Jump to content
Arkivverket
Per Reidar Christiansen

Folk på Agder 1560–1611

Recommended Posts

Jan H. Trelsgård
1 time siden, Jan H. Trelsgård skrev:

Som tidligere nevnt inneholder prestearkivet for Sokndal prestegjeld i Rogaland en mengde eldre dokumenter som også vedkommer folk fra Agder.

 

Et brev i prestearkivet for Sokndal omhandler vitneprov som ble tatt opp på tingstedet på Frøyland i Sokndal 15.5.1609. Der møtte sogneprest Jacob Hansson med en stevning utstedt av "Erlig oc velbiurdig mand Styring Boell", "kong: May:t befallingsmand offuer Augde". I stevningen ble "Tharald paa litle Holand [lille Håland i Hidra], Joen i Viehals [antakelig bosatt ved Vidhalsbukta (ved Napp), mellom gårdene Stø og Dåtland] oc Staffen Bottne [Botna på heia i Hidra]" bedt om å avlegge vitneprov "om den Drickk oc forargerlige leffnid som er skied paa Hitterø kierckegaardt paa Midfaste Søndag seenist forledenn". Stevnevitnene "Jacob Quamb [Kvam i Sokndal]" og "Elluff Bøe [Bø i Sokndal]" forklarte at da de hadde forkynt stevningen for de tre hadde "Tharald, Jon oc Staffen" svart "ad de kunde icke binde for deres øyen, oc icke kunde benegte, att de Jo saae drucken folch paa kirkegaarden, oc dragen verge". Vitnet "Karll Sanders: i Løuig [Løgevik i Sokndal] forklarte at han hadde vært med sogneprest Jacob Hansson til Hidra den nevnte midtfastesøndag. Han bekreftet at han hadde sett "drucken folch baade mænd oc quinder, paa Hittterø Kirckegaard, oc End aff dennom haffde en dragen Verge, och holt de enn Vskickelige leffnit, oc haffuer Siuord i Aaen [dvs. Sivert i Åna-Sira i Hidra sogn] som med vor for hannom, bekiende ad hand aldrige vor saa drucken som hand var then tiid".

Edited by Jan H. Trelsgård

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jan H. Trelsgård

I et brev i prestearkivet for Sokndal dat. "Quauigh" 10.4.1609 stevner "Styrinng Boell", "Kong: Mayts: beffalingsmand offr: Augde" to menn fra Hidra sogn, "Chrestenn Aagenes och Joen Woge" til tinget på Frøyland i Sokndal [Rogaland] 15.5.1609. På dette tinget ville sogneprest Jacob Hansson i Sokndal "lade tage nogenn Proff och Winndisbyrd" [...] "anlangendis et breff, som i [Kristen Ågenes og Jon Våge] mt: nogle flære mender i Hitterø skall haffue ladet skriffue och Besegle paa hanno: och det sidenn til hanns herre Bischop forsennd, huilcket ehres Breff hano: formeene icke at were saa Regtig i Sig selff som det sig Bør".

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jan H. Trelsgård
21 timer siden, Jan H. Trelsgård skrev:

Jeg har en tilleggsopplysning som også gjelder manuskriptet "Folk på Agder 1500-1560" https://www.genealogi.no/folk-pa-agder-1500-til-1560/

Under personen Anund Gunnvattsson i dette manuskriptet har du bl.a. skrevet at "Amund Gunwolszøn" den 23.6.1557 deltok som en av åtte lagrettemenn i Lister len og Feda tingsted i en markegangssak mellom Rafoss og ytre Røynesdal [Røynestad] i Liknes. "Amund Gunvaldsson er antakelig feilskrift, ettersom det før denne tid ikke forekommer noen person med dette navn på Agder".

 

I en sak om gården Birkeland i Bakke sogn, som er omtalt flere ganger i manuskriptet "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611", omtales et skiftebrev dat. 1543 der fire lagrettemenn bevitner at Ingeborg Nilsdotter, Vermund Toresens enke, skifter jordegods mellom seg og deres felles barn. Den første av disse fire lagrettemennene er "Aanund Gundwolsøn".

Han er omtalt i manuskriptet "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611" under navnet "Ånon Gunnvattsson".

At navnet ofte skrives Gunvatt i stedet for Gunvald kan skyldes det faktum at -ll i dialekta i vestre del av Vest-Agder går (gikk) over til -dd eller -dl. Jeg kan eksempelvis nevne fornavnet "Hallvard" som ble uttalt "Haddvar", samt gårdsnavnet "Polland" som ble uttalt "Podland" (og i skriftlige kilder som oftest skrevet som "Poddeland" eller "Potteland").

