Ble både samer og kvener kalt lappefolk?

[Lillian Ørndahl]

Jeg har direkte aner som heter Svend Rastesen og Marit Hansdatter Sandøra, som i Folketellingen for Lyngen i 1801 blir betegnet som Lappefolk.

 

Men jeg har tatt dna test og fikk ikke noe samisk der. Men derimot litt finsk. Jeg vet at en del finner, som ble kalt kvener/ kvæner kom over fra Finland, jaget av svenskene

for noen hundre år siden og at de delvis blandet seg med de fastboende, både norske og samiske.

 

Så kunne de begge bli kalt lapper, eller var det bare en betegnelse reservert kun for samer?

 

Det burde vel komme fram på dna testen om jeg hadde samiske forfedre? Eller kan mengden være så liten etter så lang tid at den halvdelen jeg fikk fra min mor var den delen uten noe fra dem? Jeg vet ikke helt hvordan dette fungerer.

 

Faren til Svend heter Raste, jeg vet ikke om dette er et samisk eller finsk navn?

Noen steder blir kona til Svend kalt Marrit og en datter for Berrit og det klinger i allefall litt samisk i mine ører, men jeg vet ikke så mye om finske navn heller, egentlig...

 

Jeg har funnet flere tråder tilbake til Finland og blitt matchet med finner på dna, så jeg vet at jeg har kvensk blod.

 

Men jeg vet ikke om det kan være noe samisk, for mange har jo fornorskede navn, så vanskelig å si. Men ingen dna matcher med nålevende med samiske navn.

 

Er det noen måte å finne det ut på?

 

 

[Berit Knudsen]

https://www.tilfedrene.com/samer-lapp-finn-kvener-hva-er-forkjellen-pa-disse/

[Johan I. Borgos]

DNA ligger i genene, de har ingenting med kultur å gjøre. Samer, kvener, tatere og andre etniske grupper er kulturelle tilpasninger, overført gjennom generasjonene ved læring, men ikke genetisk nedarva. Det finnes forøvrig ikke samiske eller kvenske gener eller ditto blod.

Marit og Berit (uansett stavemåte) er i utgangspunktet norske fornavn som samene gjerne lånte siden de var lette å uttale på samisk (Berit blei nok uttalt Bireh).

[Lillian Ørndahl]

3 timer siden, Johan I. Borgos skrev:

DNA ligger i genene, de har ingenting med kultur å gjøre. Samer, kvener, tatere og andre etniske grupper er kulturelle tilpasninger, overført gjennom generasjonene ved læring, men ikke genetisk nedarva. Det finnes forøvrig ikke samiske eller kvenske gener eller ditto blod.

Marit og Berit (uansett stavemåte) er i utgangspunktet norske fornavn som samene gjerne lånte siden de var lette å uttale på samisk (Berit blei nok uttalt Bireh).

Om man isolerer en kulturkrets fra andre i noen hundre eller tusen år, så vil dette vises i genene. Om man tok tre tusen Nordlendinger og reiste med dem til Mars, så ville de tusen år senere kunne se forskjell på Mars-Nordlendingene og de som ble værende, i genmaterialet. Således kan man sjekke om man genetisk stammer fra noen som tilhører en spesifikk kulturkrets, om denne har vært tilstrekkelig isolert gjennom tilstrekkelig tid. Dette går vel rett på matematikk, det er vel neppe noen folkesjag utenom eventuelt øyboere i særdeles fjerntliggende øyer som ikke har hatt noen inngiftede fra andre folkeslag. Men det er jo genetiske markører som viser genetisk tilhørighet. Disse viser for min del mest skandinavisk, en pen dæsj Finsk og en liten teskje Walisisk/ Irsk/Skotsk; altså keltisk. Har ennå ikke funnet det Keltiske på treet eller dna matcher. De finske har jeg funnet både på treet, i dna testen og i dna matcher. Men ikke noe samisk, bortsett fra betegnelsen Lappefolk. Jeg vet jo at det finnes samiske dna markører, for de har jo sporet dem tilbake til opprinnelsen ved Volga for mange tusen år siden, men jeg fikk altså ingen på min test. Men jeg har jo altså noen som kalles Lappefolk på treet mitt, så jeg vil gjerne VITE da; hvor mye eksotisk blod jeg kan skryte på meg. 🙂

De norske navnene var jo ikke noe samene lånte for letthets skyld; de fikk jo ikke lov til å gi barna sine samiske navn da den verste fornorsknings og kristningsterroren startet.

