Gå til innhold
Arkivverket

Straffen for leiermål


Arlene Hansen
 Del

Recommended Posts

Godt nytt år til alle!

Jeg fant en slektning-- Rolf Larsen Molden, f. ca. 1632 på Gran-- som i 1657/1658 ble straffet for utroskap i ekteskapet ved at han mistet halve eiendommen sin. (Randi Bjørkviks materiale) Jeg forstod det slik at en jury bestemte hvilken del av eiendommen vedkommende skulle miste. Noen av mine forfedre er nevnt blant dem som skulle avgjøre i lignende saker.

Mitt spørsmål er: Hva skjedde med eiendommen som ble fratatt en slik «synder»? Gikk den til arvingene? Ble den solgt? Kunne den straffede ev. kjøpe den tilbake senere?

Wikipedia-artikkelen nevner noen straffemetoder men ikke denne typen straff: https://no.wikipedia.org/wiki/Leiermål  Andre søk har vært uten resultat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Arlene Hansen skrev:

Godt nytt år til alle!

 

Jeg fant en slektning-- Rolf Larsen Molden, f. ca. 1632 på Gran-- som i 1657/1658 ble straffet for utroskap i ekteskapet ved at han mistet halve eiendommen sin. (Randi Bjørkviks materiale) Jeg forstod det slik at en jury bestemte hvilken del av eiendommen vedkommende skulle miste. Noen av mine forfedre er nevnt blant dem som skulle avgjøre i lignende saker.

 

Mitt spørsmål er: Hva skjedde med eiendommen som ble fratatt en slik «synder»? Gikk den til arvingene? Ble den solgt? Kunne den straffede ev. kjøpe den tilbake senere?

 

Wikipedia-artikkelen nevner noen straffemetoder men ikke denne typen straff: https://no.wikipedia.org/wiki/Leiermål  Andre søk har vært uten resultat.

 

Uten at jeg kan si dette 100 %, så antar jeg det kan ha blitt solgt. Boten for leiermålet skulle nemlig tilfalle kongen. Det som nok garantert ikke skjedde, var at den gikk videre til arvingene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Arlene Hansen skrev:

Takk for svaret! Hele slekta ble dermed rammet.

Hei. Ja her ble rett og slett alle rammet. Det samme var for selvmord. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Arlene Hansen skrev:

Jeg fant en slektning-- Rolf Larsen Molden, f. ca. 1632 på Gran-- som i 1657/1658 ble straffet for utroskap i ekteskapet ved at han mistet halve eiendommen sin. (Randi Bjørkviks materiale) Jeg forstod det slik at en jury bestemte hvilken del av eiendommen vedkommende skulle miste. Noen av mine forfedre er nevnt blant dem som skulle avgjøre i lignende saker.

 

Mitt spørsmål er: Hva skjedde med eiendommen som ble fratatt en slik «synder»? Gikk den til arvingene? Ble den solgt? Kunne den straffede ev. kjøpe den tilbake senere?

 

Wikipedia-artikkelen nevner noen straffemetoder men ikke denne typen straff: https://no.wikipedia.org/wiki/Leiermål  Andre søk har vært uten resultat.

 

Først: dette var ikkje "legermål", men "hor": https://no.wikipedia.org/wiki/Hor , dvs. at minst ein av partane var gift (med nokon annan)

Men det må vere ein feil i wikipedia, om at legermål vart kriminalisert i 1617. Til dømes sakefallslista i lensrekneskapen for Sunnmøre 1607

http://folk.ntnu.no/ivarse/avskr/sakefall1607.html inneheld fleire slike saker slike saker (både "frillevnet", "horeri" og "blodskam"), der futen (kongen)

tok bøter eller "avsoning" frå syndarane.

 

Dinest: han mista heile eigedomen sin, ikkje halve.  Men... ektemaken fekk ha sin del av fellesbuet.  Det vart halde skifte som etter dødsfall - men futen, altså kongen, tok "arven".

 

Jordeigedomar var det gjerne odel på. Då kunne born, sysken, foreldre, syskenborn, m.fl. krevje å få kjøpe eigedomen på odelsrett - dersom dei hadde pengar. (Men kongen fekk likevel verdien.)

 

Sagt med ein del atterhald: eg meiner eg har sett at straff "paa deris Gods og Penge efter deris yderste Formue". (som det heiter i Kristian Vs lov 6-13-25,  https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_06_13.html )

i praksis var ein viss brøkdel av buet (mykje mindre enn 1/2).

 

 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når ble leiermål straffbart? I de eldste tider var det også straffbart, men det var en privat sak. Den som finner sin kone, mor, svigermor, datter etc i samleie med en mann uten at de var gift, hadde rett til å drepe mannen.. Også i den katolske tiden var det mest en privatrettslig sak. Fra 1617 var det fastsatt et strafferegulativ. Og det er verdt å merke seg at ei tjenestejente som praktisk talt ikke fikk lønn i penger skulle betale 6 rd. Det greide de normalt ikke. Selv om bota tilfalt kongen, så skulle alle bøter under 20 rd gå til fogden. Fogden var pådriveren for å straffe med alternative midler. Først gapestokk. Deretter hudfletting (21 piskeslag). Dette var for de enkleste forhold, altså leiermål. Så var det hor etc som kunne ende med dødsdom. 

om en ungdom besov ei jente, så ble det ordnet med bøter, men om faren senere var på samme jenta, endte det ofte med halshugging og likene skulle brennes på retterstedet. Men det finnes også eksempler på at dommer ikke bel fullbyrdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Kolbjorn Sveen skrev:

[...] endte det ofte med halshugging og likene skulle brennes på retterstedet.