 

 

20 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

 

Patronymet "Gunnvattsson" har jeg nok fra en av Per Selands artikler, hvor han antageligvis har argumentert for dialektformen. Når jeg rydder opp i dette kommer jeg nok til å normere farsnavnet til Gunnvaldsson, slik at det også blir enklere å se ham i sammenheng med andre navnebærere på Agder.

 

 

Du har i manuskriptet "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611" argumentert for at det omtalte skiftebrevet fra 1543 kan være feildatert (og egentlig være yngre) fordi de fire lagrettemennene ellers ikke er funnet omtalt før 1560.

De fire lagrettemennene var "Aanund Gundwolsøn", "Brønneld Alffsøn", "Staale Knudsøn" og "Gunder Rolleffsen". Førstnevnte mener jeg er identisk med "Anund Gunnvattsson" (i FPA 1500-60). Han er omtalt i et brev fra 1547 og kan etter min mening åpenbart være samme person som "Ånon Gunvattsson" (i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611.

Av de øvrige lagrettemennene antar du at "Brønneld Alffsøn" er identisk med "Brynild Oddssøn" som først er omtalt i 1558, mens "Staale Knudsøn" og "Gunder Rolleffsen" ikke er funnet omtalt i andre kilder. Sistnevnte kan riktignok være identisk med "Gunnar Rollaugsson" nevnt 1550 i Sør-Audnedal, men det er umulig å fastslå med sikkerhet.

Du kan selvfølgelig ha rett i at skiftebrevet er feildatert, men strengt tatt gjør du en rekke antakelser for å komme frem til dette argumentet.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen
På 31.1.2019 den 9.55, Jarl B Haagensen skrev:

Nr. 10 er vel Påskeberg

 

Du har selvfølgelig rett, Jarl. Påskeberget under Sødal, var utvilsomt Sørens bosted. Av gammel vane har jeg og andre før meg lest ordet "paa" som preposisjonen før gårdsnavnet, slik at vi ikke har vurdert hvorvidt det kunne være et gårdsnavn som faktisk begynner med disse bokstavene. Når kildeteksten angir brukeren som Søffren paa Skebergh dreier det seg neppe om Søren på en ellers ukjent plass Skjeberg, men altså om Søren Påskeberg. Takk igjen!

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen
3 timer siden, Jan H. Trelsgård skrev:

Du har i manuskriptet "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611" argumentert for at det omtalte skiftebrevet fra 1543 kan være feildatert (og egentlig være yngre) fordi de fire lagrettemennene ellers ikke er funnet omtalt før 1560.

De fire lagrettemennene var "Aanund Gundwolsøn", "Brønneld Alffsøn", "Staale Knudsøn" og "Gunder Rolleffsen". Førstnevnte mener jeg er identisk med "Anund Gunnvattsson" (i FPA 1500-60). Han er omtalt i et brev fra 1547 og kan etter min mening åpenbart være samme person som "Ånon Gunvattsson" (i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611.

Av de øvrige lagrettemennene antar du at "Brønneld Alffsøn" er identisk med "Brynild Oddssøn" som først er omtalt i 1558, mens "Staale Knudsøn" og "Gunder Rolleffsen" ikke er funnet omtalt i andre kilder. Sistnevnte kan riktignok være identisk med "Gunnar Rollaugsson" nevnt 1550 i Sør-Audnedal, men det er umulig å fastslå med sikkerhet.

Du kan selvfølgelig ha rett i at skiftebrevet er feildatert, men strengt tatt gjør du en rekke antakelser for å komme frem til dette argumentet.

 

Ser at argumentet for at skiftebrevet kan være feildatert i grunnen er nokså tynt. Det er for en stor del basert på antagelsen om at "Brønneld Alffsøn" er identisk med den Brynjulv eller Brynild Oddsson som fra 1558 forekommer i en rekke kilder. Selv om navnet Alv ikke var så vanlig i Agder, så har også det noen tidlige navnebærere i Feda tingsted. Heller derfor mot at Jan Helge har rett og at Brynjulv Alvsson var en annen person enn brukeren av Loga i Nes. Lover å rette opp.

