Erik på Ausland i Søndeled

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Erik Ausland i Søndeled. Nevnt 1610. Død før 1626.[1]

«Erich Wtslannd» skatter i 1610 som leilending. I en kjøpekontrakt datert 1. februar 1626 står det at Erik og Syffurd Olufssønner har kjøpt 1 geiteskinn i Ausland av Paffuld (Pål) Tordsøn og Anders Pedersøn med deres kvinner Meritta og Kari Eriksdøttres samtykke «og som var deris quinders odel og eiendom» Fra denne kjøpekontrakten siteres: «Er nu afbytt med det som di Grytingfolk tilforn åtte udi forne Ousland». Her må det være snakk om Ola Gryting og hans ætt. I odelsmanntalet 1624, nr. 544 står: «Paffuel Thoresen Ousland i Sønnerløff sogen hans quindes oedell i forne Ousland 1 1/2 hud 1 geiteskinn». Dette er lik 7 geiteskinn, det samme som Ola Grytings barn hadde i odel i Ausland.

 Gift med

N. N.

Barn:

1.  Merete Eriksdatter. Gift med Paul Toresen. Begge nevnt 1626.

2.  Kari Eriksdatter. Gift med Anders Pedersen. Begge nevnt 1626.

3.  N. N. Eriksdatter. Gift med Ola Syvertsen Vestre Mørefjær. Kom til Gryting i Gjerstad.

 

[1] Gjerstad bygdesoge, bind 7, side 907-11.

 

Er det noen som vet mer om denne Erik, og ikke minst hvilke gårder hans to svigersønner Paul og Anders var på???

 

Mvh. Torbjørn.

[Helge Berntsen]

Nok en gang et interessant persongalleri, Torbjørn - med mange åpne luker dessverre. Tar med Dypvågbøkenes tanker og noteringer om Oluff Syversen Vestre Mørefjær - Gryting:

 

Det er antatt at Oluff kan ha vært sønn av Syver (Siuvard) Mørefjær, som var lagrettemann i 1539, men dette er ikke behørig dokumentert. Oluff var bosatt på Brokeland i 1613. Jakob Ramlet kan ha vært sønn til den samme Syver. Oluffs hustru var trolig fra Ausland i Søndeled (ikke fastslått at hun var en Eriksdatter). I 1624 stevnet Oluffs arvinger, hans nevøer Salffue Mørefjær og Sigvart Ramlet, i forbindelse med endel jordegods i Mørefjær. I odelsmanntallet samme år er det notert at Oluff Grytings arvinger hadde odelsrett til 7,5 geiteskinn i Vestre Mørefjær. I 1632 hadde Oluffs arvinger overtatt 1 hud i gården Våje på Vegårshei, som tidligere tilhørte Søndeled kirke. Den 20/2-1592 gjorde Oluff et makeskifte med Marthe Svensdatter, hvor han ga fra seg 1 hud i Rise i Øyestad, i bytte mot 1 hud i Songe under Tromøy.

 

Du nevner at Oluff Grytings barn hadde odelsrett til 7 geiteskinn i Ausland, men ikke de nevnte 7,5 geiteskinn i Vestre Mørefjær ?

 

Vedrørende Oluff Grytings sønn Erik Oluffsen ca. 1597-1649, g.m. Ingeri Aasulsdatter:

 

Erik var leilending på gården Ausland i Søndeled, der han og broren Syver overtok 3 kalveskinn i 1626, fra deres mors søstre Kari og Marit, for en kjøpesum av 12 riksdaler. Erik var senere lensmann på Vegårshei fra 1646, bosatt på Vestre Ljøstad, etter å ha inngått forlik med Viking Andersen i 1632 om fordelingen av gården. Viking var Ingeris farbror. Da Ingeris farfar Anders Torvildsen gjorde opp sitt bo i 1623, fikk Erik hånd om 0,5 hud arvegods i Ljøstad, på vegne av hans umyndige svoger Tore. Dette eierskapet ble ganske snart bestridt av Ingeris farbror Viking Andersen, som mente han som eldste gjenlevende sønn av Anders skulle ha hånd om også denne arvelotten. Retten dømte imidlertid til fordel for Tore, som sønn av Anders eldste sønn. Siden Tore døde ung, ble det hans søster Ingeri og ektemannen Erik, som senere ble sittende med hans eierdel i Ljøstad. Dette eierskapet skulle medføre et antall rettssaker i de kommende 20 år, først og fremst vedørende Haugedalsstrand, som var grenseområdet mellom Ljøstad og Moland, der Ingeris farbror Torbjørn rådde grunnen. Et forlik ble inngått i 1638, der Torbjørns rett ble anerkjent mot at han betalte Eriks saksomkostninger, men da Erik fikk satt sammen omkostninger på ialt 167 riksdaler - tilsvarende verdien på en 2-huders gård, gikk det heller ikke bra. Den endelige avgjørelsen vedrørende fisket og ålekaret på Haugedalsstrand falt først i 1647, og igjen var Torbjørn den tapende part. Forliket med Viking Andersen i 1632, som var den andre grunneieren på Ljøstad ( Vegårsheiboka s. 419), var heller ikke problemfritt, så at Viking senere brøt dette forliket var vel ikke uventet. I 1624 hadde Erik 0,5 hud pantegods i Skorstøl. I 1645 hadde Erik 2,5 hud pantegods i Ausland, samt 1 hud i Gryting, og 1 hud arvegods i Rise i Øyestad. I 1647 eide han 0,5 hud i Gryting, som han leide ut til sin bror Stian, og 2,5 hud og 4 kalveskinn i Ausland, som han leide ut til Oluff Ausland. Skiftet etter Erik ble holdt i 1649. Han eide da 1,5 hud i Ljøstad.

