Gå til innhold
Arkivverket

Peder Hansen Dolstadsjøen i Vefsn død 1810 eller 1811


Baard Vidar Pettersen
 Del

Recommended Posts

Jeg har Svein Edvardsens avskrift av innrulleringsmanntallet for Helgeland, for Vefsn pr 10. juli 1769 (hefte). Ettersom det ser ut til at samme Hans Olsen finnes i folketellingen 1769, må vel et eller annet ha glippet ved innrulleringen, eventuelt ved avskriften.

Endret av Leif Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

VELDIG synd at han ikke er i innrulleringsmanntallet, slik at han har et fødested. For det ser ikke ut som han er i fra Vefsn.

 

Så vidt jeg kan finne er det bare født 4(!) Hans Olsen i Vefsn i hele perioden 1720-1740:

- Ole Sørensen Hauklands uekte sønn med Karen Hansdatter Skalandsjøen døpt 25.2.1731 https://media.digitalarkivet.no/view/16540/8

- Oluf Nielsen Tveraaens sønn døpt 25.3.1736 https://media.digitalarkivet.no/view/16540/61

- Oluf Hansen Sommersættets sønn døpt 3.11.1737 https://media.digitalarkivet.no/view/16540/79

- Oluf Pedersen Ravnaaes sønn døpt 5.10.1738 https://media.digitalarkivet.no/view/16540/88

 

Geografisk hadde jeg mest tro på Ravnå, men han er ikke nevnt i farens skifte i 1765:

https://media.digitalarkivet.no/view/24884/116 

og Ole Ravnå får dessuten en ny Hans i 1742:

https://media.digitalarkivet.no/view/16540/123.

Han er dermed utelukket.

 

Sommersets sønn er på Tovåsen flere ganger bl.a. gifter han seg i 1767:

https://media.digitalarkivet.no/view/16541/51420/2 .

Så han er det ikke. 

 

Tveråen ligger også bra an geografisk, men heller ikke han har noen levende Hans ved sitt skifte i 1755:

https://media.digitalarkivet.no/view/24864/138.

En mulighet igjen.

 

Ole Sørensens Hans er den som er nærmest i alder i forhold til folketellingene i 1769 og 1801. Jeg mener imidlertid det må være han som bosetter seg på Veset og gifter seg med Maria Colbiørnsdatter i 1756: https://media.digitalarkivet.no/view/16541/40.

Det må vel være ham som Leif fant i IM 1769 på Veset, født Skaland.

 

Så da har jeg ikke flere kandidater i Vefsn. Og han er ikke nevnt i noen skifter på Helgeland, så vidt jeg kan se fra Svein Edvardsens søkemotor. 

 

Noen gode idéer?

Endret av Baard Vidar Pettersen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Du har ikke tilfeldivis noen referanser til dette i Tingbøkene? 

Nei, eg finn ikkje noko. Det mangler rett nok ein god del blad i dei aktuelle tingbøkene, og vi kan godt ha oversett noko.  Men det er vel ikkje meir enn omkring halvparten av leierskapslovbrota som hamner i tingretten, dessverre 😉 .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da synd 😉 

 

Da har jeg ikke mye håp om å finne opphavet til Hans Olsen, med mindre jeg skulle finne ham i orginalene av militærrullene for 1766/1769.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så lett å forstå dette: Ved dåpen av det uektefødte barnet våren 1752 er barnefaren oppgitt å være ung ukonfirmert dreng Hans Olsen, Forsjorden. Mor enken (?) Marit Pedersdatter. Blant fadderene Hans Olsen Forsjorden og Karen Olsdatter Forsjorden. https://www.digitalarkivet.no/kb20071004620670

 

Så er det samme år 23 p. trinit. gitt syndsforlatelse: Public absolveret Hans Olsen Forsjorden og Karen Olsdatter ibn. for "indbyrdes begangen horeri synd": https://www.digitalarkivet.no/kb20071004620674

 

Så blir Hans og Karen trolovet neste år: https://www.digitalarkivet.no/kb20071004620677   Fortsatt ukonfirmert?

Endret av Leif Johannessen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stusset også over fadderne og Hans som ukonfirmert, men overså at det var Karen som ble absolvert. Det må vel være en feilføring av presten? 