 

[Lillian Ørndahl]

8 timer siden, Berit Knudsen skrev:

https://www.tilfedrene.com/samer-lapp-finn-kvener-hva-er-forkjellen-pa-disse/

Her står det at de som ble kalt Lapper var fjell-samer. Men Raste Jonnson og familien var fastboende fisker-bønder. Så om de var samer så var de vel sjøsamer?  Hva ble de kalt i gamle dager da? 

[Johan I. Borgos]

Hvordan veit du at nordmenn og samer var isolert fra hverandre? Harald Hårfagre gifta seg jo med samejenta Snøfrid, ikke sant? To folkegrupper som levde så nær hverandre som samer og nordmenn, fra Finnmarkskysten og ned til Engerdal, hadde nok mye "kontakt" som skapte avkom, men genene bestemte ikke etnisiteten til unge(e), det gjorde oppveksten. Et annet problem: Dersom du og en fra Finland har en felles tipptipptippoldefar ifølge DNA-analysen, hvordan kan dere vite hvor han levde? DNA-et inneholder jo ingen geografisk informasjon. Det gjør bare kilde-genealogien.

 

Så dette med lapp og finn, eller sjøfinner, bufinner, fjordfinner, finnlapper, lapper, sjølapper, fjell-lapper, østlapper/svensklapper, bolapper/bygdelapper, skoglapper, elvelapper og så videre: Dette er etiketter som norske embetsmenn brukte, men alle var jo samer! (Det blir som å dele nordmenn inn i snekkere, fiskere, funksjonærer osv.) Samene endra tilpasning når rammevilkårene endra seg - fjellsamer (som ofte hadde rein) kunne ligge i perioder ved kysten og drive fiske eller drive handel med produktene sine, mens fogden skreiv skattelister for å sikre seg noe av utbyttet. Det er i slike lister jeg har henta alle "etikettene".

[Lillian Ørndahl]

43 minutter siden, Johan I. Borgos skrev:

Hvordan veit du at nordmenn og samer var isolert fra hverandre? Harald Hårfagre gifta seg jo med samejenta Snøfrid, ikke sant? To folkegrupper som levde så nær hverandre som samer og nordmenn, fra Finnmarkskysten og ned til Engerdal, hadde nok mye "kontakt" som skapte avkom, men genene bestemte ikke etnisiteten til unge(e), det gjorde oppveksten. Et annet problem: Dersom du og en fra Finland har en felles tipptipptippoldefar ifølge DNA-analysen, hvordan kan dere vite hvor han levde? DNA-et inneholder jo ingen geografisk informasjon. Det gjør bare kilde-genealogien.

 

Så dette med lapp og finn, eller sjøfinner, bufinner, fjordfinner, finnlapper, lapper, sjølapper, fjell-lapper, østlapper/svensklapper, bolapper/bygdelapper, skoglapper, elvelapper og så videre: Dette er etiketter som norske embetsmenn brukte, men alle var jo samer! (Det blir som å dele nordmenn inn i snekkere, fiskere, funksjonærer osv.) Samene endra tilpasning når rammevilkårene endra seg - fjellsamer (som ofte hadde rein) kunne ligge i perioder ved kysten og drive fiske eller drive handel med produktene sine, mens fogden skreiv skattelister for å sikre seg noe av utbyttet. Det er i slike lister jeg har henta alle "etikettene".

En felles tipptipptippoldefar kan jeg jo finne på treet ved å følge papirsporet bakover. Skattelister, dåp og bryllupsinnføringer sier jo hvor folk levde hen. Dna match vil kunne bekrefte felles genetisk opphav. Hvis jeg og en annen har både dna match og finner hverandre på treet; ja da har vi jo en bekreftelse og vet hva som er bekreftet, for å si det slik. 

