Gå til innhold
Arkivverket

Kongeskjøtet til Lars Olsen


Odd Tjelta
 Del

Recommended Posts

Innledningen på pantet: No 17. C.R. 1842. 10 Sp.48 Sk.  Vi Karl Johan, af Guds Naade Konge til Sverige og Norge,

Hva er betydningen av "No 17. C.R. 1842. 10 Sp.48 Sk."

Hva betyr det med jordavgift:

 

aarlig Jordafgift foruden 45 fem og fyrgetyve Spand Havre efter aarlig Capitulstaxt, endvidere 1 eet Skippund 12 tolv Lispund og 3 tre Pund Byg, hvilket Byg beregnes i Penge for hvert Aar efter Middeltallet af de sidste 10 Aar Capitulstaxter for Christianssands Stift.  Denne Afgift hæfter stedse paa Gaardeparten, i hvis Eiendom eller besiddelse den end maatte komme, og erlægges aarligen til Stavanger residerende Capellanie. Fornævnte Jordafgift, omsat til Capitalværdi, beløber 563 Spdlr 115 Skilling.- 

 

Hvorfor 10 årssnitt? Var det faktisk jordavgiften årlig basert på salgsprisen av 45 spann havre og  1 Skippund 12  Lispund og 3 tre Pund bygg?

Vedlagt skjøte:Kongeskjøte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Se Norsk historisk leksikon om prestebordsgods, særlig tredje avsnitt: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Leksikon:Prestebordsgods

 

Jordavgiften skulle kompensere presten for tapt landskyld o.a. som følge av salget. Jordavgiften ble uttrykt i jordbruksvarer, men det var mest praktisk å betale den i penger. For å regne om til penger benyttet man derfor gjennomsnittet av de siste ti års kapitteltakster, som var målpriser på jordbruksvarene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

38 minutter siden, Odd Tjelta skrev:

Takker nyttig, men hva er betydningen av "No 17. C.R. 1842. 10 Sp.48 Sk." innledningsvis på pantet?

 

Det er ikke et pant, men et skjøte. Jeg vil anta at det originale skjøtet er skrevet på stemplet papir, og at man ved innføring i panteboka har gjengitt teksten i stempelet. "10 Sp. 48 Sk." er nok den tilhørende stempelavgiften.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker, originalskjøtet blir vel i dag arkivert hos Kartverket. Hvordan var det i gamle dager? Finnes det utstilt på museum evt hos Arkivverket typiske originale skjøter? Stempelavgiften var da 10 specidalar og 48 shilling eller 10,5 Spd. og i 1875 skulle det ha vært 42 kroner, noe dyrt for et skjøte i den tiden?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Odd Tjelta skrev:

Takker, originalskjøtet blir vel i dag arkivert hos Kartverket. Hvordan var det i gamle dager? Finnes det utstilt på museum evt hos Arkivverket typiske originale skjøter? Stempelavgiften var da 10 specidalar og 48 shilling eller 10,5 Spd. og i 1875 skulle det ha vært 42 kroner, noe dyrt for et skjøte i den tiden?

 

Den som skjøtet er utstedt til, har alltid beholdt originalskjøtet. Mot slutten av 1600-tallet begynte sorenskriverne og byfogdene å skrive av skjøter og andre dokumenter som ble tinglyst. Avskriftene ble ført inn i pantebøkene. På 1900-tallet ble det etter hvert vanlig at det ble produsert en gjenpart som sorenskriveren/byfogden kunne arkivere. I dag er ansvaret for tinglysing overført til Statens kartverk, og av dokumenter som tinglyses i dag, lagrer nok Statens kartverk kun en digital kopi.

 

Originale skjøter finnes derfor i utgangspunktet i privat eie, men en del privatpersoners arkiver har på ulikt vis havnet i arkiver og museer.

 

Jeg har i privat eie et skjøte utstedt til min tipp-tipp-oldefar i 1882. Stempelavgiften var her kr. 96,-. Stempelavgiften størrelse ser ut til å ha vært avhengig av kjøpesummen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

Du kan poste nå og registrere deg senere. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Ditt forrige innhold har blitt gjenopprettet .   Tøm tekstverktøy

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.