 

Jeg har antatt at gamle Erik Auslands 2 svigersønner Paul Torsen og Anders Pedersen begge var bosatt på Ausland, uten å ha noen dokumentasjon omkring dette. Jeg kjenner ikke til at Anders Pedersens forfedre er identifisert, men Paul Torsen skal være sønn av Tor Gunsteinsen på Kviteberg. Om Tor:

 

Tor er den første kjente oppsitter på g.nr. 71 Kviteberg i Holt. I 1592 gjorde han et jordskifte med Oluff Homme i Søndeled og Jon Nævestad, hvor Jon fikk retten til halve Nævestad, 0,5 hud, mens den andre halve huden i gården forble Oluff og Tors eiendom, som Jon fikk bruksrett til inntil de selv ville bruke jorden (Agderbrev s. 35). Tor var trolig gift med en dame fra Strømsland, basert på et notat i odelsmanntallet for 1624, hvor "hans qvindes Oedell" inkluderte 1 hud i Strømsland, 0,5 hud i Løvdal som pant, samt 0,5 hud i Nævestad. Hun kan imidlertid også ha kommet fra Nævestad, hvor det var gamle forbindelser til Strømsland på den tiden. Tor eide selv 1 kalveskinn i Kveim i Gjerstad. Holtboken inkluderer en datter til Tor, som muligens var gift med en Torjus Andersen Nævestad, men dette er ikke bekreftet (Dypvågøkene s. 2166).

 

Om dette kan være til noen hjelp har jeg ingen formening om, men det hadde vært fantastisk om du finner noe som det kan nøstes videre på. Lykke til !

 

Mvh

Helge Berntsen

 

[Knut Inge Apesland]

Til Innlegg nr 1:   Kan det være at omtalen i innlegg 1 her av Erich Wtslanndt (Ausland) i 1610 og 1626  her blir en sammenblanding med den første Erik Auslands barnebarn som jeg har nedenfor ??   Det vil si den Erik Olufsen Ausland / Gryting / Ljøstad (dca. 1649) som blant annet ble lensmann på Vegårshei. 

 

Jeg har antatt at det er Erik Olufsen Ausland / Gryting / Ljøstad som er omtalt i skattelister / kilder fra 1610 og utover. Mulig jeg tar feil dog. 

 

ERIK OLUFSEN GRYTING / AUSLAND / LJØSTAD (ca. 1585-1649).  Fra Gryting i Gjeratad,, men med odel bl.a. i Ausland i Søndeled.

Gift med INGERID ÅSULDSDATTER LJØSTAD  Ljøstad-ætten på Vegårshei.

 

Erik Olufsen Ausland nevnes i skattemanntall 1610-1632 på Ausland i Søndeled.                                                                                                                                                                                         Erik Olufsen Ljøstad var bonde på vestre-Ljøstad på Vegårshei og lensmann på Vegårshei 1640-årene. Ljøstad-gården var odelsarv gjennom hans kone Ingerid Åsuldsdtr. Ljøstad.                             

 Skattemanntallet 1610 Nedenes len: Erich Wtslanndt (Ausland) betalte 1 rdl i skatt;  Liøtte skatter da ½ daler som «Hussmand». Dette tyder på at Erich da var «bestemann» på og med det største bruket. Nevnes blant «Crone- och Leilendinge Bønnder i Sønderløff sogen». Erik Ausland kjøpte senere part i Ausland fra sin bror Ljøde Nes i Tromøy sogn /Eydehavn.

 

Rettsprosess 1610/1624: Oluf Grytings sønner stevnet to slektninger (Jacob Ramlets sønner) angående noe arvet jordegods i gården Mørfjær i Tromøy sogn.

 

Odelsmanntallet 1624: Erick Olufsen Gryeding eiger hans quinnde til oedel i Ljøstad ½ hud,  samt pant i Skorstøl (Schorrestøel) 5 kalvskinn.  