Jeg vet da at samer og nordmenn blandet seg. Og at kvener kom fra Finland og blandet seg med både norske og samer. Men min dna test viser altså bare finsk. Så det jeg spør om er om noen vet om dette betyr at jeg IKKE har samiske forfedre. Eller om man under merkelappen Finsk også finner samer? Dna viser jo tydeligvis forskjell på finner og skandinaver, så hvorfor skulle det ikke vise samisk opphav også? Men jeg vet ikke, derfor så spurte jeg. 

Jeg HAR jo noen som blir kalt Lappefolk på treet mitt. Siden jeg ikke har noe som kalles samisk i mitt dna, så ser jeg bare tre mulige forklaringer. Enten kommer samisk under finsk. Eller så var det samiske i den halvdelen med dna som jeg IKKE fikk fra min mor, eventuelt at det var for lite til å spores på testen.  Eller så var de som ble kalt Lappefolk på mitt tre IKKE samer, men kvener. Altså Finske. Jeg vet ikke hvor nøye de embetsmennene var med begrepene sine; dro de alle under èn kam, eller ei?

Jeg vil bare sortere ting for meg selv. Så langt det går an.

 

[Johan I. Borgos]

Problemet ditt er tolkninga av DNA-testen, den bygger på ei statistisk behandling (sannsynlighetsberegning) som ikke har alle faktorene på plass, kort og godt.

Så var det embetsmennene. De to linjene nedenfor er henta fra 1865-tellinga:

Bjørnskinn	Anfinn	Olsen	Hm. m/j, fisker, finn (lapp)
Bjørnskinn	Anders	Olsen	Kårmand, fisker, lapp (finn)

 

Anfinn og Anders er heilbrødre, de bor på samme gård (Kobbedalen i Bjørnskinn), og begge har rein ved sida av å drive gård og fiske. Ikke rart at embetsmannen er forvirra - lapp eller finn? For å gjøre det enda mer innvikla: Slekta deres hadde pr. 1865 brukt tre-fire generasjoner på ferden Jokkmokk-Ballangen/Tysfjord-Andøy, fra et lulesamisk område til et norsk. De snakka nå norsk, men de var fortsatt etniske samer i 1865. (Dagens etterkommere av brødrene er for det meste etnisk norske, men et oldebarn av Anfinn kalte seg "kobbedalsfinn", da jeg intervjua han for førti år siden.)

[Lillian Ørndahl]

27 minutter siden, Johan I. Borgos skrev:

Problemet ditt er tolkninga av DNA-testen, den bygger på ei statistisk behandling (sannsynlighetsberegning) som ikke har alle faktorene på plass, kort og godt.

 års-Så var det embetsmennene. De to linjene nedenfor er henta fra 1865-tellinga:

Bjørnskinn	Anfinn	Olsen	Hm. m/j, fisker, finn (lapp)
Bjørnskinn	Anders	Olsen	Kårmand, fisker, lapp (finn)

 

Anfinn og Anders er heilbrødre, de bor på samme gård (Kobbedalen i Bjørnskinn), og begge har rein ved sida av å drive gård og fiske. Ikke rart at embetsmannen er forvirra - lapp eller finn? For å gjøre det enda mer innvikla: Slekta deres hadde pr. 1865 brukt tre-fire generasjoner på ferden Jokkmokk-Ballangen/Tysfjord-Andøy, fra et lulesamisk område til et norsk. De snakka nå norsk, men de var fortsatt etniske samer i 1865. (Dagens etterkommere av brødrene er for det meste etnisk norske, men et oldebarn av Anfinn kalte seg "kobbedalsfinn", da jeg intervjua han for førti år siden.)

Ja, den blir for generell den testen. Alt for få som tester seg. Ingen andre i min familie har lyst; hadde jo kunnet lære mye bare på det. Jeg får bare håpe at andre i slekta tar q-tipsen fatt! Før de ble tvunget over i kristendommen er det jo vel bare skattelister man kan finne samene i bakover i tiden. Så selv med dna tester får man jo bare slektskap, men ingen navn den veien. Men man kommer ikke så veldig mye lenger bakover på norske og finske heller.

