bosted og hjembygd/sokn (evt. tinglag eller len dersom nærmere geografisk tilhørighet ikke angis). For å omgå problemer med vekslende administrative inndelinger, er det tatt utgangspunkt i sokneinndelingene slik de var da kildene ble skapt.

 

Denne prioriteringen gjør det enklere å bruke registrene opp i mot eldre og yngre kilder, hvor det hovedsakelig er de samme inndelingene som gjelder. En annen geografisk inndeling som ofte anvendes av slektsforskere og historikere er Oluf Ryghs Norske Gaardnavne (NG), et landsdekkende verk utarbeidet mot slutten av 1800-tallet.

 

I en del av personpostene i dette registeret er den genealogiske essensen av kildeopplysningene sammenfattet under overskriften Slekt. Detaljerte kildereferat følger så under overskriften Kilder. Opplegget er imidlertid ikke konsekvent gjennomført, så det lønner seg oftest å sjekke kildereferatene for å finne mer.

 

Et tips før du gir deg i kast med registrene: Siden alle nøkkelord etterfølges av et semikolon er det smart å avslutte søkeordet med dette tegnet. Ønskes f.eks en oversikt over alle bærere av fornavnet Svein, gjøres det ved å bruke Svein; som søkeord. Er målet å finne brukere av Åmland i Spangereid, holder det å taste ; Åmland; Sp. Er det yrkesgrupper som vekker interesse, vil f.eks snekker; eller fisker; være relevante søk. Droppes semikolonet vil det ofte generere flere treff i brødteksten, all den tid folk som ikke bodde på gården kan være nevnt i forbindelse med den.

 

http://www.genealogi.no/agderkilder/

[Per Reidar Christiansen]

Det registeret som foreløpig er lagt ut, Folk på Agder 1591–1611, inneholder 5232 personposter fra til sammen 10 kilder. Opprinnelig utgjorde materialet hele 6954 separate poster, men siden en del personer nevnes i flere kilder kunne vi sammenflette mange poster. Et møysommelig arbeid der altså.

[Jan H. Trelsgård]

Et flott tiltak som det utvilsomt må ha vært tidkrevende å ferdigstille!

 

Ved første gjennomgang ser jeg noen småfeil som jeg antar du/dere er interessert i å rette opp i. Ønsker dere tilbakemelding på dette her, eller på andre måter?

[Per Reidar Christiansen]

Takk for tilbakemeldingen Jan, du kan fint nevne feilene her i denne tråden.

[Jan H. Trelsgård]

 

23 minutter siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Takk for tilbakemeldingen Jan, du kan fint nevne feilene her i denne tråden.

Jeg refererer til nummer i registeret sortert på sogn og gårdsnavn (Folk på Agder 1591-1611)

 

Kirkesognene Bakke og Tonstad lengst vest i Vest-Agder var skilt mellom to len. Skillet gikk i Sireåna (elva Sira). Gårdene vest for Sireåna hørte til Stavanger (Jæren og Dalane) len mens

gårdene øst for Sireåna hørte til Lista len. 

(156. Nils Espetveit, Bakke) - Argumentet for at han (og hans naboer på Espetveit) skal ha bodd på Espetveit i Tonstad faller bort da Espetveit i Tonstad ligger på vestsiden av Sireåna.

(2661. Gunnar Hompland i Liknes) - Argumentet for at han skal ha bodd på Hompland i Tonstad faller bort da Hompland i Tonstad ligger på vestsiden av Sireåna.

(2862. Steinar Rægevig i Nes) - Argumentet for at han skal ha bodd på Regevik i Tonstad faller bort da Regevik i Tonstad ligger på vestsiden av Sireåna. Person nr. 2862 er utvilsomt identisk med person 2861 og gårdsnavnet burde vært normert til enten Regevig eller Rægevig.

(3720. Sigbjørn Liland i Tonstad) - Argumentet for at han (og hans naboer) skal ha bodd på Liland i Bakke faller bort da Liland i Bakke ligger på vestsiden av Sireåna/Sirdalsvannet.

 

Personene (1636. Sjurd Ystebø) og (1637. Søren Ystebø) er utvilsomt samme person. Førstnevnte er i 1594 kalt "Siffuer" og i 1600 "Syffuer". Sistnevnte er i 1611 kalt "Siffuert".