 

Syndeforlatelsen er 5. nov 1752, og de får første barn allerede 27. februar. https://media.digitalarkivet.no/view/16541/4. Altså er Karen ca 5 måneder på vei. Men de forlover seg jo før barnet blir født den 7. januar 1753 og gifter seg 25. mars. Jeg har inntrykk av at det ordnet seg så lenge man var forlovet før fødselen? I tillegg virker det ellers som om Publice absolve kommer etter fødsel hos de andre, og jeg greier ikke finne at Hans og Marit Pedersdatter har fått det tidligere.

 

Når det gjelder konfirmasjonen hans, finner jeg ikke den, men de er heller ikke ført inn i boka som omfatter 1752, så han kan være konfirmert den høsten. I tillegg mangler det sider der høstkonfirmasjonen skulle vært i 1753. Han er i hvert fall ikke i listene vår 53, vår/høst 54, vår/høst 56, vår/høst 56, vår/høst 57.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. fødselsåret til Hans. Han er oppgitt til f. ca. 1729 i 1769 og ca. 1731 i 1801. Dersom man beregner samme feilmargin som Hans Olsen Veset som vi vet når er født - henholdvsis 4 og 2 år, kommer man til at han bør være født ca. 1733 i begge regnestykkene. At han er ukonfimert i 1752, bør ikke gjøre ham vesentlig eldre i hvert fall, heller yngre. Jeg kommer til å gå gjennom årene 1731-1735 for Vefsn med lupe en gang til. Så får vi se om det dukker opp noe.

 

"Noen" må gjerne gjøre øvelsen for disse årene i Hemnes, Nesna, Alstahaug, men om han havner på Forsjorda som ukonfirmert, bør han vel ha en eller annen tilknytning til Vefsn.

Endret av Baard Vidar Pettersen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er store, og mange, lakuner i kirkeboka for Vefsn i tidsrommet 1726 til 1730. Dersom Hans ble døpt i dette tidsrommet, er det ikke noe rart at man ikke finner dåpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde trodd han var født litt senere, men det var jo heller ingen dypt fundamentert teori. I forhold til at han er ukonfimert i 1752, bør han ikke være født lenge før 1730, men ser at sidene mangler fra midt i september 1729 og ut året og det er jo god plass til en Hans Olsen der. Noen få av konfirmantene på 1750-tallet er opp mot 25 år, så det er fint mulig.

 

Har ellers gått nøye igjennom 1730-35, og der er han ikke med mindre man byttet på Johannes og Hans i Vefsn også. Har sett det i Sverige, men det virker som om Vefsningene var nokså konsekvente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har oppsummert det vi har funnet her og i noen beslektede emner, i ett dokument, som er laget for å være et vedlegg i mitt eget slektsprogram.

 

Legger det ut her om noen andre skulle finne det interessant.

 

 Peder Hansen.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener jeg må ha funnet Hans Olsens foreldre. Holder dette vann, kjære forum?

 

Det begynte med at jeg skulle legge inn barna til Hans og Karen, og ser at første datter heter Marit, samme som Karens mor, mens datter nummer to heter Abelone. Dette er jo et relativt uvanlig navn, og jeg tenkte det kunne være en mulighet for at Hans' mor het Abelone. Jeg mente det var stor sannsynlighet for at Hans kom fra Forsjorda eller gårdene rundt og lette derfor etter en Abelone, gift med en Ole i området rundt. Uten hell.

 

Men så ser jeg når jeg legger inn fadderne til barna at Kolbein (Colbiørn) har følgende faddere: 
Faddrene: Ole Ivers: Laxforsen_Ole Ols: Forsjorden_Hans Jacobs: Øxendahl
Kirsten Bentsd: Forsjorden_Appelone Colbiørnsd: Laxfors

https://media.digitalarkivet.no/view/16541/61

 

Abelone fra Laksforsen er gift med Ole Iversen, som også er fadder for Kolbein. De får barn i samme periode som Hans må være født, men vi har ikke skifter eller andre kilder på hvilke barn de får og kirkeboka er som kjent mangelfull i perioden. De bor på Holmmoen under Laksforsen i Grane.

https://www.nb.no/nbsok/nb/72ae4f8135ff1b1b5b8eaba0e461d494?lang=no#135

 

Dersom det stemmer at Ole Iversen og Abelone Kolbeinsdatter er foreldrene til Hans, er dette slektskapet til de andre fadderne:

Ole OIsen er Hans’ tremenning, Hans Jacobsen likeså,  Kirsten er svigerinne til Karen, var gift med Karens bror Ole Olsen, nå gift med Hans’ tremenning Ole Olsen. Og Kolbein selv er oppkalt etter sin bestefar.