Man skulle tro man kunne nøye seg med å finne  3-400 års slektshistorie, men nei; skulle gjerne hatt 3-4 tusen år. Med alle detaljer....  Det verste er at vi hadde jo skriftspråk helt fra vikingtiden. Men skrive ned hvem folk var og hvor de bodde; nei det gjorde de ikke nei!  Å sukk...  🙂

 Artig at han kalte seg finne allerede da. Fornorskningen foregikk vel fortsatt den gangen? Så trist at gamle folk gråter fordi de ble tvunget til å bli norske og fortrengte sitt eget språk. Mens min generasjon vokste opp med Ante på barne tv, Sami Ædnan på Grand prix og Alta aksjonen i Dagsrevyen. Og nå er samisk spesielt, eksotisk og spennende. Litt derfor at jeg helst vil ha nøyaktig beskjed; jeg vil ikke lyve på meg en tilhørighet jeg ikke har. Om jeg ikke har den. 

Finn (lapp) og Lapp (finn)… dakkars embetsmann; han strevde fælt! 😄

Bjørnskinn var jo for øvrig et råtass navn av rang da! 🙂

 

 

 

[Johan I. Borgos]

Fire hundre års slektshistorie er dessverre maksimum for de fleste på grunn av mangel på kilder, med mindre man råker på gammel adel bak i slekta - og der var det ikke mange samer! Det er imidlertid gjort mye godt arbeid med samisk slektsforskning, både på svensk og norsk side. I nordre delen av Nordland+Sør-Troms har vi "Det grenseløse folket" (av Olsen/Huuva/Skåden), og i Nord-Sverige går slektsbøkene til Johannes Marainen bakover til 1600-tallet. Du stammer fra Lyngen, og hvis det er ei fjellsamisk slekt, kan det hende du får napp i slektsbøker fra Kautokeino. Men det stemmer, Lyngen har mange kvener, især i Skibotn, så det kan være lurt å ta kontakt med Kvensk institutt (https://www.kvenskinstitutt.no) i tilfelle du vil grave mer i den retninga. Lykke til! 

[Anita Aamo]

Om en tar dna-test på ftdna.com eller My Heritage med tanke på å finne ut hvorvidt  man har  kvenske/finske og/eller samiske gener, vil man oppleve at det i resultatet  dukker opp en "sekkekategori" kalt "finsk". I denne "sekken" befinner det seg mennesker med både finske/kvenske og samiske forfedre.  Det skilles med andre ord ikke mellom disse to folkegruppene. Om man studerer resultatet nærmere, vil man om en har samiske aner i tillegg (!)  få opp en viss andel felles dna med sibirske og sentralasiatiske folkeslag. Jeg har faktisk sett at personer som jeg vet (!) er å regne som "fullblods" samer kan ha så mye som 15% sentralasiatisk dna, i tillegg til en betydelig andel dna felles med inuitter (kanskje så mye som 8-10%)  og andre asiatiske folk. Men variasjonen ser ut til å være nokså stor innad blant de samene jeg har sett testresultatet til. Dette er vel kanskje ikke så rart, ettersom særlig samer og kvener har inngått ekteskap og fått barn sammen i betydelig grad, enten disse i diverse kilder ble rubrisert som kvener eller samer ("lapper", "sjøfinner" etc). 

Endret Februar 22, 2019 av Anita Aamo

[Torbjørn Igelkjøn]

Det er vel også slik at det frå istida har vore innvandring frå fleire kantar og i ulike tidsrom, slik at nordmenn generelt ikkje har noko einsarta genetisk opphav.

Endret Februar 22, 2019 av Torbjørn Igelkjøn

[Torbjørn Igelkjøn]

Eg er blitt fortalt følgjande om slekt som utvandra til Amerika: Det hadde seg slik at borna fekk kjeft på skulen fordi dei snakka norsk med kvarandre. Faren bestemte då at dei ikkje fekk lov til å snakke norsk heime, for framtida deira var der og ikkje i Norge. Andre stader der det stort sett berre budde nordmenn hadde ein neppe det same problemet, men språket er no likevel blitt vekke og dei færraste etterkommarar av norskamerikanarar kan snakke norsk i dag.