 

Kjøpekontrakt datert Sunde lagting 01.12. 1626: Brødrene Erik og Syvert Olufsønner kjøpte 3 geitskinn i gården Ausland i Gjerstad mot betaling 12 riksdaler fra Povel Tordsen og Anders Pedersen, med deres Quinnders Marit Eriksdtr. og Kari Eriksdtr. sitt samtykke.

 

Kopskatten 1645 - Ljøstad-gården var da i praksis delt i to hovedbruk fra 1632:  Vestre-Ljøstad: "Erick oc hans quinde" og "Oluf Ericksen oc hans quinde".                                                       Østre-Ljøstad:  "Halvor oc hans quinde",  "Alff oc hans quinde" og "Bjørn Ljøstad." 

 

Skattematrikkelen 1647: Liøstad 4 huder; Ehr lensmantzgaard. Errick bruger samme gaard. Ljøstad-gården var delt mellom tre eiere:                                                                                           Errick Liøstad 1 ½ hud, Wigen (Viking) Huusaas  1 ½ hud, Cronen 1 hud. Wigen (Viking) raader bøxellen, han var den viktigste odelsmann.

 

Skattematrikkelen 1647: Ausland (Oudtzland) i Søndeled 4 huder; Erik Løestad i Raabiugdelaug eier i Ausland 2 ½ hud 4 ksk. Denne part i Ausland leier han bort til Olluf Oudzland.              Gryting (Grydinng) i Gjerstad 1 hud;  Erik Løestad i Raabiugdelaug eier ½ hud, halve gården. Denne gårdpart i Gryting leier han ut til Stian Gryding.

 

Erik og Ingerid overtok halvdelen i hennes farsgård Ljøstad i 1620-årene.  Dette førte til bitre og langvarige rettsprosesser som Ingerids tre farbrødre (onkler) førte mot dem (se ovenfor). Saken endte med forlik i 1632 mellom Erik Olufsen og Viking Andersen om Ljøstad-gården. Erik Olufsen Ljøstad og Viking Andersen Ljøstad skulle bære hver sin halvpart av sakens omkostninger. Erik Ljøstad satte opp et dokument (regnskap) som viste alle hans utlegg og omkostninger i forbindelse med rettssakene  «Brevet om Dallerne”                      

 

Ingerid Åsuldsdtr. Ljøstad utbrøt under en av rettssakene mot sin farbror Torbjørn: ”Du gjør det med fri vilje og du fortrøcker mig alltid i alle måter, enda du er min egen Faderbroder som burde at hjelpe mig. Men Gud betalle dig som du handler imot mig.”    

 

En senere dom fra år 1639 lød på at Torbjørn Andersen Moland ”skal betale til Erik Ljøstad for skaden og hans omkostninger.” Og ennå hadde denne striden kun pågått i 15 år og skulle vare i enda 9 år. Et slagsmål mellom Viking Andersen Ljøstad og Erik Olufsen Ljøstad   endte med at Erik ble bitt i fingeren. Det anføres i rettsdokumentene at det skjedde i nødverge, men enda måtte Viking bøte 6 ½ riksdaler.

 

Deling av Ljøstad-gården 1632:  Viking Andersen Ljøstad / Husås overtok halvdelen i Ljøstad-gården - Østre-Ljøstad  1 ½ hud etter den inngåtte avtalen i 1632 med Erik Olufsen Gryting / Ljøstad; Erik Olufsen satt med Vestre-Ljøstad  1 ½ hud.                       

 

Arveskifte 1649 etter Erik Olufsen Ljøstad. Han eide da hele Vestre-Ljøstad (1 ½ hud)  og en stor part i farsgården Gryting i Gjerstad (nesten 3 huder) og i Ausland i Søndeled (1 h).               Det var jordegods ca 5 ½ huder.  Hver av døtrene fikk ½ hud odelsgods, sønnene fikk 1 hud. 

 

Erik Olufsen Gryting / Ljøstad og Ingerid på Ljøstad hadde to sønner og fem døtre:

 

[Helge Berntsen]

Erik Olufsen Gryting / Ljøstad og Ingerid på Ljøstad hadde to sønner og fem døtre:

 

Hei Knut, 

 

Du skriver at Erik Oluffsen eide 5,5 huder da hans arveskifte fant sted i 1649, hvorav 5 døtre fikk 0,5 hud hver, mens 2 sønner fikk 1 hud hver. Dette gir totalt 4,5 huder, ikke 5,5 huder. Selv kjenner jeg kun til en sønn av Erik, nemlig Ole Eriksen, i tillegg til de 5 døtrene. Har du mer detaljer på dette ?