 

Det finnes for øvrig noen forskjellige stavemåter på både personnavn og gårdsnavn som jeg antar skyldes manglende korrekturlesing (basert på argumentasjonen i forordet om normering). Til eksempel nevner jeg personnavnvariantene "Sveinke"/"Svenke" og "Svenning"/"Sveinung".

[Jan H. Trelsgård]

(2849. Rolv Helle i Nes). I 1591-hyllingen nevnes han og naboen Salve (2850) mellom Øystein Engedal (fra Fjotland) og Hoskuld Lindefjell (fra Fjotland). Jeg mener Rolv og naboen hører til på Helle i Fjotland og ikke på Helle i Nes.

I bygningsskatt til Akershus 1604 nevnes "Rolff Helle" mellom Hoskuld Kvinlog og Ola Fjotland i Fjotland: https://www.digitalarkivet.no/rk20080715620385

I Lista lens jordebok (ca. 1617) omtales "Rolluff" som eier av gården Helle i "Hellis Mandtall" (Fjotland): https://www.digitalarkivet.no/da20110210620273

Gården Helle i Nes er ikke omtalt. Den er antakelig den ødegården som nevnes under Søyland: https://www.digitalarkivet.no/da20110210620278

 

Ovennevnte (745. Øystein Engedal i Fjotland) er i registeret registrert som (1174. Øystein Eigedal i Gyland) ved kongehyllingen 1591.

Jeg mener disse to er identiske og at bostedet er Engedal i Fjotland. En Øystein nevnes for øvrig på Engedal i Fjotland i bygningsskatt til Akershus 1594, 1600, 1601, 1602 og 1604.

Eigedal i Gyland er ikke nevnt i Lista lens jordebok (ca. 1617).

Endret Desember 22, 2018 av Jan H. Trelsgård

[Jan H. Trelsgård]

(2589. Anders Eigeland i Liknes) og (2591. Salve Eigeland i Liknes). Disse to er som nevnt omtalt sammen med folk fra Feda. De hørte trolig hjemme på gården Eigeland i Herad (gårdsnummer 155 i Farsund). Eigeland i Herad hørte til Herad sogn, men Feda tinglag.

[Per Reidar Christiansen]

Takk for tre konstruktive tilbakemeldinger, Jan. Setter veldig pris på korrektivene, ikke minst fordi vi bestreber oss på å gjøre registeret så etterrettelig som mulig.

 

Vi skulle gjerne hatt enda mer av lokalkunnskapen du legger for dagen mens vi holdt på med registrerings- og redigeringsarbeidet. Med så mange lokale bostedsnavn regnet jeg på forhånd med at det ville oppstå feil som først ble oppdaget etter publisering. Fortsett med å gi oss tilbakemeldinger. Dersom det er noe du vil drøfte mer inngående kan du også nå meg på perrei82@gmail.com

 

Metodikken videre er at jeg fortløpende samler opp det du og andre påpeker, sjekker primærkildene på ny, gjør en ny vurdering og så retter opp de aktuelle postene. Etter en stund vil så en oppdatert flip-bok bli lagt ut på www.genealogi.no/agderkilder/

 

 

[Jan H. Trelsgård]

(4025. Finn Nilsson, Vanse) er identisk med (2842. Finn Tjørsvåg i Nes). I en kvittering i lensregnskapene 1611-12 omtales han som "Find Nielsen paa Thiesuog fordom fogitt j Listelen": https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650643

 

(1591. Ebbe Hidrakalven, Hidra) er identisk med (2746. Ebbe Hansson, Lista len). I lensregnskapets jordebok 1604-05 ble leidangsskatten for gården Kalven ("Hitterkalff") ettergitt fordi sorenskriveren var bosatt der: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650121

I bygningsskatten til Akershus 1604 ble Ebbe Kalven kalt "Sorensch:ffr Ebbe Hetterkallff": https://www.digitalarkivet.no/rk20080715620388

[Per Reidar Christiansen]

Takk igjen for opplysningene, Jan. Flott med kilden som forteller om sorenskriverens bosted, det har vi så langt ikke fått med oss.

