Jump to content
Arkivverket
Per Reidar Christiansen

Folk på Agder 1560–1611

Recommended Posts

Per Reidar Christiansen

Takk for at du påpeker dette Carl-Henry. Grunnen til at jeg ikke har oppdaget at denne Mebø-gården lå i Vestre Moland er åpenbart det faktum at registeret er basert på kilder fra tiden 1560–1611. Opplysninger fra Odelsmanntallene fra 1624 og senere kilder faller dermed utenfor denne tidsrammen. 

 

Registeret utgjør allerede 1300 A4-sider og arbeidet har tatt fem år. Jeg ber derfor om forståelse for at jeg ikke har tatt med flere kilder. Om noen vil jobbe videre med kilder fra 1612 og senere, applauderer jeg det. Malen er allerede lagt, så for interesserte er det bare å trø til ...

Share this post


Link to post
Share on other sites
David Widerberg Howden
6 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Takk for at du påpeker dette Carl-Henry. Grunnen til at jeg ikke har oppdaget at denne Mebø-gården lå i Vestre Moland er åpenbart det faktum at registeret er basert på kilder fra tiden 1560–1611. Opplysninger fra Odelsmanntallene fra 1624 og senere kilder faller dermed utenfor denne tidsrammen. 

 

Registeret utgjør allerede 1300 A4-sider og arbeidet har tatt fem år. Jeg ber derfor om forståelse for at jeg ikke har tatt med flere kilder. Om noen vil jobbe videre med kilder fra 1612 og senere, applauderer jeg det. Malen er allerede lagt, så for interesserte er det bare å trø til ...

Det tror jeg de fleste kan forstå, det er jo et imponerende arbeid som er gjort og med det som allerede er publisert før, så dekker det et stort tidsrom: 1500-1611, tar vi med Vigerust sine oversikter over bybefolkningen og brevene så har vi nå kilder for Agder fra 1376 og helt frem til 1843. Jeg har også fått tilsendt annet materiale for perioden 1597-1647, som når jeg finner det rette formatet vil bli publisert. Men det er et tidkrevende arbeid og jeg har en lang liste med oppdateringer o.a. som må gjøres først 😉 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

Selv om Odelsmanntallene fra 1624 ikke vil bli innarbeidet helhetlig i registeret skal jeg selvsagt rette lokaliseringen av Mebø-gården. Alle feil og mangler som kan dokumenteres ved å vise til primærkilder, som Carl-Henry gjør på forbilledlig vis, vil bli tatt hensyn til.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jan H. Trelsgård

Person nr. 564 i "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611" (Ebmann Oftedal). Det henvises til brev av 1559 der "Ebmand offte dall" omtales.

Fornavnet må være feiltolkning av "Ebrand". Eibrand-navnet var nokså vanlig i Bakke og Sirdal. 

Edited by Jan H. Trelsgård

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jan H. Trelsgård

Person nr. 112 i "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611 (Anders Mikkelsson Hjort). Ødegården Jøllestøl som det henvises til i omtalen av Lundspresten Anders Mikkelsen er ikke identisk med gården Jødestøl i Bakke sogn. Jøllestøl lå under gården Birkeland, mens Jødestøl ligger adskillig lenger nord i sognet på grensen mot Tonstad (hører i dag til Sirdal kommune).

I landkommisjonens jordebok fra 1661 blir det under gården Birkeland i Bakke oppført "Præsthuus Ødegaard och Jøllestøell Budrifft under samme gaard, huor offuer Lund Præsteboell sig tillegner bøxell och annden Rettighed": https://www.digitalarkivet.no/ma10041012071137

Gården Jødestøl i Bakke omtales for øvrig her i jordeboka fra 1661: https://www.digitalarkivet.no/ma10041012071139

 

Denne feilen (at Jøllestøl ikke er identisk med Jødestøl) er for øvrig omtalt en rekke steder i manuskriptet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jan H. Trelsgård

Person nr. 1882 i "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611" (Lars Tomasson, Feda tingsted). I bygseloversikten i lensregnskapet for Lista len 1613-14 blir det opplyst at " Lauritzs Tommesen Sorenn schriffuer i Fedde Tingsted Bygt en Ødepladtz Liggendis vnder Langeland kaldes Stranden": https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650854

Det vil si gården Langelandstrand på Hidra.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jan H. Trelsgård

Person nr. 2783 i "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611" (Rasmus Torkjellsson Abelnes, Hidra). I en odelssak på Abelsnes 11.8.1722 forklarer vitner at " at effter at Rasmus Torckildsen værfader til Peder Nielsen hafde kommen i u-lejlighed for een mand hand hafde taget af dage og gaarden derover udfalt til Kongen eller Kronnen, saa tilhandlede sig Peder Nielsen af sin værbroder Erik Rasmussen hans Rett till Abelnæs effter sin fader, og gav hand derfor Undhammer eller hialp hann: til samme gaard Undhammer at faa, der effter har Peder Nielsen (som for provene er sagt) indløst Abelnæs under sig og sine": https://www.digitalarkivet.no/rg10411211281144

Share this post


Link to post
Share on other sites
Torbjørn Steen-Karlsen

Nr. 521: Brynjulv Møystad er gården Mostad i Gjerstad. 

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

Takk for konstruktive og nyttige tilbakemeldinger. Gleder meg til å innarbeide korrektiver og nytt materiale i løpet av januar. Forventer at det kommer nye innspill i takt med at folk får tid til å gjennomgå deler av materialet. Gitt omfanget antar jeg at det blir en kontinuerlig prosess i løpet av vinter og vår ☺️

Share this post


Link to post
Share on other sites
Carl-Henry Geschwind

In Folk i Nedenes &c., # 3081 (Svein; ; Bua; Tveit) is the same person as # 3100 (Svein; Persson; Boen; Tveit). Bua is the more modern name for Boen - gnr. 7 in Tveit sogn (now gnr. 104 in Kristiansand). According to https://stadnamn.kartverket.no/fakta/606257, the name "Bua" is "Godkjent og tilrådd" and "Boen gård" is "Godkjent og ikkje tilrådd". Johan Tveite in his bygdebok (Tveits historie I: 144) used the name Boen.