 

For 100 år sidan var det slik at det vart forventa at ein skulle gje avkall på eige språk og kultur, og tilpasse seg det samfunnet der dei kom. Tilsvarande gjaldt også då mor mi gjekk på skule på Austlandet for 70 år sidan, og lærarinna slo knyteneven i bordet fordi ho snakka sunnfjording. Det blir sjølvsagt stor skilnad på dette og den fornorskinga samane vart utsette for i det området der dei alltid hadde budd, og som langt på veg førte til utsletting av ein heil kultur, men poenget mitt er at ein ikkje kan forstå samfunnet for hundre år sidan ut frå vår tankegang, for måten å tenkje på har forandra seg, og mangfald som ein gong vart sett på som eit problem blir i våre dagar sett på som ein rikdom. Det er såleis ikkje sikkert at det eigentleg låg så mykje vond vilje bak tanken om assimilering, det er berre slik at det som var "rett" blir veldig feil sett med våre auge.

Endret Februar 22, 2019 av Torbjørn Igelkjøn

[Johan I. Borgos]

For å gå over på temaet igjen. To framstående nordmenn (Just Qvigstad og Oscar Johnsen) kommenterer et utsagn slik i ei bok for 107 år siden:

"Sætningen: ”Der er ogsaa finnelapper i denne fjord”, om Kvæfjord leder tanken hen paa, at de her tilholdende ”finlapper” har været fastboende.Og denne formodning stadfæstes av folketællingslisterne for 1801, som viser, at lapperne i Kvæfjord drev jordbruk og fiskeri og samtidig holdt rensdyr. Ordene ”vancke” og”meget slette mennesker” passer derimot bedst paa de almindelige norske bygdelapper, som hyppig skildres som omvankende (”omstrippende”) fattige og tyvaktige, ilde likt av de fastboende."

Ikke merkelig at noen generasjoner samer måtte skjule sin etnisitet så godt de kunne, med den følge at dagens etterkommere må leite etter trådene bakover. Og de har å gjøre med kultur, ikke med gener.

[Lillian Ørndahl]

3 timer siden, Johan I. Borgos skrev:

Fire hundre års slektshistorie er dessverre maksimum for de fleste på grunn av mangel på kilder, med mindre man råker på gammel adel bak i slekta - og der var det ikke mange samer! Det er imidlertid gjort mye godt arbeid med samisk slektsforskning, både på svensk og norsk side. I nordre delen av Nordland+Sør-Troms har vi "Det grenseløse folket" (av Olsen/Huuva/Skåden), og i Nord-Sverige går slektsbøkene til Johannes Marainen bakover til 1600-tallet. Du stammer fra Lyngen, og hvis det er ei fjellsamisk slekt, kan det hende du får napp i slektsbøker fra Kautokeino. Men det stemmer, Lyngen har mange kvener, især i Skibotn, så det kan være lurt å ta kontakt med Kvensk institutt (https://www.kvenskinstitutt.no) i tilfelle du vil grave mer i den retninga. Lykke til! 

Ja, det stopper som om du har møtt en mur på 15-1600 tallet. Frustrerende. Men da vet jeg at jeg kan få noe hjelp både med kvenske og samiske aner; takk skal du ha! Forleløpig vil jeg kanskje nøye meg med Digitalarkivet og My Heritage matchene, tror jeg. Men godt å vite at det går an å nøste enda litt videre senere. 🙂 

[Lillian Ørndahl]

3 timer siden, Anita Aamo skrev:

