Gå til innhold
Arkivverket

Slekten Orm på Stord


Kjell Klokkerud
 Del

Recommended Posts

I rekken av mine forfedre har Erik Ormson Vatna på Stord dukket opp. Han var gift med Kristina Torsteinsdatter, evt. andre koner har jeg ikke funnet. Slektsforumet Geni kan gi meg barna i ekteskapet, men her oppstår et stort problem. Erik er født i 1509, Kristina i 1511 og eldste datter Anna er født ett år før moren - i 1510.

Kristina hadde et ekteskap bak seg, nemlig med Havtor Geirmundson, og hadde flere barn i det ekteskapet. Havtor dør først i 1535, men allerede i 1530 skal Kristina (fortsatt i følge Geni) ha fått sønnen Erik med sin kommende ektemann Erik Ormson. Det er en mulighet for at jeg ikke oppfatter dataene riktig, men dersom andre også leser dataene slik jeg gjør, trenger jeg hjelp til å forstå sammenhengen.

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Kjell Klokkerud skrev:

I rekken av mine forfedre har Erik Ormson Vatna på Stord dukket opp. Han var gift med Kristina Torsteinsdatter, evt. andre koner har jeg ikke funnet. Slektsforumet Geni kan gi meg barna i ekteskapet, men her oppstår et stort problem. Erik er født i 1509, Kristina i 1511 og eldste datter Anna er født ett år før moren - i 1510.

Kristina hadde et ekteskap bak seg, nemlig med Havtor Geirmundson, og hadde flere barn i det ekteskapet. Havtor dør først i 1535, men allerede i 1530 skal Kristina (fortsatt i følge Geni) ha fått sønnen Erik med sin kommende ektemann Erik Ormson. Det er en mulighet for at jeg ikke oppfatter dataene riktig, men dersom andre også leser dataene slik jeg gjør, trenger jeg hjelp til å forstå sammenhengen.

 

 

Kjell Klokkerud,

 

Det er mye som kan diskuteres om Geni spesielt, og om norsk middelaldergenealogi generelt.

 

Før noe kan realitetsbehandles, så må nesten den faktiske referansen (her Geni) være tilgjengelig for de som diskuterer. Du har ikke gitt noen lenke til hvilken nettside du har hentet informasjonenen fra, hvilket gjør det vanskelig eller henimot umulig å forholde seg til opplysningene du refererer til. Om du ikke har en kilde eller litteraturreferanse, så vil du selv bli sittende som hjemmelsmann til opplysninger som ligger 500 år tilbake i tid, og som du selv selvsagt ikke har kunne bevitne med selvsyn.

 

Jeg foreslår at du gir en lenke til den aktuelle nettsiden først, og gjerne leser saken fra 1590, som Lars Østensen har gitt lenke til. Dette som en begynnelse.

 

Mvh Are.

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Kjell

 

Kikk litt i disse samlingene så finner du kanskje noe du kan gjøre nytte av. Navn, årstall osv

 

 Thisets samlinger. Seddeluddrag af resolutionsprotokoller i Rigsarkivet - Danmark

 

https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=236032#236032,45029980

 

https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=235984#235984,45029158

 

Utover det så ønsker jeg deg lykke til videre med forskning på Orm slekta di.

 

Mvh

Ivar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Lars Østensen skrev:

Are, det ligger link til Geni-vrøvlet i mitt innlegg over.

 

 

Lars,

 

Se det. Jeg så den først idet du gjorde meg oppmerksom på den. Vel, der var det mye rart. Trådstarter har ennå ikke kommet med respons til svarene, så jeg håper han er oppmerksom på innleggene som er kommet. Det er jo mer av substans å kunne diskutere.

 

Som for eksempel at før "kirkebokstid" (i Norge i alle fall etter 1623, og som oftest etter 1660/1700), så nytter det ikke å operere med nøyaktige fødselsår uten støtte i andre kilder. Det har derfor ingen egentlig hensikt å diskutere om den person som lagt lagt inn fiktive fødselsår, fra henholdsvis 1509 og 1511, har gjort dette riktig eller ei. Geni-siden viser med all mulig tydelighet at feil og nye feil skapes raskere enn de har mulighet til å kunne rettes.