 

Entry #3100, incidentally, shows the immense value of the work of Per Reidar and his colleagues. The document referenced here was unknown to Johan Tveite when he wrote his bygdebok. It confirms that Suend Boen's patronym was Pederszen - which Tveite had suspected because some silverware engraved with this name was in the inventory of the estate of Svein's grandson Elling Torkelsson. This also means that we can confirm something else that Tveite had suspected (at I: 199) - that a gravestone inscribed "S P 1622" refers to this Svein (who was last recorded in the tax list for 1622). Moreover, the association in this document of Svein Persson with an Åge Torkelsson (not mentioned by Johan Tveite) as his predecessor as the king's salmon fisher at Boen/Bua gives rise to some additional hypotheses. Tveite (I: 151) had pointed out that the inventory of Svein's grandson's estate also contained silverware engraved with the name Anne Ågesdatter, who thus possibly was Svein's wife. We can now hypothesize that she was Åge Torkelsson's daughter, and thus that Svein Persson might have obtained the farm and salmon fishery at Boen/Bua from his father-in-law.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jan H. Trelsgård

I prestearkivet for Sokndal sogn i Rogaland (i Statsarkivet i Stavanger) finnes en rekke eldre dokumenter om laksefisket ved Napp i Hidresundet (Hidra sogn). 

Et brev i dette arkivet er skrevet på Sandsmark (i Bakke sogn) 14.3.1622. I brevet forklarer "Biødne Jonson" på Sandsmark at han har forstått den stevning han har mottatt av sokndalspresten hr. Jacob. Han beklager imidlertid at han ikke selv " j thenne haarde oc strenge Vinters tid kand komme ifra huset, baade for Suagheds skyld som Alderen medfølger, saauellsom oc fodertrangh oc Andet Saadant miere". Han gir i stedet en skriftlig forklaring på det han vet om laksefisket ved Napp: " Emedens Min Sl: Fader Jon Urestad vaar Kirkeuerger till Hitterø Kircke, da brugte hand Naps Fiskende, oc gaff aff forne Naps Fiskende till Hitterø Kircke sin Retferdige thiende, saa at ingen medt Rette haffde sig offuer hann At beklage".

På bakgrunn av at "Biødne" (Bjarne) Sandsmark beskriver seg selv som en aldrende mann i 1622 er han trolig født ikke så lenge etter 1550. Han er antakelig identisk med den "Biørnn" på ytre Sandsmark som nevnes i skattemanntall fra 1602. Faren "Jon Urestad" må ha vært bosatt på Urstad på Hidra siden han omtales som kirkeverge for Hidra kirke. Han er ikke funnet omtalt i skattelister for Lista len (der det eldste er bygningsskatt til Akershus 1594).

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

Nå er jeg godt i gang med å bearbeide ovennevnte innspill og korrektiver til de to registrene. Jan Helge Trelsgårds mange bidrag har forbedret vår oversikt over folk i Lista len. Det er helt sikkert også et forbedringspotensial mht. Råbyggelaget, Mandals og Nedenes len. Meld gjerne fra om feil eller ting som kan forbedres.

 

Under enkelte poster finnes det stedsnavn vi har vært i tvil om eller ikke klart å lokalisere. Dette gjelder særlig steder langs kysten fra Oddernes og helt opp til Risør. Selv om bosteder aldri ble matrikulerte gårdsnavn kan de likevel være bevart og gjengitt på sjøkart e.l.

 

I forordet i starten av tråden er det sagt noe om rammene til prosjektet. Som alle skjønner har vi som hovedregel vært nødt til å avgrense oss til 1611, men det er mulig å gjøre unntak dersom en yngre kilde bidrar til å avklare et bosted vi har bommet på eller vært i tvil om. Et godt eksempel på det er Carl-Henry Geschwinds innlegg i #25, hvor han bruker Odelsmanntallet 1624 til å påvise at den aktuelle Mebø-gården ikke lå i Oddernes, men i Vestre Moland.

 

Det er i hovedsak lokaliseringene som ønskes utbedret. Opplysninger om farsnavn og jordegods som fremkommer i det samme manntallet er i utgangspunktet ikke aktuelt å ta med her. Det vil trolig bli dekket av Arvid Andersens oversikt, når den tid kommer.

 

I påvente av nye innspill venter jeg en stund med å legge ut en forbedret versjon.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

Fra Tore Egil Viblemo har jeg fått spørsmål om to kilder nevnt i bygdebøker for Bjelland og for Finsland. Til tross for at jeg i mange år har trålet arkiver på jakt etter eldre kilder, har jeg foreløpig ikke kommet over disse kildene. Forhåpentligvis kan Viblemos spørsmål bidra til tips som gjør det mulig å gjenfinne originalkildene eller i det minste pålitelige avskrifter av dem. Det er nemlig all grunn til å tro at bygdebokforfatternes opplysninger bygger på ekte forelegg. Under gjengis de to sakene med hver sin overskrift.

 

 

Striden mellom Tjodgeir på Bjerland og (herr) Knut (Persson) på Bjelland i 1595

På side 158 i bygdeboka for Bjelland oppgis det at "Tiødgier" på Bjerland var i strid med presten Knut på Bjelland i 1595 om byttet mellom Bjerland og Bjelland. Tjodgeir la frem en dom som Knut ikke ville godta.

https://www.nb.no/nbsok/nb/7cc9655e91149589c4ecf54b41c366b7?lang=no#161

 

Kan kilden fra 1595 stamme fra et gårdsarkiv (i SAK?) eller prestearkiv? Er det et eksisterende eller forsvunnet diplom vi søker, eller er det tilfelle at saken bare er omtalt i en senere rettsak?

 

 

Deltok lagrettemannen Gisle Øyulvsson i 1561 på markegang mellom Grindeland (i Finsland) og Hageland?