 

I Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611, som slippes så snart webredaksjonen i Norsk Slektshistorisk Forening har fått julefred og tid, har jeg atskillig mer om Finn og Ebbe. Vedlagt et par smaksprøver, så du får en fornemmelse av hvordan dette registeret er oppbygd og hvordan det utfyller Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611.

 

Finn Nilsson på Tjørsvåg:

Bakgrunn: Fogd i Lista len, senere lagrettemann. Kilder: findt Nielß, kongens fogd i Lista len, er 12.9 1593 på Kvåvik i Å, Lyngdal, hvor han og andre dannemenn er vitne til at lagmann og åtte lagrettemenn i Lista len dømmer i en odelstvist om åtte månedmatsleie i Kalleberg øvre i Vanse (NRA-diplom perg. Fra DRA 1937. VIII. Norske pergament 240). I en herredagsdom 23.8 1599, mellom Gammel Bjørnsson på Moi i Liknes og lensmannen Ståle Osmundsson Birkeland fremlegges det bl.a. et (odels)brigdvitne datert Moi i Liknes 28.7 1596. I referatet fra herredagen oppgis det at lagrettemennene i Feda tingsted var på Moi for å høre på (vitne)prov som Ebbe Hansson og Find Nielsszenstjenere "befattet" etter (instruks fra?) et kongebrev. Nevnt flere vitneprov (NHD, 1. r., bd. V, s. 355–359). I en sak for domkapitlet i Stavanger 22.9 1597 navngis Find Nielszønsom en av tolv personer innstevnet av herr Jakob Klaussøn, medtjener i Lista prestegjeld, for å vitne mot herr Anders Jørgenssøn. Ingen av vitnene møtte i Stavanger (Stav. Domkap. Prot. 1571–1630, s 92–94). I et udatert brev fra 1597 kunngjør seks (lagrette)menn (fra Austad, V-A) at de 28.5 1596 var innstevnet av fogden i Lista len finnilsz(sic!) til å gå markegang mellom Nakkestad, Saudland, Birkeland og Hovda i Austad (NRA-diplom papir).Seks menn deltar 30.12 1594 på et målstevne på nedre Hollevig (i Austad), tilnevnt av finnd Nielßen, fogd over Lista len, i anledning en forlikssak mellom Torgeir på Grøtteland og Gunnar Bergulvssons sønner (NHKI-avskrift av domsakt folioark, AAA, nr. 731, tidligere AA nr. 222).Nils Lene, lensmann i Lyngdal, kunngjør at han 2.1 1598 var på Stokka i Spangereid med fullmakt fra find Nielsen, fogd i Lista len, for å ta ed av fire menn om grensen mellom Stokka og Njerve (NHKI-avskrift 1940 av NRA, Overhoffretten, saker 1787. Sak mellom Stokka og Njerves oppsittere). Kasper gullsmed i Mandalen møter 28.8 1599 for Herredagen på Akershus, hvor han har innstevnet ærlig og velbyrdig mann Tjøstel Bårdsson til Bleiken for en dom denne skal ha utgitt på Holme (i Holum) i Mandalen 30.9 1598 mellom ham og Nils Svenevig. Dommen gjaldt et skipsvrak som Kasper hadde berget og deretter kjøpt halvparten av, etter avtale med rette eier. Nils skal siden ha beslaglagt skipet ("latt det arrestere"), til stor skade og kostnad for Kasper. Kasper hevder at Tjøstels dom strider i mot en dom som avgangne Peder Christenssøn, fordum lagmann på Agdesiden, avsa på Holme 28.9 1597. I denne dommen skal Nils Svenevig ha fått pålegg om å stevne Søren Udvåre til rette på Holme allehelgensaften, slik at lagmann og