Gå til innhold
Arkivverket
Sven Ingve Gjemlestad

Merkelige gamle ord?

Recommended Posts

Sven Ingve Gjemlestad
Ordene/frasene i en gammel skyldsettings forretning forvirrer meg.
Håper dere har en ide om hva det betyr? Ordene er (Se vedlegg for sammenhengen): 
 
Tødnerne = Vannene/tjønnene? 
 
Efter største afskjel og stene = Etter største ???  Stene - Er det referanse til en skiftestein? 
 
I største afskjel i Burknegelen = I største skille?? i ???
 
Tangen=Tang? Som i et stedsnavn? Som feks område el som ligner en tang?  

Merkelige uttrykk..jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Eg er ikkje Arkivverket.... men lell:

- eg trur ikkje dette er noko Arkivverket kan/vil svare på; så dei viser/flyttar deg nok til brukarforumet.

 

For å kunne svare, er det nok ein føremonn om du fortel kvar dette er henta frå; både arkiv, tid og stad.

Då får vi vel også greie på om dette er ei avskrift, eller om det er kopi av originalen (dvs. om originalen er maskinskriven).

 

Og så er det fint om du brukar fullt namn (det er ein av reglane du aksepterte då du registrerte deg).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sven Ingve Gjemlestad

Hei. 

 

Fikk ikke med meg det med brukernavn. 

Der man skulle fylle ved reg stod det kallenavn, men skal se på å fikse det. 

 

Dokumentet nr kan sikkert finnes, men de ordene jeg stusser på stod kun i den seksjonen jeg hadde som vedlegg. 

 

Synes Burknegelen er forunderlig. 

Hvis ingen vet at det er et typisk gammelt ord, er det vel et glemt stedsnavn. 

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg
5 timer siden, sig skrev:

Dokumentet nr kan sikkert finnes, men de ordene jeg stusser på stod kun i den seksjonen jeg hadde som vedlegg. 

 

Synes Burknegelen er forunderlig. 

Hvis ingen vet at det er et typisk gammelt ord, er det vel et glemt stedsnavn. 

 

 

Både tid, samanheng og geografi hjelper. 

Dialekt-variantar av ord (t.d. tjørn, som du er inne på) har mykje med geografi å gjere.

Når ein skal leite etter stadar for namn, er det også greitt å vite kvar ein skal leite. 

 

Det er også svært nyttig å vite om dette er ei avskrift, eller om det i opphavet er skrive på maskin.

Dersom det er ei avskrift, er det minst ei ekstra feilkjelde + det finst ein annan, meir original versjon av dokumentet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Torbjørn Igelkjøn

Dersom dette er henta frå eit skanna dokument hos f. eks. Digitalarkivet vil det vere til god hjelp å poste lenka her, då vil samanhengen også komme fram

Endret av Torbjørn Igelkjøn

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
erling t endresen

Ei to (liten avsats, fjellhylle, avgrenset område i naturen), den tonæ, mange "tødna", addle tødnan.  Tødna brukes enda delvis i min dialekt som en benevnelse på en plass, småplass i naturen, og i overført betydning som "rot" i huset.  "Den ligger vel i tødnan en plass". 

 

Endret av erling t endresen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jan H. Trelsgård
17 timer siden, sig skrev:
Ordene/frasene i en gammel skyldsettings forretning forvirrer meg.
Håper dere har en ide om hva det betyr? Ordene er (Se vedlegg for sammenhengen): 
 
Tødnerne = Vannene/tjønnene? 
 
Efter største afskjel og stene = Etter største ???  Stene - Er det referanse til en skiftestein? 
 
I største afskjel i Burknegelen = I største skille?? i ???
 
Tangen=Tang? Som i et stedsnavn? Som feks område el som ligner en tang?  

Merkelige uttrykk..jpg

 

Gårdsnavnene "Modal", "Kleven" og "Eytland" indikerer at dette er en forretning avholdt i vestre del av Vest-Agder på gårder i Bakke og Gyland sogn (Modal i Bakke, Eitland og Eitlandskleiva i Gyland).

 

Tødnerne er nok flertallsord av "ei ton". For vestre del av Vest-Agder finnes et flott oppslagsverk for dialektord i bokverket "Listamålet: grammatikk, ordbok, stadnamn og folkeminne" av Njål Vere. Om "ei ton/ tødnan" skriver Vere: "grasgrodde småstykke mellum steine hell kjørr. Ei hylla  i fjell hell bakk hell li, tiast grasgrodd å sumti så store at ein kan ha ein liden ågr".