 

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jan H. Trelsgård
På 30.1.2019 den 21.13, Per Reidar Christiansen skrev:

13.          Nils; ; Sand(?); Søgne;. Niels paa Sandskatter i 1610 som husmann.Merknad (GP): Ukjent plass (Pengesk.).

 

Jeg tenker umiddelbart på Høllesanden ved det gamle tingstedet i Høllen.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen
På 29.1.2019 den 10.18, Per Reidar Christiansen skrev:

Deltok lagrettemannen Gisle Øyulvsson i 1561 på markegang mellom Grindeland (i Finsland) og Hageland?

 

I bygdeboka for Finsland refereres  det på side 508 til en Gisle Øyulvson som i 1555 var lagrettemann og som i 1561 var med som skynsmann på en markegang mellom Grindland og Hageland

 

Spørsmålet stilt ovenfor har så langt stått ubesvart. Ved å søke i de digitaliserte utgavene av bygdebøkene for Finsland og Hægeland, fikk jeg imidlertid opp noen interessante treff på årstallet 1561. Treffene gjør det mulig å si noe mer om de involverte i markegangen som fant sted dette året.

 

På s. 13 i bygdeboka for Finsland opplyses det om Grindland at «… det eldste me finn om garden er eit «Skovbrev», grensegang frå 1561. Det er ein kopi, skriven 1713, og gjeld byttet mellom Grindland og Hageland. Oppsitjarane på desse tvo gardar hev då vore Ole Osmundsen og Salve Olsen."

 

Og på s. 81 i Hægelands-boka, bd. 1, Gard og ætt, står det under gnr. 44 Bringsverd at det 22. juni 1736 var "åstadsrett" (åsetesrett) der. I saken, som stod mellom bønder på Bringsverd og Røynesland på den ene siden og bønder på Tjomsås og Hageland på den andre siden, fortelles det at Grindland og Dåstøl i "gammel tid" var én gård. Jon Grindland la frem en markegangssak datert Mortensaften (dvs 11. november) 1561, videre gjenpart av en markegang mellom Grindland, Dåstøl og Føreland datert 1684.

 

Har gjenfunnet saken fra 1736 (Mandals sskr., tb 24, fol 179a), men dessverre gis det ikke flere opplysninger om markegangen fra 1561. Alt vi har å forholde oss til er altså opplysningen fra bygdeboka for Finsland, om at kopien skal være utstedt i 1713. Spørsmålet er da om ikke saken kan ha vært behandlet for ekstraretten dette året, eventuelt noe senere. Ekstrarettsprotokollene for 1713 og påfølgende år inneholder svært mye tekst og mangler dessuten register, noe som gjør det lite fristende å skumme gjennom. Noen med tilgang til Statsarkivet i Kristiansand (SAK) som kan tenke seg å gjøre litt research?

 

I så fall kan det på SAK være verdt å sjekke noen gamle kartotekkort sortert på gårdsnavn. Her finnes det muligens henvisninger til rettssaker hvor 1561-kilden kan være inntatt. Opplysningen om Gisle Øyulvssons deltakelse som "skynsmann" (sakkyndig) tyder i det minste på at visse bygdebokforfattere hadde tilgang på mer informasjon enn det de valgte å publisere.

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

Versjon 2 av registrene er så og si klare. Takk for alle innspill jeg har mottatt, både her på forumet og gjennom e-poster.

 

Står du i fare for å brenne inne med noe, er det på høy tid å si i fra nå.

 

Ønsker du å være anonym, kan du kontakte meg på perrei82@gmail.com. Jeg beskytter kilden dersom du ønsker å formidle gamle dokumenter i privat eie. Det viktigste er i grunnen at jeg får tilsendt gode fotografier av kilden, slik at jeg kan lese innholdet og fastslå autensitet.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jørn Middelborg

Først vil jeg gjerne si at det er en fantastisk jobb som er gjort av Per Reidar Christensen og de andre som har bidratt i Agderkilder.  Hvis vi bare hadde hatt tilsvarende kilder i andre deler av landet…

 

Jeg har sett litt på Kåveland/Belland på 1500/1600 tallet. Både i Folk på Agder 1500-1560 og 1560-1611 under genealogi.no Jeg har noen spørsmål og uklarheter som jeg håper kan oppklares etter hvert. 

 

En person på som vi kan starte med er Ste(i)nar Anundsson d.e. Belland (nevnt 1538..1561). Det ser ut som at det er to brødre med samme navn, d.e. og d.y. 

Det er vel uvanlig - men ikke helt ukjent? 