 

"On the same note": Det er trolig spilt møye å slåss mot uriktigheter spredt med lysets hastighet gjennom komersielle tjenester så som Geni og Myhertiage. Eierene av disse tjenestene har ikke presisjon og nøyaktighet som forretningside. Nettstedene tjener penger på stor aktivitet og kan fint leve i det gjeldende kilde-kaos. Trolig er dette en mer profitabel situasjon, enn å tilstrebe forskningsmessige forsiktighetsprinsipper.

 

Veien å gå er nok heller å arbeide målrettet med å få til stadige utgivelser av publikasjoner som er kvalitetssikret og som det kan referes til, også her. Selvsagt har jeg eget tidskrift i tankene, men også øvrige utgivelser av artikler og bøker inngår her, og også forsåvidt vederheftige nettsteder (noen få finnes). Disse må ta jobben med å sikre kvalitet.

 

Mvh Are

Endret av Are S. Gustavsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Ivar Moe skrev:

Hei Kjell

 

Kikk litt i disse samlingene så finner du kanskje noe du kan gjøre nytte av. Navn, årstall osv

 

 Thisets samlinger. Seddeluddrag af resolutionsprotokoller i Rigsarkivet - Danmark

 

https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=236032#236032,45029980

 

https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=235984#235984,45029158

 

Utover det så ønsker jeg deg lykke til videre med forskning på Orm slekta di.

 

Mvh

Ivar

 

Ivar,

 

Du er ivrig, hvilket er bra. Dog er disse sidene om Orm i Danmark for et mindre sidespor å regne. I hvert fall foreløpig.

 

Jeg kan gi deg en gåte. Hvilken publikasjon, utgitt i løpet av de siste 20 år, er det som har den mest oppdaterte forskningsstatus ogå omhandlende denne slekt Orm?

 

Mvh Are

 

 

Endret av Are S. Gustavsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Are

 

Jeg er ikke intressert i disse "copycat" tidsskriftene "stjålet" fra en gammel slektsbok og modernisert på ett mer eller mindre (helst mindre) seriøst såkalt seminar. 

 

Jeg synes heller ikke om salgsfremstøt her på forumet om enn så godt innpakket de/det måtte være.

 

Mvh

Ivar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ivar,

 

Nå tror jeg du misforstår med vilje. Er det slik at du rett og slett ikke vet hvilken publikasjon jeg sikter til?

 

Mvh Are

Endret av Are S. Gustavsen
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Knut, Are, Lars og Ivar

Takk for respons! Som relativt fersk bruker, er det veldig OK å registrere skepsis til en del slektssider. Det var jo også utgangspunktet mitt for å trekke fram emnet. Både Geni og en del bygdebokforfattere, må jo ha vært litt raske til å trekke konklusjoner. I tillegg til å underbygge min skepsis til nevnte kilder, registrerer jeg nye kildehenvisninger i det dere har kommet med. Takker for det, og jeg skal love å lese dem med fortsatt kritisk sans.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.1.2019 den 10.09, Ivar Moe skrev:

Are

 

Jeg er ikke intressert i disse "copycat" tidsskriftene "stjålet" fra en gammel slektsbok og modernisert på ett mer eller mindre (helst mindre) seriøst såkalt seminar. 

 

Jeg synes heller ikke om salgsfremstøt her på forumet om enn så godt innpakket de/det måtte være.

 

Mvh

Ivar

 

Ivar, 

 

Idet du ikke kom med noe som helst svar på min gåte, så får jeg selv gi svaret: Dette kunne være "Benkestokk-seminaret", utgitt av kane.bekestokk.teiste forlag (Adelsprosjektet v/Tore H Vigerust) i 1999 (se forside nedenfor). Her er "Orm" behandlet som en del av diskusjon rundt Benkestokk-ættens forbindelse til "Smør" (s. 22-28, med tavler på sidene 24 og 26).

 

Men det er helst Jo Rune Ugulens doktoravhandling fra 2006 (revidert 2008), jeg sikter til: «...alle the knaber ther inde och sædescwenne...» Ei undersøking i den sosiale samansetjinga av den jordeigande eliten på Vestlandet i mellomalderen, Avhandling for graden Philosophiae Doctor (PhD) ved Universitetet i Bergen 2006. På side 537 i denne avhandlingen finner man tavle 39, som må sies å være forskningsstatus for tilknytningen til "Smør". Se også tavle 14 (s. 294) som viser tilknytningen til Orm Ivarssons slekt. Alt dette for den eldste delen av denne ætten, altså fra omlag 1560 og bakover. Det gjenstår fortsatt forskning på denne ætten, men Ugulens arbeid må være utgangspunktet for denne videre forskning. For nedlastbar PDF: http://bora.uib.no/handle/1956/2108