seks menn kunne få høre Sørens versjon. Kasper gullsmed skal ha gitt sitt samtykke til innstevningen. Tilbake til 1599, så fremlegger Nils Svenevigs fullmektig Rasmus Ulland Tjøstel Bårdssons dom (oppgis å være datert 30.9 1589, som åpenbart er feil for 30.9 1598). I denne dommen tilsidesettes (vitne)prov som Kasper gullsmed "har latt skrive over" Find Nielsszenn(Merknad(PRC): Fogd i Lista len), fordi Finn verken var innkalt og eller til stede. Finn frikjennes også for beslaget (av skipsvraket) siden Nils Svenevig var hans hjemmelsmann der til. Lagmannsdommen baserer seg videre på et vitnebrev utstedt av to menn, hvor det hevdes at skipet ikke ble beslaglagt. På dette grunnlaget frifinnes også Nils Svenevig. Kasper oppfordres til å saksøke Søren Udvåre og alle de som sammen med ham har åvirket (dvs utført en ulovlig handling) på skipsvraket. Tilbake til 1599, så hevder Tjøstel Bårdsson at hans dom ikke strider i mot Peder Christenssøns dom, siden begge dommene utpeker Søren Udvåre til å stå til rette for sitt åvirke. Han krever derfor erstatning ("kost og tæring") av Kasper. Herredagen påpeker i sin dom at flere av vitnene som Kasper og Nils har brukt mot hverandre ikke var stevnet eller innkalt (på lovlig vis). Enkelte vitnemål er dessuten utradert i Peder Christenssøns dom, uten at det fremgår om dette er gjort samtidig eller i etterkant. Saken returneres derfor til hjemtinget, hvor vitner på lovlig vis skal innstevnes og varsel gis. Deretter skal saken, upåvirket av Tjøstel Bårdssons dom, pådømmes av lagmannen og seks lagrettemenn. Tjøstel Bårdsson samtykker i Herredagens vurdering (NHD, 1 r., bd V, s 403–405). I en herredagsdom9.7 1604 i Bergen, hvor lensherren Peder Grubbe har stevnet Ståle Karlsson på Bringsjord i Lyngdal for manglende innbetaling av leidang, fremlegges det et vitnesbyrdbrev utstedt 19.6 (1604) av Find Nielszens paa Thierswaag, fordums fogd i Lista len. Finn tilstår her at han på forespørsel av Ståle Karlsson ikke turde å ta bygselspenger av ham fordi Ståle hadde "vår herre fars" (dvs kongens) brev på Bringsjord. Trond Stålesson møter for Herredagen i ombud for sin far. Han beretter at hans far har utredet årlig landskyld og rettighet etter jordeboken, og han har også tilbudt fogden tredjeårs bygsel når dette har vært fordret. Den part som fogden ikke ville ta i mot, mener han at hans far ikke kan svare for. Etter at Hans Teiste ble fogd har imidlertid faren gitt sin åremålsbygsel (NHD, 1 r., bd. VI, s 10–11). I en sak i 1644nevnt et velbeseglet sju manns brev som Find Nielsen og tingskriveren Laurits Thomassøn utstedte fra Hogstad (på Hidra) 12.6 1609 (EE, s 338). Findt Nielßønner 11.12 1610 på Loga i Nes, hvor han som nr 1 av 6 lagrettemenn i Lista len assisterer tingskriveren i Feda tingsted med å få til en refordeling av arvegodset etter Brynjulv Logas mellom dennes gjenlevende sønn og barnebarn. Avtrykket av bumerkeseglet viser initialene FN(NHKI-avskrift av SAK-diplom papir. Jens Smith Sunde, Flekkefjord. 28).