 

"Afskjel og stene" tolker jeg i denne sammenhengen som "skille og (skifte)steiner" i en grensestreng. Det er en relativt vanlig benevning i slike grensebeskrivelser.

 

"Tangen" er vel "ein tangje" i betydning "smal odde i sjø å vann" (fra ovennevnte bokverk).

 

"Burknegelen" har jeg ingen fornuftig forklaring på.

 

Endret av Jan H. Trelsgård

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
erling t endresen

Burknegelen... feilskrivning for et stedsnavn Burknedalen?  Et slik stedsnavn finnes f.eks. i Eiken, Kvinlog og Snartemo m.m. i Vest-Agder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Dette vert spekulasjonar... - og det kan sikkert vere kjekt.

I heile landet er det minst 1 sokn, 8 matrikkelgardar og over 50 andre stadar som heiter Moland. Kleven/Kleiven/Kleiva er det om lag 80 gardar som heiter, og sikkert hundrevis av andre stadar. Sjoneheier og Burkne-namn er det fleire av. Osv.  Utvalet av dette kunne trådstartar enkelt redusert mykje ved å fortelje kvar dokumentet var henta frå.

 

Det ser ut som ei utskiftingsforretning. Då vil det litt tidlegare i dokumentet stå namn på herad og gard, og kanskje bruksnr.

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
erling t endresen

Kan det være Burkne-gjeilen?  Er enig med Ivar at originaldokumentet godt kan komme på bordet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sven Ingve Gjemlestad

Hei. 

 

Dokumentet er stemplet og merket "Rett avskrift Statsarkivet Kristiansand 23/8-1977"

Dokumentet er fra Pantebok Nr 15 for Flekkefjord. Tinglyst 15/10-1864. Fol 353 No 5

 

Jeg har dette som en papir utgave og har derfor ingen link. Tok bilde med mobilen og markerte ordene. 

I min uvitenhet trodde jeg det var akkurat stykket rundt ordene som var interessant. 

 

Jeg prøver å forstå ordene i beskrivelsen jeg hadde utdrag av, for å finne ut hvor dette området er. 

Og å forstå de forskjellige uttrykkene ville hjelpe da. 

 

Basert på at det kan være snakk om enger, myrdrag el, ett kjent stedsnavn samt nevning av bekk. 

Tror jeg nå at jeg har en område plassering. Ref vedlegg. 

 

 

 

 

 

Område..jpg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne-Lise Hansen

Vest-Agder fylke, Flekkefjord, Pantebok nr. 15 (1862-1864), Pantebokside, Side 353
Permanent bilde-ID: tl20080605641121
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080605641121

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne-Lise Hansen

Skylddelingsforretningen ble holdt på gården Egeland i Gyland sogn.

(Var det Eytland, det sto, ja. Se innlegg 16 og 17)

 

Svend Pedersen Nedland, kanskje?

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038193001218

 

Andreas Ellingsen?

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038193000514

 

Og her er Torkel Jensen Fosdahl:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038193000709

 

Overså den første: Asbjørn Tojussen Kleven (Eitlandsklev)

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038193000777

 

Sigbjørn Sigbjørnsen Modal ba om at det skulle foretas skylddeling:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038193002013

 

Endret av Anne-Lise Hansen

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Anne-Lise Hansen

Gården det gjelder - matrikkelnummer 126 løpenummer 69 Eitland i gårdsmatrikkelen av 1838:

 

Vest-Agder fylke, , Matrikkel nr. 09 (1838-1838), Protokollside, Side 143
Permanent bilde-ID: ma10061006092186
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ma10061006092186

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jan H. Trelsgård
3 timer siden, Anne-Lise Hansen skrev:

Skylddelingsforretningen ble holdt på gården Egeland i Gyland sogn.

 

Skylddelingsforretningen ble avholdt på gården "Eytland" (Eitland) i Gyland. Den vedrører matrikkelnummer 126, løpenummer 69b1 som ifølge panteregisteret tilhører gammelt gårdsnummer 67 i Gyland, bruksnummer 11 og 13 (sistnevnte er den utskilte eiendom). I dag har gården Eitland gårdsnummer 168 i Flekkefjord kommune.