 

Ser jeg på de andre barna til Hans og Karen med samme utgangspunkt: 

(Jeg er på jobbreise og har kun Vefsn bygdebok 8a med meg. Den dekker de fleste aktuelle gårdene, men en del av personene under har jeg ikke tilgang til å sjekke nå.)

 

Uekte barn 1752:
https://media.digitalarkivet.no/view/16540/229 
Fest: Pentecost:_Fer: 1ma_Dolstad_1752 (21. mai)
Døbt efter Tienesten 2de Uægte Børn:
2. Et Pijgebarn fra Forsjorden Navne: Maritte. Faderen en Ung u,,confirmered dreng
Hans Ols: Forsjorden_Moderen en Enke Neml: Maritte Pedersd: ibm.
Faddere: Erland Mikkels: Steenlien_Hans Ols: Forsjorden_Lisbeth Engebr: Steenlien
Guroe Olsd: Ejteraaen_Karen Olsd: Forsjorden


Lisbet er stedatter til Hans' tante Marit Kolbensd. Erland er Lisbets mann. Guro Olsdatters enkemann gifter seg senere med Hans andre tante Marit Kolbensdatter (halvsøster til første Marit). Hans Olsen og Karen Olsdatter må vel være far selv og hans fremtidige kone..?
 

Første felles barn.

https://media.digitalarkivet.no/view/16541/4

s. 6 Ministrialbok #8

Dom: Reminiscere_Dolstad_1753 (18. mars)

Døbt Hans Ols: Forsjorden hans Pijgeb: N: Marritte

Faddrene: Colbiørn Ols: Laxforsen_Ole Johans: Greve_Dorethe Guttormsd: ibm_Ellen?

Olsd. Ibm Anne Olsd: Forsjorden

Indtrdd samme Mands Qvinde

 

Kolbiørn må være Hans bror. Ola Johansen Greva var gift med Karen Olsdatters tante Ellen Olsd. Dordi gift med Karens søskenbarn. Ellen er Karens tante. Anne Olsd. Forsjorda finner jeg ikke i Bygdeboka, men Hans hadde ei søster Anna.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/16541/24 
s. 54 
Dom: Judica_Dolstad_1755 (16.3)
Døbt Hans Ols: Forsjordens Drengebarn N:Ole
Faddrer: Jacob Niels: Øxendahlen_Henrik Forsjorden_Engelbrigt Eriks: ibm
Maritte Nielsd: Øxendahlen_Barbara Jacobsd: Forsjorden
Indledt samme Mands Qvinde

 

Jacob er Abelones søskenbarn, Marit Nielsdatter hans kone, Henrik (Nilsen) Forsjord var gift med Hans' tante Marit Kolbensd. Engelbrigt og Barbare er ukjent for meg.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/16541/49 
s. 103
Dom: Cantate_Dolstad_1757 (8.5.1757)
Døbt Hans Olss: Forsjordens Drengebarn N: Peder
Faddrene: Ole Peders: Ravnaaen_Ole Ols: Forsjorden_Niels Jacobs: Øxendahlen_
Karen Nielsd: Ravnaaen_Marritte Larsd: Skoug
Indledd same Mads Qvinde


Karen Nilsdatter er Jacobs søster, altså Abelones søskenbarn. Ole Pedersen hennes mann. Ole Olsen Frosjorda deres sønn, og dermed Hans’ tremenning. Nils er sønn til Jacob over og dermed Hans’ tremenning. Marit Larsdatter ukjent.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/16541/90 
s. 184
Dom: 3 Advent:_Dolstad_1760 (14.12)
Døbt Hans Ols: Forsjordens Drengebarn N: Peder
Faddrene: Niels Jacobs: Øxendahlen_Ole Jacobsen Dolstad_Ole Mikkels: Turmoen_
Annike Søvrensd: Moesøen_Marritte Olsd. Forsjorden_
Indledd same Mands Qvinde_


Nils er Hans’ tremenning, de andre greier jeg ikke plassere.