 

I dokumentet 1500-1560 er det nevnt: “Steinars søstre Torgerd, Halldis, Torborg og Dis Anundsdøtre skulle på sin del få hele Hausvig [i Austad sogn], som deres mor hadde eid (DN XXI nr. 941, Fleseland i Spangereid).“ Men i dokumentet 1560-1611 er disse nevnt som døtre til Steinar. 

Det er vel døtre som er riktig? 

 

Steinar d.e. hadde i tillegg en sønn ved navn Tjøl Steinarsson mens hans bror Steinar d.y. også hadde en sønn som het Tjøl Steinarsson. Mer forvirrende kan det vel ikke bli? 

 

Osmund Kåveland er han identisk med Osmund Lyngsvåg? 

 

Hvis Osmund heter Osmund Salvesson er han sønn til Salve Tollevsson Lyngsvåg som er nevnt som sannsynligvis gift med Torborg Steinarsdotter?  

 

Jeg har sett i andre kilder (geni - joda jeg vet at man skal ta det med en klype salt) at Salve Tollevsson Lyngsvåg er oppgitt som gift med Ingrid Mikkelsdatter Skytte. Men jeg har ikke sett kilder som viser dette. Var han muligens gift to ganger? 

 

Det er en del uklarheter for meg her, og håper at dere kan hjelpe til med å finne klarhet i det. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

Takk for skryt, Jørn!

 

Er du sikker på at du virkelig har lest om søstrene Torgerd, Halldis, Torborg og Dis Anundsdøtre (Ånonsdøtre) i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611? De er nemlig ikke nevnt i min grunnfil. Finner dem heller ikke ved å søke i registrene som er lagt ut på /www.genealogi.no/. Baserer du spørsmålet på en tekstbrokk fra 

 

De fire kvinnene figurerer imidlertid i Folk på Agder 1500–1611, da som søstre til Steinar Anundsson. Sjekker du primærkilden, som er trykt i Diplomatarium Norvegicum, bd 21, som brev nr 941, vil du også få bekreftet at de var døtre til en "Aanund".

 

Slektsforholdene på Belland i Austad er som du sier nokså forvirrende, med omfattende bruk av navnene Steinar, Ånon og Tjøl (kortform)/ Tjodulv. To brødre med samme fornavn er uvanlig, men kunne skyldes oppkalling etter avdøde slektninger (f.eks dersom farfar og morfar begge het Steinar).

 

I drøftingen av hvorvidt Osmund Kåveland kan være identisk med Osmund Lyngsvåg, har jeg trukket inn følgende argumenter:

 

"Til tross for tidsintervallet kan det argumenteres for at Osmund Kåveland er identisk med den Osmund Lyngsvåg som i 1602 får stadfestet sin rett til Kåveland og Forberg. Sentralt i denne hypotesen er en antagelse om at broren Torgeir ikke bor på noen gård «Huseland» (gårdsnavnet finnes ikke på Agder), men på Hesteland i Spangereid. Torgeir Hesteland bruker 30.11 1625 et bumerkesegl med initialene TS, noe som underbygger at han er sønn av Salve Tollevsson på Lyngsvåg i Spind (n 1572–1594) og identisk med den Torgeir som 1572–1594 sitter på Lyngsvåg og den Torgeir som i 1610 sitter på Sande i Herad. Dersom hypotesen er riktig, var Salve Tollevsson gift med Torbjørg Steinarsdotter. Osmund Kåvelands brorsønner omtales i 1638 som «de Bjørnevåg Steinssønner», som i følge et byttebrevskulle (over)ta halve Kåveland. Deres far er trolig den Stein (eller Steinar) Kåveland som i år 1600 skattlegges som ødegårdsmann. Han kan igjen være identisk med Steinar Viestad, nevnt i 1617. Hypotesen har flere sider, men blir for omfattende å drøfte her."

 

Hvis en klarer å bevise at Osmund Kåveland og Osmund Lyngsvåg var en og samme person, så beviser en samtidig at Salve Tollevsson på Lyngsvåg var gift med Torbjørg Steinarsdotter. Dobbel gevinst for den heldige (og iherdige) slektsforskeren som først lykkes med å bekrefte eller falsifisere denne hypotesen.

 

Noen Ingrid Mikkelsdotter som skal være datter av presten Mikkel Skytte tror jeg for øvrig du skal lete lenge etter. Finnes hun ikke i primærkildene så finnes hun i prinsippet bare i vår fantasi eller på Geni.com. Sistnevnte nettsted er ingen kilde selv om noen later til å tro det. Hvem som helst kan dikte opp en fiktiv ane uten å måtte belegge eksistensen av vedkommende. Tas forskningselementet vekk fra slektsforskningen blir det unektelig kjedsommelig å drive med dette.