 

Til dine øvrige kommentarer så vil jeg bemerke at du er svært lite spesifikk med hensyn hvem du mener har kopiert hvem, hvem som er seriøse eller ei, og det synes som om du har et radikalt annerledes syn på hva det vil si å være en komersiell aktør enn det som er den allmenne oppfatning. I så måte vil jeg anbefale at du enten er mer spesifikk, eller rett og slett avstår fra å kommentere forhold du ikke kjenner godt nok, og derfor vanskelig kan beherske.

 

Du kan nemlig ikke på en og samme gang fremstå som den gode og kunnskapsrike hjelper, og på den samme tid teppebombe andre deltakere med ufordøyd halvkvedet edder og galle etter eget forgodtbefinnende, om de andre bringer andre opplysninger til torgs eller stiller spørsmål ved dine bidrag. At du til tider (eller hele tiden) er uenig i saksforhold er så sin sak. Det er din og alle andres rett å ha en mening, samt å ha anledning til til å fremme den samme mening. Meningstyranni, er derimot noe helt annet. Det er nemlig det motsatte av toleranse, og bør ikke tåles i et fritt samfunn med lik rett til meningsytring.

 

Da har jeg svart på min egen gåte, samt utdypet hva jeg mener om din debatteknikk i dette tilfelle. Jeg liker den ikke, da den er uredelig og dels tyranniserende. Du har imidlertid anledning til å vise at dette var et engangstilfelle, ved å være mer spesifikk rundt hvilke saksforhold du er uenig i. Dette fordrer et minimum av saklighet, noe jeg også forutsetter i den videre diskusjon.

 

Mvh Are

Benkestokk 1999.jpg

Endret av Are S. Gustavsen
Korrektur
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ugulen ja. Bra fyr. 

Doktoravhjandlingen hans fra 2006,  tjaa hva skal jeg si. Revidert rimelig kjapt like etter utgivelse grunnet en bråte med faktafeil. Allikevel fremstår han som en av de bedre i "klassen" .

 

Fakta feil i tidsskrift og avhandlinger florerer, sånn sett opererer dere i samme useriøse katogori som Geni. 

 

Ytringsfrihet er en god ting. Den borger for gode levekår for fattig og for rik.  Men selv de beste land har sine begrensninger.  En begrensning på ytringsfriheten i Norge er "bevisst villedning" Det bør du legge deg på hjertet.

 

Resten av din pompøse avhandling  bruker jeg ikke tid på å besvare.

 

IM

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Ivar Moe skrev:

Ugulen ja. Bra fyr. 

Doktoravhjandlingen hans fra 2006,  tjaa hva skal jeg si. Revidert rimelig kjapt like etter utgivelse grunnet en bråte med faktafeil. Allikevel fremstår han som en av de bedre i "klassen" .

 

Fakta feil i tidsskrift og avhandlinger florerer, sånn sett opererer dere i samme useriøse katogori som Geni. 

 

Ytringsfrihet er en god ting. Den borger for gode levekår for fattig og for rik.  Men selv de beste land har sine begrensninger.  En begrensning på ytringsfriheten i Norge er "bevisst villedning" Det bør du legge deg på hjertet.

 

Resten av din pompøse avhandling  bruker jeg ikke tid på å besvare.

 

IM

 

Ivar,

 

Dette er jo det motsatte av saklighet. Du har ingen argumenter. I det siterte innlegget (ovenfor) synser du og slenger ut av deg karakteristikker uten å kunne belegge eller begrunne noe som helst. Dermed er det jo du selv, ved å velge denne debattformen, som ved egen hånd plasserer deg selv på bunnivå med hensyn til seriøsitet.

 

Enkelt sagt, så er tingenes tilstand diametralt motsatt av hva du selv hevder. Der du hevder andre er useriøse, er det faktisk du som er useriøs. Der du hevder at andre feiler, er det jo faktisk du som selv feiler. Hvordan kan jeg så hevde dette?

