Jon Nilsson Jomfruland, aner og etterkommere

[Per Eivind Pedersen]

Søker en bekreftelse på informasjon publisert i Årsskrift for Agder Historielag 1962-63 nr 41 sidene 51-61 av Petrus Valand Agder Problemer corrigenda addenda:

 

Utdrag fra side 52: 20. mai 1542 lever fremdeles Jon Nilsson og hans sønn Gunnar Jonsson på Overgård på Jomfruland (samtidig med Jon Nilsson Skak d. y. på Foss i Eiker; altså ikke samme Jon Nilsson).

Videre: Det er visst da ingen grunn til å vrake den opplysning som er nevnt i D.N.VIII s. 623-3/9-1529 på Akershus - at Jon Nilsson på Jomfruland er av ætten Rosensverd til "Oustgaar".

Han må da sikkert være sønn av Nils Sigurdsson (Rosensverd), rådmann i Sarpsborg 1489. (D.N.IV 400).

spm: gjelder dette ennå for far og sønn, eller er det også "slått i hjel" siden som så mye annet som er blitt publisert?

 

Jon Nilsson Jomfruland (eller Jon Nilsson til Jomfruland?) var gift med Gunhild Stoffsdatter, datter av Stoff Gunnarsson, sønn av Gunnar Kjetilsson, sønn av Kjetil Vermundsson? Jons sønn Gunnar, er da vel oppkalt etter sin farfar.

En datter av Jon og Gunhild ble gift med Kristoffer Andersson, fut i Nedenes 1543, hadde i 1549 fått brev på Jomfruland etter sin avdøde verfar, som nok har vært Jon Nilsson.

Kristoffer på Jomfruland var verfar til lensmann Eilev Arnoldsson Udjus i Landvik (altså gift med en en Kristoffersdatter). Deres datter Gunhild Tveit ble i sitt andre ekteskap gift med Osmund Taraldsen Augland i Oddernes.

 

spent på dommen

 

 

 

 

 

[Are S. Gustavsen]

Per Eivind,

 

Ingen trenger å avsi noen dom her, som sådan. Dog kan det med en gang opplyses at personene du har som utgangspunkt ikke tilhører Østby-ætten ("Rosensverd" er anakronistisk og viser til eldre unyansert litteratur). I samme kategori havner også påskriften fra 1700-tallet på nevnte 1529-brev (DN VIII, nr. 605).

 

Jeg anbefaler at du leser følgende artikkel: 

• Christiansen, Per Reidar. "Foss-ætten fra Øvre Eiker. (Håvard Jonssons ætt)." Genealogen nr. 1/2006: 22-37.

Det er likevel mer å utrede rundt Skak og Jomfruland. I tillegg mener jeg Christiansen også har publisert en artikkel om Eiliv Arnoldsson i et tidskrift lokalt i Agder rundt 1991. Denne har du kanskje?

 

Mvh Are

 

 

Endret Januar 23, 2019 av Are S. Gustavsen
Korrektur

[Per Nermo]

10 timer siden, Per Eivind Pedersen skrev:

.....

Utdrag fra side 52: 20. mai 1542 lever fremdeles Jon Nilsson og hans sønn Gunnar Jonsson på Overgård på Jomfruland (samtidig med Jon Nilsson Skak d. y. på Foss i Eiker; altså ikke samme Jon Nilsson).

.....

.

Jon Nilsson Skak på Foss i Eiker er såvidt jeg forstår nevnt der rundt 1529, og Jon Nilsson altså på Jomfruland i 1542.

Hvilket vel ikke i seg selv (pga. kronologi, slik det antydes) utelukker at det kan være snakk om samme person ?

.

[Per Eivind Pedersen]

Hei, og takk for svar. Nei, jeg har ikke dette tidsskriftet om Eiliv. Kun tilfeldigheter at jeg ramlet over dette fra 1962-63. Heller ikke Genealogen nr 1 /2006.

Men det var som jeg trodde - det ene slår det andre i hjel. Så hvordan kommer en videre?

Husker en diskusjon fra en god tid tilbake på dette forumet som omhandlet Vest-Agder hvor det ble diskutert uttrykket laksegårder fra personer lokalt. Men det ble raskt slått ned på som noe som nærmest ikke-eksisterende uttrykk av "fagfolk" på området .

Kom nå over  "Supplement till Jämtlands och Härjedalens diplomatarium (1999)" skrevet av Olof Holm. Her blir det skrevet omfattende om laksegårder og om hvor viktige de var i økonomien.  Så selv "spesialister" vet ikke alt øyensynlig.