Om en tar dna-test på ftdna.com eller My Heritage med tanke på å finne ut hvorvidt  man har  kvenske/finske og/eller samiske gener, vil man oppleve at det i resultatet  dukker opp en "sekkekategori" kalt "finsk". I denne "sekken" befinner det seg mennesker med både finske/kvenske og samiske forfedre.  Det skilles med andre ord ikke mellom disse to folkegruppene. Om man studerer resultatet nærmere, vil man om en har samiske aner i tillegg (!)  få opp en viss andel felles dna med sibirske og sentralasiatiske folkeslag. Jeg har faktisk sett at personer som jeg vet (!) er å regne som "fullblods" samer kan ha så mye som 15% sentralasiatisk dna, i tillegg til en betydelig andel dna felles med inuitter (kanskje så mye som 8-10%)  og andre asiatiske folk. Men variasjonen ser ut til å være nokså stor innad blant de samene jeg har sett testresultatet til. Dette er vel kanskje ikke så rart, ettersom særlig samer og kvener har inngått ekteskap og fått barn sammen i betydelig grad, enten disse i diverse kilder ble rubrisert som kvener eller samer ("lapper", "sjøfinner" etc). 

Aha, de er i samme sekken ja? Jeg lurte på det ja. Men tror ikke jeg har nok samisk til at det vil komme opp noe helt fra opprinnelsen i sentralasia. Det er kanskje bare en eller to grener 5-7 ledd tilbake. Ser det jo ikke på navn på de nyere, for de måtte jo ta norske navn. Og ja, det var nok mye blanding av folkene. De hadde jo mye felles, spesielt fastboende sjøsamer levde jo på akkurat samme måte som de norske og kvenske, i hvert fall som jeg har forstått det hittil. Jeg lærer stadig mer. Utrolig hvor mye mer interessant historie blir når den blir personlig! 🙂 

Tusen takk for hjelpen!

[Lillian Ørndahl]

1 time siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Det er vel også slik at det frå istida har vore innvandring frå fleire kantar og i ulike tidsrom, slik at nordmenn generelt ikkje har noko einsarta genetisk opphav.

Ja, de kom vel fra flere steder i Nord Europa, de første "norske". Og deres forfedre igjen fra sør-midt-øst Europa. Og går man langt nok tilbake så kom vi jo alle fra Afrika! 😄

Men man får det avgrenset til Skandinavisk da, det er vel det snevreste man kommer. Og siden vi hadde mye handel med resten av Europa, kan det nok finnes mye rart hos de fleste. Artig hvis man får opp noe man ikke ante noe om som man siden finner på treet, slik som med finnene i mitt tilfelle. 🙂 

[Lillian Ørndahl]

1 time siden, Torbjørn Igelkjøn skrev:

Eg er blitt fortalt følgjande om slekt som utvandra til Amerika: Det hadde seg slik at borna fekk kjeft på skulen fordi dei snakka norsk med kvarandre. Faren bestemte då at dei ikkje fekk lov til å snakke norsk heime, for framtida deira var der og ikkje i Norge. Andre stader der det stort sett berre budde nordmenn hadde ein neppe det same problemet, men språket er no likevel blitt vekke og dei færraste etterkommarar av norskamerikanarar kan snakke norsk i dag.

 

For 100 år sidan var det slik at det vart forventa at ein skulle gje avkall på eige språk og kultur, og tilpasse seg det samfunnet der dei kom. Tilsvarande gjaldt også då mor mi gjekk på skule på Austlandet for 70 år sidan, og lærarinna slo knyteneven i bordet fordi ho snakka sunnfjording. Det blir sjølvsagt stor skilnad på dette og den fornorskinga samane vart utsette for i det området der dei alltid hadde budd, og som langt på veg førte til utsletting av ein heil kultur, men poenget mitt er at ein ikkje kan forstå samfunnet for hundre år sidan ut frå vår tankegang, for måten å tenkje på har forandra seg, og mangfald som ein gong vart sett på som eit problem blir i våre dagar sett på som ein rikdom. Det er såleis ikkje sikkert at det eigentleg låg så mykje vond vilje bak tanken om assimilering, det er berre slik at det som var "rett" blir veldig feil sett med våre auge.