 

La oss ta for oss en av dine påstander: "Revidert rimelig kjapt like etter utgivelse grunnet en bråte med faktafeil." Det virker dermed som om du mener at du har oversikt over en rekke faktafeil. Er du i stand til å liste denne rekken? Er du i stand til å sammenligne den opprinnelige avhandlingen med den reviderte? Eller, kanskje viktigere: Mener du på alvor at en faktatung avhandling ikke skulle komme i revidert utgave, slik at den vil være et bedre verktøy? Er det videre slik at du ikke er fortrolig med hvordan kunnskap skapes og videreutvikles med en vitenskap tilnærming?

 

La oss ta neste påstand: "Fakta feil i tidsskrift og avhandlinger florerer, sånn sett opererer dere i samme useriøse katogori som Geni." Er det slik å forstå at du ikke klarer å skille mellom Geni og vitenskaplige tidskrift? Hvis dette er tilfelle, så er det faktisk lettere å forstå hvorfor du ytrer deg slik du gjør, idet du egentlig ikke har hold for faktagrunnlaget i det meste av det som diskuteres. 

 

Min konklusjon er at du egentlig ikke har grunnlag for en rekke av de påstandene du har kommet med (spesielt i denne debattråden, men også i visse andre), og at din tilnærming snarere er å rakke ned på andre som faktisk har gjort eller gjør et forskningsarbeid, som du enten ikke leser, ikke forstår eller verdsetter, heller enn å selv delta på en fruktbar måte i de diskusjoner som byr seg.

 

Dette er svært nedslående, da du jo i andre sammenhenger har vist deg som en dyktig person i å finne mindre påaktede nettkilder, særskilt fra den viktige forbindelsen med Nederland i tidlig nytid.

 

Igjen, kan du være vennlig å heller vise til nøyaktig hvem du mener kopierer hvem, hvem som skal oppfattes som seriøse eller ei (og hvorfor, altså en begrunnelse), og hvordan du definerer en komersiell aktør, og derunder hvilken rolle du mener komersielle aktører innenfor genealogi og historie kan og bør ha? Forholdene er noe forskjellig alt avhengig om man ser på Norge, Sverige, Nederland, England eller USA. 

 

Mvh Are

Endret av Are S. Gustavsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Kjell Klokkerud skrev:

Hei Knut, Are, Lars og Ivar

Takk for respons! Som relativt fersk bruker, er det veldig OK å registrere skepsis til en del slektssider. Det var jo også utgangspunktet mitt for å trekke fram emnet. Både Geni og en del bygdebokforfattere, må jo ha vært litt raske til å trekke konklusjoner. I tillegg til å underbygge min skepsis til nevnte kilder, registrerer jeg nye kildehenvisninger i det dere har kommet med. Takker for det, og jeg skal love å lese dem med fortsatt kritisk sans.

 

 

Kjell,

 

Det er godt å se at du har fått med deg alle tilbakemeldingene. Som det fremgår av mine innlegg ovenfor, så må du nok også lese deler av Jo Rune Ugulens avhandling for å fange opp den mest oppdaterte forskningsstatus.

 

Det er fortsatt forhold rundt Orm-ætten som trenger mer forskning, idet yngre forhold rundt det såkalte "Brunla-gods" ennå ikke er publisert. Dette har med "Smør" å gjøre, og jeg har tidligere diskutert gods-komponenten i et foredrag under Hardanger-seminaret i august 2008. Dette godset er omtalt i saken fra 1590, som Lars Østensen ga en lenke og referanse til ovenfor. Det er fortsatt mer å gjøre med hensyn til å analysere den såkalte "Cane Smør"-tavlen fra midt på 1500-tallet (trykt i farger bakerst i NST bd XXXVII (1997)), hvor flere medlemmer av Orm-ætten er tatt inn i et tillegg nederst til høyre på tavlen.

 

Håper du finner mye av nytte, og om du har ytterligere spørsmål, så håper jeg du kommer med de, om enn noen av innleggene i denne tråden tidvis kan få noe temperatur.

 

Mvh Are

Endret av Are S. Gustavsen
Korrektur
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen

Uten å ta stilling til det faglige innholdet eller sakligheten i diskusjonen ovenfor, takker jeg for de tipsene og henvisningene dere nevner.

Noe sier meg at jeg fortsatt har mye å lære når det gjelder genealogi.

Jeg takker og bukker!

mvh

Kjell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Ivar Moe skrev:

Fakta feil i tidsskrift og avhandlinger florerer, sånn sett opererer dere i samme useriøse katogori som Geni.