Ofte? Det tviler eg på. Har sett eitt døme på halshogging ved slike brotsverk i Vefsn (gjennom nær 400år), og det var etter blodskam.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Arlene Hansen skrev:

Jeg fant en slektning-- Rolf Larsen Molden, f. ca. 1632 på Gran-- som i 1657/1658 ble straffet for utroskap i ekteskapet ved at han mistet halve eiendommen sin.

 

Rolf Larsen Molden (Rolff Lauridtzen), en gift mann, ble dømt for hor med it quinde folck wed Naffn Anne Amundtzdater, da tiennende Hoes peder Molden.

 

Her er opptegnelsen over hans bo, vedlegg nr. 1 til fogderegnskapet for 1657-1658.:

RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Lensregnskaper, R/Rb/Rba/L0240: Akershus len, 1656-1658
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk20080728650366 
 

Endret av Ole Arild Vesthagen
Rettet en liten skrivefeil
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er utrolig dyktig, Ole Arild, men jeg kan dessverre ikke forstå noe av teksten--bare noen veldig få ord. Jeg kan ta med kvinnens navn i min lille historie.

 

Ville det vært riktig å summere alle 3-tallene som verdien Rolf mistet, eller mistet han bare halvparten av dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg skrevet av innledningen og avslutningen av denne saken. Det framkommer at Rolf Larsen Molden var gift med Aase Molden og at han hadde hatt et forhold til ei tjenestejente hos Peder Molden som et Anne Amundsdatter

 

Jens Madtzen Soerenschriffuer Offuer Hadelandtz och waldris fougderie, Sampt Jacob winormb Olle Søff Endre Linstad, Guldbrand schierffuen Endre schierffuen och peder Lunder Eedsoernne Laugretes Mend i grans prestegield paa Hadeland, Giør witerlig at Anno Christi 1658 den 16 Aprilis ware vi effter Louglig till Neffning, forsamblede paa en Gaard kaldes Molden ibm der Effter Befalling Rigtig at Registerer och optegne den paa Boennde Rolff Lauridtzen Moldens Boe och formue efftersom hand skall Haffue begaaede Løs Lejermaall wdi Sit Egteskabff med it quinde folch ved Naffn Anne Amundtzdater, da tiennende Hoes peder Molden sammestedtz. Offueruerende Erlig welagt och forstandige mand Niels Bendtzen kong Ma foget ibm: bøjde Lensmanden Lauridtz Jordstad med dannemend flerre, huor da for os Er bleffuen frembuist som effter følges

………............

 

Naar forschreffuene Bortschyldige Gielld Sampt Børennes fæderne Arffue laad fra om rørte boes formue, kortes och aff tages Bliffuer till offuers Igien it Hundrede och Halffottende daller Tholff schielling

Huor aff dennd Halffue part till kommer forne Rolff Moldens Egte høstru Asse Molden, Och dend Anden Halffue part Som er 53 ½ dlr j ₻ 6s. Att tillkomme Ermelte Rolff Molden som formedelst forberørte hans forseelse wnder hans kongl: Maytz schulle forbrydes

Saaledes aff os at werre Registerit och befunden Som forschreffuet Staar winder wi med wores Zegeneter Actum Anno die et [supra]

Jens Madtzenn

Egen hand

[7 segl]

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan tilføye at Rolf ikke var eier av garden Molden. Det nevnes ikke noe jordegods i fortegnelsen, kun husdyr, kornavling og alminnelige bruksgjenstander.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Ole Arild Vesthagen skrev:

Jeg kan tilføye at Rolf ikke var eier av garden Molden. Det nevnes ikke noe jordegods i fortegnelsen, kun husdyr, kornavling og alminnelige bruksgjenstander.

Står det ikke noe på slutten av opplistingen av eiendelene noe som " I det pandte og kiøbegoedts i Sharpen?? tilfalt Aasse  Molden - 53 dlr"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

3 minutter siden, Erlend E. Mæhlum skrev:

Står det ikke noe på slutten av opplistingen av eiendelene noe som " I det pandte og kiøbegoedts i Sharpen?? tilfalt Aasse  Molden - 53 dlr"

 

Jo, du har helt rett. Det står: I det Pandte och kiøbegoedtz i scharpen tilfalt Aasse Molden -53 dlr.

 

Skarpen er en gard ved Hennungen nord i Brandbu. Skarpen er ikke oppført i manntallene i 1664, 1665 og 1666. 

 

image.png.0fe376c8e7a652c7536aa3df5a3ed153.png

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.