 

med vennlig hilsen

[Per Eivind Pedersen]

Hei Are. Nå har jeg lest Genealogen 1/2006 og ikke kan jeg se at det går fram at Jon Nilsson (d. y.) er samme person som Jon Nilsson på Jomfruland. Jeg ser at det står "tre hummerklør" under Jon d. y. etter hans far, men ingenting her om Jomfruland som sagt. Det finnes vel mer litteratur om slekten på Jomfruland?

 

mvh Per

[Per Eivind Pedersen]

En ting til. Hvorfor kaller denne Jon på Jomfruland sin sønn Gunnar?

[Per Eivind Pedersen]

Et spørsmål: Når døde denne Jon Nilsson til Jomfruland? Under står det "hans hustrus fader, nu sist avdød"

Jeg har notert meg at Jon Nilsson Skak døde før februar 1478, men hans dattersønn døde når?

 

Christoffer Anderssøn paa Jomfruland fik Brev ad gratiam paa den Gaard paa Jomfruland, hans Hustrus Fader nu sidst afdøde, dog at gire aarlig deraf den Leding, 
Land-skyld og anden Rettighed, som der pleier af at gaa, bygge og forbedre Gaarden, rsBre Kongen, Hertug Frederik og Riget huld og tro, og ikke hugge mere i 
Gaardens Skove end til sin slqellig Bdebrand og Gaards Bygnings Behov, og være Lensmændene hørig. Cum "daus. cénsvet. Kolding Thorsdag efter 
Scholostica iU Februar) 1549. T. HI. 20. R. V. 520. Afskr. 50. 298. 

mvh Per

[Per Eivind Pedersen]

Er det samme mann, noe Petrus Valand også lurte på:

"Christoffer Anderssøn paa Skielledgaard i Sverige fik Brev, at han herefter maa og skal have kvit og fri alt sit Arvegods, som han i Norge liggendes haver», for Stødt, Leding, Gjæsteri og Sagefald i hans Livstid. Cum daus. consvet. Kjøbenhavn vo;: Frue Aften conceptionis (7 Decbr.) 1536. T. I, 252. 
R. I. 144. Afskr. 12. 255. "
 

mvh

[Per Reidar Christiansen]

På 23.1.2019 den 20.41, Are S. Gustavsen skrev:

Per Eivind,

 

Ingen trenger å avsi noen dom her, som sådan. Dog kan det med en gang opplyses at personene du har som utgangspunkt ikke tilhører Østby-ætten ("Rosensverd" er anakronistisk og viser til eldre unyansert litteratur). I samme kategori havner også påskriften fra 1700-tallet på nevnte 1529-brev (DN VIII, nr. 605).

 

Jeg anbefaler at du leser følgende artikkel: 

• Christiansen, Per Reidar. "Foss-ætten fra Øvre Eiker. (Håvard Jonssons ætt)." Genealogen nr. 1/2006: 22-37.

Det er likevel mer å utrede rundt Skak og Jomfruland. I tillegg mener jeg Christiansen også har publisert en artikkel om Eiliv Arnoldsson i et tidskrift lokalt i Agder rundt 1991. Denne har du kanskje?

 

Mvh Are

 

 

 

Bortsett fra det siste årstallet er det Are oppgir riktig. I 1994 publiserte jeg artikkelen "Eilif Arnoldssons ætt og etterslekt" i Agder Historielags Årsskrift nr 70. Her påviser jeg at Eiliv var sønn av Arnold på Udjus i Landvik, nevnt 1558, og at han (Eiliv) var gift minst to ganger. Tre av barna var trolig dattersønner av Kristoffer Andersson på Jomfruland, mens Targjer Andersdotter trolig var mor til de fire yngste i søskenflokken. I tillegg fant jeg kilder som tyder på at det var tre barn til, men disse kildene holdt ikke til å avgjøre hvem som var deres mor.

[Per Eivind Pedersen]

Per Reidar

Takker for svar og henvisningen til Agder Historielag Årsskrift. Sitter fremdeles og grubler på om Seland tok feil mht at Jon Skak(k) d.y. Foss-ætten og Jon på Jomfruland var to personer. På hvilket grunnlag fikk Kristoffer Andersson overdratt Jomfruland? Jon Skaks eldste sønn het ikke han Nils, så hvor kommer Jons sønn Gunnar på Overgård inn i bildet og som mister alt til Kristoffer? Hadde Jon i Foss-ætten og Jon på Jomfruland (hvis samme person) sønnene Nils og Gunnar?