 

Ebbe Hansson:

I en herredagsdom 23.8 1599, mellom Gammel Bjørnsson på Moi i Liknes og lensmannen Ståle Osmundsson Birkeland fremlegges det bl.a. et (odels)brigdvitne datert Moi i Liknes 28.7 1596. I referatet fra herredagen oppgis det at lagrettemennene i Feda tingsted var på Moi for å høre på (vitne)prov som Ebbe Hansennog Finn Nilssons tjenere "befattet" etter (instruks fra?) et kongebrev. Nevnt flere vitneprov (NHD, 1. r., bd. V, s. 355–359). I en sak for domkapitlet i Stavanger 22.9 1597 navngis Ebbe Hanszønsom en av tolv personer innstevnet av herr Jakob Klaussøn, medtjener i Lista prestegjeld, for å vitne mot herr Anders Jørgenssøn. Ingen av vitnene møtte i Stavanger (Stav. Domkap. Prot. 1571–1630, s 92–94). Ebbe Hannßønn, tingskriver i Lista len, er 28.3 1603 på Gare (østre) i Spangereid. Sammen med to lagrettemenn i Spangereid sokn utsteder han brev om et forlik vedrørende en families fraflytting av Gare til fordel for Fladebø. Bumerkeseglet har omskriften EBBE HANSEN (papirdiplom i NRA, Localia, pk 30, Gare 1553–1754, nr 9). Ebbe Hannßønn, tingskriver i Lista len, er 28.3 1603 på østre Gare i Spangereid. Sammen med lensmannen i Spangereid og Austad, samt to (lagrette)menn utsteder han vitnebrev om utbetaling av bøter til barn og arvinger av Ådne Gare, som ble drept uforskyldt (NRA-diplom papir. Før NRA, Localia pk 30, Olav Gahre, Spangereid). EBBE Hannßønn, tingskriver i Lista len, er 14.10 1603 påSande i Herad, hvor han og tolv lagrettemenn hjelper partene med å inngå et nytt forlik om «husemåte» og skoggang på gården. I bumerkeseglet ses omskriften EBBE HANSEN (papirdiplom i NRA, Localia, pk 30, Gare 1553–1754, nr 11).

 

[Olaf Larsen]

Jeg har ingen slekt i Agder, men jeg har lest denne tåden med stor interesse. Må jeg få berømme Per Reidar Christiansen og de andre involverte for den enorme innsatsen i dette arbeidet, det er helt imponerende. 😃

Kan jeg få nevne en kilde som 13.12.18 ble lagt ut her i Digitalarkivet, den er kanskje et godt supplement til Rygh:

Fra arkivref. RA/EA-4070, Rentekammeret inntil 1814, Realistisk ordnet avdeling.
Gårdsnavnsregister til Landkommisjonen 1661, matrikkel etter reskript 23.1.1665 og matrikkelforarbeidet 1723. Utarbeidet av Riksarkivet.
Akershus, Aust-Agder, Bergen, Buskerud, Hedmark, Hordaland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland, Oppland, Oslo, Rogaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Telemark, Troms, Vest-Agder, Vestfold, Østfold
https://www.digitalarkivet.no/source/90996

 

Dere ønskes alle en riktig God Jul.

[David Widerberg Howden]

12 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

I Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611, som slippes så snart webredaksjonen i Norsk Slektshistorisk Forening har fått julefred og tid, har jeg atskillig mer om Finn og Ebbe. Vedlagt et par smaksprøver, så du får en fornemmelse av hvordan dette registeret er oppbygd og hvordan det utfyller Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611.

Jeg vil på vegne av styret og webredaksjonen (meg) takke så mye for et svært godt bidrag til Agders slektshistorie. Det er spesielt gledelig å motta et slikt arbeid når det supplerer et allerede godt gjennomført prosjekt for perioden 1500-1560. Jeg har valgt å samle også Tore Vigerust sine sider om bybefolkningen i Agder under samme portal (alle sidene er ikke overført ennå, men det jobbes med) og jeg har også en annen bidragsyter som jeg etterhvert skal få publisert litt fra. Foreløpig er det kun Oslo og Agder som har slike kildeportaler, mens resten er mer spredt på andre kategorier http://www.genealogi.no/tematisk-for-alle/

 

Takker også for mye gode og kildebelagte rettelser, nå drar jeg straks i juleselskap, så får jeg prøve å få tid til å publisere det siste før nyttår og rettelsene kommer vel da samlet kanskje på nyåret. 

 

God jul alle sammen!

Hilsen oss i Norsk Slektshistorisk Forening

[Jan H. Trelsgård]

På ‎24‎.‎12‎.‎2018 den 0.03, Per Reidar Christiansen skrev:

Takk igjen for opplysningene, Jan. Flott med kilden som forteller om sorenskriverens bosted, det har vi så langt ikke fått med oss.

 

I Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611, som slippes så snart webredaksjonen i Norsk Slektshistorisk Forening har fått julefred og tid, har jeg atskillig mer om Finn og Ebbe. Vedlagt et par smaksprøver, så du får en fornemmelse av hvordan dette registeret er oppbygd og hvordan det utfyller Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611.