 

I bygdeboka for Finsland refereres  det på side 508 til en Gisle Øyulvson som i 1555 var lagrettemann og som i 1561 var med som skynsmann på en markegang mellom Grindland og Hageland. Denne Gisle har jeg tidligere (Folk på Agder 1500–1560) registrert følgende opplysninger om:

 

Gisle Eivindsson. gysle eivinsson kunngjorde 3/5-1550, som nr. 5 av ti svorne lagrettemenn, delesgang mellom bondejorda og prestejorda på Grindheim [i Grindheim sogn] (DN XXI nr. 940, Grindheim). gissle eivssøn kunngjorde [ca. 1550] vitneutsagn om at Bjermod [Torsteinsson] på Foss var nær odelsmann til [Ytre] Ågedal [i Bjelland] (DN XXI nr. 947, uten sted). Gyszle Eivfson kunngjorde 17/5-1551, som nr. 2 av to svorne lagrettemenn, overdragelse av en arvepart i Trygsland [i Bjelland] (DN VII nr. 775, Trygsland i Bjelland).

 

De to siste kildene (ca 1550 og 1551) tyder for øvrig på at farsnavnet ikke var Eivindsson, men Øyulvsson. Dokumentene fra 1555 og 1561 omtales slik i Finslandboka:

 

«Gisle Øyuson er nemnd som lagrettemann i eit diplom frå 17. mai 1555 saman med presten i Bjelland, Mathias Lagesen. Også i 1561 er han nemnd som skynsmann under grensegang mellom Grindland og Hageland.»

 

Dato og innhold tyder på at det første diplomet er feildatert i bygdeboka og identisk med diplomet som i følge Folk på Agder 1500–1560 og DN (bind 7, nr 775) er utstedt 17. mai 1551. Kilden fra 1561, om ikke også den er feildatert, lot seg imidlertid ikke så lett gjenfinne.

 

Setter derfor min lit til iherdige og flinke kildesamlere med interesse for Agder. Hva er egentlig primærkilden til denne opplysningen gjengitt i Finsland bygdebok, og eksisterer originaldokumentet eller en pålitelig avskrift?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

Lokalkjent på Agder? I så fall kan du muligens hjelpe til med å identifisere ett eller flere tilsynelatende obskure stedsnavn.

 

Med drøye 5200 personer i registeret Folk på Agder 1591–1611, hvor de aller fleste er registrert med bosted, er det ikke rart at enkelte stedsnavn foreløpig ikke er identifisert. Under følger 26 personposter fra Nedenes len og Råbyggelaget, med dertil hørende merknader om bostedene.

 

En del av de uavklarte postene kan skyldes at stedsnavn i løpet av fire århundrer rett og slett er gått ut av bruk og erstattet med andre navn. I andre tilfeller kan det være kildeteksten som er problemet, ved at navn er blitt feilskrevet eller forvansket. Det må likevel være lov å håpe på å løse noen av spørsmålene før versjon 2 av registeret publiseres.

 

I kveld eller i morgen slippes for øvrig tilsvarende stedsoversikter for Mandals len og Lista len.

 

Usikre eller uidentifiserte steder i Nedenes len og Råbyggelaget:

 

1.             Kristen; ; Frigsnes(?); Birkenes;. Christen paa Frigsnes skatter i 1610 som husmann. Merknad (GP): Uidentifisert stedsnavn (Pengesk.).

 

2.             Bjørn; ; Josland(?); Iveland (gnr. 54–55?);. Biørn Jutlandt er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Evje. Merknad (GP/PRC): Ingen gård "Jutlandt" i Evje prestegjeld. Navnet svarer trolig til Josland i Iveland (1591-hyll.).

 

3.             Jon; ; Kjeøya(?); Vestre Moland;. Jon Kieøen skatter i 1610 som husmann i Vestre Moland. Merknad (GP): Uidentifisert stedsnavn, muligens identisk med det som i dag heter Kjeholmen under Ytre Årsnes i Høvåg (Pengesk.).

 

4.             Ola; ; Klingstveit(?); Vestre Moland;. Oluff Klingsthuedt skatter i 1610 som ødegårdsmann. Merknad (KF): Etter navnet å dømme bør Klingstveit ha ligget under gnr. 38 Klingsund (Pengesk.).

 

5.             Ånon; ; Lysdalen eller Erusdalen(?); Vestre Moland;. Annond Eruβdallen skatter i 1610 som husmann i Vestre Moland. Merknad (GP/PRC)Uidentifisert stedsnavn. Kildeteksten kan også tolkes som Liußdallen (Pengesk.).

 

6.             Jens; Briksson(?); ; Fjære;. Jens Brigβøn skatter i 1610 som husmann i Fjære. Merknader (PRC): Kan være boplass på en øy, men også mulig at det er patronymet Briksson (GP): Har mest tro på den siste muligheten siden Navn i Fjæreikke nevner noe stedsnavn som kan minne om dette (Pengesk.).

 

7.             Jon; ; ; Fjære;.Jon Dengeromp skatter i 1610 som husmann i Fjære. Merknad (PRC): Dengeromp er enten et forsvunnet stedsnavn eller et tilnavn (Pengesk.).

 

8.             Tollev; ; Landstø eller Leistø; Fjære;. Tholluff i Leedstø eller Landstø skatter i 1610 som husmann i Fjære sokn (Pengesk.).

 

9.             Tollev; ; Støtta under Birketveit(?); Fjære;. Tholluff Støtt skatter i 1610 som husmann i Fjære. Merknad (GP): I følge Navn i Fjære finnes det et stedsnavn Støtta som etter kartet å dømme kan ligge på Birketveits grunn. Det kan godt ha vært en tidligere plass som nå ligger midt i traséen til tidligere hovedvei mellom Grimstad og Arendal (Pengesk.).

 

10.          Per; ; Rorsholt(?); Fjære (gnr. 10?);. Peder i Roβhaffue skatter i 1610 som husmann. Merknad (PRC): Muligens Rorsholt, hvor det ifølge Per Assev (Fjære bygdebok) bodde en oppsitter Per (Pengesk.).