 

Mvh

Helge Berntsen

 

[Knut Inge Apesland]

11 timer siden, Helge Berntsen skrev:

Erik Olufsen Gryting / Ljøstad og Ingerid på Ljøstad hadde to sønner og fem døtre:

 

Hei Knut, 

 

Du skriver at Erik Oluffsen eide 5,5 huder da hans arveskifte fant sted i 1649, hvorav 5 døtre fikk 0,5 hud hver, mens 2 sønner fikk 1 hud hver. Dette gir totalt 4,5 huder, ikke 5,5 huder. Selv kjenner jeg kun til en sønn av Erik, nemlig Ole Eriksen, i tillegg til de 5 døtrene. Har du mer detaljer på dette ?

 

Mvh

Helge Berntsen

 

 

Til Helge:  

1. Antallet sønner etter Erik Olufsen Gryting / Ausland / Ljøstad er nok en del usikkerhet om.

Fra bygdebøkene (Vegårshei i eldre tid og Dypvåg) under Ljøstad, er der oppført en sønn Peder i tillegg til Ola.

Denne Peder er nok usikker, men i tillegg antar H. Tveiten i Vegårshei i eldre tid at det kan være en tredje sønn 

 

2. Fordeling av Jordegodset etter Erik Olufsen Gryting / Ausland / Ljøstad:  Det skal ha vært 5 1/2 huder til deling, dersom vi tar utg pkt i skattematrikkelen 1647.

Dersom hver av de trolig fem døtre fikk 1/2 hud (til sammen 2 1/2 huder) og sønnene fikk 1 hud hver (til sammen 3 huder), bør det ha vært tre sønner. 

Men fordelingen av jordegodset kan jo ha vært noe annerledes, spes om antallet sønner og døtre i virkeligheten er annerledes enn det vi antar å ha oversikt over. 

En annen sak er at noe av jordegodset kan ha blitt avhendet før arveskiftet.  Det er mye usikkerhet her. Dessverre. 

[Helge Berntsen]

Tveiten har skrevet mye interessant, men det er vel dessverre ikke usannsynlig at han har "tilpasset" barneflokken til den kjente eiendomsmassen.

 

 

[Helge Berntsen]

For sakligheten skyld, så må jeg nevne at jeg verken har sett skiftekort eller protokoll etter arveskiftet til Erik Oluffsen, som burde ha funnet sted på Ljøstad i 1649. Men kanskje Hallvard Tveiten har sett det..

[Knut Inge Apesland]

Det er ikke så mye mer fornuftig jeg kan bidra med i denne saken, etter Helge sine to siste innlegg. Som nevnt tidligere : 

Men fordelingen av jordegodset kan jo ha vært noe annerledes, spes om antallet sønner og døtre i virkeligheten er annerledes enn det vi antar å ha oversikt over. 

En annen sak er at noe av jordegodset kan ha blitt avhendet før arveskiftet.  Det er mye usikkerhet her. Dessverre. 

 

Men tilbake til trådstarter i innlegg 1:  Jeg TROR - men VET IKKE for sikkert - at der har vært en liten sammenblanding av to ERIK-er her 

Den ene ERIK som kanskje bodde på Ausland i Søndeled - han har nok jaffal hatt odelsgods i den gården - han levde vel omkring midten av 1500-tallet ? 

Den andre ERIK OLUFSEN Gryting - Ausland - Ljøstad (ca 1585-1649)  som vel er den som omtales i div kilder fra ca 1610 til ca 1649.

Denne Erik kan kanskje ha vært et barnebarn av den første ERIK ?

 

[Helge Berntsen]

Helt enig med deg, Knut Inge. Erik Oluffsen skal være sønn av Oluff Syversen og en Eriksdatter, datter av den første kjente Erik Ausland.

[Torbjørn Steen-Karlsen]

Ola Sivertsen Gryting, Gjerstad, født trolig på Vestre Mørefjær i Tromøy. Død før 1624. Ola Gryting nevnes som bofast på Brokeland i Gjerstad i 1613. Oluf Brogeland nevnes i 1610 også. Odelsmanntalet 1624 forteller at Ola Grytings barn hadde odel til 7 1/2 geiteskinn i Vestre Mørefjær ved Tromøya.  Den 11. oktober 1624 stevnet Ola Grytings arvinger Salve Jakobsen Vestre Mørefjær og Syvert Jakobsen Ramlet for noe jordegods i Mørefjær. Trolig har de villet løse ut  odelen i Mørefjær. De må ha fått det, for de eier ikke noe i Vestre Mørefjær etter               skattemanntalet i 1647. Da eier Oluf Løddesøl 1 hud 3 1/2 geiteskinn, Arne Hafstad 1 geiteskinn, Even Floster 3 1/2 kalveskinn, Kirken 1 geiteskinn, Presten 1 geiteskinn,                        Oluf Gunnesen 1/2 hud, Stian Gryting 11 kalveskinn, Tord Sivertsen 1 geiteskinn = 4 huder.