 

Eiendomsbeskrivelsen i skylddelingsforretningen er nokså lite verdt dersom stedsnavnene som omtales ikke er kjent i dag.

Spesifikt står det at eiendommen i vest grenser til nabogården Modal, samt i sør til nabogården Eitlandskleiv. Hvorvidt eiendomsgrensene mellom disse gårdene er den samme i dag som i 1864 må undersøkes før man kan fastslå mer med sikkerhet. Etter det jeg kan se på norgeskart ser det ikke ut til at gården Eitland i dag eier til bekken som renner mot vannet "Trodlefisken".

Endret av Jan H. Trelsgård

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg
1 time siden, Anne-Lise Hansen skrev:

Vest-Agder fylke, Flekkefjord, Pantebok nr. 15 (1862-1864), Pantebokside, Side 353
Permanent bilde-ID: tl20080605641121
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080605641121

 

 

ok...

Då er det snakk om ei avskrift (med mogelege feiltydingar), og vi har bilete originalen. Utsnittet byrjar på neste oppslag, frå 3. ordet

 

då snakkar vi kanskje om det som i matrikkelen heiter "Eitland", i dag gnr. 168 i flekkefjord, i 1886 gnr. 67 i Gyland sokn, Bakke herad,

og før det (frå 1838) matrikkelnr. 126 i Bakkke/Gyland.

Sidan det er utskifting innafor området til garden, må stadnamna finnast her.

 

Dette er utanfor "mitt" dialektområde...

Men eg meiner det står "Langetodnerne" og "Sionetodnerne" (ikkje "-tød..."), dersom det har noko å seie.

 

"Burkne Gelen" (namnet er delt slik) ....  Burknedalen (i Kvinesdal og i Hægebostad) er vel ikkje så langt unna, men kanskje likevel litt for langt?

Men det kan vere eit meir lokalt "Burkne-"-namn.

"Gelen" kan vere "geila" - som er ein veg med gjerde på begge sider. Men kanskje heller gjelet (kløfta)?  Eit gjel vil iallfall vere meir varigt enn eit gjerde.

 

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jan H. Trelsgård
5 minutter siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

 

"Burkne Gelen" (namnet er delt slik) ....  Burknedalen (i Kvinesdal og i Hægebostad) er vel ikkje så langt unna, men kanskje likevel litt for langt?

Men det kan vere eit meir lokalt "Burkne-"-namn.

"Gelen" kan vere "geila" - som er ein veg med gjerde på begge sider. Men kanskje heller gjelet (kløfta)?  Eit gjel vil iallfall vere meir varigt enn eit gjerde.

 

 

 

Jeg er enig med deg i det siste. Det er nok "geilen" i betydning gjelet. Burkne er for øvrig dialektord for ormegras.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jan H. Trelsgård
1 time siden, Ivar S. Ertesvåg skrev:

Dette er utanfor "mitt" dialektområde...

Men eg meiner det står "Langetodnerne" og "Sionetodnerne" (ikkje "-tød..."), dersom det har noko å seie.

 

Skriveren har slurvet med skrifta. Det står t. eks. "paa ostre Side fra Bækken optil Fjeldet i Sione-todnerne" og "paa ovre Siden af Langetødnerne".

Endelsen "tona" og "tødnan" er mye brukt i Dalane og vestre del av Agder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sven Ingve Gjemlestad

Grensen er ikke oppmålt. 

Den er markert men aldri dokumentert, i dalen under det som i dag kalles sjoneknuten. 

 

Jordskiftet prøver å finne ut hvem som er arvinger og dagens eier. 

Men jeg tviler på at de vet så mye mer om hvor eiendommen er. 

 

Teksten i den originalen er for meg fullstendig umulig å forstå 😛

Skjønner ikke hvordan dere klarer lese det. 

 

Kan tødner/todner bety tjønn/vann? 

Eller er det rimelig sikkert å være snakk om små gresskledde områder, slik Jan H nevnte? 

 

Virker som om bekken iallfall er en sikker plassering. Siden det bare finnes en bekk i området. 

Og den renner ned og møter grenser mot Kleven/Kleiva. 

 

 

Endret av Sven Ingve Gjemlestad
Rettet siste setning

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Jan H. Trelsgård
4 timer siden, Sven Ingve Gjemlestad skrev:

Kan tødner/todner bety tjønn/vann? 

