DNA-tester og etnisitet

[Anita Aamo]

Sitat David Widerberg Howden: "Man kan gjerne si at man er man genetisk er 50% norsk, 1/8 svensk o.a. men begrepsbruken kvartsame og halvsame generelt i en tekst er ikke noe jeg selv ville ha brukt". 

 

Nei, selvsagt vil ingen seriøse forskere (!) bruke slike betegnelser i en publikasjon, men  i en uformell  og kanskje spøkefull "slektsforskersetting" vil jeg ikke ha noen problemer å bruke slike ord om meg selv. 

[David Widerberg Howden]

1 minutt siden, Anita Aamo skrev:

Sitat David Widerberg Howden: "Man kan gjerne si at man er man genetisk er 50% norsk, 1/8 svensk o.a. men begrepsbruken kvartsame og halvsame generelt i en tekst er ikke noe jeg selv ville ha brukt". 

 

Nei, selvsagt vil ingen seriøse forskere (!) bruke slike betegnelser i en publikasjon, men  i en uformell  og kanskje spøkefull "slektsforskersetting" vil jeg ikke ha noen problemer å bruke slike ord om meg selv. 

Der er vi helt enige Anita 🙂 Innen 10 generasjoner så kan jeg si at jeg er 73% norsk, 14,65% Svensk, 5,86% Dansk, 2,93% Britisk, 3,51% vest-europeisk. Har en oldefar som var "helsvensk" og en tippoldemor som var halvt britisk.. Men som du sier er det forskjell på hva som er greit formelt i en artikkel og i en uformell setting..

[Johan I. Borgos]

6 timer siden, David Widerberg Howden skrev:

Det er helt riktig at DNA aldri lyver, men som alle andre primærkilder kan noe mistolkes og overdrives, altså at det kan farges av sitt eget syn og dermed er det ikke kilden som er feil, men selve tokningen.

Jeg veit ikke hva forklaringa er - mistolking eller overdrivelser, men når to ulike analyser av mitt DNA (MyHeritage og FT-DNA) gir to nokså ulike tolkinger, da kan ikke begge være sanne samtidige. Begge kan faktisk være uriktige, for alt jeg veit.. Jeg antar forklaringa på dette er at prøvene tolkes i forhold til 1) det øvrige prøvematerialet firmaet har, 2) de "etniske båsene" firmaet har bygd opp  for å gi prøven ei geografisk forankring, og 3) den videre historiske/kulturelle kunnskapen firmaet bruker i arbeidet - og den ser ofte ut til å være tynn. Retorisk kan man si at DNA aldri lyver, i den forstand at det er ei objektiv kilde, men et eller annet sted kommer usannheter eller forvrengninger inn i tolkinga før vi får resultatet.