Ja, det samme finner vi jo igjen av blant annet koloniseringen ute i verden. Det var jo om å gjøre å dra disse "primitive ville" ut av steinalderen og gi dem sivilisasjonens velsignelser. Ikke bare utallige grusomheter og tragedier ble følgene, men verden mistet jo også ufattelige mengder med kultur som man nå prøver å samle restene av. Men jo, noe godt ble det nok ut av elendigheten også. Kanskje bedre helsestell, muligheter for andre yrker fordi man fikk en utdannelse osv. Det var kanskje mindre forandringene og mest tvangen som var problemet.

[Lillian Ørndahl]

26 minutter siden, Johan I. Borgos skrev:

For å gå over på temaet igjen. To framstående nordmenn (Just Qvigstad og Oscar Johnsen) kommenterer et utsagn slik i ei bok for 107 år siden:

"Sætningen: ”Der er ogsaa finnelapper i denne fjord”, om Kvæfjord leder tanken hen paa, at de her tilholdende ”finlapper” har været fastboende.Og denne formodning stadfæstes av folketællingslisterne for 1801, som viser, at lapperne i Kvæfjord drev jordbruk og fiskeri og samtidig holdt rensdyr. Ordene ”vancke” og”meget slette mennesker” passer derimot bedst paa de almindelige norske bygdelapper, som hyppig skildres som omvankende (”omstrippende”) fattige og tyvaktige, ilde likt av de fastboende."

Ikke merkelig at noen generasjoner samer måtte skjule sin etnisitet så godt de kunne, med den følge at dagens etterkommere må leite etter trådene bakover. Og de har å gjøre med kultur, ikke med gener.

Ja, du har nok rett i det. 

[Anita Aamo]

54 minutter siden, Lillian Ørndahl skrev:

Aha, de er i samme sekken ja? Jeg lurte på det ja. Men tror ikke jeg har nok samisk til at det vil komme opp noe helt fra opprinnelsen i sentralasia. Det er kanskje bare en eller to grener 5-7 ledd tilbake. Ser det jo ikke på navn på de nyere, for de måtte jo ta norske navn. Og ja, det var nok mye blanding av folkene. De hadde jo mye felles, spesielt fastboende sjøsamer levde jo på akkurat samme måte som de norske og kvenske, i hvert fall som jeg har forstått det hittil. Jeg lærer stadig mer. Utrolig hvor mye mer interessant historie blir når den blir personlig! 🙂 

Tusen takk for hjelpen!

Det virker som om den sentralasiatiske komponenten varierer innad i den samiske befolkningen, ut fra det jeg har sett i testresultatene tilhørende diverse samer. Husk at samer, akkurat som alle andre folkegrupper, har forskjellig opphav; noe samenes haplogrupper viser. Samenes forfedre, akkurat som nordmenns forfedre, har innvandret til Nordkalotten fra forskjellige områder, og til forskjellige tider. En eller annen gang, antakelig for ca 2000-2500 år siden, har samene utkrystallisert seg som egen folkegruppe, muligens i de baltiske områdene, iflg de siste årenes arkeologiske undersøkelser og ut fra dna-forskning. Akkurat som nordmenns dna-resultater varierer avhengig av hvor i landet en befinner seg i,  varierer selvsagt samers genetikk ut fra hvor stor "miks" det er med andre folkegrupper, f.eks. kvener, nordmenn, skotter (mange etterkommere i Nord-Norge) m.m.  Noen samer ser altså ut til å ha et stort innslag av sentralasiatisk dna, mens andre samer kan ha svært lite og ingenting av dette, men f.eks. så mye som 8-10% sibirsk dna og være genetisk beslektet med dagens inuitter eller amerikanske urinnvånere. 

 

Ellers kan disse "treffene" med andre  gi visse overraskelser. Ut fra rimelig nært beslektede personers resultater kan det f.eks. se ut som om f.eks. de såkalte markesamene i Sør-Troms, som kom til området på slutten av 1700-tallet, må ha et ikke ubetydelig finsk/kvensk innslag i sin arvemasse, uten at etterkommerne i dag kjenner til dette. En annen overraskelse er at omtrent alle samer i Norge og Sverige er i nær eller fjern slekt, enten vi snakker om sørsamer eller nordsamer. Akkurat dét betyr at den samiske befolkningen i utgangspunktet har vært svært fåtallig. 

