Jump to content
Arkivverket
Frank Marton Pedersen

Litt juridisk assistanse - Krigsrett vs. Høyesterett - Forståelse av dom i krigsrett og ankedom i Høyesterett i 1873/74

Recommended Posts

Frank Marton Pedersen
Posted (edited)

Hei,

 

Jeg undersøker to interessante dommer fra 1) Bergenhus Festnings Kommandantskap og 2) Høyesterett fra 1873/74 hvor en fange rømte fra Slaveriet på Bergenhus. Fangen var på frifot i 6 dager før han ble fanget igjen. I denne perioden stjal han flere ting. Da han ble fanget igjen ble det reist sak mot han for disse tyveriene. Saken ble ført for Bergenhus Festnings Kommandantskap i 1873. I rettdokumentene fra samtiden brukes ordet krigsrett for denne rettsinstansen. Fangen ble dømt skyldig og gitt straffarbeid i 6 år.

 

Så kommer det interessante: I slutten av dommen står følgende: "Auditeuren gjorde Krigsrettens medlemmer oppmerksomme på at nærværende (?) Sag behører blandt dem, hvori Dommes Udfald bliver inntil videre at holde hemmelig".

 

Det som skjer videre at generalauditøren anker saken til Høyesterett uten at jeg helt forstår hvorfor. Kan det skyldes:

 

1) Krigsretten er ikke formelt rettskraftig, dvs. at Høyesterett må formelt godkjenne dommen

 

eller

 

2) Krigsretten er formelt rettskraftig, men generalauditøren mener av en eller annen grunn at dommen er feil og ber om at den blir prøvd på nytt (dvs. anket til Høyesterett). Jeg finner følgende beskrivelse av generalauditørens oppgave på nettet: Generalauditøren hadde ansvaret for å gjennomgå alle alvorlige krigsrettsdommer og eventuelt foreslå endringer på disse. Gjennom generalauditøren hadde dermed det sivilt rettslige mulighet til å justere den militære rettspraksis i en ønsket retning

 

Høyesterett behandler saken i all enkelthet. Aktor og forsvarer kommer med sine innstillinger basert på tidligere avhør foretatt av Bergenhus Kommandantskap. Aktor ber samtidig om salær for sitt arbeid. Høyesterett opprettholder dommen fra krigsretten og aktor blir samtidig gitt et salær på 10 speciedaler.

 

Capture.PNG.5fc7a3d4c2612c4ef0a7d98641754e56.PNG

 

(Denne Dom er nu af Generalauditøren paa det Offentliges Vegne (......) af 1. Juni 1816 (?) indanket for Høiesteret.)

 

Edited by Frank Marton Pedersen

Share this post


Link to post
Share on other sites
Frank Marton Pedersen

Jeg tror nok at alternativ 2) er korrekt her, men tar gjerne i mot synspunkter/kommentarer i denne saken

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dag T. Hoelseth
Posted (edited)

Påtalemyndigheten har altså anket krigsrettens dom til Høyesterett. Du må nesten sjekke aktuell lovgivning (straffeprosess) for det aktuelle tidspunktet. Men ja, jeg tror i utgangspunktet at du skal gå for pkt. 2. 

 

Henvisningen din skal vel være lov 1. juli 1816 ang. militære Sagers Indstævning og Paakjendelse for Høiesteret. Loven ble opphevet ved lov 29. mars 1900 nr. 2 om Rettergangsmaaden i militære Straffesager. Det kan selvsagt ha vært endringer i 1816-loven i perioden frem til 1870-tallet, det har jeg ikke tid til å sjekke nå, men du har i hvert fall et utgangspunkt. Loven finner du på Bokhylla.

 

DTH

Edited by Dag T. Hoelseth

Share this post


Link to post
Share on other sites
Frank Marton Pedersen

Takk, Dag!

 

Men hvilken bok i Bokhylla er den rette…? 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dag T. Hoelseth

Kan ev. komme tilbake til det, nå er jeg på Ullevaal Stadion ... 

 

DTH

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dag T. Hoelseth

Du finner loven i "Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse, i tidsfølgende Orden og udtogsvis samlede og udgivne af Peter Vogt, Expeditions-Secretair. Første Bind : indeholdende Aarene 1814, 1815 og 1816, med hosføiet Register" s. 478ff: Dette er vel originalen.

 

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013070326010

 

Loven finnes også i andre lovsamlinger, som for eksempel "Love, Anordninger og Tractater m.m. for Kongeriget Norge", bind 1, s. 141f (dette er en konsolidert versjon publisert i 1849), men jeg kan ikke finne den på Bokhylla (kun på biblioteket her på jobben!). Senere konsoliderte lovsamlinger vil kunne avsløre om 1816-loven er blitt endret frem til tidsrommet du er interessert i, men det har jeg ikke tid og anledning til å sjekke nå.

 

DTH

Share this post


Link to post
Share on other sites
Frank Marton Pedersen

Takk igjen, Dag!

 

Dette skal jeg undersøke nærmere

Share this post


Link to post
Share on other sites
Frank Marton Pedersen

Dette ble jo veldig spennende!