 

Akkurat dette utsagnet må jeg nesten kommentere spesifikt siden denne debatten starter med en henvisning til en spesifikk side på Geni (som jeg riktignok måtte lete opp for å forstå hvilken problemstilling som ble tatt opp til debatt). Etter å ha sett på det som ble publisert på Geni har jeg gitt direkte henvisninger til kilder som er relevant i forhold til å belyse de spørsmål som blir tatt opp til diskusjon. Kildene taler for seg selv og jeg tok meg derfor den frihet å omtale det som ble publisert på denne siden på Geni som vrøvl. Dersom du etter å ha lest gjennom de kildene jeg har henvist til mener at det er hold i det som er publisert på Geni må du være snill å legge frem dokumentasjon på dette. Her taler de fakta som fremgår av de aktuelle kilder for seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Are S. Gustavsen skrev:

La oss ta for oss en av dine påstander: "Revidert rimelig kjapt like etter utgivelse grunnet en bråte med faktafeil." Det virker dermed som om du mener at du har oversikt over en rekke faktafeil. Er du i stand til å liste denne rekken?

 

Er du i stand til å bevise at det ikke var faktafeil i første utgave som medført en revisjon hvor så disse ble rettet opp ?   I tilfelle har du ikke lest og skjønt dine egne innlegg.

( All ære til Ugulen for revisjon) 

 

Hva med andre slektshistoriske avhandlinger og tidsskrift som "eies" og distribueres av diverse såkalte slektshistoriske foreninger.  Er det fritt frem for synsing og faktafeil bare fordi det er de "rette" personene/foreningene som  har produsert dem ?

Her er det mye grums. 

 

Det var mine siste ord i denne saken.

 

Mvh

Ivar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Lars Østensen skrev:

Akkurat dette utsagnet må jeg nesten kommentere spesifikt siden denne debatten starter med en henvisning til en spesifikk side på Geni (som jeg riktignok måtte lete opp for å forstå hvilken problemstilling som ble tatt opp til debatt). Etter å ha sett på det som ble publisert på Geni har jeg gitt direkte henvisninger til kilder som er relevant i forhold til å belyse de spørsmål som blir tatt opp til diskusjon. Kildene taler for seg selv og jeg tok meg derfor den frihet å omtale det som ble publisert på denne siden på Geni som vrøvl. Dersom du etter å ha lest gjennom de kildene jeg har henvist til mener at det er hold i det som er publisert på Geni må du være snill å legge frem dokumentasjon på dette. Her taler de fakta som fremgår av de aktuelle kilder for seg selv.

 

Hei Leif

 

Det er vel ingen med respekt for seg selv som bruker Geni osv som kilder til slektstreet sitt. I hvertfall ikke du 🙂 såpass har jeg fått med meg.

 

Men man må jo få lov å spørre seg om hvor disse faktafeilene i Geni osv kommer fra. Min teori er at mange av følgefeilene oppstår fordi noen har hentet sine opplysninger i bygdebøker, gamle slektstavler,  slektshistoriske avhandlinger i mer eller mindre seriøse foreninger.  Dette ser man spesielt hos amerikanere med røtter fra Norge.

 

Så hvis du mener jeg har gått god for innholdet i Geni så tror jeg du har misforstått fullstendig. Det jeg har påpekt er at Geni  bare er  en av utallige aktører som forfekter uriktige sannheter i denne sammenheng.

 

Mvh

Ivar

Endret av Ivar Moe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Ivar Moe skrev:

 

Men man må jo få lov å spørre seg om hvor disse faktafeilene i Geni osv kommer fra. Min teori er at mange av følgefeilene oppstår fordi noen har hentet sine opplysninger i bygdebøker, gamle slektstavler,  slektshistoriske avhandlinger i mer eller mindre seriøse foreninger.

 

I dette tilfellet er det faktisk gitt kildereferanser:

 

image.png.d93776f0d22e1fb981bfb00a4697169e.png

 

Så kan man selv sammenligne det publiserte resultatet på aktuell Geni-side opp mot de aktuelle kildereferanser.

 

Erik Bakkevig Sunnhordlandslekter 1 finns på nb.no.

 

Skyldes det publiserte resultat manglende evner til å lese de kilder som tilsynelatende skal være brukt?

