Gå til innhold
Arkivverket

Transkripsjon: Aagot eller Aagat – kor bokstavtru skal ein vera?


Anfinn Bernaas
 Del

Recommended Posts

Transkripsjon av kyrkjebøker: Kor nøye skal ein vera, spurde ein kar her i diskusjonsforumet for litt sidan. Spørsmålet hans handla om forkortingar.

 

Eg har ein annan variant: Det nokså vanlege kvinnenamnet Ågot. Slik skriv me det i dag. Namnet kjem av Agate, men har fått forma Ågot, iallfall her i landet. Men i dåpsprotokollen «min» er namnet skrive Aagat og Aagot om kvarandre, med klar og tydeleg skjønskrift. Eg kan derfor ikkje skulde skrivaren for å skrive utydeleg eller ha lite vakker handskrift.

 

På side 85 (lenkja under) står skrive Aagat i løpenummer D 15 og D 17, i løpenummer Mj 21 mogelegvis ein mellomting mellom Aagat og Aagot, og i løpenummer Mj 22 Aagot. I denne protokollen er om lag åtte dåpsborn Aagat-er og 35 Aagot-er. I tillegg kjem mange, mange med same namn som mødrer og fadderar, protokollførte som skiftevis Aagat og Aagot.

 

SAKO, Tinn kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1857-1878, s. 85

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061128350103

 

I transkripsjonsområdet mitt er det ingen tvil om at berre forma med o (Aagot) har vore nytta i munnleg form, aldri Aagat. 

 

Trass i fin og tydeleg skrift er eg likevel overtydd om at skrivaren har vore lite presis i penneføringa når Aagat har blitt resultatet i protokollen. Bogen til neste bokstav har hamna nede på lina i staden for lenger opp, o-en er blitt til a. Eg har skrive alle desse Aagat-ane inn som Aagat!! med !! etter for å markere at her er openberr «feil» i kjelda. Men helst ville eg ha bruka «sunn fornuft» og kort og godt skrive Aagot. 

 

Skriv eg inn som eg slavisk les: Aagat, vil søkjefunksjonen i Digitalarkivet dessutan ikkje fange opp det endeframme og logiske Aagot. Kven vil finne på å søkje etter Aagat?

 

Eg slit med kva eg skal praktisere her.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Anfinn Bernaas skrev:

Transkripsjon av kyrkjebøker: Kor nøye skal ein vera, spurde ein kar her i diskusjonsforumet for litt sidan. Spørsmålet hans handla om forkortingar.

 

Eg har ein annan variant: Det nokså vanlege kvinnenamnet Ågot. Slik skriv me det i dag. Namnet kjem av Agate, men har fått forma Ågot, iallfall her i landet. Men i dåpsprotokollen «min» er namnet skrive Aagat og Aagot om kvarandre, med klar og tydeleg skjønskrift. Eg kan derfor ikkje skulde skrivaren for å skrive utydeleg eller ha lite vakker handskrift.

 

På side 85 (lenkja under) står skrive Aagat i løpenummer D 15 og D 17, i løpenummer Mj 21 mogelegvis ein mellomting mellom Aagat og Aagot, og i løpenummer Mj 22 Aagot. I denne protokollen er om lag åtte dåpsborn Aagat-er og 35 Aagot-er. I tillegg kjem mange, mange med same namn som mødrer og fadderar, protokollførte som skiftevis Aagat og Aagot.

 

SAKO, Tinn kirkebøker, F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6, 1857-1878, s. 85

Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061128350103

 

I transkripsjonsområdet mitt er det ingen tvil om at berre forma med o (Aagot) har vore nytta i munnleg form, aldri Aagat. 

 

Trass i fin og tydeleg skrift er eg likevel overtydd om at skrivaren har vore lite presis i penneføringa når Aagat har blitt resultatet i protokollen. Bogen til neste bokstav har hamna nede på lina i staden for lenger opp, o-en er blitt til a. Eg har skrive alle desse Aagat-ane inn som Aagat!! med !! etter for å markere at her er openberr «feil» i kjelda. Men helst ville eg ha bruka «sunn fornuft» og kort og godt skrive Aagot. 

 

Skriv eg inn som eg slavisk les: Aagat, vil søkjefunksjonen i Digitalarkivet dessutan ikkje fange opp det endeframme og logiske Aagot. Kven vil finne på å søkje etter Aagat?

 

Eg slit med kva eg skal praktisere her.

 

 

 

Hei

Noen ganger må man bruke litt sunn fornuft, så lenge det ikke går utover kildetro. At en o inni et ord har blitt til en a er ikke uvanlig. Man har rett og slett gått for langt ned med o'en

Så skriv o og ikke a.

Det samme er f.eks dersom man skriver Ole og bokstaven l har blitt litt lav. Man skrive ikke da Oee.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Eg pustar letta.

 

Same problemstilling gjeld også ved namn som til dømes skrivast klart og tydeleg Kittil med prikk over i-ane éin plass på sida, ein annan plass på same side Kettil eller Kittel. Dei to siste manglar truleg prikken over i-en, men sikker kan ein ikkje vera når i og e elles har lik utforming.

 

Sjøtvedt og Sjotvedt finst også om kvarandre. Skrivaren skriv klart og tydeleg, men eg trur det har gått for fort. Teiknet som skil o og ø er ikkje sett på plass straks ordet er ferdigskrive, og da blir o og ø begge o!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...

Eg sit og ser på ei liste frå den utskjelte AMF-transkripsjonen frå FT 1891, som eg tykkjer kan tene som eit interessant eksempel:

https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053013000717

 

Her ser det ut til at den som har skrive av har vore litt i overkant kjeldetru. Når det gjeld a som blir til o vil vel dei fleste nordmenn velje å skrive Kristian og ikkje Kristion. Men det som eg tykkjer er det mest interessante med denne lista og dei tilhøyrande skanna dokumenta er at ein får inntrykk av at e er meint å vere i, men at prikken manglar. Samstundes er det også somme stader skrive i med prikk, og ein ser dessutan også at e og i (utan prikk) er til forveksling like.

 

Spørsmålet er igjen kor kjeldetru ein skal vere. Skal ein tolke dette som Krestean Martenus Olsen Lone, eller Kristian Martinus Olsen Lone?

 

Når det gjeld Arnikke legg eg inn korrektur, for namnet skal vere Andalsvig. Dette veit eg fordi eg er lokalkjend. Men namnet kunne også lesast som Gudalsvig, så akkurat her er registratoren frå AMF tilgitt.

 

... forresten så skulle det vel ha stått Arnekke dersom registrator hadde vore konsekvent - det er ikkje prikk over ien der heller.

Endret av Torbjørn Igelkjøn
  • Takk 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Hvis jeg skulle ha transkribert det navnet, ville jeg ha skrevet Krestian Mortinus Olsen Lone. 

RA, Folketelling 1891 for 1429 Ytre Holmedal herred, 1891, s. 937

Jeg synes at den tredje bokstaven i Krestion er litt rundere i formen enn i-ene uten prikk over. Men da er jeg ikke konsekvent med nest siste bokstaven i Krestion som jeg "forstår" som en a og andre bokstaven i Mortinus, ser jeg. Jaja, enkelt skal det ikke være!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.