Et tilleggsspørsmål: Hadde Kristoffer en rett til Overgård i form av arv eller fikk han den pga sitt ekteskap, og skyver sønnen(e) ut? Og var Kristoffer av æten Hjorth?

 

Er redd jeg har gått litt i stå her?

 

[Per Reidar Christiansen]

Seland, du mener vel Valand?

 

I motsetning til Seland fremstår Valands slektshistoriske produksjon i ettertid som langt fra feilfri. I  AHÅ for 1962/63 gjør han nye feil i forsøket på å rette opp tidligere feil. Selv mener jeg det var feil å utelukke at Jon Nilsson (tre hummerklør) kunne være identisk med Jon Nilsson på Jomfruland. Tore Vigerust påpekte senere at begge hadde sønner ved navn Nils, en observasjon som var grunnlaget for hans hypotese om samidentitet. På den andre siden var Jon og Nils så vanlige navn at kombinasjonene også kan ha oppstått tilfeldig innen to samtidige adelige slektskretser. Ved at vi kun kjenner enkelte eiendomsbesittelser har vi heller ikke nok kildemateriale til å bekrefte eller avkrefte Vigerusts hypotese.

 

Det at JN på Jomfruland har en sønn ved navn Gunnar betyr ikke noe for diskusjonen all den tid vi ikke kjenner til hvor mange barn førstnevnte hadde. Gunnar kan for alt vi vet være død uten etterslekt.

 

Nils Jonsson (tre hummerklør) skriver seg i 1552–1553 til Ulefoss. Gården som altså var hans setegård, ligger bare 11 km unna Lunde i Lundeherred, hvor kona til JN på Jomfruland hadde odel. Grunnen til at Nils kunne slå seg ned på Ulefoss kjenner vi ikke til, så nærheten er bare en indikator, ikke noe bevis.

 

Som du nå bør ane, er problemstillingen kompleks. Jeg har verken tid eller lyst til å drøfte den videre her og nå. Det er lov å gå i stå, det ligger i genealogiens natur at det ikke er mulig å løse alle spørsmål. Vi er helt avhengige av hva kildene forteller, og noen ganger tillater de ikke bastante konklusjoner.

 

Kristoffer Anderssons våpen var for øvrig sammensatt av to motiver, en halv hjort over tre bølger. Selv om dattersønnen Kristen Eilivsson bruker våpenet og senere kaller seg (og sønnen) Hjort, betyr ikke det at Kristoffer eller hans forfedre kalte seg det samme. Slektsnavn var i liten grad etablert på denne tiden. 

[Dag T. Hoelseth]

#11. Trådstarter mener utvilsomt Valand. Per Seland hadde riktignok én artikkel om Skak, men den er vel ikke relevant her.

 

https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Per_Seland

 

DTH

[Per Eivind Pedersen]

Per Reidar

Dag T

Jeg mente Valand ja, det var han jeg startet tråden med. Takker for en god tilbakemelding om denne (disse), Jon Nilsson på Ulefoss/Jomfruland. Skjønner nå problemstillingen, tror jeg. 

Tenker nå på hvorfor Jon Nilssons datter fikk stedet og ikke en sønn. Andre årsaker til gavebrevet 1549 ? 

Brev ad gratiam paa den Gaard paa Jomfruland, hans Hustrus Fader nu sidst afdøde

 

Jeg har nå via biblioteket bestilt Agder Historielags Årsskrift nr 70. Jeg har forøvrig som sagt lest Genealogen 1/2006. Finnes det andre artikler som omhandler forbindelsen Ulefoss/Jomfruland?

P.E.P.

[Per Reidar Christiansen]

På 23.1.2019 den 11.36, Per Eivind Pedersen skrev:

En datter av Jon og Gunhild ble gift med Kristoffer Andersson, fut i Nedenes 1543, hadde i 1549 fått brev på Jomfruland etter sin avdøde verfar, som nok har vært Jon Nilsson.

Kristoffer på Jomfruland var verfar til lensmann Eilev Arnoldsson Udjus i Landvik (altså gift med en en Kristoffersdatter). Deres datter Gunhild Tveit ble i sitt andre ekteskap gift med Osmund Taraldsen Augland i Oddernes.