 

Gift med

N. N. Eriksdatter Ausland, Søndeled.

Barn:           

1. Ljøde Olsen Nes i Tromøy sogn i 1624. Ljøde Nes var visst den eldste og i 1624 heter det at han «eiger till Oedell med sine 5 Sødschinde i wester Mørrefierd 7 1/2 geiteskinn i Oudtzlannd i Sønderleff sogen 7 geiteskinn i Grødinng (Gryting) i Gierestad sogen ½ hud.» Gift trolig med N. N. Olufsdatter Songe. På Nes i 1613-1637. Etterslekt.

 

Barn: Den 15. desember 1697 selger Nils og Ljøde Olssønner, på egne og sin søster Todne Olsdatter, 1 geiteskinn i Vestre Mørefjær, som var arv etter deres salige far Ole Ljødesen. Likeså Jon og Nils Nilssønner Diubedal, på egne og søstrene Ingeborg, Anne og Joran Nilsdøttres vegne et geiteskinn i samme gården, som var arv etter deres salige far Nils Ljødesen. Kjøperen var Maren Ellefsdatter, salig Kristoffer Søfrensens i Arendal.

 

2.  Erik Olsen Gryting. Gift med Ingerid Åsulvsdatter Ljøstad. Nevnt 1624.

I 1613 og 1617 bodde Erik på Ausland i Søndeled. Trolig på den gårdparten han kjøpte av broren Ljøde i 1610. I 1624 var han litt på Ausland, litt på Gryting og litt på Ljøstad. Han er telt i Gjerstad ved odelsmanntalet dette året. Da ”eiede hans quinde til odel i Ljøstad ½ hud”. Erik hadde pant i Skorstøl for 5 geiteskinn og medarving til de 16 ½ geiteskinn Oluf Grytings barn eide. Han var verge for Tore Åsulvsen Mesel som eide 1 hud i Ljøstad.

Erik Olsen Gryting er nevnt i lensregnskapet for 1629-1630 i sammenheng med en bot. Det står: «Wiking Husaas for hans aff nødverge beed Erich Outszlandt i hanns finger tilfunden att bøde 6 ½ daler 1 ort». En må vel si at det var dyrt å bite fra seg, enda det skjedde «aff nødverge» Viking Husås var Viking Andersen fra Ljøstad, farbror til Eriks kone. Skifte etter Erik og Ingerid Ljøstad var 15. juli 1652. Han var lensmann på Vegårshei noen år.

 

3.  Syvert Olsen Brokeland i 1624. Dette året hadde han pant i en 1/2 hud i Lunde.

 

4.  Ingeborg Olsdatter. Gift med Knut Alvsen Myre på Vegårshei.

 

5. og 6. To barn, unavngitte, nevnt i 1624.

 

 

Så da må nok min Erik Gryting i 1610 også være Erik Olsen Gryting på Ausland i Søndeled. 🙂 

 

TSK

[Helge Berntsen]

Mulig det er Hallvard Tveiten som spøker i bakgrunnen igjen, men jeg kjenner ikke din Ingeborg Olsdatter g.m. Knut Alvsen Myre. Jeg kjenner en Ingeborg Olsdatter som var gift med Knud Olsen Myre, og skiftet hennes fant sted den 27/8-1671. Hun var datter av Ole Olsen Olimstad/Leivulvstad og Anne Olsdatter Leiulvstad. Om Ole: Ole eide 4 kalveskinn i Olimstad, som han makeskiftet med Eivind Åsmundsen Olimstad, med 4 kalveskinn i Leiulvstad i 1661. Eivinds gjenværende pant i Leiulvstad, 8 kalveskinn, ble innløst av Oles sønner Knud og Ole. Dermed eide familien hele Leiulvstad, av skyld 2 huder. Gården var også tidligere pantsatt i 1625 til Knud Myre og hans arvinger, men Aslak Knudsen innløste en halvpart før 1637.

 

Om Knud Olsen Myre: Knud skal ha bosatt seg på gården Vestre Myre i Vegårshei allerede som 16-åring, etter at hans far (Ole Øysteinsen) ble tilkjent odelsretten i en rettssak mot Anstein Åraks arvinger. I 1620-årene var han dessuten panthaver i et antall andre Vegårsheigårder, herunder Mjåvatn, Myre, og Skeimo. I 1625 satt han med 1 hud pantegods i hver av de 3 sistnevnte gårdene. Faren var bosatt utenbygds, og var trolig blant de økonomisk bedrestilte etter tiden. I 1661 eide og drev Knud 2 huder i Myre. Han var ofte benyttet som lagrettemann i 1630 og 1640-årene. Knud kjøpte også opp deler av Øvre Langtveit, hvor sønnen Jørgen senere bosatte seg. Knud ga opp boet sitt ved skiftet etter Ingeborg 27/8-1671. Han eide da 4 huder i Myre.