 

 

Dette ser ut til å bli en imponerende samling som utvilsomt vil komme til nytte.

Det ser ikke ut til at det har noen hensikt at jeg legger inn utfyllende opplysninger om personer før jeg ser hva som allerede er registrert. Jeg fortsetter derfor med et par kommentarer til det tilgjengelige registeret "Folk på Agder 1591-1611":

 

(1570. Arild Reistad i Hidra) og (1572. Lars Reistad i Hidra). Disse to nevnes sammen med skattytere fra Liknes sogn (Kvinesdal) og hører neppe til Hidra sogn:  https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650692

Det er to nabogårder ved navn Raustad i nåværende Kvinesdal kommune, ytre og indre Raustad. Ytre Raustad har gårdsnummer 6 og hørte tidligere til Feda. Indre Raustad har gårdsnummer 112 og hørte tidligere til Liknes/Kvinesdal. Arild og Lars hører mest sannsynlig til på indre Raustad i Liknes.

I skattelister fra senere år, for eksempel landskatt til mikkelsmesse 1613, opptrer "Arrild Røstad" sammen med skattytere fra Liknes: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650936

Endret Desember 25, 2018 av Jan H. Trelsgård

[Jan H. Trelsgård]

(1610. Steffen Botne i Hidra) er hjemmehørende i Botna på heia (gårdsnummer 50 i Flekkefjord). Gården Botna ved Hidresundet (gårdsnummer 39) var neppe bebodd på det tidspunktet.

I bygsellistene for regnskapsåret 1623-24 betalte "Løde Thorgennsen" bygsel av en liten plass "kaldes Bottenn [Botna ved Hidresunder] som haffuer liggedt vnder Lij ødegaard": https://www.digitalarkivet.no/rk20080814660969

 

(1611. Ola Li i Hidra) nevnt 1594 er trolig en annen person enn den Ola som nevnes i krigsskatt 1611. Førstnevnte nevnes i bygningsskatt til Akershus i årene 1594, 1600, 1601 og 1602.

I bygningsskatt til Akershus 1604 nevnes imidlertid "Maritte Lij" som skattyter i Li: https://www.digitalarkivet.no/rk20080715620388

 

Det må for øvrig bemerkes at når man bruker preposisjonen "på" om Hidra er det øya Hidra man snakker om. Det er bare 31 av 60 matrikkelgårder i sognet som ligger på øya. De resterende ligger på fastlandet. Jeg foreslår at man benytter "i Hidra" når det er sognet som skal omtales i stedet for "på Hidra". Se f. eks. omtalen av person nr. 661 Erik Håland.

Endret Desember 25, 2018 av Jan H. Trelsgård

[Jan H. Trelsgård]

(126. Roald Berghydna i Bakke) var bosatt på vestsiden av Sireåna og hørte derfor til Stavanger len (Jæren og Dalane). Det samme gjelder personene nr. 127 - 130. Det finnes tilgjengelige skattelister for Jæren og Dalane som kan supplere opplysningene i registeret. 

F. eks. korntienden 1602-03: https://www.digitalarkivet.no/rk20080825610407

Korntienden 1603-04: https://www.digitalarkivet.no/rk20080825610590

Korntienden 1604-05: https://www.digitalarkivet.no/rk20080825610662

Korntienden 1605-06: https://www.digitalarkivet.no/rk20080825610751

Landskatt 1606: https://www.digitalarkivet.no/rk20080825610814

Landskatt 1610: https://www.digitalarkivet.no/rk20080825620010

 

Disse skattelistene vil også gi supplerende opplysninger om personer på matrikkelgårder i Tonstad sogn, bosatt på vestsiden av Sireåna.

 

 

 

[Jan H. Trelsgård]

(139. Svein Birkeland i Bakke). Han er oppført under Birkeland i Bakke på bakgrunn av at skattyterne nevnt etter ham i 1611 er bosatt i Bakke.

Skattyterne nevnt foran ham er imidlertid bosatt i Gyland: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650692

I krigsskatten 1612 nevnes "Suend" på Birkeland mellom skattytere fra Gyland (nevnt mellom oppsittere på Voilås og Eitland): https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650822

Jeg mener derfor at han hører hjemme på Birkeland i Gyland.