 

Hei Per Eivind

 

Går ut fra at du nå har lest artikkelen i AHÅ nr 70. I så fall har du muligens fått en tilleggsutfordring, gitt at du er etterkommer av kvinnen du kaller "Gunhild Tveit". Som du ser, fant jeg det den gang vanskelig å avgjøre hvem av Eiliv Arnoldssons ektefeller Gunnhild var datter av.

 

Så dersom du er etterkommer av Gunnhild Eilivsdotter bør du vel først få klarhet i hvem som var hennes mor, før du gyver løs på Jomfruland-problematikken?

 

Vedlagt slektsoversiktene mine fra denne artikkelen, med et for anledningen mindre kledelig blåstikk.

 

[Per Eivind Pedersen]

Per Reidar

Jeg har ennå ikke mottatt AHÅ 70 fra biblioteket, men jeg ser poenget ditt. Tror alt koker ned for min del til om en datter av Eilif Arnoldsson Udjus ble gift med Osmund Taraldsen Augland. Om jeg har fått dette fra en bygdebok eller en kanskje mer tvilsom kilde får jeg sjekke ut. Ser at henne ikke finnes på din oversikt.

Det er vel der linken opp til Jomfruland kan være problematisk.

 

Mvh

[Per Reidar Christiansen]

Tror du har vært litt snar med å lese tavlene, Per Eivind. Om du kikker en gang til, vil du se at Gunnhild er oppført i oversiktstavle II, som ett av tre barn med uviss mor.

 

Ut fra kildematerialet jeg den gang studerte, klarte jeg ikke å avgjøre om hun var datterdatter av Kristoffer Andersson på Jomfruland eller om hennes mor var den Targjer Andersdotter som nevnes som enke 1618–1635. Vi bør likevel ikke se bort i fra at andre kilder kan bidra til å plassere morsætten.

[Per Eivind Pedersen]

Per Reidar

Jeg var nok litt for rask ja, ser det. Så mange slags takk for oppfølging.

 

Er det mulig å avgjøre dette med å se på de antatte data for dødsfall? 

Jeg ser at Targjer Andersdotter var nevnt 1618-1635 som enke (etter Eilif Arnoldsson), og død før 1637.  Eilivs datter Gunnhild døde før 1624 og hadde sønnene Tarald f. 1607 og Bernt f. 1613 samt to døtre Elin og Åse (uten data).

Er det rimelig å mene noe om hvem som var Gunnhilds mor ut fra dette.

Finnes det altså ingen opplysninger om N.N. Kristoffersdatter fra tiden før Eiliv flyttet til Tveit, det er vel rimelig å tro at han ble gift med Targjer etter flytting til Tveit?

 

"Hvem var Eiliv Arnulfsønn som kom til Tveit før 1585, for det året blir det sagt dom av Herredagen i ei sak mot "Eileff Arnulfsen - nu boendis udi Topdal". Vi vet at han i 1578 - 1583 bodde på Udjus i Landvik og var lensmann der. Han bodde så på Ryen i Tveit sogn i Vest-Agder 1585 - 1617"

 

mvh Per Eivind

[Per Reidar Christiansen]

Du er nok inne på noe når du vil bruke kronologi som hjelpemiddel. I min artikkel har jeg 1610 som antatt fødselsår for Tarald og 1613 som fødselsår for Bernt. Husk imidlertid at det nesten alltid hersker usikkerhet om fødselsår for bondebefolkningen så langt tilbake i tid. Og hvordan avgjøre alderen til en førstegangsfødende kvinne? Var hun f.eks 17, 24 eller 28 år? Det er selvfølgelig mulig å regne seg til en snittalder etter kirkebøkenes inntreden, men et slikt regnestykke blir likevel en upålitelig faktor.

 

Godt mulig at det var et nytt ekteskap som lokket Eiliv vekk fra Landvik og til Tveit, men det har vi jo strengt tatt ingen eksakt viten om. Dermed blir en kronologisk basert drøfting i dette tilfellet en usikker øvelse.

 

Ingen kjente kilder navngir Eilivs første ektefelle, men vi har altså en rekke kilder om ham, hans svigerfar, hans barn og etterslekt. Det er nok av detaljer bak de store linjene i artikkelen, og på side 64–65 vil du også bli introdusert for en kilde som omhandler en prosess mellom Arnold Eilivsson og samsøsken på den ene siden og halvsøsken på den andre siden. Denne kilden er viktig for forståelsen av de to barnekullene, og kanskje det ligger en nøkkel begravet her. Forhåpentligvis dukker AHÅ nr 70 snart opp på ditt lokale bibliotek.