 

https://media.digitalarkivet.no/view/16541/114 
s. 232
Festo S Sde Trinit:_Dolstad_1763 (29.5)
Døbt Hans Ols: Forsjorens Pigeb: Appolone –
Faddrene: Niels Ols: Ravnaasen_Jacob Peders: Aasen_Kirsten
Olsd. Ravnaae_Ziri Olsd: Qvalfors_Berritt Jenss: (?)
Forsjorden
Indledd same Mands Qvinde_

 

Sliter med å plassere noen av disse, men har som sagt ikke tilgang til bygdeboka som dekker Ramnåga nå.

 

Karen 4.8.1765 Karen Olsds 9. t
https://media.digitalarkivet.no/view/16541/136
s. 136
Dom: IX p Trinit Dolstad 1765 (4. aug)
Døbt Hans Olsen Forsjod og Karen OlsD: deres P.B. N. Karen
Fad= Ole Nielsen Ravnaaen_Engebregt Hansen Forsjord. Anna Ols D Ravnaaen
Kari Niels Datter ibid_Berritt Jens D Forsjorden
Moderen for dette Barn er og same dag introduceret 


Karen Nilsdatter er Jacobs søster, altså Abelones søskenbarn.

 

 

Jeg har altså litt større problemer med å plasser fadderne til de siste barna, men for de første kan så og si alle plasseres enten i Karens slekt eller i Ole Iversen og Abelone Kolbeinsdatters slekt. 

 

Holder dette for å kunne si at Hans er sønn til Ole og Abelone? Er det andre argumentere for eller i mot?
 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15.3.2019 den 12.29, Baard Vidar Pettersen skrev:

De bor på Holmmoen under Laksforsen i Grane.

Tru om nøkkelen til forvekslinga med Innerholmen kan ligge her? (Gjeld Per Hansson/Peder Hansen sin fødestad iflg. eit innrulleringsmanntal). Det er jo alltid artig når kabalar går opp).

 

Endret av Knut Skorpen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 18.3.2019 den 9.46, Knut Skorpen skrev:

Tru om nøkkelen til forvekslinga med Innerholmen kan ligge her?

Tenkte tanken, men turde ikke foreslå det selv 🙂 Hva tenker du om slutningen at Ole og Abelone er Hans' foreldre? For meg er det ingen tvil, men der er lett å se seg blind på slike ting og tar gjerne i mot tilbakemelding på teorien. 

 

Har nesten klart er slektskart av Kolbein Persens etterkommere og ser at enda flere av fadderne over dukker opp i kartet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jens Kolbeinsen (død 1747) var Abelones bror og giftet i 1746 med Marit Pedersdatter.

Hvis dette betyr at Hans Olsen fikk barn med sin avdøde onkels enke, ville det vel ha skapt større overskrifter i sin samtid?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I NL 3-18-19 heiter det m.a. : " 6. Ingen Mands Person maa tage sin Stiffaders efterlatte Hustrue, eller Qvindis Person, sin Stifmoders efterlatte Mand til Egte, efter som saadant ikke alleniste strider imod den gemene Ærbarhed, men end og er af stor Forargelse. Iligemaade maa Mands Person ej tage til Egte sin Stifsøns efterlatte Hustru, eller Qvindis Person sin Stifdaatters efterlatte Husbond. " https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_03_18.html

Her er det altså ikkje forbode å gifte seg med sin onkels enke - eller med sin brors enke, for den saks skyld. Men når det gjeld tolking av desse infløkte lovene, er det berre studie av rettspraksis som gjeld, og det kan eg ikkje vise til i farta.