Endret Desember 25, 2018 av Jan H. Trelsgård

[Jan H. Trelsgård]

(2585. Nils Torkjellson i Liknes) er identisk med (2816. Nils Sunde i Nes). Begrunnelsen for at førstnevnte er oppført under Liknes sogn er tilsynelatende at han nevnes som lensmann i Kvinesdal i 1611. I lensregnskapet 1611-12 under avkortning av leidang og tiende til lensmenn og skysskaffere "for dieris thienister och Vmag" nevnes bare "Niels Torckelsønn" som lensmann i Feda tinglag (som både Nes sogn i Flekkefjord og Liknes sogn i Kvinesdal tilhørte). Han får avkortet leidang og tiendeskatt "aff Sunde hand paaboer": https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650626

[Jan H. Trelsgård]

(2601. Einar Liland i Liknes) må være identisk med (2632. Einar A. Linland i Liknes). I argumentasjonen under sistnevnte blir det opplyst at oppsitteren på Linland i landskatt til mikkelsmess 1611 heter Einar, men han er bare oppført i registeret på bakgrunn av hyllingsbrevet til kongehyllingen 1610.

Oppføringen i landskatt 1611 må leses som "Einer Linlandt": https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650691

[Jan H. Trelsgård]

Jeg vil påstå at (2613. Aslak O. Øye i Liknes) er identisk med (2859. Aslak Eide i Nes). Argumentasjonen for at førstnevnte var bosatt på Øye i Liknes er at gårdsnavnet skrives "Øije" i hyllingsbrevet ved kongehyllingen 1610. I hyllingsbrevet til kongehyllingen 1591 skrives gårdsnavnet "Eie". I hyllingsbrevet fra 1610 er de seks første hyllingsmennene tilsynelatende fra Nes sogn (henholdsvis bosatt på Drange, Flikka, Eide, Soland, Fjellse og Helland). Aslak "Øije" er nr. 3 av dem.

Aslak Eide sitt segl finnes på et brev dat. 17.11.1604 (i lensregnskapet 1606-07) da han sammen med fem andre lagrettemenn i Feda tinglag vurderte noen ødegårder som skulle ligge under gården Loga i Nes: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650390  Seglet er ikke lett å tyde i avfotograferingen, men det er mulig å se at det har likhetstrekk med Aslak Eide/Øyes segl fra kongehyllingene 1591 og 1610.

[Jan H. Trelsgård]

(2710. Bergulv Ågedal i Liknes) er feilføring. Det finnes ingen "Børulld ibm" etter "Aamund Aagedall" i krigsskatten (landskatten) 1611: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650693

Nr. 2710 skal nok heller være identisk med (2713. Bergulv Gauksdal i Liknes). 

[Per Reidar Christiansen]

Takker nok en gang for alle gode bidrag og korrektiver til Folk på Agder 1591-1611. Innspillene vil bli innarbeidet i registeret når jeg får tid i løpet av januar. Akkurat nå befinner jeg meg et sted med begrenset tilgang på nett og ellers lite tid til å gjøre noe mer.

 

Det er viktig å være klar over at registeret er basert på et utvalg primærkilder. Ubrukte kilder kan dermed introdusere nye brikker til puslespillet, slik at ting settes i sammenheng (jf. tilfellene Nils Torkjellsson og Aslak Eide/Øye). Ideelt sett ville vi gjerne ha innarbeidet absolutt  alle kilder som dekker perioden, men det har vi dessverre ikke hatt kapasitet til. 

 

Kapasitet er også nøkkelordet når det gjelder grensen mellom Agder og Rogaland. Før jeg lover å få alt på stell må jeg først se hvor mye merarbeid lensregnskapene for Jæren og Dalane genererer. Her er det kanskje lov å håpe på bidrag fra deg Jan Helge, siden du også besitter den beste lokalkunnskapen?