 

11.          Tord; ; Rorsholt(?); Fjære (gnr. 10?);. Thord i Roβhaffue skatter i 1610 som husmann. (Pengesk.). Merknad (PRC): Muligens Rorsholt, hvor det ifølge Per Assev (Fjære bygdebok) bodde en oppsitter Per (Pengesk.).

 

12.          Gunnar; ; Stølenes(?); Landvik (?);. Gunner Støfflenes skatter i 1610 som husmann i Landvik sokn. Merknader (GP): Trolig plass under Støle. Stedet er nevnt i Navn i Landvikog er på kartet plassert på Støles grunn. Landvikb. I nevner ikke Stølenes som plass under Støle, men GunnerStøfflenes er nevnt under Støle. (PRC): Kan i teorien også være Tauleneset under gården Taule i Fjære. Taule skrives på denne tiden «Thøffle» eller «Tøffle». Det er dermed ikke usannsynlig at «Støfflenes» er en forvansket skrivemåte for neset ved Taule, altså Tauleneset slik det skrives i dag. (Pengesk.).

 

13.          Jens; ; Øitangen(?) under Askerøya østre; Dypvåg;. Jens Øijrtheng (?) skatter i 1610 som husmann i Dypvåg. Merknad (GP): Kan det være en forvansket skrivemåte for Øitangen under gnr. 17 Askerøya østre? (Pengesk.).

 

14.          Svein; ; Salfitten(?); Dypvåg;. Suend Salfitten skatter i 1610 som husmann. Merknad (PRC): Er i følge NG et forsvunnet stedsnavn, identisk med Sidfitti 1630 (Pengesk.).

 

15.          Tord; ; Kvitbu(?); Holt ;. Tord Qidboe ble i 1610 oppført som lagrettemann i Holt prestegjeld i Strengereid skiprede, men deretter ble navnet strøket ut og erstattet med Valter Knutsvik (1610-hyll.). Merknad(PRC): Utstrykningen gjør det usikkert om person og stedsnavn virkelig eksisterte, men dersom det er reelt må bostedet pga førstestavelsen Kvit- antas å ha vært en plass under gnr. 71 Kvitberg.

 

16.          Gunnar; ; Fræøya under Barmen(?); Søndeled;. Gunner Feerøen skatter i 1610 som husmann i Søndeled sokn (Pengesk.).

 

17.          Ivar; ; Svinnes(?); Søndeled;. Iffuer Suinnes skatter i 1610 som husmann i Søndeled. Merknad: Uidentifisert bosted (Pengesk.).

 

18.          Jens; ; Salbuvollen(?); Søndeled;. Jens Salbowollen skatter i 1610 som husmann i Søndeled (Pengesk.).

 

19.          Just skredder; ; Blikksvik(?); Søndeled;. Jost Schreder Bligsuig skatter i 1610 som husmann i Søndeled.Merknad (GP): Navnet er trolig Blikksvik, men jeg finner ikke stedet på noe kart. Stedsnavnet er muligens forsvunnet (Pengesk.).

 

20.          Ljodulv; ; Vegland; Søndeled;. Liøtte Wegland skatter i 1610 som husmann. Merknad (KF): Uidentifisert, trolig utgått plass (Pengesk.).

 

21.          Jesper; ; Hoskuldsholmen under Nipe(?); Søndeled (gnr. 02?);. Jeβper Hoffschorholm skatter i 1610 som husmann i Søndeled. Merknad (GP):Troligen forvansket skrivemåte for Hoskuldsholmen under gnr. 2 Nipe (Pengesk.).

 

22.          Per; ; Ramsdalen(?) under Hope(?); Søndeled (gnr. 06,24);. Peder Rollenβdallen skatter i 1610 som husmann. Merknad (PRC): Usikker identifikasjon. Stedsnavnet kan også tolkes som Hollenß-eller Kollenßdallen(Pengesk.).

 

23.          Hellek; ; Sletthei under Østre Røyseland (?); Søndeled (gnr. 23,1?);. Hellig Sletthobde skatter i 1610 som husmann. Merknad: Kan være samme som Sletthei gnr. 23, bnr. 1 (Pengesk.).

 

24.          Jens; ; Fræøya eller Frøøya under Barmen(?); Søndeled (gnr. 44,4?);.Jens Feegøen skatter i 1610 som husmann (Pengesk.). Merknad (PRC): Muligens heller identisk med store eller lille Furuøya, som ifølge NG lå under gnr. 4 Fidje.

 

25.          Tollak; ; Vehus vestre(?); Åmli (gnr. 70);. Thallack westerhus skatter i 1610 som dreng for full lønn (Pengesk.). Merknad (OO):Trolig kan det gjelde Vehus vestre.

 

26.          Ånon; O; Åraksbø(?); Sandnes (?);. Anon Aarach er 28.4 1591 nr 9av 12 lagrettemenn som sigillerer hyllingsbrevet for allmuen i Bygland. Hans bumerkesegl viser initialeneAO (1591-hyll.). Merknad (GP): Finner ikke garden Årak. Trolig identisk med det som i dag heter Åraksbø i Sandnes sogn, eventuelt er det en av Årak-gårdene i Treungen, Nissedal.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jan H. Trelsgård
9 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

 

10.          Per; ; Rorsholt(?); Fjære (gnr. 10?);. Peder i Roβhaffue skatter i 1610 som husmann. Merknad (PRC): Muligens Rorsholt, hvor det ifølge Per Assev (Fjære bygdebok) bodde en oppsitter Per (Pengesk.).

 

11.          Tord; ; Rorsholt(?); Fjære (gnr. 10?);. Thord i Roβhaffue skatter i 1610 som husmann. (Pengesk.). Merknad (PRC): Muligens Rorsholt, hvor det ifølge Per Assev (Fjære bygdebok) bodde en oppsitter Per (Pengesk.).