 

Håper du ble litt klokere.

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jørn Middelborg

Takk skal du ha, Per Reidar. 

 

Du har nok rett mht søstrene. I Folk på Agder 1500-1560 finner jeg at “Steinars (d.e.) søstre Torgerd, Halldis, Torborg og Dis Anundsdøtre skulle på sin del få hele Hausvig..”  Jeg ble nok forvirret av navnene her. 

 

Flott hvis du kan gi kommentarer på om det nedenfor ser riktig ut eller om noe er galt. 

Etter som jeg har forstått er slektskapet slik:

 

Stein d.e. Anundsson Belland

Kone: ukjent

Søsken (5): Torgerd, Halldis, Torborg, Dis Anundsdøtre + Steinar d.y. Anundsson

 

Steinar d.y. gm Tarjer Bjørnsdotter 

Barn (2): Tjøl Steinarsson Steinsland + Anun Steinarsson Vestre Rema

 

Steinar d.e. sine barn (3-4?): 

1) Tjøl Steinarsson Belland

 

2) Torbjørg (=Torborg?) Steinarsdotter Kåveland muligens gm Salve Tollevsson Lyngsvåg

(jeg har notert at det er en hypotese) 

Barn (3) : Osmund Salvesson Kåveland

Torgeir Salvesson Hesteland 

Steinar Salvesson Bjørnevåg

 

3) Vet ikke om jeg forstår dette (Folk in N/M/L 1560-1611) under Nils Knutsson: 

“skifte på Belland 3.7.1580 hvor Tjøl Belland samt Bjørn Gunnarsson og Niels Knudssøn (sistnevnte) på vegne av sin kone, tilskiftet halvparten av Kåveland med odel og åsete til deres søster Torbjørg Steinarsdotter.” Nils sin kone er Aslaug Gunnarsdotter - men hvis hun var søster til Torbjørg skulle hun ikke hete ‘Steinarsdotter’? Og Bjørn Gunnarsson som er nevnt, er bror til Aslaug - men jeg ser ikke sammenhengen hvor ‘Gunnarsson’ kommer inn i bildet. Hvor er Gunnar? 

 

Takk for kommentarer om Osmund Kåveland/Lyngsvåg. Ja, vi får se om noen finner ut av det. Så Ingrid Mikkelsdotter Skytte er en fiktiv person, uten belegg i kildene? 

 

Jeg er selvfølgelig enig med deg at forskning er veien å gå og at det er absolutt nødvendig. Jeg må si dog, at jeg liker samarbeidsprosjektet geni. Poenget er vel at det er ‘work in progress’ og at data legges til og feil rettes opp etter hvert - med bruk av forskningsresultater - slik at verdenstreet blir bedre og bedre. Forhåpentligvis.  

 

Jeg har sikkert flere spørsmål senere 🙂 

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jørn Middelborg

Var kanskje Steinar d.e. sin kone gift to ganger, og den andre mannen het Gunnar?  

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

Gode spørsmål, Jørn. Ikke alt kan besvares her og nå, da vi står overfor komplekse slektssammenhenger som krever nitid kildeanalyse. Slike analyser passer bedre inn i et tradisjonelt artikkelformat hvor en har rikelig med tid til å teste hypoteser og drøfte svakheter i argumentasjonen.

 

Registrene du og andre nå er så heldige å kunne benytte, gir rask tilgang til relevante kilder. Dermed kan mer tid settes av til å drøfte slektsforholdene som fremkommer i disse kildene. 

 

Problemstillingene du tar opp viser at det ikke alltid er så enkelt å vurdere. Har selv grunnet en del på kilder som tyder på forbindelser mellom ættene på Fleseland og Belland. Kortversjonen er at mye passer inn, men at enkelte ting skurrer. Jeg kommer tilbake til dette, men først til slektsoppsettet ditt i #61.

 

Bortsett fra at at du kaller den første personen for Stein og ikke Steinar, virker oversikten grei. Problemene oppstår, som du helt riktig har registrert, når vi prøver å plassere Bjørn Gunnarsson og Nils Knutssons kone (Aslaug Gunnarsdotter). Gitt deres farsnavn skulle en kunne forvente at de var sammødre halvsøsken til Tjøl Steinarsson Belland og Torbjørg Steinarsdotter.