[Jan H. Trelsgård]

9 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Det er viktig å være klar over at registeret er basert på et utvalg primærkilder. Ubrukte kilder kan dermed introdusere nye brikker til puslespillet, slik at ting settes i sammenheng (jf. tilfellene Nils Torkjellsson og Aslak Eide/Øye). Ideelt sett ville vi gjerne ha innarbeidet absolutt  alle kilder som dekker perioden, men det har vi dessverre ikke hatt kapasitet til. 

 

Jeg har stor forståelse for at det har vært behov for å gjøre et utvalg av kildetilfanget for at arbeidet ikke skal bli for omfattende. Du står selvfølgelig fritt til å utelate de av mine bidrag som evt. faller utenfor de begrensninger dere har satt for prosjektet.

 

9 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Kapasitet er også nøkkelordet når det gjelder grensen mellom Agder og Rogaland. Før jeg lover å få alt på stell må jeg først se hvor mye merarbeid lensregnskapene for Jæren og Dalane genererer. Her er det kanskje lov å håpe på bidrag fra deg Jan Helge, siden du også besitter den beste lokalkunnskapen?

 

Jeg bidrar gjerne med en avskrift av de ovennevnte skattelistene for Lund skipreide for årene 1602-1610.

[David Widerberg Howden]

I sene kvelds og nattetimer har jeg jobbet med å få produsert og publisert webbøkene med Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611. Pga. størrelsen 3906. personposter, så er denne publikasjonen delt inn i fire deler, en med innledning og forklaringer og tre som er selve registeret. http://www.genealogi.no/tematisk-for-alle/agderkilder/ Håper denne kilden vil være både til glede og nytte.. Registeret er sortert på fornavn, men webbøker er også søkbare. Rettelser og tillegg vil nok komme etterhvert ;)

[Carl-Henry Geschwind]

This is an absolutely wonderful resource! The references to the various court records (ekstrarettsprotokoller and Dombok 1636) and to the fines and court judgments in the lensregnskap are invaluable. Thank you, Per Reidar and colleagues, for your enormous amount of work and effort in putting this together!

Endret Desember 29, 2018 av Carl-Henry Geschwind

[Carl-Henry Geschwind]

Please forgive me for writing this in English - I can read Norwegian, but not write it.

 

This is not meant as a criticism of what is an amazing piece of work, but merely as a small addition to one entry: In Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611, person #789 (Gro Guttormsdotter of Mebø in Oddernes?), the only reference given for the supposition that she was married to Håvard Mebø (this is Håvard Persson of Nedre Mebø, see Folk på Agder 1599-1611, sortert på sokn, #4438) is Rudjord's bygdebok for Oddernes (see also entry for Gro's sister Bodil, person #512). The supposition is based on two additional pieces of evidence:

 

1) In the Odelsmanntall 1624 (see https://www.digitalarkivet.no/jo10051103291015, top of right-hand side), Hoffuer Pedersenn of neere Meebøe is listed with "hanns quinndes Oedell i storre Grebsted . . . ij huder" - exactly the amount that was given to Gro in the 1624 probate listed for person #789 (incidentally, this odelsmanntall also shows that the Mebø with which Gro was associated is not Mebø in Oddernes, but Nedre Mebø in Vestre Moland. The only reason she is in Rudjord's bygdebok is that her father was Guttorm Ommundsson of Gjusnes in Oddernes).

 

2) Haffuer Meebøe is listed for the last time in the landskatt-list for Vestre Moland for jul 1628 and påske 1629 (see https://www.digitalarkivet.no/rk20080811670884, right-hand side, fourth name from top). In the next list, for 14 dager etter Martini 1629, his place is taken by Groe nere meebøe (see https://www.digitalarkivet.no/rk20080812610006, right-hand side, fifth name from bottom). Gro continues to appear in the tax lists at Nedre Mebø in Vestre Moland through 1637 ("grooe [groee?] Nere Mebøe," see https://www.digitalarkivet.no/rk20080812630695, right-hand side, second name from top). This is thus surely the same as the Groe Mebøe who appeared on her own behalf (no longer represented by her husband, as she now is a widow) on 20 September 1635 in the court matter concerning the estate of Guttorm Ommundsson (1636 Dombok, s. 104 - see https://www.digitalarkivet.no/rg20090914640056, left-hand side, second line from top).

Endret Desember 29, 2018 av Carl-Henry Geschwind