Endret Februar 22, 2019 av Anita Aamo

[Johan I. Borgos]

7 minutter siden, Anita Aamo skrev:

En annen overraskelse er at omtrent alle samer i Norge og Sverige er i nær eller fjern slekt, enten vi snakker om sørsamer eller nordsamer. Akkurat dét betyr at den samiske befolkningen i utgangspunktet har vært svært fåtallig. 

- eller kanskje at samene har steinalderfolket på nordkalotten som felles aner?

[Anita Aamo]

7 minutter siden, Johan I. Borgos skrev:

- eller kanskje at samene har steinalderfolket på nordkalotten som felles aner?

Noen av samenes forfedre var selvsagt steinalderjegere, men om disse kom østfra ettersom isen trakk seg tilbake, eller fra sørøst eller sørfra og opp langs norskekysten, kan selvsagt diskuteres. Men poenget er uansett at dagens samer har et mangfoldig opphav, akkurat som nordmenn, uavhengig av hvor de oppsto som egen gruppe:

 

https://www.biorxiv.org/content/biorxiv/early/2018/03/22/285437.full.pdf

 

 

[Johan I. Borgos]

Interessant artikkel!

[Torbjørn Igelkjøn]

1 time siden, Anita Aamo skrev:

(...) Husk at samer, akkurat som alle andre folkegrupper, har forskjellig opphav; noe samenes haplogrupper viser. Samenes forfedre, akkurat som nordmenns forfedre, har innvandret til Nordkalotten fra forskjellige områder, og til forskjellige tider. En eller annen gang, antakelig for ca 2000-2500 år siden, har samene utkrystallisert seg som egen folkegruppe, muligens i de baltiske områdene, iflg de siste årenes arkeologiske undersøkelser og ut fra dna-forskning. (...)

 

Dette var også noko av poenget mitt ovanfor, og samane er jo også nordmenn.

Endret Februar 22, 2019 av Torbjørn Igelkjøn

[Lillian Ørndahl]

2 timer siden, Anita Aamo skrev:

Det virker som om den sentralasiatiske komponenten varierer innad i den samiske befolkningen, ut fra det jeg har sett i testresultatene tilhørende diverse samer. Husk at samer, akkurat som alle andre folkegrupper, har forskjellig opphav; noe samenes haplogrupper viser. Samenes forfedre, akkurat som nordmenns forfedre, har innvandret til Nordkalotten fra forskjellige områder, og til forskjellige tider. En eller annen gang, antakelig for ca 2000-2500 år siden, har samene utkrystallisert seg som egen folkegruppe, muligens i de baltiske områdene, iflg de siste årenes arkeologiske undersøkelser og ut fra dna-forskning. Akkurat som nordmenns dna-resultater varierer avhengig av hvor i landet en befinner seg i,  varierer selvsagt samers genetikk ut fra hvor stor "miks" det er med andre folkegrupper, f.eks. kvener, nordmenn, skotter (mange etterkommere i Nord-Norge) m.m.  Noen samer ser altså ut til å ha et stort innslag av sentralasiatisk dna, mens andre samer kan ha svært lite og ingenting av dette, men f.eks. så mye som 8-10% sibirsk dna og være genetisk beslektet med dagens inuitter eller amerikanske urinnvånere. 

 

Ellers kan disse "treffene" med andre  gi visse overraskelser. Ut fra rimelig nært beslektede personers resultater kan det f.eks. se ut som om f.eks. de såkalte markesamene i Sør-Troms, som kom til området på slutten av 1700-tallet, må ha et ikke ubetydelig finsk/kvensk innslag i sin arvemasse, uten at etterkommerne i dag kjenner til dette. En annen overraskelse er at omtrent alle samer i Norge og Sverige er i nær eller fjern slekt, enten vi snakker om sørsamer eller nordsamer. Akkurat dét betyr at den samiske befolkningen i utgangspunktet har vært svært fåtallig. 

Ja, jo mer vi sjekker dna, jo flere overraskelser får vi, ser det ut til. Synes det er så flott at vi har dette verktøyet i tillegg til skriftlige kilder og arkeologi.