 

Hvis du søker i registeret som favner 1560–1611, vil du finne en Bjørn Gunnarsson fra Fleseland i Spangereid. I en sak om Fleseland 5.4 1592 nevnes han som far til Erik Bjørnsson, bror til Ragnhild Gunnarsdotter, gift med Sommund Åmland, og sønn til Gunnar Fleseland og dennes første kone Åse. Dette har jeg tolket som at BG på Fleseland allerede er død.

 

Den andre BG virker imidlertid å være til stede på Bryggesåk (i Eiken) 29.2 1595, da Tore Guttormsson med sin kone og barns samtykke odel mot odel makeskifter 1 hud i Foss i Bjelland i Vass tingsted til Nils Knutsson og Aslaug Gunnarsdotter. Sistnevnte (ektepar) innhenter råd og samtykke av sin eldste sønn, tre måger (svogere/svigersønner) og svigerbror Bjørn Gunnarsson. Som motytelse får Tore, kona og barna 1 hud i Nærebø i Landvik og så mye de eier i (ødegårdene) Øye og Stalleland mot å betale 35 daler i mellomlegg (UBB-diplom perg.).

 

BG nevnt 1595 er definitivt identisk med den BG som i 1580 opptrer sammen med Tjøl Belland og Nils Knutsson, og han er også far til den Reidar Bjørnsson som 22.6 1614 sammen med sine søsken inngår forlik med farsøsteren Aslaug Gunnarsdotter. Forliket gjelder åsetene på Foss (i Bjelland) og Belland i Austad. Reidar stadfester også pantebrevet fra faren til Nils Foss.

 

I skrivende stund holder jeg en knapp på at vi står overfor to samtidige BG. Samtidig må en være oppmerksom på at BG på Fleselands far og stemor, Gunnar og Inga på Fleseland, en gang før 1592 innløste 1 hud i Hausvig i Austad, gården Torgerd, Halldis, Torborg og Dis Ånonsdøtre i 1550 fikk som morsarv.  I 1550 skjøtter en Åsulv Torulvsson deres interesser. Når 1550-brevet også er utstedt fra Fleseland, gjetter jeg på at Åsulv kan være identisk med den Åsulv Fleseland som i 1582 nevnes ifbm. en handling som utspant seg mange år forut. Han var trolig død før 1582.

 

Etter å ha luftet disse problemstillingene og spilt ballen videre (vil du videre bør du for øvrig åpne en ny tråd), avslutter jeg innlegget med et par kommentarer.

 

Inntil noen er i stand til å belegge Ingrid Mikkelsdotter, så må vi regne henne som en fiktiv person. Dersom hun mot formodning eksisterte, tviler jeg på at hun selv brukte eget slektsnavn. Kanskje det finnes litteratur om Mikkel Skytte som nevner en relevant kilde?

 

Jeg liker også den umiddelbare tilgangen Geni gir, men siden feil florerer kan jeg ikke stole på noe av det som står der. Og hvis jeg finner feil og retter opp, så har jeg forstått det slik at hvem som helst siden vil kunne rette meg og mine resultater.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jørn Middelborg

Takk skal du ha, Per Reidar. 

 

Enig at det kreves mer forskning, kildeanalyse og tradisjonelt artikkelformat. Håper du kan gjøre det i fremtiden - du er jo den som har best oversikt over Agderslekter. 

 

Interessant at Gunnar Fleseland nevnes. Men som du sier må man se nærmere på forbindelsene. 

 

Jeg har ikke tenkt å gå videre her siden jeg mangler den oversikten som andre, slik som du, har. 

 

Det er meget mulig at jeg kommer med andre spørsmål om sammenhenger som jeg prøver å finne ut av. Kildemateriale fra Agderkilder er jo en gullgruve, men å sette det i sammenheng er ikke alltid lett. 

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jørn Middelborg

Angående Hilleborg Hensesdotter, nevnt 1574. 

 

Begge navnene Hilleborg og Hense er vel svært uvanlige. 

Hilleborg var tydeligvis gift to ganger:

1) med Hallvard

3 barn: Anders Hallvardsson, Ola Hallvardsson, Randi Hallvardsdotter

 

2) med Ola Grimsson 

1 barn: Audbjørg Olsdotter Austad

 

Jeg har ikke funnet ut noe mer om hvor Hilleborg kom fra, eller hvem Hens(e) var. Er det noen som vet noe mer? 