 

http://www.nermo.org/slekt/d0010/g0000063.html#I14732

 

I dette tilfelle ser man 3 klare avvik:

 

1. Bakkevik har presentert 1 resultat.

2. Nermo har publisert et avvikende resultat i forhold til Bakkevik.

3. Aktuell side på Geni produserer et tredje resultat som avviker både fra Bakkevik og Nermo.

 

Hva skyldes dette avviket?

 

Manglende evner til å skille mellom hvilke kilder som i hvert fall til en viss grad er til å stole på?

 

Kontrollspørsmål: Hvilken av de oppgitte kildereferansene over samsvarer med de fakta som fremgår av de kilder jeg refererte til innledningsvis i debatten?

Endret av Lars Østensen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Johan M Setsaas skrev:

Lars # 21: Dette er egentlig ikke så veldig vanskelig..Vil du ha svaret nå, eller skal vi la andre slippe til ?

La andre slippe til først Johan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mens vi venter på det store gjennombruddet, så kan jeg kanskje ”krydre” debatten noe, selvsagt utelukkende i forhold til tema. Det andre ormebolet lar jeg ligge..

 

Som Are # 15 allerede har antydet (eksemplet rundt Brunla gods), så er ikke slektskretsen ”Orm” egentlig gitt noen uttømmende behandling. Nyttige bidrag er selvsagt kommet fra både Bakkevig (1941), Velde (1957), Kvitrud (2004), og flere andre.

 

Men for egen del savner jeg kanskje særlig både en (ny) gjennomgang av det mulige opphavet til Orm Eriksson, men og en utredning av etterslekten til hustru Magdalena Jonsdatter, hustru Anne Eriksdatter og Hr. Jon Guttormssons datter.

 

Har en forholdsvis omfattende prosopografisk kildesamling liggende for denne slektskretsen. Ikke så forferdelig mye nytt, men dog et og annet som tidligere forfattere i liten grad har belyst.

 

Lite kjent er det f. eks at Erik Ormsson hadde utdannelse fra universitetet i Rostock, Han , Ericus Wormeri, studerte nemlig der under vintersemesteret 1521-22 (Michaelis (29.09.) 1521 til påsketider (20.04.) 1522)

(Hofmeister, Adolph: Die Matrikel der Universität Rostock II, (Rostock 1891) s. 89)

 

Hans slektskap med Stavanger biskopen er notorisk omtalt innenfor litteraturen, og det henvises her til det kjente diplomet fra 1529, der (Hr.) Eske Bilde omtaler Erik Ormsson som en frende av biskopen.

(D.N.XIII, nr. 531) (1529)

 

Mindre kjent er det at dette frendskapet også er omtalt i et annet diplom, nemlig et brev som Hr. Vincents Lunge skriver til erkebiskopen i 1526.

 

Svale Jonsson (”Smør”-tavlas påståtte sønn av Anne Eriksdatter og biskopen) har aldri selv skrevet seg til Malkenes. Derimot skrev Svale Christoffersson seg til Malkenes en kort tid, noe som skyldes hans ekteskap med Anne Hansdatter Onarheim. Opplysningen om at Svale Christoffersson skriver seg til Malkenes, fremkommer bla. i NHD 1622, s. 158. Malkenes er ellers innenfor litteraturen feilaktig tillagt som setegård for både Amund Lasseson (Dall) og Lasse Amundsson Dall, men denne gården kom ikke inn i eiet til ”Dallene” før Ove Lasseson Dall makeskiftet til seg denne gården fra slekten på Onarheim, en gang mellom 1622 og 1627.

 

Gården Malkenes var eid av slekten på Onarheim før dette makeskiftet. Dette fremkommer ved å sammenholde opplysningene i tingbøkene for Sunnhordland, særlig for årene

1651-53, 1657-59, 1662, 1663, 1664 og 1665.

 

Erik Ormsson tjente en lengre tid erkebiskopen i Trondheim. Mindre kjent er det kanskje at han en gang før 1526 også hadde tjent dekanen i Bergen, Hr. Hans Knutsson.

(D.N.IX, nr. 572) (1526)

 

Avslutter like gjerne med å tilføye nok en gåte i  denne tråden, og stiller følgende spørsmål:

 

Hvorfor kan denne Orm på Vatne som nevnes i 1519 og i 1520  ikke være lik den  Orm Eriksson som nevnes ovenfor ?

(NRJ II, s. 455) (1519) og (NRJ III, s. 338) (1520)

Endret av Johan M Setsaas
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.