 

Som alternative barn til Oluff Syversen Gryting foreslår jeg Stian og Salve Oluffsen, og en datter med ukjent fornavn, g.m. Pål Torsen. Om Salve: I 1647 var Stian eier av 0,5 hud i Gryting i Gjerstad, som da var klassifisert som ødegård, av skyld 1 hud. Den andre halvparten av gården var eid av hans bror Erik på Ljøstad, og Stian leide den. I tillegg eide Stian 11 kalveskinn i Vestre Mørefjær under Tromøy, som han leide ut til Oluff Gunnesen, og i samme skattematrikkel nevnes en Steen Gryting som leier ut 0,5 hud i Mesel til Berulv Mesel. Hvorvidt dette henviser til Stian eller en annen er ikke stadfestet. Broren Salve skal ha vært bosatt på Mørefjær, ukjent kone, sønn Ole Salvesen bosatt Gryting, g.m. Torborg Nilsdatter, datter av den meget interessante Nils Simonsen: Nils eide 1,5 hud i Skinsnes ved Mandal i 1624, sammen med sin bror, og de hadde trolig slektstilknytning til denne gården på deres mormors side. Han eide dessuten 1 hud pantegods i Hasteinsund, 4 kalveskinn "giftingsgods" i Strengereid, trolig på sin hustrus vegne, og 2 kalveskinn i Arnevik. I 1629-30 fikk han 3 daler i bot "for hand sloug Omund Ramlidt medt en Øxehammer". Omund er identisk med Aamund Nielsen Ramlet, som eide 1 hud i Ramlet, samt 1 hud "på sin kvinnes vegne". Han var sønn av Niels Aamundsen Fervik. I 1644 eide Nils også 1 hud i gården Våg i Bamble. Nils bodde først på Strengereid, på Vivesøl i 1660-årene, og senere på Bjelland.

 

 

[Knut Inge Apesland]

Til Helge ang KNUT OLAVSEN MYRE:  Denne KNUT var visstnok ikke en Olavsen, men en ALVSEN

 

. 

ALV NERIDSEN / NÆRESEN MYRE (dca. 1615).  G.m.? SIRI MYRE

 

Alv Neridsen Myre oppføres i skattemanntall i årene 1610-1614, i 1615 er han borte. Skattemanntallet 1610:  Alff Myre skatter 1/2 riksdaler, "hussmand" på Wiegaardtzheden.         Gunstein Myre oppføres da som leilending (hovedbruker) og han betaler 1 riksdaler i skatt. Alv Myre er oppført i skatteklassen "husmend" og han er nok da en medbruker i gården.  Åraksfolket i Treungen satt som partseiere med odel i Myre fra siste del av 1500-tallet og utover til 1640-årene.

 

Omkring år 1615 blir Alv Neridsen drept av sin nabo på Myre, Eiliv Torgrimsen Myre.  Eiliv Torgrimsen "forsvarte seg og kom i nødverge til å drepe en mann Alv Neridsen sammesteds       ."  Eiliv må i 1616 betale en stor drapsbot på 97 riksdaler etter en 12 manns dom,  til Kongelig Mayestet.  Vi kjenner ikke bakgrunnen for drapet, men en annen dom fra år 1615 forklarer kanskje noe; "Alv Neridsen  frikjøpte seg med 27 riksdaler, for uforvarende å ha drept en mann på Moland."  Dette hendte trolig i gjestebud på gården Moland.

 

Enken Siri Myre oppføres i straffeskatten 1615; Da skal hun betale halvdelen av sin formue  "Boeslodspendinge";  Hennes formue takseres slik;  "1 ku verdi 3 riksdaler, 1 geit, 1 sau,                1 jerngryte"  alt taksert til 4 riksdaler, halvparten av dette skal hun betale til Kong. Mayestet. De påfølgende to år slipper enken å betale noe.

 Alv Neridsen Myre har en kjent sønn:

 

1. Knut Alvsen Myre (ca. 1605-1672). Gårdbruker på Myre-garden.  Etterslekt.                                                                                                                                                                                    NB: I enkelte kilder er hans farsnavn skrevet på diverse ulike måter; «Alffssøn», «Olvessøn», «Oelssøn» osv. Det har derfor vært uklart om hans far var   «Alv Neridson Myre» eller «Olav Øysteinson Mjåvatten/Myre»  (H. Tveiten: «Vegårshei i eldre tid» - Myresoga hevder at Olav Øysteinson er faren.)