 

 

 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen
På 1.3.2019 den 4.46, Jørn Middelborg skrev:

Angående Hilleborg Hensesdotter, nevnt 1574. 

 

Begge navnene Hilleborg og Hense er vel svært uvanlige. 

 

Jeg har ikke funnet ut noe mer om hvor Hilleborg kom fra, eller hvem Hens(e) var. Er det noen som vet noe mer? 

 

 

Hei. Jeg kan ikke svare på hvem som var Hilleborgs far, men den Sigbjørn Hensesson som i 1553–1554 nevnes i Lyngdal (se under) er en brorkandidat. Navnet Hense minner om Hønse, et navn som i middelalderen forekommer i sentrale østlandsdistrikter. Her er det mulig du kan lete og finner mer informasjon i navneleksikon som f.eks Einar Vågslids store verk (husker i forbifarten ikke navnet) ...

 

Hvis du finner noe, bør det åpnes en egen tematråd, slik at denne heretter ikke dreier seg om Hilleborg og hennes familie ☺️

 

Fra Folk på Agder 1500–1560:

Sigbyørn hense søn kunngjorde 14/5-1553, som nr. 5 av 6 menn, vitneutsagn om herkomsten til Bjermod Torsteinssons farfar (DN XXI nr. 989, Foss i Lyngdal). Sigbyørn Henses' kunngjorde i 1554, som nr. 1 av 2 svorne lagrettemenn i Lister len, at Bjermod [Torsteinsson] på Foss og Tollef Toresson ble enige om å møtes til førstkommende lagting (utrykt diplom orig. på papir, Foss i Lyngdal).

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jarl B Haagensen
Posted (edited)

Har vi noen bekreftede opplysninger om en Hendse Halvardsen som skal være nevnt i et skifte på Tånevig i Søgne, en mulig far til Hilleborg ,Sigbjørn og en søster muligens gift med lensmann Torgrim Anundsen (nevnt 1561) på Øvre Møll i  Holum (som arvet).

Edited by Jarl B Haagensen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jan H. Trelsgård
1 time siden, Jarl B Haagensen skrev:

Har vi noen bekreftede opplysninger om en Hendse Halvardsen som skal være nevnt i et skifte på Tånevig i Søgne, en mulig far til Hilleborg ,Sigbjørn og en søster muligens gift med lensmann Torgrim Anundsen (nevnt 1561) på Øvre Møll i  Holum (som arvet).

 

I den såkalte "Agdesiden dombok 1636" er det gjengitt et brev dat. 1526 der en "Hendse Halduorsenn" nevnes i forbindelse med jordegods i Tånevig: https://www.nb.no/items/d7a9893f9a70cc98a3f205933a052500?page=161 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

Svaret til Jan er en nyttig påminnelse for alle og en hver at det gamle registeret mitt, som dekker 1500–1560, så langt ikke er ferdigstilt. Den dagen jeg eventuelt setter sluttstrek, vil også Hense Hallvordsson stå oppført.

 

Føler at jeg de siste fem årene har «tatt en for laget», så i nærmeste fremtid vil jeg nok likevel unne meg luksusen å undersøke egen slekt. Venter for øvrig på redaksjonelle tilbakemeldinger fra NST angående en større artikkel som allerede er fagfellegodkjent. Når artikkelen er publisert får jeg min etterlengtede fritid. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Torbjørn Steen-Karlsen

Nei nei nei Per Reidar. Du kan da ikke ta fri. Hva skal vi Egdedøler gjøre da. Nå må vi vel snart begynne og forske sjøl også nå. 😂🤣😭😅

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jan H. Trelsgård
10 timer siden, Per Reidar Christiansen skrev:

Svaret til Jan er en nyttig påminnelse for alle og en hver at det gamle registeret mitt, som dekker 1500–1560, så langt ikke er ferdigstilt. Den dagen jeg eventuelt setter sluttstrek, vil også Hense Hallvordsson stå oppført.

 

Føler at jeg de siste fem årene har «tatt en for laget», så i nærmeste fremtid vil jeg nok likevel unne meg luksusen å undersøke egen slekt. Venter for øvrig på redaksjonelle tilbakemeldinger fra NST angående en større artikkel som allerede er fagfellegodkjent. Når artikkelen er publisert får jeg min etterlengtede fritid. 