[Per Eivind Pedersen]

Per Reidar

Hei og igjen mange takk for oppfølging. Jeg har ikke holdt på så veldig mage år med dette, så jeg er takknemlig for all hjelp og tips om hvor en kan lete.

Jeg har ennå ikke mottatt noe fra biblioteket, så jeg sendte inn en purring på bestillingen (fjernlån)  i dag.

Nå er jeg medlem i NSF og har tilgang på utgivelser derfra, men det er et problem med å kjenne til publikasjoner fra andre kilder som kan være nyttige, men jeg er nå sikkert ikke alene om det.

Et spm: var Kristoffer Andersson bosatt på Jomfruland etter han ble gift,  eller var han som fogd bosatt i Agder? Jeg ville tro at hans datter var Eilifs første kone.

 

mvh

[Per Reidar Christiansen]

Han kalles i 1558 Kristoffer Jomfruland og var da lagrettemann i Bamble. Hvor han bodde da han var fogd i Nedenes len forteller ikke kildene noe om, men en kan jo anta at det i lenet fantes en fogdegård (på eller i nærheten av den senere lensherreresidensen Nedenes?). Dette kan du sikkert undersøke nærmere, ikke minst når du leser artikkelen med kildene som besvarer flere av dine spørsmål.

[Per Eivind Pedersen]

Takker igjen for raskt og informativt svar. Da får jeg vente til biblioteket har mottatt et eksemplar av Årsskriftet og komme tilbake til emnet, hvis nye spørsmål dukker opp. Takk for hjelpen.

mvh

[Per Eivind Pedersen]

Jeg har nå mottatt AHÅ nr. 70 og har noen betraktninger til det jeg har lest:

 

Osmund Taraldsen var født ca. 1580 ifølge Oddernes bygdebok 1 av Kåre Rudjord og kona Gunnhild Eilifsdotter kan vel ikke være mye yngre enn Osmund? – en generasjon eldre enn Targjer Andersdotters fire barn??

 

Osmund og Gunnhilds felles barn:

1. barn Tarald f. 1610

2. Barn Bernt f. 1613

Døtrene Åse (Åste) og Elin (Ellen) ikke oppgitt fødselsdata, en eller begge av disse kan vel være eldre enn brødrene?

 

Allerede i en dom av 4. oktober 1578 er det antydet at Eilif Arnoldsson var eier av gården Ågre i Landvik. Altså flere år før han flyttet til Ryen i Tveit. At så odelsgodset Ågre ble fordelt til Christoffer, Tyri og Gunnhild og deres etterslekt, antyder vel at det kan være odel etter deres felles mor fra Eilifs første ekteskap?

 

Eller fra deres besteforeldre?: AHÅ 70 s. 66: «på ovennevnte grunnlag må vi kunne konkludere med at det var Eilifs far, Christoffer Ågre, som hadde gods i Ågre».

Gjorde noen av Targjers barn krav på noe i Ågre? De fikk vel arv i helt andre eiendommer.

 

Sitat side 346 fra Oddernes bygdebok: boet eide dessuten «udi Aggere liggende i Landvig sogn i Nedenes len, en hud som Osmund Taraldsen, den eldste broder, lagde til vederlag fordi Augland i Torridal med sine underliggende lunder, og fjerdeparten i Aurebekk, er bedre enn hans lodd kunne tåle».

Det står i Johan Tveites Slekter i Tveit II s. 117: «ved skiftet på Augland  i 1624 (etter Tarald Osmundsson Augland), var Christen Ellefsen, som da budde på Ve, til stede, sannsynligvis for å ivareta sin søsters interesser».

Osmunds bror, Gudlaug, var den som skiftet til seg denne ene huden i Ågre, slik at den ble i etterslekten etter Gunnhild.

Vil sette stor pris på kommentarer!

 

Så er det noe annet jeg lurer på etter at jeg har lest diverse innlegg og artikler gjennom de siste årene. Det gjelder normalisering av navn. Kanskje dette burde vært i nytt innlegg, men det slo meg igjen etter å ha lest AHÅ 70 om Eilif Arnoldsson.

Finnes det noen regler for normalisering av navn? Er det et skille i tid, regioner eller hva? Når gikk man fra -ssøn, -sson, -son til -sen, og dotter til dotter? Likeledes Christoffer og Kristoffer. En ser ofte begge deler om samme person.