 KNUT ALVSEN MYRE (ca. 1605-1672).  Gårdbruker på Myre fra 1620- årene til 1670.   G.m. INGEBORG OLSDTR.  (dca. 1670).                                                                                                          

Knut Alvsen Myre overtok i 1620-åra halvdelen i Myre (1 ½ hud). Han brukte Myre i 1620-åra sammen med sin mor enken Siri Myre. De brukte hver halvdelen i Myre fram til ca 1630.           Året 1626 skattet de 1/2 rdlr hver, de oppføres i skattemanntallene i 1620-årene til 1629 under skatteklassen «huusmend og ødegaardsmend». Det vil si at de betalte halvparten av full skatt  Knut Alvsen Myre og hans medeiere overtok pant og arv i Mjåvatten-godset. Odelsmanntallet 1624: Knudt Myre og hans medarffuinger hadde pantegods i Vegårshei-gårdene Mjåvatten (1 hud), Skeimo (1 hud) og Leiulstad (1/2 hud).  I 1625 er Knut Myre oppført med 1 huds gods i alle de tre gårdene, til sammen 3 huder.                                                                                                                       

Knut Alvsen Myre skatter alene på sin halvdel av Myregården fra 1630 og utover. Årene 1630-1634 skatter han i skatteklassen «huusmend og ødegaardsmend».                                               Årene 1634-1639 i skatteklassen «bonde og bestemann», det vil si han betaler full skatt.            

 

Omkring år 1640 blir det på nytt omveltning i eierforholdene på Myregården. Knut Alvsen Myre og kjøpmannsborger Isak Lauritsen Falck i Risør kjøper opp hver sin halvdel i Myre-gården fra de utenbygds odelseiere Åraksfolket i Treungen i Nissedal. Isak Lauritsen Falck selger sin gårdpart videre til Jens Nilssen Bjørvatten på Vegårshei.

Knut Alvsen Myre er ført som eier av halvdelen i Myre (1 ½ hud) i alle skattemanntall i 1640- og 1650-årene. Jens Bjørvatten satt med sin gårdpart i Myre til han dør 1656, men hans sønner overtok ikke gårdparten. Knut Alvsen Myre kjøper også denne halvdelen i gården og sitter nå som odelsbonde til hele Myregården (3 huder). Knut Alvsen Myre kjøpte også opp parter i gården Langtveit i Holt, der han til slutt eier 2 huder, som er 2/3-parter i gården.                                                                  

 

Knut Alvsen Myre er nevnt som lagrettemann flere ganger i 1640-årene. I februar 1642 på Selås Vegårshei og året etter på høsttinget september 1643 på Selås, da han bevitner et brev angående gården Simonstad. I februar 1644 på målstevne på Uberg, og august samme år på høsttinget på Selås der han på ny bevitner brev angående Simonstad.  I 1647 møtte Knut Myre som lagrettemann i striden mellom gårdene Ljøstad og Moland om Haukedalsstrand. Året etter i 1648 var det grensestrid mellom gårdene Ljøstad og Nærestad. 

 

Knut Alvsen Myre var kirkeverge (ombudsmann) for kirka på Heia i 1655.  Da opplyser han at han kun har sin sønn Jon Knutsen til hjelp på gården. 

Erik Fredriksen Lindland var sogneprest i Gjerstad prestegjeld 1621-1657, som Vegårshei var del av. Presten beskylder Myre-eierne Knut Alvsen Myre og Jens Nilssen Bjørvatten for å ha gjort prestebordet stor skade, på grunn av deres utnyttelse av skogen og myrslåtter som hørte til prestebordets gård Moland / Ettestøl. For å få slutt på dette uvesen som hadde pågått gjennom mange år, ber presten lensherren om å kalle inn de to Myre-bøndene til markegang (grensegang) mellom Myre og Moland. Til markegangen var flere Vegårshei bønder innkalt.  Markegangen ble holdt 14. juni 1649. Presten la frem gamle dokumenter fra slutten av 1500-tallet og 1620 om grensene.  De to Myre-bøndene ble også bedt om å legge frem bevis for sin sak, men det ble ikke gjort. Dermed ble dommen at skog og myrslåtter på Ettestøl fortsatt skulle være prestebordets rette eiendom.   

 

Koppskatten 1645: Det bor 9 personer over 15 år på Myre-garden. Knut med hans quinde og en pige nevnes som de tre første i skattemanntallet for Myre, enken Siri nevnes sist.   

Skattematrikkelen 1647: Myrre 3 huder; To brukere Knud og Thorgius bruger huer 1 ½ hud.  Knud Myrre og Jens Biorwatten eiger huer 1 ½ hud, och ehr de begge lige bøxelraadige.   