 

 

Det finnes en gård ved navn Hesthaven i Fjære. "Ross" eller "Hross" er det norrøne ordet for hest.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

Spennende, kanskje du er inne på noe der, Jan Helge ☺️ Ser for øvrig at Hesthaven lå under Lia ved Temsevannet, en gård jeg har skrevet om ifbm. Bringsvær-ætten.

 

Til deg og andre byr jeg opp til ny runde med lokalkunnskap på Agder. Eksisterer noen av de obskure stedsnavnene fortsatt? Holder forsøkene på å identifisere dem vann? Under følger 30 personposter fra Mandals len og Lista len, med dertil hørende merknader om bosteder. Tilsvarende oversikt over Nedenes len og Råbyggelaget er gjengitt i #38.

 

Usikre eller uidentifiserte steder i Mandals len

 

1.             Ola; ; Kjerrvoll(?); Finsland;. Olluff K(eer)uold skatter i 1610 som husmann. Merknad (PRC): Uidentifisert bosted (Pengesk.).

 

2.             Kristen; ; Dyrdal(?); Tveit;. Christen Dirdall skatter i 1610 som husmann (Pengesk.). Merknad (PRC): Uidentifisert stedsnavn.

 

3.             Lars; ; Strømså(?); Tveit, senere Randesund (gnr. 62?);. Lauffritz i Strømßaa skatter i 1610 fra Tveit sokn, som husmann. Merknad (PRC): Strømme ytre hørte til Oddernes, mens Strømme øvre lå under Tveit. En hypotese er at «Strømßaa» er identisk med åen ved vannstrømmen mellom gårdene (Pengesk.).

 

4.             Kristen; ; Verås(?); Vennesla (gnr. 12);. Christen Weernes skatter i 1610 som husmann i Oddernes og Vennesla sokn (Pengesk.).

 

5.             Kristoffer; ; Gumpebygda(?); Øvrebø;. Christoffer i Gumpebøgden skatter i 1610 fra Øvrebø sokn, som husmann. Merknad (PRC): Gumpedalen ligger på grensen ved Øvrebø (Pengesk.).

 

6.             Askjell; ; Båtstø; Oddernes (?);. Askild i Baadestø skatter i 1610 som husmann i Oddernes og Vennesla. Merknad (GP/PRC): Ukjent plass som trolig lå i Oddernes sokn,hvor båten naturlig nok var et viktigere fremkomstmiddel enn i Vennesla (Pengesk.).

 

7.             Morten; Nilsson; Grøm(?); Oddernes (?);. Mortenn Niellsßenn af Grim(daa)mottar 19.9 1601 penger for proviant utgitt i Mandals len. Han har levert 8 tønner brød, 24 tønner øl, 8 lispund flesk og 1/2 tønn gryn. Merknad (PRC): Tilhørigheten er ikke helt opplagt. Mest sannsynlig står det Grim daa slik at Grim refererer til bosted og de neste ordene til leveransen. Dersom skriveren virkelig har ment Grimdaa, kan ikke bostedet lokaliseres i Agder. Etter leveransen å dømme har Morten fungert som kjøpmann av dagligvarer. Han har trolig også drevet med bakervirksomhet og ølbrygging (Lensr. NMR, 1. 2.1. 1601–1602, bilde 98 av 104).

 

8.             Per; ; Båtstø; Oddernes (?);. Peder i Baadestø skatter i 1610 som husmann i Oddernes og Vennesla. Merknad (GP/PRC): Ukjent plass, trolig i Oddernes hvor ten naturlig nok var et viktigere fremkomstmiddel enn i Vennesla (Pengesk.).

 

9.             Per; ; Uglestø(?); Oddernes eller Vennesla;. Peder i Vglestø skatter i 1610 som husmann fra Oddernes og Vennesla sokn. Merknad (GP/PRC): Ukjent plass, muligens identisk med Eigstø, gnr. 39.12 i Oddernes, under gnr. 39 Prestegårdsløkkene (Pengesk.).

 

10.          Søren; ; Skjeberg(?); Oddernes og Vennesla;. Søffren paa Skebergh skatter i 1610 som husmann.Merknad (GP): Ukjent plass (Pengesk.).

 

11.          Jon skotte(?); ; ; Søgne;. Joen Skaat skatter i 1610 som husmann.Merknad (GP): Ukjent plass (Pengesk.).

 

12.          Kristen; ; Dalkjærr(?); Søgne;. Christen på Dalkier skatter i 1610 som husmann. Merknad (PRC): Muligens en plass under gnr. 54 Dal (Pengesk.).

 

13.          Nils; ; Sand(?); Søgne;. Niels paa Sandskatter i 1610 som husmann.Merknad (GP): Ukjent plass (Pengesk.).

 

14.          Per; ; Sangvikdalen(?); Søgne;. Peder i Sangisdallen skatter i 1610 som husmann i Søgne. Merknad (PRC): I følge NG er Sangvikdalen i 1723 nevnt under Prestegården i Søgne, men i (1610) og 1668 under Kjos Øvre i Oddernes og i 1723 under nedre Kjos. Kjos-gårdene grenser mot Søgne, men langt unna gnr. 23 Songvik i Søgne, som ligger like ved tettstedet Høllen.Spørsmålet om beliggenheten til stedsnavnet Sangisdallenstår fortsatt åpent (Pengesk.).

 

15.          Mats skomaker; ; Vådne(?); Holum (gnr. 17?);. Mattijs schomagger paa Wandenevnes 1601–1602 i sakefallslisten under Holum sokn. Han betaler bot for å ha stjålet en bjelke fra fogden Hans Kristensson (Lensr. NMR, 1.2.1. 1601–1602, bilde 62 av 104). Merknad (LEN): Jeg finner ingen gård eller plass i Holum med navn som ligner på Wande. Det nærmeste er Vådne i Holum.