Endret av Knut Skorpen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spesielt interesserte kan studere en sak fra Lurøy hvor essensen var at den besvangrede kvinnens mor var søskenbarn med mannens avdøde kone. Så vidt jeg husker ble forholdet avdekket da enkemannen og kvinnen skulle forlove seg. Saken gikk over flere ting. Dom fra tinget her (starter på venstre side): https://www.digitalarkivet.no/rg20090427360296

 

Om jussen var korrekt anvendt, vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Leif Johannessen skrev:

Spesielt interesserte kan studere en sak fra Lurøy hvor essensen var at den besvangrede kvinnens mor var søskenbarn med mannens avdøde kone. Så vidt jeg husker ble forholdet avdekket da enkemannen og kvinnen skulle forlove seg. Saken gikk over flere ting. Dom fra tinget her (starter på venstre side): https://www.digitalarkivet.no/rg20090427360296

 

Om jussen var korrekt anvendt, vet jeg ikke.

Det ble regnet som blodskam etter datidens lov. Det finns massevis av eksempler på slike rettsaker. I kongebrevene finns søknader om fritak i forbindelse med giftemål som også eksemplifiserer loven.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, Geir Tverå skrev:

Jens Kolbeinsen (død 1747) var Abelones bror og giftet i 1746 med Marit Pedersdatter.

Hvis dette betyr at Hans Olsen fikk barn med sin avdøde onkels enke, ville det vel ha skapt større overskrifter i sin samtid?

Det var interessant. Den hadde jeg ikke catcha. Hele denne perioden i Hans' liv er litt underlig. I mai 1752 får han altså barnet Marit med Marit Pedersdatter. I november blir Hans og Karen syndforlatt. (Jeg kan ikke finne at Marit og Hans blir det.) I januar 1753 blir Karen og Hans trolovet og i mars blir deres Marit født - 3 dager før de gifter seg. Så vidt jeg kan forstå er Karen fadder for Marits barn, og Jens Kolbeinssens og Marit Pedersdatters datter Berit Jensdatter er fadder for 2 av Hans' barn. Det virker som om alle er vel forlikte i bakkant av "dramaet". Karens Marit må jo ha vært unnfanget like etter dåpen av Marit Pedersdatters Marit, og de holder tydeligvis god kontakt med i hvert fall Marit Pedersdatters datter videre.

 

Når det gjelder lovligheten, har jeg veldig lite å fare med, men det var jo vanlig at man giftet seg med sin brors enke, eller sin søster enkemann. Hans og Marit Pedersdatter er ikke blodslekt. Ville det virkelig være verre enn om Hans eller Per Kolbeinssen fikk barn med Jens' enke? Loven om stebarn kan vel ikke gjelder her? Jeg vet ikke. Jeg har prøvd å lese i tingbøkene, men sliter med bare å finne tingene for Vefsn i denne perioden. I følge Knut i innlegg #56 er ikke Hans nevnt i notatene hans fra tingbøkene. (Noen som leser gotisk mer flytende enn meg må gjerne forsøke om finne noe her. Det bør vel være på tingene i 1753/54?)

 

Det jeg vet er at Abelones slekt er ekstremt involvert i Hans' familie. Hans' barn er - om Hans er Abelones sønn - oppkalt etter far, mor, morfar, og morfars far til Hans. Det er heller ikke de vanligste navnene i Vefsn på den tiden. Både Kolbein og Abelone er relativt sjeldne navn. De fleste fadderne til Hans' barn er også del av Abelones slekt. Jeg har laget en liten oversikt (jeg har kun basert meg på VBB 8a, bygdebokene for Grane på nett og skifter på Helgeland, så her kan det være folk jeg har gått glipp av). Oversikten er vedlagt i to versjoner - én med alle i slekta jeg har oversikt over pr. nå og én forenklet, som viser faddere til Hans' barn (i grønt), forfedre som har samme navn som Hans' barn (i rødt) og Hans selv (i orange).

 

Jeg greier ikke finne noen annen forklaring på dette enn at Ole Iversen og Abelone Kolbeinssen er Hans foreldre. 