Landkommisjonens skattemanntall 1661: Knut Alvsen Myre eier hele gården Myre (3 huder)   Han brukte 2/3-parter i gården selv, den siste part 1 hud hadde han «opladt» til sin sønn Jon. De kunne så 2 ½ tønne korn på gården, der var kun uthoggen skog som ikke var mer enn til «husbehoff» og myrslåttene ga 10-12 lass med vinterfor til buskapen.

Prestenes manntall 1664: Myre 3 huder ; Der bor 4 menn og en tjenestegutt på Myre;  To opsiddere (brukere): Knud 60 år, Jon 38 år. Knuts yngre sønner Olle 32 år og Alv 26 år føres i manntallet som sønner.  Senere gir gamle Knut Alvsen gården over til sine to sønner Jon og Alv: 

  Skattemanntall 1666: Myre 3 huder; Alf Knudsøn 28 år, Jon Knudsøn 40 år 1 ½ hud hver.  Skattematrikkelen 1668: Myre 3 huder, bondegods; har temmelig god furuskog.  Gården kan så    8 tønner korn og kan fø 3 hester, 28 naut (kyr) og 30 smale (sauer).

Skattematrikkelen 1670: Myre er satt til 4 huder. Bonden Knut «Oelsen» er fortsatt bonde og eier på gården. Sønnen Jon nevnt i skattemanntall i 1660-årene er nok «medbruker».           Gården har skog til brendefang, ei flomkvern og ni myrslåtter til vinterfor.  

Knut Alvsen Myre gjorde opp sitt arveskifte ved skiftedokument datert 27. aug. 1671. Kona Ingeborg var død da. Skiftebrevet ble satt opp av sorenskriver Jens Søfrensen og tre lagrettemenn. Dokumentet finnes ikke mer, men deler av det er kjent gjennom senere arve-skifter på gården i 1709 og 1726.  Eldste sønn Jon Knutsen Myre arvet etter sine foreldre               9 3/5 kalvskinn i gården. Det var i alt fire broderlodder hver på 9 3/5 kalvskinn og  to søsterlodder som var halvparten, hver på 4 4/5 kalvskinn. Til sammen en 4 huders eiendom. Eldste sønn Jon Knutsen overtar Myre, og han kjøper etter hvert opp flere parter i gården,   og ble sittende med 2/3-parter i Myregården.

 

[Knut Inge Apesland]

Hallo igjen. Glemte å nevne kilden for denne konklusjonen vedrørende KNUT ALVSEN MYRE: 

 

Kilde:  Knut Tørdal (2010): Gardar og plassar på Vegårshei; Myre.

K. Tørdal har forsøkt å korrigere en del feilslutninger fra Tveitens Vegårshei-bøker. 

[Knut Inge Apesland]

Fortsettelse av innleggene ovenfor: 

 

Knut Alvsen Myre og Ingeborg sine barn:

 

1.  Jon Knutsen Myre (ca. 1626-1709). Gbr på Myre. Etterslekt på Østigard-Myre.                                                                                                                                                                                            Gift 1) Ingeborg Øysteinsdtr. Skeimo fra Skeimo på Vegårshei.  Gift 2) Ragnhild Andersdtr. Lauve  fra Lauve på Vegårshei.

 

2.  Jørgen Knutsen Langtveit (ca. 1630-1705). Gårdbruker på øvre-Langtveit i Holt.                                                                                                                                                                                            G.m. Anne Hårversdtr Langtveit  fra nedre-Langtveit.                                                                                                                                                                                                                                          Yngste sønn: Knut Jørgensen Langtveit / Myre kjøpte i 1716 part i Myre 2 huder,  som var halve Myre-gården, Vestigard-Myre. Etterslekt på Vestigard-Myre.                                                 Eldste sønn;  Håver Jørgensen Langtveit  (ca 1672-1730) overtok øvre-Langtveit.

 

 

3. Olav Knutsen Myre / Hommelskår (ca. 1632-1702). Han bodde på Myre i 1664. Senere gårdbruker på Hommelskår på Vegårshei. Arveskifte etter ham 13.06. 1702.                                    G.m. Siri Pedersdtr. Jorkjenn (dca. 1718). Fra Jorkjenn i Holt. 

 

4.  Alv Knutsen Myre (ca. 1638-1712). Gårdbruker på en part i Myre 1664/1666, 28 år. Han var gift og hadde en sønn  Åsulv (fca. 1683).

 

 

5.  Siri Knutsdtr. (fca. 1644). G.m. Olav Bjørnsen Nærestad  Gbr vestre-Nærestad. 

 

6. Barbra Knutsdtr. G.m. Jens Kroken (fca. 1625). Gbr i vestre-Kroken i Holt.                     

 

[Helge Berntsen]

Takk for en fin og fyldig dokumentasjon, Knut Inge. Jeg forstår det er all mulig grunn til å lese Knut Tørdals Vegårsheibok, som en motvekt til Tveiten.

 

Mvh

Helge Berntsen