 

Jeg mener nei. La meg stille spørsmålet på en annen måte: Det står uansett "todnerne" og "tødnerne" som må leses som flertallsord. Da må det være snakk om minst fire "todner" eller "tødner". Hvor mange tjern/vann i området finnes det som kan hete Langetjødn og Sjonetjødn?

 

I. Berner Eikeland har skrevet artikkelen "Gardsgrensene i Gyland" som bl.a. ble publisert i Agder Historielags årsskrift 1956. Boka finnes også tilgjengelig på nasjonalbibliotekets nettsider. For Eitland finnes følgende beskrivelse: https://www.nb.no/items/eaf3809e3bbc7a8fdc5bfeca0be3eaff?page=47

Om vestgrensa heter det: "Identisk med heradsgrensa mot Bakke […] Frå endestav nr. 27 i Myrstøvatnet går bytestrengen stort sett bein line om lag rett nord, over toppen av Storehei (også "Stølsheiå"), deler Førevatnet etter midten på langs og videre i samme lei til uti "Jubevatne" (Djupvatnet), 433 m. o. h. Her er endestav nr. 29, endestav for Eitland i Gyland, Espetveit, Sporkland? og Stangborli? i Bakke".  

 

Denne beskrivelsen virker for meg å passe nokså godt med grensene som er skissert på Kartverkets kart under forutsetning av at "Myrstøvatnet" er det samme som Kartverkets "Mystevatn". Eikelands artikkel kan neppe brukes som bevis i en jordskiftesak, men gir en god indikasjon på hvordan man anså grensene mot nabogården på 1950-tallet. Til artikkelen hører også et kart: https://www.nb.no/items/eaf3809e3bbc7a8fdc5bfeca0be3eaff?page=5 

 

Bruksnummer 13 på gården Eitland ble ifølge skjøte av 6.12., tl. 8.12.1864 solgt til Sigbjørn Sigbjørnsen Modal d.y.:  https://www.digitalarkivet.no/tl20080619331210

Ifølge omtale i bygdeboka for Bakke bodde han på bruksnummer 1 på Eitlands nabogård, Modal. Det ser ut til at han har en rekke etterkommere. Disse er vel hjemmelsberettiget dersom det ikke finnes andre hjemmelsdokumenter.

Endret av Jan H. Trelsgård

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sven Ingve Gjemlestad

Veldig godt poeng. 

Det er ei bittelita tjønn I sør som bekken renner ut i. 

Og ei litt større tjønn som bekken renner fra. 

Videre nord er det 2 større vann som renner ut i den tjønna bekken renner ut fra. 
Men da er det plutselig snakk om et enormt område, som ikke samsvarer med den lave skylden rettigheten ble tildelt. 

 

Har lest bokverket til Eikeland. Ingen lokale hjemmelsmenn fra Eitland var intervjuet. Og boken inneholder mange kjente feil. 

 

Han omtaler bla endestav i nord som Eitland, espetveit, sporkland og stangborlid. 

Og det finnes mye annet i grensen han har skissert, som ikke stemmer med gårds grensene i området. 

Endret av Sven Ingve Gjemlestad

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Ivar S. Ertesvåg

Det er ei stund frå 1864 til 1956. Det kan ha vore nye utskiftingar av utmark i mellomtida, til dømes etter lova som kom i 1882.

Panteregisteret (og seinare grunnboka) for bruket kan fortelje om det har vore slike forretningar.

I arkivet finst eit kart frå ei skiftesak for Eitland opna i 1910, tinglyst 1916.  (eg har ikkje sett på det)

sjå https://wcarkiv.domstol.no/wcarkiv/VisEiendom.wc?ID=1004FLEKKEFJORD (gå til gnr. 168)

Du kan be om å få tilsendt kartet på e-post; det tek kanskje nokre minutt.

Det kan vere andre skiftesaker i tillegg.

 

Tillegg: No har eg sett på kartet frå 1913 (saka opna 1910); det er for innmarka på Eitland, med fire bruk. Altså ikkje noko hjelp for spørsmålet her.

 

Endret av Ivar S. Ertesvåg

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Sven Ingve Gjemlestad

Stemmer det. 

 

Det har også vært et annet skifte på Kleiva i 1993. 

Men det kom heller ikke med noe svar.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.