 

Du har definitivt tatt en for laget og det er vi alle takknemlige for. Disse manuskriptene/samlingene bør være innfallsport for alle som studerer agderslekter.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen
4 timer siden, Torbjørn Steen-Karlsen skrev:

Nei nei nei Per Reidar. Du kan da ikke ta fri. Hva skal vi Egdedøler gjøre da. Nå må vi vel snart begynne og forske sjøl også nå. 😂🤣😭😅

 

Bortsett fra enkelte drypp fra meg, må nok egdedølene forske selv en stund 😁 Jeg derimot skal nok vite å benytte meg av dine artikler, Torbjørn, når jeg etter hvert tar fatt på mine forfedre i Vestfold 🤓

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jørn Middelborg

Takk til Per Reidar for svar. 

 

Jeg vil følge opp Hilleborg Hensesdatter i en ny tråd hvis jeg finner tilleggsopplysninger som gjør det interessant. 

 

Takk igjen for det enorme og nyttige arbeidet som er nedlagt i Folk på Agder og Folk i Nedenes, Mandals og Lista len. 

 

Jeg håper absolutt at du kan fortsette å hjelpe oss her på forumet. Slik jeg ser det har de profesjonelle slektsforskerne/ekspertene to måter å hjelpe til på. Den første er deres profesjonelle forskning som er grundig, arbeidskrevende, tar lang tid, og publiseres i kritiske fagtidsskrifter. Det er forskning som vi andre nyter godt av. 

 

Men jeg ser også en annen oppgave for de profesjonelle - som eksperter her på forumet. Dvs at de ganske kvikt kan hjelpe til med råd om noe er riktig eller galt, og pense oss inn på riktig spor. De kan gjøre dette siden de har erfaring og oversikt. Den typen oversikt får man bare etter mange års arbeid. Heldigvis finnes det eksperter som deg som er villige til å hjelpe. Får bare håpe at de andre ekspertene følger opp på samme måte.  

 

Hilsen Jørn 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Per Reidar Christiansen

Takk Jørn. 

 

Oppgaven med å besvare spørsmål og formidle er eksperten og forskerens dilemma. Jo mer tid en bruker på dette, jo mindre tid gjenstår til forskning. I tråden om Bringsvær-ætten har jeg derfor sagt noe om betydningen av formidlerrollen. Jo flere som hjelper til med dette, jo mer tid blir det til forskning 🧐

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jørn Middelborg

Jeg prøvde å legge til innlegget i en annen tråd om Rødberg-folket, men det var ikke mulig å legge til en post. Vet ikke hvorfor? Derfor skriver jeg her isteden. 

 

Rødberg & Odd Osmundsson og hans kone, Svenevig, Lyngdal

 

Om Odd Osmundson Svenevig (ca 1570-1652) leser vi i Folk i Nedenes, Mandals og Lista len (s. 289) at “Trond Bringsjord var søskenbarn til Hallkjell Skoftelands kone. Hallkjells kone var dessuten søskenbarn til Aad (Odd) Svenevigs kone”. 

 

På grunnlag av sitatet burde det være mulig å finne Odds kone sin far/foreldre. Jeg er langt fra noen ekspert på området, så jeg håper Agder ekspertene kan trå til og hjelpe. 

 

Hallkjell (Hugesson) Skoftelands kone er kjent - Marit Toresdotter Øvre Foss. Hun var datter av Tore Pedersson Øvre Foss (d. før 1599) og Jorun Trondsdotter Rødberg (d. før 1619). 

 

Trond (Stålesson) Bringsjord (d. 1646) var sønn av Ståle Karlsson Bringsjord og NN Trondsdotter Rødberg (f.ca 1558).

 

Etter hva jeg forstår finnes det tre søsken som er barn av Trond Torkelsson og Ingrid Ommundsdotter Rødberg:

Jorun Trondsdotter Rødberg gm Tore Pedersson Øvre Foss

NN Trondsdotter Rødberg gm Ståle Karlsson Bringsjord

Torkild Trondsson Rødberg gm ?

 

Siden Odds kone ikke kan være datter av Jorun eller NN Trondsdotter - for da ville hun vært søsken og ikke søskenbarn i sitatet ovenfor - må hun være datter av Torkild. Altså at Odd Osmundsson Svenevig var gift med NN Torkildsdatter Rødberg. 

 

Spørsmål:

Ser det riktig ut at Odd Svenevigs kone er datter av Torkild Trondsson Rødberg?

Vet vi hvem hennes mor er, dvs hvem Torkild var gift med?

Finnes kilden “Etterkommere av Erik Vestre Skogsfjord av Kristian Fjeldsgård” online? Eller hvor kan jeg finne den. 

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.