Eksempel: Peder Clausson Friis til Peder Klausen. Selv med Friis ser det uvant ut.

Navnet til statsminister i 1905 Christian Michelsen, blir vel neppe normalisert til Kristian Mikkelsen? Grunnen er vel at det er så nært at en vet hva som ble benyttet.

Ser at det også i AHÅ 70 «Arnold Eilifssons ætt og etterslekt» er det  variasjoner i bruken  av  -son, -sen, dotter og datter. Så, hvordan kan en amatør vite når en bør/skal normalisere og ikke. Finnes det noen regler?

[Per Nermo]

10 timer siden, Per Eivind Pedersen skrev:

.....

Allerede i en dom av 4. oktober 1578 er det antydet at Eilif Arnoldsson var eier av gården Ågre i Landvik. Altså flere år før han flyttet til Ryen i Tveit. At så odelsgodset Ågre ble fordelt til Christoffer, Tyri og Gunnhild og deres etterslekt, antyder vel at det kan være odel etter deres felles mor fra Eilifs første ekteskap?

 

Eller fra deres besteforeldre?: AHÅ 70 s. 66: «på ovennevnte grunnlag må vi kunne konkludere med at det var Eilifs far, Christoffer Ågre, som hadde gods i Ågre».

Gjorde noen av Targjers barn krav på noe i Ågre? De fikk vel arv i helt andre eiendommer.

.....

.

Her (over) forekommer to ulike antydninger om fornavnet til far til Eiliv på Udjus. Het faren Arnold (Arnulf) eller Christoffer ?

Er det kanskje en sammenblanding med Eilev's første (?) svigerfar, fogden Christoffer Andersen (Jomfruland) ?

.

Endret Februar 27, 2019 av Per Nermo

[Per Eivind Pedersen]

Hei

Beklager, Jeg trådte nok selv litt feil her med hensyn til personene som het Christoffer.  På side 66 i AHÅ 70 handlet det om Eilivs sønnesønn Eilif Christoffersson (Ågre).

Altså: det var Eilifs (Christoffersson) far, Christoffer (Eilifsson) Ågre, som hadde gods i Ågre.

 

Tanken slo meg, vet vi om Jon på Jomfruland og hans familie hadde eierinteresser i dette området?

 

Igjen takk for korreksjonen

 

Per

[Per Reidar Christiansen]

På 26.2.2019 den 19.35, Per Eivind Pedersen skrev:

Så er det noe annet jeg lurer på etter at jeg har lest diverse innlegg og artikler gjennom de siste årene. Det gjelder normalisering av navn. Kanskje dette burde vært i nytt innlegg, men det slo meg igjen etter å ha lest AHÅ 70 om Eilif Arnoldsson.

Finnes det noen regler for normalisering av navn? Er det et skille i tid, regioner eller hva? Når gikk man fra -ssøn, -sson, -son til -sen, og dotter til dotter? Likeledes Christoffer og Kristoffer. En ser ofte begge deler om samme person.

Eksempel: Peder Clausson Friis til Peder Klausen. Selv med Friis ser det uvant ut.

 

Normalisering av navn er nødvendig dersom en lettvint skal kunne søke seg frem mellom ulike kandidater. Derfor er det et ofte brukt grep i artikler, registre eller databaser. I mitt nylig utgitte register Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 er Peder Claussøn Friis normalisert som Per Klausson Friis av den simple årsak at han skal være oppført og sortert alfabetisk sammen med øvrige bærere av navnet Per/Peder. I kildegjengivelsene er derimot navnet gjengitt slik det står skrevet i kildetekstene. Samme grepet er gjort med Christoffer og Christopher, som er normalisert til Kristoffer. Det er upraktisk å ha tre forskjellige skrivemåter på ett navn.

 

Når det gjelder patronymendelsene -son, søn og sen, samt dotter og datter, så varierer endelsene med tid, kilder og sosiale lag av befolkningen. Selv bruker jeg endelsene -son og -dotter om bondebefolkningen i det minste frem til 1700, samtidig som jeg er oppmerksom på at skriveføre mennesker vanligvis lot patronymene ende på -søn, -sen og -datter.

 

Ad Jon (Nilsson) på Jomfruland, så er det ikke kjent at han hadde eiendom i Aust-Agder. Kristoffer Andersson på Jomfruland gjorde imidlertid et makeskifte som sikret ham jordegods her, men det kan du jo lese om i artikkelen.