 

Her er første del av lovteksten fra 1. juli 1816:

 

Capture.PNG.508f6b6a05e13d5f02f9868922147e49.PNG

 

§1: Alle Sager fra begge Militær-etater, hvorunder der, ifølge Lovene, irettesættes på Nogens Live, Ære (...) eller paa Slaveristraf i kortere eller længre tid, uden at Dommen ved Krigsretten publiceres, at insende til Generalauditoriatet.

 

§ 2: Generalauditøren udfærdiger for enhver sådan Sag, forsaavidt den efter Grundloven 89de § bør for Høiesteret at indstevnes, et Varselsdocument, hvorved det tilkjendegives saavel den eller de Angjældende som Krigsrettens Tilforordnede og and Vedkommende "at Sagen nu indleveres til Høiesteret og der strax bliver foretagen..."

 

Grundloven 89de § i 1874 var den samme som i 1814:

 

Capture2.PNG.b8df620158008f0c19eb6412d6652221.PNG

 

Jeg har endret mening, nå er jeg meget sikker på at alternativ 1) over er rett.

 

Loven påla krigsretten å levere upublisert dom videre til Generalauditoriatet som igjen var pålagt å ta denne videre mot Høyesterett siden det her var snakk om slaveristraff i mer enn tre måneder. Hensikten her var nok å ha kontroll på at dommer i krigsretten noenlunde fulgte straffenivået i sivile dommer.

Med andre ord: Ankingen til Høyesterett var ikke noe generalauditøren gjorde av egen vilje. Den måtte bli anket til Høyesterett for å bli rettskraftig.

 

Når jeg ser saksgangen i Høyesterett følger denne loven videre som beskrevet. Det ble utnevnt aktor og forsvarer, men dommen i Høyesterett var nok i stor grad en skrivebordsøvelse/formalia.

 

OBS! Jeg har foreløpig ikke sjekket evt. revidert lovtekst, men jeg blir overrasket om ordlyden har endret seg markant fra 1816 til 1873.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Dag T. Hoelseth

#8.  Da jeg tidligere skrev at " Men ja, jeg tror i utgangspunktet at du skal gå for pkt. 2" (#3) så hadde jeg bare funnet frem til hvor man kunne finne loven, jeg hadde ikke sett noe nærmere på lovteksten. Det burde jeg nok ha gjort først ...

 

Uansett, konsoliderte lovsamlinger utover 1800-tallet vil kunne gi svaret på om 1816-loven ble endret frem til 1873 eller ikke. Det finnes notehenvisninger til loven i ovennevnte 1849-utgave (#6), men de er ikke gjengitt på samme måte som man er vant med endringsnoter i Paulsens lovsamling og "Norges lover" utover 1900-tallet. Virker mer som "se også"-noter enn endringsnoter.

 

DTH 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Gunnar Sigdestad
På 26.3.2019 den 12.48, Frank Marton Pedersen skrev:

Hei,

 

Jeg undersøker to interessante dommer fra 1) Bergenhus Festnings Kommandantskap og 2) Høyesterett fra 1873/74 hvor en fange rømte fra Slaveriet på Bergenhus. Fangen var på frifot i 6 dager før han ble fanget igjen. I denne perioden stjal han flere ting. Da han ble fanget igjen ble det reist sak mot han for disse tyveriene. Saken ble ført for Bergenhus Festnings Kommandantskap i 1873. I rettdokumentene fra samtiden brukes ordet krigsrett for denne rettsinstansen. Fangen ble dømt skyldig og gitt straffarbeid i 6 år.

 

Så kommer det interessante: I slutten av dommen står følgende: "Auditeuren gjorde Krigsrettens medlemmer oppmerksomme på at nærværende (?) Sag behører blandt dem, hvori Dommes Udfald bliver inntil videre at holde hemmelig".

 

Det som skjer videre at generalauditøren anker saken til Høyesterett uten at jeg helt forstår hvorfor. Kan det skyldes:

 

1) Krigsretten er ikke formelt rettskraftig, dvs. at Høyesterett må formelt godkjenne dommen

 

eller

 

2) Krigsretten er formelt rettskraftig, men generalauditøren mener av en eller annen grunn at dommen er feil og ber om at den blir prøvd på nytt (dvs. anket til Høyesterett). Jeg finner følgende beskrivelse av generalauditørens oppgave på nettet: Generalauditøren hadde ansvaret for å gjennomgå alle alvorlige krigsrettsdommer og eventuelt foreslå endringer på disse. Gjennom generalauditøren hadde dermed det sivilt rettslige mulighet til å justere den militære rettspraksis i en ønsket retning

 

Høyesterett behandler saken i all enkelthet. Aktor og forsvarer kommer med sine innstillinger basert på tidligere avhør foretatt av Bergenhus Kommandantskap. Aktor ber samtidig om salær for sitt arbeid. Høyesterett opprettholder dommen fra krigsretten og aktor blir samtidig gitt et salær på 10 speciedaler.

 

Capture.PNG.5fc7a3d4c2612c4ef0a7d98641754e56.PNG

 

(Denne Dom er nu af Generalauditøren paa det Offentliges Vegne (......) af 1. Juni 1816 (?) indanket for Høiesteret.)

 


...Offentliges Vegne overensstemmende med L[ov] af [osv]

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.