 

16.          Anders; ; Sodeland(?); Holum (gnr. 38?);. Anders Sodehamer skatter i 1610 som husmann (Pengesk.).

 

17.          Ola; ; Kjerrvoll(?); Finsland; Olluff K(eer)uold skatter i 1610 som husmann. Merknad (PRC): Uidentifisert bosted (Pengesk.).

 

18.          Jakob; ;Lauenborg/Løvenborg(?); Halse;. Jacob Loffuennborgh skatter i 1610 som husmann. Merknad (GP): Ukjent stedsnavn (Pengesk.).

 

19.          Kristen; ; Gullringsdalen(?); Halse;. Christen guldringsdall skatter i 1610 som husmann i Halse. Merknad (GP): Ukjent navn i Halse, men stedsnavnet Gullringsdalen eksisterer i Marnardal et stykke unna Halse (Pengesk.).

 

20.          Ola; ; Kollfjell(?); Halse;. Olluff Kaaldfield skatter i 1610 som husmann. Merknad (GP): Ukjent som stedsnavn i Halse (Pengesk.).

 

21.          Ånon; ; Rugland, Stabell under(?); Halse (gnr. 54?);. Anond Stauold skatter i 1610 som husmann i Halse sokn (Pengesk.). Merknad (PRC)I følge Norske Gaardnavnelå Fugleli og Stabell alt i 1610 under Rugland.

 

22.          Kristen; ; Sjøbodvig (?) under Hogganvig; Halse (gnr. 71);. Christen i Søboe skatter i 1610 som husmann (Pengesk.).

 

Usikre eller uidentifiserte steder i Lista len:

 

23.          Berg; ; Gaupedal(?); Hægebostad; Berig Gobedall i Vass tingsted skatter i 1600 av en ødegård (bygn.sk.). Merknad (GP/PRC): Samme navneform som Gaubedal i Sør-Audnedal i Foss tingsted, som i 1668 skrives Gubedall.NGer Gaupedal i Hægebostad oppført som forsvunnet gårdsnavn.

 

24.          Ola; ; Gaupedal(?); Hægebostad;. Oluff Gobedall i Vass tingsted skatter i 1594 av en ødegård (bygn.sk.).Merknad (GP/PRC): Samme navneform som Gaubedal i Sør-Audnedal i Foss tingsted, som i 1668 skrives Gubedall.Norske Gaardnavneer Gaupedal i Hægebostad oppført som forsvunnet gårdsnavn.

 

25.          Ola; ; Kjempe; Hægebostad;. Oluff Kiemppe i Vass tingsted skatter i 1594 av en ødegård(bygn.sk.)Merknad (LEN/PRC): Ola Kjempe er oppført sammen med gårdbrukere i Hægebostad, så gården bør i utgangspunktet ikke være identisk med Kjempe, gnr. 90 i Å i Lyngdal, som heller ikke grenser til Hægebostad. NG nevner Kjempe i Hægebostad som et forsvunnet gårdsnavn.

 

26.          Tollev; ; Tjelland(?); Bjelland (gnr. 80?);.Thollof Thitland er i 1591 lagrettemann og menig bonde i Vass tingsted. Merknad: Ingen gård Titland i Vass tingsted, så Tjelland i Bjelland er mest sannsynlig (1591-hyll.).

 

27.          Ola; ; Barstad(?); Konsmo (gnr. 12?);. Olluff Barstadi Foss tingsted skatter i 1611 blant husmenn og inderster (krigssk.). Merknad (PRC): Skattyterne nevnt før og etter ham bor i Vigmostad, hvor bare gnr. 78 Barstøl har et navn som minner om kildetekstens «Barstad". I Konsmo finner en derimot gnr. 12, Barstad.

 

28.          Torkjell; ; Ljosestøl(?); Vigmostad (gnr. 59?);. Torkill Lidsthølle i Foss tingsted skatter i 1594 av en ødegård (bygn.sk.). Torkill Lijsthølle i Foss tingsted skatter i 1600 av en ødegård. Merknad (PRC): Noen gård Liestøl er ikke kjent i Vigmostad, men siden Torkjell skatter i lag med folk fra denne bygda dreier det seg trolig om Ljosestøl, som er skrevet på liknende vis i 1600-talls kilder. På den andre siden har Ljosestål en annen oppsitter i 1600, kalt Åsulv. Det er lite sannsynlig at en ødegård kunne fø to brukere.

 

29.          Erik; ; Åvesland(?); Å (gnr. 175) ellerEiken (gnr. 100);. Erich Affuidzlannd i Foss tingsted skatter i 1611 blant husmenn og inderster i Foss tingsted (krigssk.). Merknad (PRC): Skattyterne nevnt før og etter ham bor i Sør-Audnedal, hvor ingen stedsnavn ser ut til å samsvare med kilden. Det kan dermed tenkes at Åvesland-gården Erik bodde på opprinnelig hørte til Valle sokn (Sør-Audnedal) i Foss tingsted, men at gården innen 1617 ble lagt inn under Å sokn i Berg tingsted eller Eiken i Vass tingsted.

 

30.          Lars; ; Sanddal(?); Å (gnr. 212?);. Lauritz Sanndalli Helvig tingsted skatter i 1611 av en ødegård (krigssk.). Merknad (GP): Den eneste gården med passende navn ligger i Å sokn under Berg tingsted.

 

 

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kristian Fjeldsgaard
12 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

 

Deltok lagrettemannen Gisle Øyulvsson i 1561 på markegang mellom Grindeland (i Finsland) og Hageland?

 

I bygdeboka for Finsland refereres  det på side 508 til en Gisle Øyulvson som i 1555 var lagrettemann og som i 1561 var med som skynsmann på en markegang mellom Grindland og Hageland. Denne Gisle har jeg tidligere (Folk på Agder 1500–1560) registrert følgende opplysninger om:

 

Gisle Eivindsson. gysle eivinsson kunngjorde 3/5-1550, som nr. 5 av ti svorne lagrettemenn, delesgang mellom bondejorda og prestejorda på Grindheim [i Grindheim sogn] (DN XXI nr. 940, Grindheim). gissle eivssøn kunngjorde [ca. 1550] vitneutsagn om at Bjermod [Torsteinsson] på Foss var nær odelsmann til [Ytre] Ågedal [i Bjelland] (DN XXI nr. 947, uten sted). Gyszle Eivfson kunngjorde 17/5-1551, som nr. 2 av to svorne lagrettemenn, overdragelse av en arvepart i Trygsland [i Bjelland] (DN VII nr. 775, Trygsland i Bjelland).