 

anetavle-Per-Kolbeinsson.thumb.gif.5711bf123a270b65147dae45dfd8d668.gifanetavle-Per-Kolbeinsson-faddere.thumb.gif.93fef8de91826e42400450c99c822c4b.gif 

Endret av Baard Vidar Pettersen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

https://no.wikipedia.org/wiki/Incest

 

"På 1600-tallet kom nye, strenge, verdslige lover som søkte å regulere folkets seksualliv. I Christian IVs Norske Lov av 1604 er blodskam uteglemt, men inkluderes i og med en forordning i 1619. I Christian Vs Norske Lov av 1684, kap 13, pkt 13, defineres det «at ligge i et ont Levnet tilsamme og avle Børn» som en forbrytelse for de som «ere hindanden i andet Leed, eller andet og tredie Leed, eller i tredie lige Leed beslægtede, eller i samme Leede besvogrede». Straffen er inndragelse av all formue og straffarbeid ved fiskeleiene i Nord-Norge eller bergverkene (Røros/Kongsberg) i 2 til 4 år avhengig av «syndens» størrelse. I tillegg måtte forbryterne skrifte offentlig i kirken. Ved annen gangs forbrytelse «bør de uden Naade straffis paa deris Liv». "

 

"I 1800 ble det slutt på straff for blodskam i "uegentlig forstand", dvs. mellom besvogrede; personer som hadde fått slektsmessig fellesskap gjennom slekningers giftemål, men uten egentlige blodsbånd seg imellom. Dette gjaldt de tilfellene der man da normalt kunne forvente å få dispensasjon for inngåelse av ekteskap. Etterhvert hadde øvrigheten funnet ut at det på dette området lå en liten økonomisk "gullgruve" – og kongen trengte alltid penger. Derfor ble det mulig å søke kongen om ekteskap også med tremenninger og søskenbarn – mot å betale en avgift. Dermed ble "moralen" gjort til et spørsmål om penger.["

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her er en oversikt som viser at oppkallingen av Per, Kolbein og Abelona ikke kan ha kommet fra morsiden.

Hans-Olsen-oppkalt.thumb.gif.593bf31948788e971b1a3b54b54f87fb.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Lars Østensen skrev:

https://no.wikipedia.org/wiki/Incest

 

"På 1600-tallet kom nye, strenge, verdslige lover som søkte å regulere folkets seksualliv. I Christian IVs Norske Lov av 1604 er blodskam uteglemt, men inkluderes i og med en forordning i 1619. I Christian Vs Norske Lov av 1684, kap 13, pkt 13, defineres det «at ligge i et ont Levnet tilsamme og avle Børn» som en forbrytelse for de som «ere hindanden i andet Leed, eller andet og tredie Leed, eller i tredie lige Leed beslægtede, eller i samme Leede besvogrede». Straffen er inndragelse av all formue og straffarbeid ved fiskeleiene i Nord-Norge eller bergverkene (Røros/Kongsberg) i 2 til 4 år avhengig av «syndens» størrelse. I tillegg måtte forbryterne skrifte offentlig i kirken. Ved annen gangs forbrytelse «bør de uden Naade straffis paa deris Liv». "

 

"I 1800 ble det slutt på straff for blodskam i "uegentlig forstand", dvs. mellom besvogrede; personer som hadde fått slektsmessig fellesskap gjennom slekningers giftemål, men uten egentlige blodsbånd seg imellom. Dette gjaldt de tilfellene der man da normalt kunne forvente å få dispensasjon for inngåelse av ekteskap. Etterhvert hadde øvrigheten funnet ut at det på dette området lå en liten økonomisk "gullgruve" – og kongen trengte alltid penger. Derfor ble det mulig å søke kongen om ekteskap også med tremenninger og søskenbarn – mot å betale en avgift. Dermed ble "moralen" gjort til et spørsmål om penger.["

Så det du sier er at på 1700-tallet giftet man seg ikke med sin bror enke eller sin søsters enkemann? Det var først lovlig på 1800-tallet? Jeg har eksempel på det i min slekt, men får ikke her og nå sjekket når dette skjedde. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Baard Vidar Pettersen skrev:

Så det du sier er at på 1700-tallet giftet man seg ikke med sin bror enke eller sin søsters enkemann? Det var først lovlig på 1800-tallet? Jeg har eksempel på det i min slekt, men får ikke her og nå sjekket når dette skjedde. 

Det finns drøssvis av eksempel på slike giftemål, og også på kongebrev der de det gjaldt hadde søkt om dispensasjon og fått det, så nei det er definitivt ikke det jeg sier. Her er det lovverket som til enhver tid regulerer hva som var tillatt. Les teksten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.