 

De to siste kildene (ca 1550 og 1551) tyder for øvrig på at farsnavnet ikke var Eivindsson, men Øyulvsson. Dokumentene fra 1555 og 1561 omtales slik i Finslandboka:

 

«Gisle Øyuson er nemnd som lagrettemann i eit diplom frå 17. mai 1555 saman med presten i Bjelland, Mathias Lagesen. Også i 1561 er han nemnd som skynsmann under grensegang mellom Grindland og Hageland.»

 

Dato og innhold tyder på at det første diplomet er feildatert i bygdeboka og identisk med diplomet som i følge Folk på Agder 1500–1560 og DN (bind 7, nr 775) er utstedt 17. mai 1551. Kilden fra 1561, om ikke også den er feildatert, lot seg imidlertid ikke så lett gjenfinne.

 

Setter derfor min lit til iherdige og flinke kildesamlere med interesse for Agder. Hva er egentlig primærkilden til denne opplysningen gjengitt i Finsland bygdebok, og eksisterer originaldokumentet eller en pålitelig avskrift?

 

Jeg har en slektstavle som jeg fikk for mange år siden og som jeg fra tid til sjekker (Utarbeidet av Arnulv Bruskeland?) og  det  som kalles Øyu/Gisle-ætta som kretser rundt Kleveland i Finsland.

Gisle Øyulfsson finner jeg også som lagrette 3. mai 1550: https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=17784&s=n&str=

 

10 svorne lagrettemenn kunngjør delesgang mellom bondejorda og
prestejorda på Grindum. Delet ble godtatt med håndslag av de to parter
som hadde forlangt det, Mattis Lagesson, (prest) på Bjelland, og Åsmund
Simonsson
  Byremo.

Kilde: 
Original på pergament i Riksarkivet. Huller til 9 seglremmer, som alle
er bevart unntatt nr. 5.

Nummer: 940.

Dato: 3. mai 1550. Sted: Grindum.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Ollum Manum Theim som Thette breff see heller lessis h[el]sser
vy effter skriffne mend som so heder osmvnd Tallaksson od
svynckesson symon olaffson Torro olaffson gysle eivinsson svyncke
Torgirsson iørend Trondsson olaff gvnnarsson osmvnd Taralsson oc
asgvdt symonsson svorne lagr[e]ttis mend Q. G. kvnnit giørinde at
vy var paa grindem y marcke biide y mellom bonde gorden oc
presste gorden, bite vy Ta so effter Tee stene som vy Ta fvnde
fyrsth aff en sten som staer vesster y backen neden for bvveden so
neder y en steenrøssz paa ageren so øsster y en steen som stoer y
iardvey so øsster y ager renen som heller Tiill vantnett so øsster
øver v(a)ntnet so y synder syede y løffoss Tiøn syden øsster paa
heden so longth som marcke gongen Tiill seeier, Ter med Toge Ty
hen der samen som iorde egare hagde lagd Tiill bythe, at so skvlle
holdis som Taa giord var som er Mattis lagsson paa bielland oc
osmvnd symonsson paa byremo, at so er y sani(n)de henge vy vore
indzel neden for Tette breff som skreffuet er paa grindem korss-
messe dagen om voret 1550

 

Den som interesserte meg var først og fremst personen før Gisle, nemlig Torro Olaffson (Torolv Olafsson) som kan sees i sammenheng med at forfatteren av slektstavla antyder at en på Bjerland i 1617 , Asbor (Asbjørg) på Bjerland var fra Skofteland og enke etter Gisle. På Foss/Skofteland finner man også Torolv(Torro). 

 

Kronologien stemmer ikke med at Asbor skal være enke etter Gisle, men kan til nød strekkes så langt. Tavla baserer seg stort sett på bygdebøker og angir at nevnte Gisle skal være nevnt også 61-67 og 99 (sic!) Han må daha en lang karriere.De kildene har heller ikke funnet.

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kristian Fjeldsgaard

2.             Bjørn; ; Josland(?); Iveland (gnr. 54–55?);. Biørn Jutlandt er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Evje. Merknad (GP/PRC): Ingen gård "Jutlandt" i Evje prestegjeld. Navnet svarer trolig til Josland i Iveland (1591-hyll.).

 

Regner med at det er Ljosland i Åseral. Åseral hørte til Raabyggelagen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jarl B Haagensen

Nr. 10 er vel Påskeberg

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

Takker for tilbakemeldinger, og håper det dukker opp nye konstruktive innspill. Under følger noen kommentarer.

 

I #42 er det lagt ut en kilde som allerede er brukt i Folk på Agder 1500–1560. Det er strengt tatt ikke nødvendig å gjenta slike kilder, da det synes å være nok av problemstillinger å vurdere i forespørslene mine de siste dagene. Tolker svaret som at heller ikke Kristian kjenner til kildene gjengitt i bygdebøkene for Bjelland og Finsland.

 

Ad #43: Kan selvsagt være tilfelle at Jutlandt er en forvansket skrivemåte for Ljosland i Åseral, fremfor Josland i Iveland. Det som imidlertid peker mot den siste gården er det faktum at minst fire av de andre lagrettemennene som representerte allmuen i Evje, hørte hjemme i Iveland. Folk fra Åseral ser på sin side ut til å ha vært fullstendig fraværende ifbm. hyllingene 1591 og 1610.

 

I #44 sikter Jarl åpenbart til nr 10 i siste liste jeg la ut, altså den Søffren paa Skebergh som i 1610 skatter som husmann i Oddernes prestegjeld. Siden kildeteksten mangler bokstavene Paa før Skebergh, er det for tidlig å slutte noe som helst. Takk for sporet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jarl B Haagensen

Husmann Søren Påskeberget er også nevnt i Oddernesboka side 551. 2. avsnitt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jan H. Trelsgård

Jeg har en tilleggsopplysning som også gjelder manuskriptet "Folk på Agder 1500-1560" https://www.genealogi.no/folk-pa-agder-1500-til-1560/

Under personen Anund Gunnvattsson i dette manuskriptet har du bl.a. skrevet at "Amund Gunwolszøn" den 23.6.1557 deltok som en av åtte lagrettemenn i Lister len og Feda tingsted i en markegangssak mellom Rafoss og ytre Røynesdal [Røynestad] i Liknes. "Amund Gunvaldsson er antakelig feilskrift, ettersom det før denne tid ikke forekommer noen person med dette navn på Agder".

 

I en sak om gården Birkeland i Bakke sogn, som er omtalt flere ganger i manuskriptet "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611", omtales et skiftebrev dat. 1543 der fire lagrettemenn bevitner at Ingeborg Nilsdotter, Vermund Toresens enke, skifter jordegods mellom seg og deres felles barn. Den første av disse fire lagrettemennene er "Aanund Gundwolsøn".

Han er omtalt i manuskriptet "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611" under navnet "Ånon Gunnvattsson".

At navnet ofte skrives Gunvatt i stedet for Gunvald kan skyldes det faktum at -ll i dialekta i vestre del av Vest-Agder går (gikk) over til -dd eller -dl. Jeg kan eksempelvis nevne fornavnet "Hallvard" som ble uttalt "Haddvar", samt gårdsnavnet "Polland" som ble uttalt "Podland" (og i skriftlige kilder som oftest skrevet som "Poddeland" eller "Potteland").

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jan H. Trelsgård

Som tidligere nevnt inneholder prestearkivet for Sokndal prestegjeld i Rogaland en mengde eldre dokumenter som også vedkommer folk fra Agder.

Et brev fra 1609 fortelles det at "Jørgenn Mattsønn, fuldmectig paa Erlig och velert mand Lauritz Søffrensøn kong: Maiest: fougitt offuer Lister Lenn", "Niels Torckelsønn Lensmand y Fedde thingsted" og "Lauritz Thomisønn Thingskriffuer" møtte på "Hittrøe Ledingsthingh" den 18.1.1609 med lagrettemennene "Chrestenn Ogenes, Lauritz Kodde, Oluff Fiddisell, Sueynung Kiøde, Oluff Dottland och Suencke Quanduig". På tinget sto "Omunnd Seell, Syuord y Aaen [i Åna - dvs. i Åna-Sira], Oluff Midbøe och Reyer Bergefiord [Berefjord]" innstevnet fordi de hadde nektet å skysse sognepresten Jacob Hansson fra Sokndal til Hidra og tilbake igjen i forbindelse med gudstjeneste på Hidra. Lagrettemennene ble bedt om å avgi dom over Reier Berefjord, men "suarede att de huerckenn kunde giffue domb offuer hanno: heller de Anden som med samme steffning vaaer steffnd, Effterdj denne sag gielde denno: Alle [underforstått hele allmuen i sognet]".

Saken omhandlet hidrefolkets skyssplikt overfor sognepresten. Allmuen i annekssognet Hidra var pålagt skyssplikt for sognepresten, mens allmuen i hovedsognet Sokndal slapp dette. Striden om skyssplikt pågikk for øvrig i nær 200 år.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jan H. Trelsgård

Person nr. 654 i "Folk på Agder 1591-1611": Guttorm Haugeland, Haugelandstø i Feda tingsted.

Stedsnavnet Haugelandstø kjenner jeg ikke til, men under gården Haugeland i Feda sogn ligger Haugelandstrand: https://listerfriluft.no/skjaergaardsparken/kvinesdal/haugelandstrand/

I Haugelandstrand var det i hvert fall bosetning fra siste halvdel av 1700-tallet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen
56 minutter siden, Jan H. Trelsgård skrev:

Jeg har en tilleggsopplysning som også gjelder manuskriptet "Folk på Agder 1500-1560" https://www.genealogi.no/folk-pa-agder-1500-til-1560/

Under personen Anund Gunnvattsson i dette manuskriptet har du bl.a. skrevet at "Amund Gunwolszøn" den 23.6.1557 deltok som en av åtte lagrettemenn i Lister len og Feda tingsted i en markegangssak mellom Rafoss og ytre Røynesdal [Røynestad] i Liknes. "Amund Gunvaldsson er antakelig feilskrift, ettersom det før denne tid ikke forekommer noen person med dette navn på Agder".

 

I en sak om gården Birkeland i Bakke sogn, som er omtalt flere ganger i manuskriptet "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611", omtales et skiftebrev dat. 1543 der fire lagrettemenn bevitner at Ingeborg Nilsdotter, Vermund Toresens enke, skifter jordegods mellom seg og deres felles barn. Den første av disse fire lagrettemennene er "Aanund Gundwolsøn".

Han er omtalt i manuskriptet "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611" under navnet "Ånon Gunnvattsson".

At navnet ofte skrives Gunvatt i stedet for Gunvald kan skyldes det faktum at -ll i dialekta i vestre del av Vest-Agder går (gikk) over til -dd eller -dl. Jeg kan eksempelvis nevne fornavnet "Hallvard" som ble uttalt "Haddvar", samt gårdsnavnet "Polland" som ble uttalt "Podland" (og i skriftlige kilder som oftest skrevet som "Poddeland" eller "Potteland").

 

 

Patronymet "Gunnvattsson" har jeg nok fra en av Per Selands artikler, hvor han antageligvis har argumentert for dialektformen. Når jeg rydder opp i dette kommer jeg nok til å normere farsnavnet til Gunnvaldsson, slik at det også blir enklere å se ham i sammenheng med andre navnebærere på Agder.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.